Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,

Transkript

1 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås

2 Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg for bruk til grøntareal utendørs, jfr. NS 2890, B3 Blandet dyrkingsmedium produsert jord av flere råvarer (kompost, torv og lignende) til pottevekster, drivhusplanter og lignende, jfr. NS 2890, B 2. Matjord - folkelig betegnelse på dyrket jord med høyt moldinnhold. Et matjordlag er blitt til gjennom langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte.

3 Vurdering av jordblandinger/anleggsjord Håndterbarhet; smuldring, klumpdannelse Erosjonsrisiko; infiltrasjonsevne, tilslemming av overflaten Vannledningsevne, vannlagringsevne, drenering Næringstilstand og surhetsgrad; næringsfrigjøring, saltinnhold, behov for gjødsling og kalking Evne til å motstå tråkk, kjøring og komprimering

4 Anleggsjord av sand og torv Lett å lage ensartet blanding, som er lik over tid Inneholder ikke ugras Inneholder ikke nevneverdige mengder næringsstoffer i seg selv. Jorda har som oftest liten vannlagringsevne, men vannlagringsevnen øker i forhold til mengde torv som er blandet inn Hvis ikke produsenten har tilsatt kalk og gjødsel, må det tilsettes før jorda tas i bruk

5 Anleggsjord basert på gravemasser/soldet jord Egenskapene til gravemasser varierer mye, både i tekstur og kjemiske egenskaper. Gravemasser kan inneholde en betydelig frøbank, i noen tilfeller av ulike urter med fine blomster, i andre tilfeller av problemugras. For å oppnå godt og forutsigbart resultat med bruk av gravemasser, må jordprodusenten prøveta massene som skal brukes For å hindre at frøbanken gir problemer i plantefelt, må en nytte effektive jorddekker som hindrer at ugraset spirer

6 Anleggsjord av steinmel, kompost og naturlig jord Lett å lage ensartet jord, som er lik over tid. Både kompost og steinmel inneholder plantenæringsstoffer som frigjøres over tid Naturlig skogsjord har stabil humus med etablert jordfauna og mikroliv Naturlig undergrunnsjord (B-sjikt), vil oftest smuldre lett og være lett blandbart med andre masser Det er sjelden problem med ugras i slike jordblandinger Jordblandinger med flere komponenter (f.eks. steinmel, kompost, naturlig jord og ensartet sand), kan optimaliseres og tilpasses nøyaktig i forhold til bruksområde

7 Kjøp av anleggsjord Det er stor forskjell i egenskaper mellom ulike typer anleggsjord som er på markedet Den billigste jorda kan være helt uegnet til formålet, og vegetasjonsetableringen kan bli mislykket (overvekst/misvekst) Til områder i hellende terreng må en ta hensyn til erosjonsrisikoen, og velge jord som har motstandevne mot erosjon og er brukbart vanngjennomtrengelig Til områder som skal beferdes må det tas hensyn til at jord og vegetasjon skal tåle tråkk

8 Egenskaper til ulike kornstørrelsesgrupper Sand og grus; enkeltkorn, rask vannedtrenging, liten evne til å holde på vann og næringsstoffer, stor motstand mot komprimering Silt (0,002-0,06 mm); partikler med liten evne til å binde seg sammen -> lett å slemme til overflata, svært fine porer (kapillærporer) som gir stor vannlagringsevne, men er vanskelig å drenere, store porer lett utsatt for komprimering Leir (<0,002 mm); stor grad av sammenbinding mellom partikler i aggregater, binding av næringsstoffer til leirmineraler og frigjøring av næringsstoffer fra leirmineraler

9 Jordarter som egner seg i grøntanlegg Sand; sortert sand med lite innhold av silt og leir (<15%), liten vannlagringsevne og stor vannledningsevne, enkeltkorn, egnet til tråkkutsatte grasflater som vannes Siltig sand; sand med lavt leirinnhold (<10 %) og opp til 50 % silt; god vannlagringsevne, lett å håndtere, men noe utsatt for komprimering, noe utsatt for erosjon og tilslemming, egnet til plen og grasbakke, velegnet til planting av busker og trær Lettleire; % leir og % silt; jord med god struktur, god vannlagringsevne og brukbar vannledningsevne, generelt godt egnet i grøntanlegg, kan bli noe klinete og utsatt for tråkkskader ved intens nedbør Sandig lettleire; % leir og <25 % silt, lite utsatt for erosjon og tilslemming av overflata, blir mindre klinete enn lettleire ved intens nedbør og er lite utsatt for erosjon, mindre vannlagringsevne enn lettleire

10 Jordarter egnet til grøntanlegg

11 Kornfordelingskurver for jord til plen og grasbakke Vekt % ,001 0,01 0, Partikkelstørrelse, mm Groveste anbefalt Fineste anbefalt - plen Fineste anbefalt - grasbakke Stake

12 Bruk av organiske avfallsprodukter i jordblandinger Hovedbruksområder Krav til avfall Høyt Gjødsel næringsinnhold Jordforbedring Organisk innhold eller høy ph Vekstjord Lavt/moderat Rent vekstmedium næringsinnhold, Ingrediens i jordblanding gode fysiske egenskaper Mengde 0,1-20 kg/m vol. % vol. % Avfallets egenskaper bestemmer bruksområdet

13 Organisk materiale i jord Mold er dannet ved at mikroorganismer og jordfauna har finfordelt det organiske materialet og blandet det med mineralmateriale. Naturlig mold består derfor i stor grad av ekskrementer av ulike jorddyr (meitemark, spretthaler, midd, insektlarver), og det er disse ekskrementene som gir moldjord god grynstruktur. I naturen finnes mold oftest i lauvskog på finkornige jordarter. Råhumus er svært vanlig i barskog. Råhumus er mindre nedbrutt enn mold og ligger som et tydelig sjikt over mineraljorda. I råhumus spiller ulike sopper en viktigere rolle enn jordfaunaen i nedbrytningen. Torv dannes ved delvis nedbrytning av moser og andre våtmarksplanter uten oksygentilgang (anaerobe forhold). Både råhumus og torv er sure humustyper med lite innhold av næringsstoffer. De vil bli videre nedbrutt hvis miljøforholdene ligger til rette for det.

14 Moldklasser Betegnelse på moldklasse Organisk innhold (vekt) Moldfattig 0-3 % Moldholdig 3-6 % Moldrik 6-12 % Svært moldrik % Mineralblandet mold % Organisk jord >40 %

15 Hvor mye organisk materiale trengs? Stor nytte av å øke moldinnholdet når jorda i utgangspunktet er moldfattig (0-3 % organisk materiale) Dyrka jord er oftest moldholdig (3-6 %) og dette er oftest tilstrekkelig i grøntanlegg også Noen vegetasjonssamfunn liker svært moldrik jord Hvis det er lite silt og leir i jorda (sandjord), kan økt moldinnhold være viktig for å øke vannlagringsevnen. Vannledningsevnen vil da avta.

16 Anbefalte jorddybder til ulik vegetasjon

17 Anbefalte egenskaper for anleggsjord Jordtype Fraksjon, mm Enhet Mineraljord Største partikkel mm 20 Største partikkel i jord til plen mm 10 Anleggsjord moldfattig Anleggsjord moldholdig Max grus av jordmassen >2 % av massen Krav til leir <0,002 % < 2 mm Idealverdi leir <0,002 % < 2 mm Krav til leir+silt <0,06 % < 2 mm Idealverdi leir+silt <0,06 % < 2 mm Organisk materiale % av TS < (glødetap, korrigert) ph 5,5-7 (7,5*) K-AL mg/100 g < P-AL mg/100 g < Mg-AL mg/100 g Na-AL mg/100 g <5 <10 <15 Bruksområde Mineraljord, undergrunnslag Nedre del av rotsone for trær/busker, ekstensive Øvre del av rotsone grasarealer for trær/busker, prydplantefelt, plen *Dersom ph er i området 7-7,5 må jorda i tillegg deklareres for løselig Mn og Zn, samt titrerbar alkalinitet.

18 Noen eksempler fra fine grøntanlegg

19 Misvekst i grøntanlegg med ulike årsaker

20 Fornebu fra flyplass til grøntanlegg Hundremeterskogen Hundremeterskogen plantet 2000 Øvrige plantefelt på Storøya plantet 2004 med bruk av flis som dekke Plantefeltene har tatt igjen Hundremeterskogen i vekst Jevnlig slått nødvendig for å holde grasarealer/blomstereng visuelt tiltalende

21 Huskeregler ved vurdering av jord Be alltid om deklarasjon av jorda i henhold til NS 2890 Sjekk om jorda som blir frembudt er den samme som deklarasjonen gjelder Spør etter referanser, hvor er slik jord levert. Vurder tilslaget selv om nødvendig Still krav om jord uten spirende frø eller plantedeler. Er det ikke stilt krav er det ingen reklamasjonsgrunn om det spirer ugras Det skal veldig alvorlig misvekst til for å få medhold i reklamasjon på jord. En må i så fall kunne påvise at jorda ikke tilfredsstiller gjødselvareforskriftens 10.8 Produktet skal være godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent (før blanding) av produkt som kommer inn under denne paragraf. Jord må ikke tas fra deponi, industriområder eller lignende arealer som kan være forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter