Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Transkript

1 Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø

2 Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske landskap

3 Kulturlandskap; Fokus på fortid eller framtid? Har vi hatt nok fokus på morgendagens kulturlandskap? Kunnskapen om fortidens og nåtidens kulturlandskap må brukes i planleggingen av framtidens norske kulturlandskap.

4

5 Druide = eikemenneske Eika er gudenes tre Kulturverdier Genetisk mangfold Estetiske verdier, ikke minst for turister Ei gammel eik kan ha mer enn 500 invertebrater som lever på eller i treet

6 Hører trær med i landskapet? Har en gjort rett artsvalg? Ordner naturen opp selv?

7 Hvordan får trærne sin plass i landskapet? - ved planting - ved naturlig gjengroing

8 Vi etablerer busker og trær i kulturlandskapet for å skape livd og le, slik at planter, dyr og mennesker får økt trivsel

9 LEBELTENES FUNKSJON: Økt avling Bedre kvalitet Bedre utnyttelse av gjødsel Større trivsel hos husdyr Flere mennesker på tur, oftere? Økt genetisk mangfold?

10 Trærne skal bygges opp til å fylle sin funksjon! Gatetrær Parktrær Rekreasjonsskogen Klatretrær Klasserom i naturen

11 Trær og busker åpner jorda for god drenering Tid, minutter Målepunkt Figur 1. Tid til drenering av i alt 40 liter vann i ulike possisjoner i et lebelter. 1: utenfor lebeltet 2: i planteraden 3: mellom radene 4: i planteraden 5: utenfor lebeltet

12 Vann i byer og tettsteder blir et større problem, eller en viktigere ressurs i framtiden?

13 Skal vi forsøke å etablere RE-kreative skoger i stedet for kjedelige og lite attraktive gjengroingsarealer? Tømmerproduksjon med fokus på spesialvirke Rekreasjonsskogen Genbanker for karakterarter

14 Vi har en god del arter å velge mellom og det er stor variasjon innen artene men har vi nok arter? Einerbær ble brukt som motgift mot ulike sykdommer og giftige kryp og virket mot alle typer vind i kroppen

15 Rogna er dekorativ både vår og høst, men treet er utsatt for soppsykdommer? Rogn beskytter folk og fe mot spøkelser og ble derfor plantet nær husa.

16 Forskjeller mellom avkom i rogn Vekstkraft Vekstform Vekstavslutning Planteskolene i Norge trenger hjelp til å finne de beste frøkildene

17 Antall stammer (a) og greiner (b) i forskjellige familier av rogn. Sæbø & Johnsen 2000

18 Høyde (c) og stammediameter (d) i forskjellige familier av rogn. Sæbø & Johnsen 2000

19 Svært store forskjeller i antall arter på ulike steder: tiden for migrasjon har vært for kort geografiske grenser (fjell eller hav) Variasjonen for karakterer innen en populasjon av trær er stor mens variasjonen ofte er liten mellom proveninser.

20 Antall arter av lignoser i land på den nordlige halvkule Duhme & Pauleit

21 Valg av frøkilder og annet formeringsmaterial Proveniens = klimatilpasning Daglengdereaksjoner Temperatur Varierende eller stabilt vinterklima Frostherdighet Sykdomsresistens

22

23 For få arter i bruk! Art Andel planta som gatetrær (2000) Tilia x europaea Acer platanoides 7-10 Aesculus hippocastanum 5-10 Sorbus spp 4-15 Betula spp 3-50

24 Hvilke arter kan vi tillate oss å bruke? Sitkagran, hemlokk, platanlønn, Vi har spredt og kommer fortsatt til å spre en rekke nye arter; Fra forsøksplantinger, botaniske samlinger, planteskoler, parker og privathager. Er det farlig? Ikke ønskelig? Eller kanskje nyttig og til og med nødvendig i en situasjon der nye arter lettere kan spre seg i norsk natur om klimaet blir vesentlig bedre. Testing er nødvendig dersom en har som mål å foretar et utvalg eller en ønsker å kartlegge den genetiske strukturen til arter og populasjoner.

25 Vi må fremdeles søke å øke kunnskapen om de genetiske ressursene og vurdere hva som er riktig å gjøre i en situasjon da klimaet kan være i sterk endring

26 Hvorfor forskning og utvikling på det grønne i nær byer og tettsteder? Artsvalget er for snevert? Differensiering mellom typer av arealer er ikke tydelig? Skjøtselen er for kostbar og noen ganger feilslått ØK KOMPETANSENIVÅET!!!!

27