Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker
|
|
- Greta Didriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby
2 Bakgrunn Undersøke genetisk variasjon i frøplantasjer hos gran Har frøproduksjonen noe å si for genetisk variasjon Påvirker fremmedpollinering genetisk variasjon i frøplantasjer Hvordan er genetisk variasjon i frøplantasjene sammenlignet med bestandsfrø og naturlige populasjoner Hvordan påvirker strukturen av foredlingspopulasjonen og frøplantasjene i fremtiden den genetiske variasjonen
3 Number of seed lots Frøproduksjon Antall frøpartier samlet i ulike år som et mål på frøproduksjon Eastern Norway_low Eastern_Norway_high Mid_Norway
4 Genetisk gevinst (%) Fremmedpollinering påvirker genetisk gevinst og genetisk diversitet 25,0 20,0 15,0 Estimert foredlingsgevinst, Svenneby III Gevinst ved 70 % fremmedpollinering Gevinst ved 10 % fremmedpollinering 10,0 5,0 0, Antall kloner i utvalget, de beste selekteres først 4
5 Genetisk variasjon i frøplantasjer sammenlignet med bestandsfrø og naturlig skog DNA er isolert fra frø og planter Frøene har i stor grad blitt plukket klonvis Ti genetiske markører brukt til å undersøke diversiteten. Hver av markørene kan ha flere genvarianter (alleler)
6 Vi har studert to ulike frøplantasjer Frøplantasje med testede kloner Lavt antall kloner (25) Sannsynligvis lav fremmedpollinering Kaupanger frostherdig (FH) Kilen Middels høyt klonantall (60) Sannsynligvis høy fremmedpollinering
7 Effektiv populasjonsstørrelse i ulike frøparti Lav populasjonsstørrelse fører til tap av genetisk variasjon Effektiv populasjonsstørrelse er et mål på hvor mye genetisk variasjon som blir videreført til neste generasjon. Den effektive populasjonsstørrelsen er ofte lavere enn den totale populasjonsstørrelsen siden de ulike foreldrene får ulikt antall avkom. Frøparti Frøproduksjon Effektiv populasjonsstørrelse Kilen 2006 Høy % Kilen 2011 Lav % Kaupanger FH 2008 Høy % Kaupanger FH 2011 Lav % Fremmedpollinering
8 Genetisk diversitet i frøplantasjer sammenlignet med bestandsfrø Genetisk variasjon i frøplantasjene sammenlignet med variasjonen i bestandsfrø og naturlige populasjoner Frø fra disse populasjonene ble plantet og genetisk diversitet undersøkt
9 Genetisk diversitet i frøplantasjer sammenlignet med bestandsfrø Antall genvarianter Kaupanger viser en liten tap av genetisk variasjon i frøplantasjene Det samme tapet vises ikke i Kilen Hvis man planter frøpartier fra ulike år vil dette tapet bli mindre
10 Sammenligning genetisk struktur Kaupanger Liten genetisk forskjell mellom frøplantasjer og bestandsfrø/naturlige populasjoner Kilen Faktisk er det sånn at nesten all genetisk variasjon som finnes i gran i Sør-Norge finnes i hver enkel populasjon
11 Simulere langsiktig foredling Tre ulike varianter av foredlingspopulasjonen 10 populasjoner med 20 trær 4 populasjoner med 50 trær 1 populasjon med 200 trær Frøplantasjer Fra hver foredlingpopulasjon ble et tilfeldig utvalg gjort til frøplantasjer med ulik størrelse og frøpartier ble simulert.
12 Genetisk variasjon Genetisk diversitet i foredlingspopulasjoner N=200 N=50 N=20
13 Genetisk variasjon Tapet av genetisk diversitet vil være like stort uavhengig av hvordan man strukturerer foredlingspopulasjonen N=20 N=50 Generasjoner Generasjoner N=200 Generasjoner Når man slår sammen ulike subpopulasjoner (N=20 og N=50) har struktureringen av foredlingspopulasjonen lite å si. Det er viktig at man bruker materiale fra flere subpopulasjoner når man skal lage en frøplantasje hvis man ønsker å beholde genetisk variasjon
14 Genetisk variasjon Genetisk diversitet i frøpartier avhenger stort sett av størrelsen på frøplantasjene 8 kloner 15 kloner 30 kloner 75 kloner
15 Konklusjoner fra Sustbreed Den genetiske variasjonen påvirkes av antallet kloner i frøplantasjene Dette tapet reduseres når ulike frøpartier fra samme frøplantasje brukes i samme område Strukturering av foredlingspopulasjonen har lite å si for den genetiske variasjonen Foreløpig gir foredling av gran liten endring i genetisk variasjon
16 Tanker om fremtiden Det er viktig å ha en god strategi om hvordan man bevarer genetisk variasjon i foredlingspopulasjonen Samtidig må variasjonen også bevares i genressursreservater Kan brukes til å tilføre variasjon inn i foredlingspopulasjonen i senere generasjoner Viktig for bevaring av naturlig genetisk variasjon
17 GenTree EU prosjekt om lokal tilpasning i skogtrær og genetisk variasjon i genressursreservater Undersøker hvor mye lokal tilpasning det er i viktige arter som gran, furu, bjørk, bøk og eik Dette vil bli brukt til å vurdere nye genressursreservater Det vil også gi videre kunnskaper om hvilken effekt planting av foredlet materiale har på lokal tilpasning Et viktig mål er å utvikle metoder som kan brukes til å overføre genetisk materiale fra genressursreservater til foredlingsprogrammer. Dette er viktig for å kunne øke den genetiske variasjonen i foredlingsprogrammer og gi et lokalt tilpasset materiale
18 Takk for meg Finansiering: NFR Skogfrøverket Norsk genressurssenter Landbruksdirektoratet NIBIO
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
DetaljerGenetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
DetaljerBærekraftig skogplanteforedling
Bærekraftig skogplanteforedling Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten økes? Tor Myking Norsk institutt for bioøkonomi Photo: Dan Aamlid INNHOLD Hvorfor er dette viktig? Koloniseringen
DetaljerBærekraftig foredling
Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling
DetaljerPrioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne
Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Steffenrem Frøverksdrift Skogplanteforedling Kontrolloppgaver
DetaljerHva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017
Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 LangsikCg frøforsyning fra frøplantasjer Prognose for hele landet 60 50 Planter
DetaljerStatus foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?
Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket
DetaljerGenetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
DetaljerForedlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)
Foredlingsstrategi i utvikling Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Strategi(for(skogplanteforedling(2010(4(2040( Strategiprosess+i+2007/2009+ Foredlere'og'forskere'i'Skogfrøverket'og'
DetaljerKlar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
DetaljerStrategi for skogplanteforedling
Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker
DetaljerForedlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen
DetaljerFrøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene
DetaljerForedling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana
Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,
DetaljerForedlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO
Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Kvatninga 26.3.2019 Tema Hva er formålet med «foredlinga i Midt- Norge»? Samarbeid:
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
DetaljerForskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Forskning Introduksjon side. 1 Grunnleggende foredlingsforskning: Genetisk variasjon side. 2 Ettereffektene side. 3 Woven side. 4 WoodRes side. 5 Nyfrø side. 6 Markørassistert foredling I side. 7 Markørassistert
DetaljerForedling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap
Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres
DetaljerFrøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket
Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Skogfrøverket Millioner planter 120 Planteleveranser 1942-2016 100 80 Norsk frøplantasje 60 Importfrø Norsk bestandsfrø 2016
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
DetaljerSkogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Revidert 2017 2 Forord Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat
DetaljerSkogplanteforedling og skogskjøtsel
Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerStrategi for skogplanteforedling 2010-2040
Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Kaupanger frøplantasje i Sogn. Et viktig anlegg for forsyning av frø for høyereliggende skog. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Høringsfrist 25. september
DetaljerArv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Arv Kapittel 1 - Genetisk variasjon side. 1 Genetisk variasjon - forutsetningen for seleksjon... side. 2 Gener i planteforedlingen side. 3 Genetisk variasjon i tilpasningsegenskaper side. 4 Genetisk variasjon
DetaljerForedling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem
Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer
DetaljerForedling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.
DetaljerStrategi for skogplanteforedling
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Innledning Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat å utrede og
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerØystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap
Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og
DetaljerNytt frø, nye egenskaper
Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.
DetaljerBør vi plante mer furu?
Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark
DetaljerGran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen
DetaljerKlimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august
NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august Dette er ståa Frå statistikken 2014 120 planting 411 100 1784 da 125 juletre 17 900 130 supplering 6 800 131 mek etterarb 62! 133 avstandsreg 61!
DetaljerKontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?
Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap
DetaljerStor aktivitet og optimisme!
Årsmelding 2017 Stor aktivitet og optimisme! 2017 var et år med stor aktivitet og økende optimisme i skogbruksbransjen. Det påvirker også Skogfrøverkets virksomhet. Høy avvirkning i skogen gir økt behov
DetaljerFoto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.
æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter
DetaljerFrø- og planteforsyning i det grønne skiftet
Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-
DetaljerKystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»
Foto: Torstein Myhre, Skogfrøverket Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU» Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Skogfrøverket
DetaljerPlanteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?
Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)
DetaljerHandlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018
Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Foto: Dan Aamlid/NIBIO Innhold Innledning... 3 Genetiske ressurser og deres betydning
DetaljerKleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap
Rapport 07/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN
DetaljerSkogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene
DetaljerSkogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen
Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga
DetaljerGenetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse
DetaljerHandlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge
Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2016-2019 Foto: Dan Aamlid/NIBIO November 2016 Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Genetiske
DetaljerArtikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040
Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Innhold Genetisk variasjon i foryngelsesmaterialene og i foredlingspopulasjonen gjennom generasjoner... 2 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet!...
DetaljerFra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen
Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen Arne Steffenrem, Thomas M. Solvin and Stefano Puliti NIBIO 18. Juni 2019: AgriTechNordic SkogTech-Safari, Mære Skogplanteforedling, hva i all verden
DetaljerSkogbruket i medvind!
Årsmelding 2018 Skogbruket i medvind! Skogbruket er inne i en spennende periode. Markedsforholdene for tømmer og skogprodukter oppfattes som gunstige, med god avsetning og gode tømmerpriser. Dette gir
DetaljerHøstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme
Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 23 2017 Tore Skrøppa og Arne Steffenrem Divisjon for skog og utmark/avdeling
DetaljerUtvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved
DetaljerSkogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket
Årsmelding 2008 Skogfrøverkets svartorfrøplantasje på Sanderud har etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Innhold Innhold Innhold 3 Styret Ansatte
DetaljerGenetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk
DetaljerGenetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk
DetaljerGJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
DetaljerKlimatilpasset gran i Midt Norge
Prosjektrapport Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektperiode: 2012 2014. Prosjektnummer hos Skog og landskap: 116003 Administrativt ansvarlig: Dan Aamlid, Avdelingsdirektør, Skog og landskap Prosjektledelse:
DetaljerNIBIO POP. Genetisk variasjon i ask
VOL 3 - NR. 5 - FEBRUAR 2017 En av våre nordligste askeskoger, Hindrum i Nord-Trøndelag. Foto: Arne Steffenrem, NIBIO Genetisk variasjon i ask De norske askeskogene er en nordlig utløper av større askeskoger
DetaljerTrær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø
Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 11
Løsningsforslag ST230 Øving Kapittel 6 Exercise I en diploid populasjon i Wright-Fisher-modellen, hvor mange generasjoner tar det før 90% av heterozygotene er tapt? Antar at det er N individer i populasjonen
DetaljerResultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje
R-2005-8.fm Page 1 Wednesday, January 4, 2006 4:11 PM Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje Tore Skrøppa, Ketil Kohmann, Øystein Johnsen Norsk institutt for skogforskning 1432
DetaljerBevaring av skogtregenetiske ressurser
Bevaring av skogtregenetiske ressurser Plan fra Norsk genressurssenter 2018 NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 8 2019 Kjersti Bakkebø Fjellstad Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE Bevaring av skogtregenetiske
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerVi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger;
Det Norske Skogfrøverket HAMAR Hønefoss 23.09.2010 Felles høringsuttalelse fra Mjøsen Skog BA og Viken Skog BA på Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Vi har mottatt, og tidligere også vært involvert
DetaljerAVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017
AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerKlima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Klima Innledning side. 1 Albedo og terpener side. 2 Klimatilpasning side. 3 Epigenetikk side. 4 Pollenspredning side. 5 Skog som tiltak for å fange og lagre CO2 side. 6 Modeller gir ulike prediksjoner
DetaljerSluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerKunde_INFO nr 3 Mars 2014
Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Informasjon om nye frøpartier med fjelledelgran I mars i år fikk vi inn to nye frøpartier med fjelledelgran. Ett parti fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada og ett
DetaljerHandlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge
Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge 2007-2010 Vedtatt av Norsk genressurssenter 20. august 2007 Innledning Den første handlingsplanen ble utarbeidet av sekretariatet
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerGenetisk variasjon mellom og innen norske populasjoner av hengebjørk (Betula pendula)
Genetisk variasjon mellom og innen norske populasjoner av hengebjørk (Betula pendula) NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 3 2018 Tore Skrøppa og Ketil Kohmann Divisjon for skog og utmark, Avdeling for skoggenetikk
Detaljerskogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold
Årsmelding 2009 Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...7 Balanse...8 Noter til regnskapet...9 Revisjonsberetning... 11 Frøverksdrift...
Detaljerskogfrøverket årsmelding Innhold Innhold
Årsmelding Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...8 Balanse...9 Noter til regnskapet...10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 15
DetaljerGenetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal
Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre Elvemuslingseminar Stjørdal 04.02.15 Sten Karlsson Innhold Prinsipper ved bevaring av genetisk variasjon Kunnskapsstatus
DetaljerVilleple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter
DetaljerLandsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
Detaljerskogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:
Årsmelding Innhold Innhold Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet... 10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 14 Forvaltningsoppgaver...
DetaljerHandlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006
Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006 Tor Myking og Tore Skrøppa, Skogforsk Vedtatt på møte i Genressursutvalget for skogstrær 29. januar 2003 Innledning Et
DetaljerFormål med / innhold i Plantetraktaten:
Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no
DetaljerNøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017
Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017 Status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og nytteplanter NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 77 2018 Nina Sæther, Kjersti Bakkebø Fjellstad og Morten Rasmussen Norsk
DetaljerOPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerRømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015
Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen
DetaljerNy kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson
Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker
DetaljerHvorfor plante enda tettere?
Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer
DetaljerFra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv
Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for
DetaljerInnhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington
Årsmelding Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 7 Balanse... 8 Noter til regnskapet... 9 Revisjonsberetning... 12 Skogfrøverkets
DetaljerTime 3. Biodiversitet og innvandring
Time 3 Biodiversitet og innvandring Hvorfor bevare mangfoldet? Mange arter avhenger av hverandre Artsrike økosystemer er mer robuste ved endringer i miljøet Arter representerer fremtidig ukjente verdier
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerBevaring av nasjonale hunderaser
Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 10
Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Kapittel 5 Exercise 6 Hva er innavlskoeffisienten for individ I i følgende stamtre? Svar: Her er det best å bruke en annen metode enn løkkemetoden. Slektskapskoeffisientmetoden
DetaljerAskeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud
Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud Utbredelsen til vanlig ask i Europa fra EUFORGEN Tidlig/midt 1990-tallet Først Polen, så Litauen Sent-1990-
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: 1.aman. Hans K. Stenøien ( )
Side 1 av 11 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: 1.aman. Hans K. Stenøien (91897592) EKSAMEN
DetaljerGenbankbasert Kultivering
Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela
DetaljerRapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010
Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Foto: Åsmund Asdal, Skog og landskap Foto: Per Harald Salvesen, UiB Foto:
Detaljer