Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi"

Transkript

1 Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

2 Naturbaserte løsninger er ofte krevende for vegetasjonen suboptimale jordforhold, varierende fuktighetsforhold ulike forurensinger og andre stressfaktorer (first flush, salt, kontaminanter) Samtidig er vegetasjonen viktig for (langtids)funksjonen av NBL og tilleggsfunksjoner som biologisk mangfold, estetikk, osv. Rotvekst bidrar til porevolum i vekstmassene i infiltrasjonsanlegg Vannforbruk av vegetasjon på grønne tak fordamper vann Beplantinger av busker og trær kan fordampe store mengder vann Klimatilpasningsdagene

3 Hva er god jord? Tekstur Struktur Innhold av organisk materiale Næringsinnhold balanse mellom ioner, konsentrasjoner av ioner ph Sopper og bakterier mmm De ulike parameterne henger nøye sammen: 3

4 Jordtekstur Leir - silt Morene Organisk jord Struktur ph Vannlagring Omsetning av næring i jorda Plantevekst Plantehelse Vann Næring Luft Næringsinnhold Drenering av vann Sopper i jorda Jordas funksjon Bakterier Samspill og de gjensidige påvirkningene er kompliserte og vi vet ikke på langt nær alt vi trenger å vite! Det er ikke lett å lage «den ideelle jorda». 4

5 Vekstmasser Fra stedegne jordtyper til designede konstruerte masser Balansegang mellom funksjon til system (f eks infiltrasjonskapasitet) og gode vekstforhold (feltkapasitet, næringstilgang) Kornfordeling og innhold av organisk materiale sentralt Jordegenskaper gir begrensninger for valg av vegetasjon og tilsvarende Spesielle krav til vegetasjon gir føringer på jordsammensetning 5

6 Grønne tak Vekstmasse x vegetasjon direkte og indirekte effekter Ulike typer grønne tak ekstensive, semi-intensive og intensive med ulik oppbygging og tykkelse på vekstmassene. Påvirker direkte evnen til å holde på vann og næring -> tilpasset ulike typer vegetasjon og behov for tilleggsvanning Hovedfunksjon: Forsinket avrenning og fordamping av vann Tilleggsfunksjoner: estetikk, biologisk mangfold mm 6

7 Forsøksanlegg 10 målestasjoner til tak på 2 x 3 meter Logging av miljøforhold og avrenning Kontroll med svart tak

8 Første runde: fire substrat, samme tykkelse (5) Andre runde: færre substrat, to tykkelser (5, 10), to typer vegetasjon Estimater på avrenning og effekter høsten 2016 Liten forskjell mellom ulike substrat

9 Tynne ekstensive tak: lettvekt for retrofitting, porøse masser, holder lite på vann og næring -> begrenser artsvalg til Sedum Tykkere lag stiller større krav til bærende konstruksjon Ikke noe problem å lage et tak med vekstmasser som holder store mengder vann. Problemet er å få tømt dette lageret før neste nedbørsepisode ved bruk av vegetasjon som har en stor sannsynlighet for å overleve på taket i mange år. Vannforbruk er en begrensende faktor for effektiviteten til grønne tak i nord. Sedum bruker lite vann, ikke-sukkulente arter forventes bruke mer. 9

10 For plantene har tykkelsen på vekstmassene stor betydning - avhengig av art kan en dobling av tykkelse øke tiden til visning med 1-2 uker i en tørkeperiode - Det skal forholdsvis store endringer i sammensetning til for å ha stor effekt, mens en opprettholder porøsitet osv. - Unntaket er tilførsel av biokull som i opp til 5% av volumet øker tiden til visning 10

11 Sedum spurium Sedum rupestre Sedum hispanicum Sedum ochroleucum Sedum anglicum Figur 2. Visuell sammenlikning av biomassen produsert for fem Sedum arter. De to øverste pottene i hvert blide er med NIBIO-medium, mens det rødlige mediet er fra Simacek.

12 Større klimagradienter Vi finner et samspill mellom klima, vegetasjon og takoppbygning i oppfølgingen av takene i «Fremtidens byer» prosjektet - Testes i Tromsø, Trondheim, Bergen, Sandnes, Drammen, Bærum og Oslo - Hvilke arter som fungerer godt med en gitt kombinasjon av vekstmasser og oppbygging av tak varierer med klima - Forsøket er ikke egnet til å identifisere mekanismene, men viser tydelige forskjeller mellom systemløsningene. 12

13 Grønne vegger i fortettet by?

14 Enkle systemer kan bestå av beplantninger hvor plantene vokser i jorda på stedet. Dette gir ofte robuste systemer som krever relativt lite skjøtsel.

15 Grønne vegger To jordmasser konstruert/lokal Sol/Skygge Med/uten vannlagring Følger utvikling av vegetasjonen Utvalg busker og klatreplanter

16 16

17 Vegeterte infiltrasjonsløsninger Behov for å håndtere store vannmengder per areal Gir svært variable forhold i rotsonen (vannmetning/tørke) Avhengig av god rotutvikling for å opprettholde infiltrasjonskapasiteten Dimensjonering «regnbed» areal som 2.5% av nedslagsfelt (Bakken, Paus, Braskerud) Fortetting kan gi behov for å øke kapasiteten per areal ved bruk av (vekst)masser med større infiltrasjonskapasitet. Dette er utfordrende for vegetasjonen med tørre forhold. Avhengig av dypt rotsystem. 17

18 Erfaringer: Ugrasfrie masser Også problem med ugras fra pluggene Effektdata er på vei. Konkurranseforhold i vegetasjonen på lengre sikt

19 Vi har gjennomført forsøk for å teste slike utfordrende forhold i mer spesialiserte systemer arter har forskjellig evne til å utvikle dype røtter Vekstmassene spiller inn. Noe grunnere røtter i mer grovkornet materiale, men avhenger av nedbørsmønster. Andre forhold som saltinnhold i vannet og næringstilgang spiller (stor) rolle Reduserer evnen til å lage dype røtter 19

20 Bedre bruk av de store grøntarealene som plen Rapport om bruk av plen som LOD under utarbeiding. Betydningen av jordegenskaper på infiltrasjonskapasitet Behov for mer tilpasset jordoppbygning i grøntarealer for å håndtere mer vann?? Dimensjonering? 20

21 Kombinere løsninger Klarer vi å kople sammen flere tiltak i en kjede, eller et nettverk, så vil vi kunne høste betydelig større utbytte fra investeringene: Grønne tak - vann ledes til bassenger som trerøttene kan benytte - til infiltrasjonssoner av ulike slag - til parker og naturområder Fordamping Grønne tak retensjonsdammer Reservoar Vanning grøntanlegg infiltrasjon avløp 21

22

23 23

24 Kombinere funksjoner multifunksjonelle løsninger Eksempel: infiltrasjonsløsninger og pollineringstjenester Mange initiativ for å øke blomstermangfold osv i byer. Det er i utgangspunktet vanskelig pga. høyt næringsinnhold i jord (og derav stor konkurranseevne for gras) Infiltrasjonsløsninger er konstruert system med definert jord, i utgangspunktet tørkesvak og næringsinnholdet kan styres -> Perfekt utgangspunkt for en mangfoldig engvegetasjon med pollen og nektarressurser for pollinatorer (og andre organismer) - Testes ut i Eidsvollsgate - Sandnes 24

Resultater fra ROBÆR-prosjektet. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø

Resultater fra ROBÆR-prosjektet. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø Resultater fra ROBÆR-prosjektet Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø ROBÆR prosjektet Formidling og Demonstrasjonsanlegg Insentiver i kommenen FoU Hvor er vi på vei Langsom forskning Siste året av prosjektet

Detaljer

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering. Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim

Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering. Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim Plantematerialer til blågrønne løsninger for overvannshåndtering Arne Sæbø og Hans Martin Hanslin NIBIO Særheim Kombinasjonen av grønt, blått og grått! Hvorfor bry seg med plantene? Fokus på grønne løsninger

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB Hva gjør ILP ved UMB? ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting Spørsmål

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved UMB ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting

Detaljer

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad

Detaljer

Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes. Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering

Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes. Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering Trafikksikring og Lokal overvatnhandtering i Eidsvollgata Trafikksikringsprosjekt

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Birgitte Gisvold Johannessen, NTNU/ Trondheim kommune Klima 2050 Lunsjpresentasjon 10 Mars 2016 Kunnskap for

Detaljer

Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes. Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering

Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes. Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering Håndtering av veivann, blant annet i Eidsvollgata i Sandnes Trafikksikring og testprosjekt i forbindelse med lokal overvatnhandtering Trafikksikring og Lokal overvatnhandtering i Eidsvollgata Trafikksikringsprosjekt

Detaljer

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering Presentasjon på Klimatilpasningsdagene i Sandnes 25. august 2016 Per Møller-Pedersen, Storm Aqua AS Klimaendringer Rapporten «Klima i Norge 2100»

Detaljer

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy Nettverkstreff Veien til et vellykket uteanlegg FAGUS Per Møller-Pedersen, Storm Aqua AS Et skifte i strategi for overvannshåndtering Tradisjonell

Detaljer

Sammensetning av løsninger og beregningsmetoder for overvannssystemer. Klimatilpasningsdagene 2018 Per Møller-Pedersen

Sammensetning av løsninger og beregningsmetoder for overvannssystemer. Klimatilpasningsdagene 2018 Per Møller-Pedersen Sammensetning av løsninger og beregningsmetoder for overvannssystemer Klimatilpasningsdagene 2018 Per Møller-Pedersen Lokal Overvanns Disponering (LOD) er mer utfordrende enn tradisjonelle løsninger Mange

Detaljer

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer

Detaljer

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning. Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning. Ta i bruk taket Utsikt frisk luft boltreplass fuglesang - tilbaketrukket stillhet fred og ro. Midt i byen som preges av travelhet, et yrende liv og trafikk.

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Grunnlag for varige anlegg

Grunnlag for varige anlegg FAGUS Nettverkstreff Sandefjord 11-12. oktober 2018 Grunnlag for varige anlegg Agnar Kvalbein Pensjonist Tidligere lærer på Gjennestad og gressforsker i NIBIO Agnar Kvalbein agnkval@gmail.com 25 år Gjennestad

Detaljer

Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo

Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo NAL 16.10.2018 Hilde Olea Simonsen, Enhetsdirektør Ressurssenteret i Plan- og bygningsetaten Hensynene bak BGF-Oslo Samfunnssikkerhet og -økonomi Naturmangfold Godt byliv

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Presentasjon på ROBÆR seminar «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge»

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom

Detaljer

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall Jord med kompost, jord med kvalitet Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall Verdikjeden fra til www.verdieniavfall.no 2 3 19 utsalgssteder i Norge (bulk) Agder Akershus Buskerud Hordaland Møre

Detaljer

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best

Detaljer

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer 1 Klimatilpasning i Framtidens byer Utvikle strategier for å møte dagens og framtidens klima Arbeidet skal føre til: mer forpliktende

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Blågrønn faktor og overvannshåndtering

Blågrønn faktor og overvannshåndtering Blågrønn faktor og overvannshåndtering Fagtreff i Norsk Vannforening Oslo 14. november 2016 dr.ing, Kim H. Paus Norsk Vann sin anbefaling ift. håndtering av overvann Planlegging Fang opp og infiltrer Forsink

Detaljer

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Plan for helhetlig overvannsdisponering Plan for helhetlig overvannsdisponering VA i fremtiden Fagtreff, Rogaland driftsoperatørforening, 8. mars 2018 Kirsten Vike VA forvaltning, Sandnes kommune Innhold Klimaendringer, klimatilpasning Utfordringer

Detaljer

Standard for overvannshåndtering og grønne tak

Standard for overvannshåndtering og grønne tak Overvannshåndtering og grønn struktur 19. oktober 2017 Standard for overvannshåndtering og grønne tak HANNE G. WELLS GRUPPELEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Standardisering 2 Standard Norge - presentasjons

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum OPPDRAG Detaljregulering for del av fv. 120 gjennom Ask sentrum Nord OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 12.08.2016 OPPDRAGSNUMMER 16912001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Frank Lauritzen TIL

Detaljer

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden NYTT fra Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden Av Sveinn T. Thorolfsson Fra konvensjonell til bærekraftig overvannshåndtering Bærekraftige overvannsløsninger er blitt aktuelle

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO 2 Hvorfor grønne tak? 1 - Infiltrere 2 Fordøye 3 Lede i trygge flomveier redusere overvann i overvannsledninger

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kirsti Hanebrekke. Kirsti Hanebrekke

PROSJEKTLEDER. Kirsti Hanebrekke. Kirsti Hanebrekke KUNDE / PROSJEKT Eiendom og utvikling EKT Enebakk kommune Småttaveien 15- Overvannsnotat PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Kirsti Hanebrekke OPPRETTET AV Kirsti Hanebrekke DATO REV. DATO 09.05.2018 DISTRIBUSJON:

Detaljer

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune NOTAT Oppdrag Overvannshåndtering Skjønnhaugtunet Dato 2016/08/22 Utarbeidet av: Ragnhild Nordmelan Rev. 03 18.05.17 Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune 1. Generelle

Detaljer

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune Innhold 1. Styringsdokumenter, bestemmelser, normer

Detaljer

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet

Detaljer

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Bent C. Braskerud og Kim H. Paus Grunnvann og kulturminner 4. Mars 2013 Vannforeningen Årsak til utfordringene: Tradisjonell håndtering

Detaljer

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Fagtreff om infiltrasjon av avløpsvann, Ås-UMB, 9.5.2011 Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Jord kan være et fantastisk

Detaljer

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis Å planlegge for mye vann 7.mar 2018 Oslo dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Strategi for håndtering av overvann Planlegging Fang opp, rens og

Detaljer

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Innlegg for årsmøte i driftsassistansen, 25. mai 2011 Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn om industriområdet slik det ble planlagt og

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Standardiseringsarbeid generelt beskriver et produkt et system en arbeidsprosess eller deler av disse basert

Detaljer

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Til jord skal du bli?

Til jord skal du bli? Til jord skal du bli? NFKs fagdager 2014 Kristiansand 11. September 2014 Bjarne Kjeldsen Litt historikk: Plastgravproblematikk Kalkinjiseringsteknologien Leirjord og adipocere Økt oppmerksomhet rundt problematikken

Detaljer

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann Sivilingeniør Torstein Dalen, Norconsult AS torstein.dalen@norconsult.com 1 Dagskonferanse «Vann- og trebyen Bergen», arrangert

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene

Detaljer

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala Formål 1. Kvantifisere effekter av økt biomasseuttak på jord og jordvann,

Detaljer

TAK GRØNNE TAKLØSNINGER MED Sika Sarnafil

TAK GRØNNE TAKLØSNINGER MED Sika Sarnafil TAK GRØNNE TAKLØSNINGER MED Sika Sarnafil Vi tar forbehold om trykkfeil, informasjon angående våre salgs og leveringsbetingelser se www.sika.no SIKA - GRØNNE TAK 1 GRØNNE TAKLØSNINGER MED SIKA SARNAFIL

Detaljer

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune Lokal overvannsdisponering, LOD VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune Rammevilkår VA-bransjen har lenge etterlyst både en sektorlovgivning og en overvannsmyndighet, i dag er ansvaret fordelt over mange

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

BYTRÆR PÅ CARL BERNERS PLASS Arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting

BYTRÆR PÅ CARL BERNERS PLASS Arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting BYTRÆR PÅ CARL BERNERS PLASS Arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting Rotvennlig forsterkningslag Carl Berner Plass Innholdfortegnelse 1.0 Rotvennlig forsterkningslag på Carl Berner side 4

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg

Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser s temamøte, Oslo, 09.11.2017 Noen erfaringer fra terrenginngrep

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet

Detaljer

Klima 2050 og overvannshåndtering

Klima 2050 og overvannshåndtering Klima 2050 og overvannshåndtering Edvard Sivertsen (SINTEF Byggforsk) Per Møller-Pedersen (Storm Aqua AS) Vannforsk 29. november 2016 Målsetning Hovedmål er å redusere samfunnsrisiko på grunn av klimaendringer

Detaljer

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste

Detaljer

«Nye» krav til håndtering av overvann?

«Nye» krav til håndtering av overvann? «Nye» krav til håndtering av overvann? FROKOSTMØTE: BYNATUR 16.Nov 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Vincent Callebaut Paris sentrum 2100 Lørenskog sentrum 2017 Den norske (avløps)modellen

Detaljer

Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering

Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering NORGESHUS EH BOLIG LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING STORE SLAGGVEG 9 Hunndalen, Gjøvik kommune 04.05.18 1 Innledning... 3 2 Grunnforhold... 4 2.1 2.1 Berggrunn... 4 2.2 2.2

Detaljer

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432

Detaljer

Jord som forventet

Jord som forventet Jord som forventet Renate Vea Petersson Grøntfaglig rådgiver Statens vegvesen Oslo Forventninger Baser es på kr av fr a kontrakt Prosess 74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord 1 Utbygging Prosess 74.44 Innkjøpt

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll 2 Innledning Ønsket om forbedret effektivitet - bruk av større og tyngre maskiner Økende andel leiekjøring og

Detaljer

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger Per Møller-Pedersen Storm Aqua Skjæveland Gruppen En innovativ leverandør av systemløsninger Skjæveland Cementstøperi AS Produsenter

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)

Detaljer

NOTAT. Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen. Dato Fra Kontrollert av: Godkjent av:

NOTAT. Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen. Dato Fra Kontrollert av: Godkjent av: NOTAT Oppdrag Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Kunde Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen Notat nr. 01 - Overvann Dato 07.04.17 Fra Kontrollert av: Godkjent av: Marius Brandtenborg,

Detaljer

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Notat Frå: Torun Emma Torheim Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Grønt tak til orientering: Grønt tak er eit ukjent omgrep i dag, men i framtida vil det sannsynlegvis

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak

Detaljer

Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper.

Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper. Nasjonal vannmiljøkonferanse 27. og 28. mars 2019, Radisson Blu Scandinavia i Oslo Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper. Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no,

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Kommuneplankonferansen BY PÅ LAND 8.-9. februar 2016, Fornebu Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Fortetting gir behov for nye planleggingsverktøy

Detaljer

Grønne tak som LOD- og miljøtiltak

Grønne tak som LOD- og miljøtiltak Grønne tak som LOD- og miljøtiltak NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 172 2018 Hans Martin Hanslin1 og Birgitte Gisvold Johannessen2 1 NIBIO Avd. for grøntanlegg og miljøteknologi, 2 NTNU Institutt for bygg- og

Detaljer

Trefelling på kommunale arealer

Trefelling på kommunale arealer Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca

Detaljer

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann Fordrøyning rensing vanning Et samarbeid mellom Etatsprosjektet NORWAT Prosjekt Rv.150 Ulven-Sinsen BASAL as Bioforsk ViaNova Presentert av Ingjerd

Detaljer

Disponering av overvann i fremtidens byer

Disponering av overvann i fremtidens byer Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM

Detaljer