Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Transkript

1 Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

2

3 Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet, de høye bonitetene, og dermed høy volumproduksjon pr arealenhet. > Det skyldes næringsrike jordsmonn og godt klima med lang vekstsesong. > Det har vist seg at under disse forholdene er det importerte frøkilder fra Mellom-Europa som har gitt opphav til bestandene med høyest volumproduksjon og samtidig best kvalitet.

4 > Dette gjør frøforsyningen for Vestlandet spesiell, da ingen av de lokale frøkildene vi har i dag kan konkurrere mot det importerte frøet. > Kvaliteten på plantet gran fra Mellom-Europa er også betydelig bedre enn sitt rykte. > Nå er det svært viktig å sikre en stabil frøforsyning gjennom lokal produksjon av frø i frøplantasjer basert på utvalg fra den beste planteskogen.

5

6 Hovedmål > Prosjektets hovedmål er å sikre frøforsyning med best mulig genetiske materialer for Vestlandet på kort og lang sikt. > Dette skal oppnås ved å etablere to nye frøplantasjer på bakgrunn av et utvalg av de beste avlsmaterialene, samt å teste importerte frøkilder.

7 Delmål > Karakterisere skurlastegenskaper hos avlsmaterialene i Årøy. > Karakterisere avlsmaterialets opphav med DNA-analyser. > Initiere blomstring i Årøy slik at frøet kan nyttes til produksjon av skogplanter for skogbruksnæringen på hele Vestlandet. > Teste importerte frøkilder som vil være aktuelle for å forsyne landsdelen med frø på kort sikt. > Utarbeide plan for planteforedling og frøforsyning for Vestlandet

8

9 Beskrivelse > I dag har vi 276 kloner i Årøy trearkiv/frøplantasje. > Valgt som de beste individene fra den beste kulturplanteskogen på Vestlandet tidlig på 1990-tallet. > Basert på klontesting direkte i trearkivet skal ytterligere utvalg gjennomføres slik at de beste klonene kan brukes som foreldre i de to nye frøplantasjene for Vestlandet som Skogfrøverket nå skal etablere. > I tillegg skal ytterligere 60 kloner velges ut til den langsiktige foredlingspopulasjonen på inntil 100 individer for Vestlandet.

10

11 Samarbeidspartnere > Møre og Romsdal skogselskap > Sogn og Fjordane skogselskap > Skogselskapet Bergen og Hordaland > Rogaland Skogselskap > Skog og landskap, RKV > FMLA Møre og Romsdal > FMLA Sogn og Fjordane > FMLA Hordaland > FMLA Rogaland > Vestskog > Skogfrøverket > Moelven, Granvin bruk.

12

13 Finansiering Møre og Romsdal skogselskap Sogn og Fjordane skogselskap Skogselskapet Bergen og Hordaland Rogaland skogselskap FMLA Møre og Romsdal FMLA Sogn og Fjordane FMLA Hordaland FMLA Rogaland Skog & landskap Skogfrøverket Fane skoganlegg Voss skoglag Granvin skogeigarlag Utviklingsfondet for skogbruket Skogtiltaksfondet / Vestskog Sum Total

14

15 Oppgave Forarbeid X X X Blomstring X Oppmerking X X X DNA-prøver/analyser X X Hogst X X Transport X X Oppskjæring X X Kvaelommer X X Densitet X X Fiberhelling X X Frøkilder X X X X Analyser/utvalg X X Reiser/overnatting X X X X X X Fagrapport X X Formidling/Artikler X X X X Organisering/referanse X X X X

16 Faglig referansegruppe > Forsker Arne Steffenrem > Fylkesskogmester Inger Merete Larsmon > Frøplantasjeforvalter Marte Friberg Myre > Plansjef Jan-Ivar Rødland > Styremedlem Bernt- Håvard Øyen > Skogeier og pensjonert sagbruksmester Olav S. Haugse > Skogeier og styremedlem Torleiv Skage

17 Karakterisere skurlastegenskaper hos avlsmaterialene i Årøy trearkiv > Densitet, fiberhelling og resonans måles på stående trær. > Andre egenskaper som høyde, diameter, stammeform, kvistsetting, evt. stammesprekk skal også registreres. > Rotstokken merkes og transporteres til sagbruk som splitter den opp i to senterbord langs margen. På disse telles antall kvaelommer pr arealenhet. Fiberhelling måles på nytt på barksidene av hvert enkelt bord. Ny prøve for densitetsmåling tas fra endeveden i hvert bord. For beregning av stivhet måles resonans/lydhastighet i bordenes lengderetning.

18 Karakterisere avlsmaterialets opphav med DNA-analyser > Skog og landskap har utviklet en enkel test som kan brukes til å skille grantrær med mellomeuropeisk og nordeuropeisk opprinnelse. > Metoden baserer seg på diskriminering mellom to forskjellige genvarianter. > I dette prosjektet vil vi samle inn materialer fra kloner fra Årøy, isolere DNA og bruke metoden vi har utviklet til å teste opprinnelsen aktuelle materialer.

19 Initiere blomstring i Årøy trearkiv > Det foreligger flere aktuelle metoder for å stimulere blomstring på gran. > Den mest brukte er behandling med hormonet gibbrelin for simulering av det stresset trærne opplever i varme tørre perioder. > Andre metoder som vil bli prøvd er rotbeskjæring og såring. > I forkant av behandling må trærne fenotypes med hensyn på vekststart og vekstavslutning.

20 Test av importerte frøkilder > Frøpartienes spireevne, vekstrytme og vekst de første årene sier mye om egenskapene senere i trærnes liv. > Det vil være viktig å karakterisere frøpartier for bruk på Vestlandet i en sammenlignende studie som også inneholder frøpartier brukt med god erfaring fra tidligere. > Skogfrøverket har allerede mottatt frøprøver for de aktuelle kildene. > Frøet blir sådd i to forsøk (to planteskoler) som de to første årene blir fulgt opp med undersøkelser på plantene i pottebrett.

21 Utarbeide plan for planteforedling og frøforsyning på Vestlandet > Resultatene fra de fire arbeidspakkene sammenfattes i en helhetlig plan. > Denne skal inneholde avlsverdier for Årøy materialene basert på målinger, opphav, avkomtesting etter blomstring og råd om bruk av frøkilder.

22

23

24