ÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

Transkript

1 ÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Farevatn, januar 213 DIVA Årsrapport for renseanlegg

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Større endringer i anlegget Større vedlikeholdsarbeid Tiltak på nettet Forhold til naboer nye påkoplinger 6 4. DRIFTSRESULTAT OG MENGDER Avløpsmengder 6 5. RENSERESULTAT Fosfor rensing LOC (karbon) rensing 9 6. SLAMKVALITET 1 7. HMS PLANER 12 Side 2

3 1. BEMANNING Bemanningen gjennom året har vært: Avdelingsleiar Kjell Ljosland 4 % Driftsoperatør Trygve Steinar Uleberg 25 % Driftsoperatør Gunvald Linjord 5 % Driftsoperatør Tor Olav Abusland 35 % Avdelingsingeniør Hilde Stuestøl 35 % Utbyggingskoordinator - VA Torkel Tjelland 7 % Merknader: Alle stillingsprosenter er totalt på avløp ledningsnett og alle anlegg. 2. TEKNISKE DATA Type renseanlegg Kjemisk rensing Oppstartsår 2 Byggetekniske/driftsmessige modifikasjoner ingen Kapasitet i pe 5 Antall hus/næring tilknyttet anlegget Fritidsboliger tilknyttet anlegget Resipient Type resipient 2 næring, 6 hus pr Skjerka vassdraget Innsjø Side 3

4 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3.1 STØRRE ENDRINGER I ANLEGGET Etter tildekking av bassengene og punktavsug har innemiljøet blitt vesentlig bedre, men det har vist seg at tildekkinga har ført til driftsmessige problemer. Man er avhenging av tilgang til bassengene med jevne mellomrom. Planen var at man skulle kunne heise denne duken opp til taket ved kontroll i bassenget. Dette fungerer ikke godt nok. Vi avventer med å gjøre tiltak på anlegget til det er avklart om det skal bygges nytt anlegget, og hva som eventuelt skjer med eksisterende anlegg. 3.2 STØRRE VEDLIKEHOLDSARBEID Ingen større vedlikeholdsarbeid utover det rutinemessige er utført i 213. Side 4

5 3.3 TILTAK PÅ NETTET Hovedledningene som er lagt fra Farevatn ned til Ljoslandsgrenda er koplet på resten av nettet. Anlegget ble satt i drift våren 212. Avløpet fra Ljoslandsgrenda blir pumpet via en lavtrykkpumpestasjon opp i en høytrykkspumpestasjon opp til renseanlegget på Farevatn. Lavtrykk pumpestasjon Høytrykk pumpestasjon Side 5

6 3.4 FORHOLD TIL NABOER Det er ikke registrert noen merknader eller kommentarer fra naboer, utover det som har kommet i forbindelse med prosjektet med ledning aust-vest. 3.5 NYE PÅKOPLINGER I forbindelse med legging av ledninger ned til Ljoslandsgrenda skal alle hus koples på kommunalt nett. I 213 var det ingen nye abonnenter utenom de i Ljoslandsgrenda. 4. DRIFTSRESULTAT OG MENGDER 4.1 AVLØPSMENGDER Tabellen nedenfor viser de årlige avløpsmengdene som har kommet inn til anlegget siden 26. Avløpsmengden har gått ned med 3 m3 siden 212. Denne trenden ser vi for flere av de andre anlegga også. Vi tror mye av forklaringa er mindre store nedbørsmengder og dermed mindre innlekk av fremmedvann m m3 898 m m m m m3 797 m3 Tabell 1: avløpsvann inn i anlegget de siste årene. Tabell 2 viser oss mengder av fosfat, karbon og slam de siste tre årene. År Vannmengde inn 8,91 1^3 m 3 9,16 1^3 m 3 8,86 1^3 m 3 Vannmengde årsmiddel 24, m 3 /d 25 m 3 /d 24 m 3 /d Total mengde P inn 33 Kg/år 27 Kg/år 52 Kg/år Total mengde P ut 6 Kg/år 3 Kg/år 12 Kg/år Total mengde LOC inn 447 Kg/år 596 Kg/år 957 Kg/år Total mengde LOC ut 365 Kg/år 567 Kg/år 779 Kg/år Total slamproduksjon TS 1,7 tonn 2 tonn 2 tonn Tabell 2 Oversikt over mengder inn og ut av renseanlegget. PE enheter tilført Total Fosfor Tabell 3: Mengder i PE enheter inn til anlegget. Mengder Pe enheter som vist i tabell 3 gir en indikasjon på hvor mange pe enheter fosfor mengden inn i anlegget tilsvarer. Antall kg med fosfor inn i anlegget i løpet av året delt på en pe faktor for fosfor. Diva opererer med en pe faktor på,584. Side 6

7 Vannmengde inn pr. uke 25 2 m3/uke til 1 11 til til til til til 52 Figur 1 Oversikt over vannmengder inn i anlegget. Uke Vannmengdene inn i anlegget er typisk sesongbetont. Figur 1 gir en god oversikt over den skjeve belastningen avløpsnettet er eksponert for. Den største mengden av vann kommer inn i vintermånedene og det er typisk sesong preg. Største vannmengde er registrert i uke 26 til RENSERESULTAT 5.1 FOSFOR RENSING Som det fremgår av tabellene og figurene nedenfor overholder ikke anlegget dagens krav til fosfor fjerning. For å oppnå bedre effekt på fosforrensing ble det i 21 montert ph styring av kjemikalietilsetningen. Dette skulle i utgangspunktet gi en mer riktig dosering, noe som vil henspeiles i et bedre renseresultat. ph-styringen fungerer ikke optimalt. Forslag til forbedring har vært å finjustere ph-styringen slik at den slår inn på et mye tidligere tidspunkt enn den gjør i dag Gjeldende rensekrav for : SS Middel - 5, maks - 1 Tot P Middel -,5, maks - 1, renseeffekt = 9 % (fra ) Tabell 4:Oversikt over gjeldene rensekrav. Side 7

8 Av tabell 5 fremgår middelverdien til renseprosenten for fosfor. Kravet om 9 % fosforrensing er ikke oppfylt, og middelverdien er langt over kravet om,5 mg/l. Middelverdi Fosfor Inn mg P/l 3,34 3,56 5,88 Ut mg P/l,72,31 1,37 Renseprosent 78 % 91 % 77 % Basert på 6 analyser sendt til vannlaboratoriet A/S Tabell 5: renseeffekt middelverdi for fosfor de tre siste årene. Figur 2 Total fosfor - Mengder inn og ut av anlegget. Side 8

9 Fosfor inn Fosfor ut % rensing ,85,79 57, ,68,22 97, ,78 1,31 65, , 1,6 64, ,8,39 86, ,93,57 38, ,7,37 78, ,8,44 9, ,6,16 95, ,26 96, ,8,17 93, ,48,47 2, ,6,82 87, ,5 1,1 87, ,7 1,4 17, ,5 1,4 44, ,2 1,1 82, ,8 2,4 75,5 Tabell 6: Renseprosent på fosfor for hver enkelt prøve de siste åra. Som det fremgår av tabellene og figurene ovenfor viser anlegget til dels dårlige resultat. Anlegget har for lite kapasitet og for dårlig rensing. 5.2 LOC (KARBON) RENSING Det er ikke krav i gjeldende utslippstillatelse til LOC. I følge forurensningsforskriften kapittel 13 som gjelder for anlegg dimensjonert for mindre enn 2 pe er det ikke nevnt noe om krav til rensegrad for organiske forbindelser. Forskriften i kapittel 14 som gjelder for anlegg større enn 2 pe har et krav om en reduksjon av organisk materiale på 2 % i primærrensingen. Middelverdi LOC Inn mg C/l Ut mg C/l Renseprosent 24 % 15 % 18 % Basert på 6 analyser sendt til vannlaboratoriet A/S Tabell 7: Renseeffekt for LOC middelverdi de tre siste årene. Side 9

10 3 LOC 2 mg C/l LOC inn mgc/l LOC ut mgc/l 1 Uke Figur 3 LOC - Mengder inn og ut av anlegget. 6. SLAMKVALITET Som det fremgår av tabellene nedenfor viser analysene av slammet gode resultater. Alle prøvene ligger innenfor klasse I eller II, hvorav klasse I er av best kvalitet. Det ble i løpet av året sendt inn 3 blandet prøver av slam til analyse med følgende resultater: 3 prøver innenfor klassifiseringen: kan benyttes til jordbruksarealer, henholdsvis klasse I og II. prøver innenfor klassifisering: kan benyttes på grøntareal som ikke skal brukes til for- eller matvekster (klasse III). prøver innenfor klassifiseringen: kan ikke benyttes/spesial avfall Sink Uegnet (Spesialavfall) Klasse og I 1. jan. 13. mai. 3. sep. Middel Uegnet (Spesialav fall) Klasse og I Nikkel 1. jan. 13. mai. 3. sep. Middel Side 1

11 Uegnet (Spesialav fall) Klasse og I Bly 1. jan. 13. mai. 3. sep. Middel Uegnet (Spesialav fall) Klasse og I Kadmium 1. jan. 13. mai. 3. sep. Middel Krom Uegnet (Spesialavfall) Klasse og I 1. jan. 13. mai. 3. sep. Middel Kobber Uegnet (Spesialav fall) Klasse og I 1. jan. 13. mai. 3. sep. Middel Uegnet Klasse og I Kvikksølv 1. jan. 13. mai. 3. sep. Middel Tabell 8; Oversikt over månedsprøver på metaller i slam. Uegnet Kvalit et sklasse III: Kan nyt t es på g rønt arealer og lignende arealer d er det ikke skal dyrkes mat - eller f ôrvekst er. Produkt et skal legges ut i lag p å maksimalt 5 cm t ykkelse hvert 1. år og b land es inn i jorda på b ruksst edet. B rukt t il t op pdekke p å avf allsf ylling er Kvalit skal dekksjiktet et sklasse II: være Kan maksimalt nyt t es på 15 jo rdbruksareal, cm. p rivat e hager o g p arker med innt il 2 t onn t ørrst of f pr. d ekar pr. 1 år. Kan nyt t es p å grø nt arealer og lignende d er det ikke skal dyrkes mat eller f ôrvekst er. Pro dukt et skal leg ges ut i lag på maksimalt 5 cm Kvalit et sklasse og I: Kan nyt t es p å jo rdbruksareal, p rivat e hager og p arker med innt il 4 t onn t ørrst of f pr. d ekar pr. 1 år. Kan nyt t es på g rønt arealer og lignende der d et ikke skal d yrkes mat eller f ô rvekst er. Prod ukt et skal leg ges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet. Side 11

12 Middeverdi slam mg/kg TS Ni Pb Cd Cr Hg Figur 4: Middelverdi for slam fra 21 til 212 for nikkel, bly, kadmium, krom og kvikksølv. Slamverdier mg/kg TS Zn Cu Figur 5: Middelverdi slam fra 21 til 212 for sink og kopper. 7. HMS Det har ikke vært noen spesielle hendelser eller tiltak i PLANER Kommunen har engasjert Sweco Norge AS avd Seljord til et forprosjekt for nytt renseanlegg på Ljosland. Forprosjektet skal ferdigstilles i 214. Side 12