Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker"

Transkript

1 Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby

2 Bakgrunn Undersøke genetisk variasjon i frøplantasjer hos gran Har frøproduksjonen noe å si for genetisk variasjon Påvirker fremmedpollinering genetisk variasjon i frøplantasjer Hvordan er genetisk variasjon i frøplantasjene sammenlignet med bestandsfrø og naturlige populasjoner Hvordan påvirker strukturen av foredlingspopulasjonen og frøplantasjene i fremtiden den genetiske variasjonen

3 Number of seed lots Frøproduksjon Antall frøpartier samlet i ulike år som et mål på frøproduksjon Eastern Norway_low Eastern_Norway_high Mid_Norway

4 Genetisk gevinst (%) Fremmedpollinering påvirker genetisk gevinst og genetisk diversitet 25,0 20,0 15,0 Estimert foredlingsgevinst, Svenneby III Gevinst ved 70 % fremmedpollinering Gevinst ved 10 % fremmedpollinering 10,0 5,0 0, Antall kloner i utvalget, de beste selekteres først 4

5 Genetisk variasjon i frøplantasjer sammenlignet med bestandsfrø og naturlig skog DNA er isolert fra frø og planter Frøene har i stor grad blitt plukket klonvis Ti genetiske markører brukt til å undersøke diversiteten. Hver av markørene kan ha flere genvarianter (alleler)

6 Vi har studert to ulike frøplantasjer Frøplantasje med testede kloner Lavt antall kloner (25) Sannsynligvis lav fremmedpollinering Kaupanger frostherdig (FH) Kilen Middels høyt klonantall (60) Sannsynligvis høy fremmedpollinering

7 Effektiv populasjonsstørrelse i ulike frøparti Lav populasjonsstørrelse fører til tap av genetisk variasjon Effektiv populasjonsstørrelse er et mål på hvor mye genetisk variasjon som blir videreført til neste generasjon. Den effektive populasjonsstørrelsen er ofte lavere enn den totale populasjonsstørrelsen siden de ulike foreldrene får ulikt antall avkom. Frøparti Frøproduksjon Effektiv populasjonsstørrelse Kilen 2006 Høy % Kilen 2011 Lav % Kaupanger FH 2008 Høy % Kaupanger FH 2011 Lav % Fremmedpollinering

8 Genetisk diversitet i frøplantasjer sammenlignet med bestandsfrø Genetisk variasjon i frøplantasjene sammenlignet med variasjonen i bestandsfrø og naturlige populasjoner Frø fra disse populasjonene ble plantet og genetisk diversitet undersøkt

9 Genetisk diversitet i frøplantasjer sammenlignet med bestandsfrø Antall genvarianter Kaupanger viser en liten tap av genetisk variasjon i frøplantasjene Det samme tapet vises ikke i Kilen Hvis man planter frøpartier fra ulike år vil dette tapet bli mindre

10 Sammenligning genetisk struktur Kaupanger Liten genetisk forskjell mellom frøplantasjer og bestandsfrø/naturlige populasjoner Kilen Faktisk er det sånn at nesten all genetisk variasjon som finnes i gran i Sør-Norge finnes i hver enkel populasjon

11 Simulere langsiktig foredling Tre ulike varianter av foredlingspopulasjonen 10 populasjoner med 20 trær 4 populasjoner med 50 trær 1 populasjon med 200 trær Frøplantasjer Fra hver foredlingpopulasjon ble et tilfeldig utvalg gjort til frøplantasjer med ulik størrelse og frøpartier ble simulert.

12 Genetisk variasjon Genetisk diversitet i foredlingspopulasjoner N=200 N=50 N=20

13 Genetisk variasjon Tapet av genetisk diversitet vil være like stort uavhengig av hvordan man strukturerer foredlingspopulasjonen N=20 N=50 Generasjoner Generasjoner N=200 Generasjoner Når man slår sammen ulike subpopulasjoner (N=20 og N=50) har struktureringen av foredlingspopulasjonen lite å si. Det er viktig at man bruker materiale fra flere subpopulasjoner når man skal lage en frøplantasje hvis man ønsker å beholde genetisk variasjon

14 Genetisk variasjon Genetisk diversitet i frøpartier avhenger stort sett av størrelsen på frøplantasjene 8 kloner 15 kloner 30 kloner 75 kloner

15 Konklusjoner fra Sustbreed Den genetiske variasjonen påvirkes av antallet kloner i frøplantasjene Dette tapet reduseres når ulike frøpartier fra samme frøplantasje brukes i samme område Strukturering av foredlingspopulasjonen har lite å si for den genetiske variasjonen Foreløpig gir foredling av gran liten endring i genetisk variasjon

16 Tanker om fremtiden Det er viktig å ha en god strategi om hvordan man bevarer genetisk variasjon i foredlingspopulasjonen Samtidig må variasjonen også bevares i genressursreservater Kan brukes til å tilføre variasjon inn i foredlingspopulasjonen i senere generasjoner Viktig for bevaring av naturlig genetisk variasjon

17 GenTree EU prosjekt om lokal tilpasning i skogtrær og genetisk variasjon i genressursreservater Undersøker hvor mye lokal tilpasning det er i viktige arter som gran, furu, bjørk, bøk og eik Dette vil bli brukt til å vurdere nye genressursreservater Det vil også gi videre kunnskaper om hvilken effekt planting av foredlet materiale har på lokal tilpasning Et viktig mål er å utvikle metoder som kan brukes til å overføre genetisk materiale fra genressursreservater til foredlingsprogrammer. Dette er viktig for å kunne øke den genetiske variasjonen i foredlingsprogrammer og gi et lokalt tilpasset materiale

18 Takk for meg Finansiering: NFR Skogfrøverket Norsk genressurssenter Landbruksdirektoratet NIBIO

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

Bærekraftig skogplanteforedling

Bærekraftig skogplanteforedling Bærekraftig skogplanteforedling Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten økes? Tor Myking Norsk institutt for bioøkonomi Photo: Dan Aamlid INNHOLD Hvorfor er dette viktig? Koloniseringen

Detaljer

Bærekraftig foredling

Bærekraftig foredling Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling

Detaljer

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Steffenrem Frøverksdrift Skogplanteforedling Kontrolloppgaver

Detaljer

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 LangsikCg frøforsyning fra frøplantasjer Prognose for hele landet 60 50 Planter

Detaljer

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Foredlingsstrategi i utvikling Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Strategi(for(skogplanteforedling(2010(4(2040( Strategiprosess+i+2007/2009+ Foredlere'og'forskere'i'Skogfrøverket'og'

Detaljer

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker

Detaljer

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen

Detaljer

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Kvatninga 26.3.2019 Tema Hva er formålet med «foredlinga i Midt- Norge»? Samarbeid:

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Forskning Introduksjon side. 1 Grunnleggende foredlingsforskning: Genetisk variasjon side. 2 Ettereffektene side. 3 Woven side. 4 WoodRes side. 5 Nyfrø side. 6 Markørassistert foredling I side. 7 Markørassistert

Detaljer

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres

Detaljer

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket

Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Skogfrøverket Millioner planter 120 Planteleveranser 1942-2016 100 80 Norsk frøplantasje 60 Importfrø Norsk bestandsfrø 2016

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket

Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Revidert 2017 2 Forord Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Skogplanteforedling og skogskjøtsel Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling 2010-2040

Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Kaupanger frøplantasje i Sogn. Et viktig anlegg for forsyning av frø for høyereliggende skog. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Høringsfrist 25. september

Detaljer

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Arv Kapittel 1 - Genetisk variasjon side. 1 Genetisk variasjon - forutsetningen for seleksjon... side. 2 Gener i planteforedlingen side. 3 Genetisk variasjon i tilpasningsegenskaper side. 4 Genetisk variasjon

Detaljer

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer

Detaljer

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Innledning Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat å utrede og

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Nytt frø, nye egenskaper

Nytt frø, nye egenskaper Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august Dette er ståa Frå statistikken 2014 120 planting 411 100 1784 da 125 juletre 17 900 130 supplering 6 800 131 mek etterarb 62! 133 avstandsreg 61!

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

Stor aktivitet og optimisme!

Stor aktivitet og optimisme! Årsmelding 2017 Stor aktivitet og optimisme! 2017 var et år med stor aktivitet og økende optimisme i skogbruksbransjen. Det påvirker også Skogfrøverkets virksomhet. Høy avvirkning i skogen gir økt behov

Detaljer

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.

Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»

Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU» Foto: Torstein Myhre, Skogfrøverket Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU» Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Skogfrøverket

Detaljer

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2015-2018 Foto: Dan Aamlid/NIBIO Innhold Innledning... 3 Genetiske ressurser og deres betydning

Detaljer

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap

Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap Rapport 07/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2016-2019 Foto: Dan Aamlid/NIBIO November 2016 Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Genetiske

Detaljer

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Innhold Genetisk variasjon i foryngelsesmaterialene og i foredlingspopulasjonen gjennom generasjoner... 2 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet!...

Detaljer

Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen

Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen Arne Steffenrem, Thomas M. Solvin and Stefano Puliti NIBIO 18. Juni 2019: AgriTechNordic SkogTech-Safari, Mære Skogplanteforedling, hva i all verden

Detaljer

Skogbruket i medvind!

Skogbruket i medvind! Årsmelding 2018 Skogbruket i medvind! Skogbruket er inne i en spennende periode. Markedsforholdene for tømmer og skogprodukter oppfattes som gunstige, med god avsetning og gode tømmerpriser. Dette gir

Detaljer

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 23 2017 Tore Skrøppa og Arne Steffenrem Divisjon for skog og utmark/avdeling

Detaljer

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved

Detaljer

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Årsmelding 2008 Skogfrøverkets svartorfrøplantasje på Sanderud har etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Innhold Innhold Innhold 3 Styret Ansatte

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING 11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak

Detaljer

Klimatilpasset gran i Midt Norge

Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektrapport Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektperiode: 2012 2014. Prosjektnummer hos Skog og landskap: 116003 Administrativt ansvarlig: Dan Aamlid, Avdelingsdirektør, Skog og landskap Prosjektledelse:

Detaljer

NIBIO POP. Genetisk variasjon i ask

NIBIO POP. Genetisk variasjon i ask VOL 3 - NR. 5 - FEBRUAR 2017 En av våre nordligste askeskoger, Hindrum i Nord-Trøndelag. Foto: Arne Steffenrem, NIBIO Genetisk variasjon i ask De norske askeskogene er en nordlig utløper av større askeskoger

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 11

Løsningsforslag ST2301 Øving 11 Løsningsforslag ST230 Øving Kapittel 6 Exercise I en diploid populasjon i Wright-Fisher-modellen, hvor mange generasjoner tar det før 90% av heterozygotene er tapt? Antar at det er N individer i populasjonen

Detaljer

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje

Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje R-2005-8.fm Page 1 Wednesday, January 4, 2006 4:11 PM Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje Tore Skrøppa, Ketil Kohmann, Øystein Johnsen Norsk institutt for skogforskning 1432

Detaljer

Bevaring av skogtregenetiske ressurser

Bevaring av skogtregenetiske ressurser Bevaring av skogtregenetiske ressurser Plan fra Norsk genressurssenter 2018 NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 8 2019 Kjersti Bakkebø Fjellstad Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE Bevaring av skogtregenetiske

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Vi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger;

Vi gir vår tilslutning til de fleste hovedtrekk og prioriteringer i høringsuttalelsen. Vi vil dog anføre følgende bemerkninger; Det Norske Skogfrøverket HAMAR Hønefoss 23.09.2010 Felles høringsuttalelse fra Mjøsen Skog BA og Viken Skog BA på Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Vi har mottatt, og tidligere også vært involvert

Detaljer

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Klima Innledning side. 1 Albedo og terpener side. 2 Klimatilpasning side. 3 Epigenetikk side. 4 Pollenspredning side. 5 Skog som tiltak for å fange og lagre CO2 side. 6 Modeller gir ulike prediksjoner

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Informasjon om nye frøpartier med fjelledelgran I mars i år fikk vi inn to nye frøpartier med fjelledelgran. Ett parti fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada og ett

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge

Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge 2007-2010 Vedtatt av Norsk genressurssenter 20. august 2007 Innledning Den første handlingsplanen ble utarbeidet av sekretariatet

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Genetisk variasjon mellom og innen norske populasjoner av hengebjørk (Betula pendula)

Genetisk variasjon mellom og innen norske populasjoner av hengebjørk (Betula pendula) Genetisk variasjon mellom og innen norske populasjoner av hengebjørk (Betula pendula) NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 3 2018 Tore Skrøppa og Ketil Kohmann Divisjon for skog og utmark, Avdeling for skoggenetikk

Detaljer

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold

skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold Årsmelding 2009 Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...7 Balanse...8 Noter til regnskapet...9 Revisjonsberetning... 11 Frøverksdrift...

Detaljer

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold

skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold Årsmelding Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...8 Balanse...9 Noter til regnskapet...10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 15

Detaljer

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre Elvemuslingseminar Stjørdal 04.02.15 Sten Karlsson Innhold Prinsipper ved bevaring av genetisk variasjon Kunnskapsstatus

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:

skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden: Årsmelding Innhold Innhold Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet... 10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 14 Forvaltningsoppgaver...

Detaljer

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006

Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006 Handlingsplan for bevaring av genetiske ressurser hos skogstrær i Norge 2003-2006 Tor Myking og Tore Skrøppa, Skogforsk Vedtatt på møte i Genressursutvalget for skogstrær 29. januar 2003 Innledning Et

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017

Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017 Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017 Status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og nytteplanter NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 77 2018 Nina Sæther, Kjersti Bakkebø Fjellstad og Morten Rasmussen Norsk

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington

Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington Årsmelding Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 7 Balanse... 8 Noter til regnskapet... 9 Revisjonsberetning... 12 Skogfrøverkets

Detaljer

Time 3. Biodiversitet og innvandring

Time 3. Biodiversitet og innvandring Time 3 Biodiversitet og innvandring Hvorfor bevare mangfoldet? Mange arter avhenger av hverandre Artsrike økosystemer er mer robuste ved endringer i miljøet Arter representerer fremtidig ukjente verdier

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Bevaring av nasjonale hunderaser

Bevaring av nasjonale hunderaser Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 10

Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Kapittel 5 Exercise 6 Hva er innavlskoeffisienten for individ I i følgende stamtre? Svar: Her er det best å bruke en annen metode enn løkkemetoden. Slektskapskoeffisientmetoden

Detaljer

Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud

Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud Utbredelsen til vanlig ask i Europa fra EUFORGEN Tidlig/midt 1990-tallet Først Polen, så Litauen Sent-1990-

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: 1.aman. Hans K. Stenøien ( )

Faglig kontaktperson under eksamen: 1.aman. Hans K. Stenøien ( ) Side 1 av 11 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: 1.aman. Hans K. Stenøien (91897592) EKSAMEN

Detaljer

Genbankbasert Kultivering

Genbankbasert Kultivering Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela

Detaljer

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010

Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Foto: Åsmund Asdal, Skog og landskap Foto: Per Harald Salvesen, UiB Foto:

Detaljer