Nytt frø, nye egenskaper

Transkript

1 Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011

2 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge. Frøet holdt svært høy kvalitet. > Planteskolene i Midt-Norge fikk nytt frø og observerte > bedre vekst > senere herdige i frysetester sammenlignet med planter etter frø fra 1970 og 1990-tallet > Skogfrøverket har i lengre tid observert at årganger av bestandsfrø og frøplantasjefrø brukt som kontroller i avkomforsøk viser variabel prestasjon > Studier av ettereffekter og årgangsvariasjoner (Johnsen, Skrøppa, Kohman, Kvaalen, Gram-Dæhlen) har vist at klimaet under frømodning påvirker avkomenes vekstrytme - epigenetikk

3 Ny-frø prosjektene Initativ: Skogplanter Midt-Norge og Skogfrøverket Prosjektledelse: Skogfrøverket Finansiering: FMLA Nordland FMLA Nord-Trøndelag FMLA Sør-Trøndelag FMLA Oppland FMLA Hedmark Egeninnsats: SPMN, Alstahaug pl.sk. og Skogfrøverket Problemstilling: > Karakterisere endringer i vekst og vekstrytme mellom årganger av samme proveniens (bestand og fr.pl) > Veiledning m.h.p. produksjonsrutiner i planteskolen? > Endringer i veiledning for bruk i skogen? > Betydning for grana sin tilpassing til klimaendringer? > Mulig å effektivt generere nyttig info i korttids forsøk med lave kostnader Forsøkslokaliteter: Alstahaug, Skjerdingstad, Granli planteskole

4 Data fra Dæhlen og Johnsen

5 Forsøket

6 Første år: Knoppsetting

7 Knoppsetting første år (Midt-Norge) L1 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

8 Knoppsetting første år (Midt-Norge) L2 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

9 Knoppsetting første år (Midt-Norge) L3 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti: 1998

10 Knoppsetting første år (Midt-Norge) K2 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

11 Knoppsetting første år (Midt-Norge) K3 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

12 Knoppsetting første år (Midt-Norge) K4 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

13 Knoppsetting første år (Midt-Norge) O3 Andel planter med knopp 1.sep Dag fra 1. april Frøparti:

14 Høydevekst første år (Midt-Norge) % +75% +100% +130% K2 K2 K2 K3 K3 K3 L1 L1 L1 L2 L2 L3 L3 O3 O3 Und Høyde 1. vekstsesong (mm)

15 Knoppsetting første år (Østlandet)

16 Generell sammenheng mellom opprinnelse og knoppsetting - Østlandet Andel planter i knopp 13. sept Estimert Tsum basert på opprinnelig hoh og br.grad

17 Årgangseffekt i Østlandsmaterialet 1 Andel planter i knopp 13. sept Estimert Tsum basert på opprinnelig hoh og br.grad

18 Generell sammenheng mellom opprinnelse og knoppsetting Midt-Norge Dag nr for 50 % knopp Beregnet Tsum basert på hoh og br.grad.

19 Årgangseffekt i Midt-Norge Dag nr for 50 % knopp Beregnet Tsum basert på hoh og br.grad.

20 Andre år: Tidlighet

21 Tidlighet 2. vekstsesong sterk sammenheng med knoppsetting første år Andel (%) i knopp dag L Tidlighet (Krutsch) Andel (%) i knopp dag K Tidlighet (Krutsch) Andel (%) i knopp dag 146 O Tidlighet (Krutsch)

22 Strekningsvekst 2. vekstsesong 25 %

23 Strekningsvekst 2. vekstsesong 30 %

24 Strekningsvekst 2. vekstsesong K2 L2 L1 K3 L3 K3 O3 1.aug

25 Knoppsetting 2. vekstsesong O O K Uten knopp Svulmet skuddende Knopp under utvikling Tydelig ferdig knopp L K K K K L K L K K L L Knoppregistrering 30.aug (H.C.B.) 0=uten knopp 1= oppsvulmet skuddende 2= knopp under utvikling 3= tydelig og ferdig knopp Andel i knoppstadier pr. 30.aug

26 Temperaturer under frømodning Nord-Trøndelag (100 m o.h.) Østlandet (250 m o.h.) Middeltemp

27 Akkumulert temperatursum

28 Nattlengde når 50% av plantene har sett knopp Norske 1987 Øst Eur Norske 1989 Øst Eur Frømogningsår Data fra Kohmann 1996

29 Konklusjoner > Planter etter frø fra 2006 har > senere knoppsetting 1. år > større strekningsvekst 1. år > senere vekststart 2. år > senere knoppsetting 2. år > Små forskjeller i strekningsvekst 2. år > 2006 frøet ser ut til å gi planter som er tilpasset et varmere klima med lengre vekstsesong > Resultatene antyder en endring i vekstrytme tilsvarende høydemeter

30 Konsekvenser > Planteskoleproduksjon: > høyere spireprosent > senere vekstavslutning og frostherdighet > større planter > Bruk i skogen > Ingen endringer i anbefalingene basert på resultatene så langt > Feltforsøk etableres for å forsøke å kvantifisere effektene i praksis

31 Takk til: Hans Chr. Brede, Skogselskapet i Trøndelag Gisle Skaret, FMLA Nordland Ketil Kohmann Bjørn Hageberg, Skogfrøverket Jan Ulitzsch, Skogfrøverket Skogplanter Midt-Norge Alstahaug planteskole Granli planteskole