Saksframlegg. Trondheim kommune. TRÆR OG GJENGROING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Formannskapet tar saken til orientering

Transkript

1 TRÆR OG GJENGROING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/37929 Saksframlegg Formannskapet tar saken til orientering Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: BAKGRUNN Ola Borten Moe fremmet følgende forslag i formannskapet : " Rådmannen skal sette i gang et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Kirkelig Fellesråd med tanke på å utarbeide en plan for hugging av trær og hva som skal komme etterpå. Denne planen må både ivareta historiske og arkeologiske hensyn og hensynet til lysere rom og synligere bygninger. Dette gjelder heller ikke bare kirker og kirkegårder, men også offentlige eiendommer og parkanlegg som for eksempel Devle gård på Lade. Kommunen må derfor utarbeide en egen plan for egne eiendommer med de samme mål. Det er derfor viktig med medvirkning og gode prosesser i dette arbeidet fordi dette er et område det er knyttet sterke følelser til. Rådmannen bes melde tilbake til Formannskapet med status, evt. en egen sak på dette så raskt som mulig." Rådmannen har gjennom Trondheim byteknikk og Trondheim bydrift sett på hvilken skjøtsel av store trær som praktiseres i dag, hvilke planer som foreligger og hvilke behov det er oversikt over. Det har vært gjennomført et møte med representanter fra flere enheter i byutviklingsområdet og plan- og anleggssjefen fra Kirkelig fellesråd. FAKTA I denne saken har Rådmannen konsentrert seg om skjøtsel av trær i gater og parker og ikke tatt for seg generell gjengroing i friområder. Biologisk mangfold Bynære grøntområder har ofte særtrekk som gjør at det her finnes et rikt biologisk mangfold. Det er en utfordring å bevare dette biologiske mangfoldet i byområdet. Fragmentering av grøntområder og tap av viktige elementer for biologisk funksjon er en klar trussel mot det biologiske mangfoldet. Store og gamle trær har særlig stor økologisk funksjon, ikke minst for ulike fuglearter og insekter. Som grunnlag for kommunens grønnsktrukturarbeid ble det gjennomført en registrering med verdisetting av naturtyper og vilt etter en nasjonal metodikk. I denne metodikken er store gamle trær skilt ut som en egen kategori med høy verdi. De gamle trærne respresenterer lang kontinuitet og er et eget økosystem i seg selv. De gir skjulested for fugl og flaggermus og er viktige levesteder for lav, mose, sopp og insekter. De fleste parker og kirkegårder i Trondheim har blitt verdivurdert med høy verdi pga innslag av gamle trær. Dette gjelder både Domkirkegården, Lade Kirke/ Lade gård, Lademoparken m.fl Estetikk, trivsel og miljø Trondheim har preg av å være en grønn by på tross av få parker og friområder i Midtbyen. De store trærne i gater og parker er med på å gi byen en urban og grønn karakter. Trærne gir Trondheim noe av det samme kontinentale preget som vi finner i store byer lenger sør i Europa. Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 Trondheim bærer i dag fruktene etter gode planer og god skjøtsel av trærne fra tidligere kommunegartnere. For å kunne bevare Trondheim som et grønt bysentrum, er det viktig at omsorgen for bytrærne blir ivaretatt. En grønn by øker trivselen i uterommene. Trærne gir et bedre mikroklima og bidrar til lunere gater. Bytrærne er våre viktigste luftrensere. Trær er med på å jevne ut temperaturforskjeller og luftfuktighet. Dette er ofte en fordel også for bygninger. Trær og historiske anlegg I tillegg til bygninger og anlegg er trærne historiefortellere i byen. Enkelttrær og alléer er i seg selv historiske elementer. Det er dokumentert planting av alleer og gatetrær i Trondheim fra slutten av 1600 tallet. Hensynet til å bevare gamle trær og ønsket om å synliggjøre gamle bygninger i samme anlegg, kan være en konflikt. Store gamle trær kan være med på å begrense den eksponeringen bygningene hadde da anlegget var nytt. Trærne er levende organismer og utvikler seg over tid, mens byggene er statiske. Trærne bringer inn tiden som en dimensjon. Gjennom årene har trærne utviklet en egenverdi som store enkelttrær. Denne verdien må vektlegges når trær i historiske anlegg skal vurderes. Kirker og kirkegårder Store trær skaper gode rammer rundt kirker og kirkegårder. På kirkegårder gir de skjerm mot omgivelsene og er med på å skape den ro og intimitet som er viktig. Kirkelig fellesråd i Trondheim gjennomførte i 2002 en registrering av alle trær og større busker på kirkegårdene. Trærne er kartfestet, arts- og aldersbestemt og tilstandsvurdert. Mange av trærne er ensaldrig og det er derfor behov for suplement og fornyelse. Registreringen danner grunnlag for utarbeiding av skjøtselsplaner og plan for fornyelse. Kirkene har historisk en eksponert plassering i landskapet. Der trærne skjuler eksponeringen, blir de vurdert fjernet. Kirkelig fellesråd samarbeider med Trondheim bydrift om vegetasjonsbehandling i flere anlegg. Skjøtsel Tatt i betraktning den store verdien bytrær representerer, og den store positive effekten de tilfører bymiljøet, er dette en særsklig viktig forvaltningsoppgave. Den senere tids økte fokus på hvordan vi forvalter denne ressursen har aktualisert en gjennomgang av rutiner og planer for denne forvaltningen. Konsekvenser av mangelfult vedlikehold: God skjøtsel forlenger levetiden til trærne og øker sikkerheten. Jevnlig skjøtsel gir mulighet for å forme trærne. De fleste trær i god vekst under gode forhold tåler godt flere år med lite skjøtsel før de bærer synlige tegn på mangelfull skjøtsel. Trær i bymiljø lever under stressende forhold med lite vekstjord, luftforurensning, jordforurensning med salting fra veger og fortau, samt mekaniske skader. Slike trær krever ekstra pleie og viser fort tegn på for lite skjøtsel. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 De fleste trær som lever med dårlig skjøtsel vil, etter en tid, få en knekk som genererer behov for ekstra mye skjøtsel eller nyplanting. Hvor lang tid er avhengig av art og vokseforhold. Erfaringer fra Trondheim viser at etter 3-5 år viser trærne tydelige tegn på mangelfull skjøtsel. I midtbyen i Trondheim er det ekstra vanskelig å plante nye trær. Dette fordi Riksantivaren har strenge restriksjoner på graving i grunnen. Tradisjonell treplanting medfører graving i grunnen. Hva er utfordringene? Elde - Vi har en del eldre trebestander med jevn aldersammensetning. For å hindre at store bestander går ut samtidig, må man planmessig over tid skifte ut gamle trær med yngre trær. Vi har i dag ingen oversikt over hvor omfattende denne utfordringen er. Sykdom Byens trær er jevnlig utsatt for sykdom. En del av sykdomsangrepene er så alvorlige at spesielle tiltak er påkrevd. I dag er situasjonen den at spesielle tiltak er påkrevd i større omfang enn hva vi har kapasitet til. Vi har heller ikke oversikt over hvor omfattende sykdomsbildet totalt er. Sikkerhet Trærne må kontinuerlig overvåkes i forhold til styrke og vitalitet, slik at vi i størst mulig grad kan forebygge brekasjer på trær. Knekte trær og greiner kan føre til skader på materiell og mennesker. I dagens situasjon har vi ikke kapasitet til å håndtere nedfall og velt før etter at de har funnet sted, med den betydelige risiko og ulempe dette medfører. Gjengroing Trærne er som regel plantet med en spesifikk hensikt og en bevisst intensjon for hvordan de skal få utvikle seg. Å nå disse målene krever en kontinuerlig oppfølging. I dag har vi for få ressurser slik at trærne gjerne får en fri utvikling. Det oppfattes ofte som gjengroing. Å tilbakeføre trær i henhold til opprinnelig intensjon er ofte ressurskrevende, og for enkelte tresorter ikke mulig. Bare langsiktig og kontinuerlig oppfølging vil gi de ønskede resultatene. Hva har vi av planer? Vi har registrering av hvert enkelt grøntanlegg i byen hvor trærne er registrert med plassering og art. Det mangler oversikt over alder og tilstand. Oversikten er delt i planer for hvert anlegg. Det mangler en helhetlig oversikt over trærne. Hva er praksis? I praksis er forvaltningen av bytrær i stor grad situasjonsstyrt. Mye er avhengig av henvendelser fra publikum og initiativ fra våre medarbeidere. Arbeidet mangler en helhetlig plan. Redusert ressurstilgang over tid har ført til at bytrærne i stor grad har blitt nedproritert. Vi har vært nødt til å kun fokusere på kritisk viktige momenter, som sikkerhet, sykdom og elde. Heller ikke på disse punktene har vi en tilfredstillende situasjon. Det er i dag behov for en betydelig ekstrainnsats på dette området. Hvordan oppnå god forvaltning og utvikling av bytrær. Varierende og til dels sviktende ressurstilgang er en situasjon vi vil måtte håndtere også i fremtiden. Derfor er det særdeles viktig at vi gjør alt vi kan for å skape mest mulig optimale resultater med de begrensede ressursene vi har til rådighet. For å oppnå dette vil spesielt de tre følgende momenter være viktig. - Situasjonsplan med tilstandsvurderinger - Skjøtsel og utviklingsplan med mål for skjøtsel og forynging - Kompetansehåndtering Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 Situasjonsplan. Forutsetningen for en god helhetlig forvaltning og utvikling av bytrær er at man har en oversikt over hvilke trær man har i byen. Situasjonsplanen bør ha opplysninger om type trær, treets tilstand, alder, behov for skjøsel og forventet levetid. En slik plan vil også være et godt redskap i forbindelse med erstatningskrav ved skade på trær. Utviklingsplan. Med utgangspunkt i hva vi har bør det utarbeides en plan for hva vi ønsker å ha. Det må utarbeides planer med langsiktige perspektiv, min 30 år. Kompetansehåndtering. Det aller viktigste arbeidet, som gjøres med forvaltning og utvikling av bytrær, gjøres i felten, av de som til daglig steller med trærne. Den mest kritiske faktoren er at man har kompetente feltarbeidere som får lov til å håndtere trærne på en forsvarlig måte over lang tid. Det bør være samme mann på samme tre i så mange år som overhode mulig. Trær som levende organismer har en helt annen ømfintlighet overfor skiftende vedlikeholdsrutiner, enn hva en vei eller bygning vil ha. De som i dag jobber spesielt med trær vil i løpet av få år gå av med pensjon. Det er behov for nyrekruttering og kompetansebygging. Kostnader Trondheim kommune bruker i dag gjennomsnitt kr 300,- i driftsmidler pr bytre pr år. København bruker ca kr 500,- - kr ,-. Skal Trondheim kommune ha en forsvarlig skjøtsel bør vi ha min 500,- pr tre pr år.dette tilsvarer en økning i budjettet på kr ,- pr år. Det brukes i dag ca kr ,- årlig til skjøtsel av gatetrær. Det er behov for 1,2 mill kr. årlig. God skjøtsel lønner seg. Det koster ca kr ,- å felle et tre, og ca kr ,- å plante nytt. Dette tilsvarer skjøtsel for et bytre i år. Ekstrakostnader til Riksantikvarens arbeider er ikke medberegnet. KONKLUSJON Ola Borten Moe ønsker en plan for hugging av trær. Ut fra en faglig vurdering er ikke hovedproblemet med trærne i Trondheims gater og parker at det er for mange av dem: Trebestanden i Trondheim setter preg på byen og er en viktig ressurs for byen. For å ivareta trebestanden og ha kontroll med utviklingen av bestanden, er det nødvendig å gjennomføre planmessig skjøtsel på trærne. Det blir ikke gjort i Trondheim i dag. Det er behov for en situasjonsplan og en utviklingsplan for trær i gater og parker i Trondheim. Både for sentrumsområdene og for gate-og parktrær utenom sentrumsområdene. Disse planene må omfatte tilstandsvurdering, behov for tynning/nyplanting og skjøtsel for trebestanden. Hovedintensjonen med planene vil være å beholde det grønne preget som Trondheim har i dag på grunn av store velutviklede trær. Planen utarbeides av Trondheim byteknikk i samarbeid med Trondheim bydrift VIPS (vei, idrett, park og skog). For å nå over alle gate- og parktrær kreves det en innsats over flere år. Planleggingskostnadene stipuleres til kr ,- pr år i 3 år, til sammen kr ,-. Prioritering av tiltak må skje i forbindelse med utarbeiding av budsjett/økonomiplan. Kirkelig fellesråd har kommet lengre enn Trondheim kommune med skjøtselsplaner for trær på de områder de disponerer. For å lage en enklest mulig prosess, er det er mest hensiktsmessig at Kirkelig Fellesråd utarbeider egne planer for de arealene de disponerer. Samarbeidet om utførelse av skjøtselen fortsetter. Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Det foregår i dag en begrenset løpende skjøtsel av gamle trær i Trondheim. Midlene til skjøtselstiltak er svært begrenset. Sikkerhet blir prioritert for å unngå at brekkasje fra store greiner og trær skal skade mennesker eller materiell. For å kunne gjennomføre en nøktern, men forsvarlig skjøtsel av gate- og parktrær, er det behov for å øke budsjettet innenfor grønt. Dette vil vi komme tilbake til i budsjett for Skjøtsel av gamle trær krever spesiell fagkunnskap. For å få et godt resultat er det viktig med kontinuitet. Samme fagperson på samme tre så lenge som mulig, er et viktig prisnipp. Utvikling av kompetanse hos kommunens egne fagfolk er den beste måten å sikre kontinuerlig oppfølging av trærne. Trondheim byteknikk vil i nært samarbeid med Trondheim bydrift starte arbeidet med å skaffe oversikt over trebestanden i gater og parker i Registreringen skal danne grunnlag for en planmessig skjøtsel av trærne. Det er satt av kr ,- i arbeidsprogrammet for Innenfor denne rammen er det mulig å starte opp planarbeidene. Det avsatte beløpet er ikke nok til å gjennomføre planarbeidet, men gir rom for å starte opp. Vi vil starte med trærne i midt-byen. Denne prioriteringen går ut over andre investeringstiltak og nyplanting av trær. Resultatet av planen vil bli en mer planmessig og omfattende skjøtsel av trærne. Dersom budsjettrammene for drift innenfor grønt ikke økes vil fysiske tiltak måtte bety en omprioritering av midlene slik at andre oppgaver nedprioriteres. For å kunne gjennomføre planarbeidet og skjøtselstiltakene, vil vi drøfte dette i budsjettet for 2007 og påfølgende år. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Bjørn Ekle Direktør for Trondheim byteknikk Vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 05/