skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold

Transkript

1 Årsmelding 2009

2

3 Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...7 Balanse...8 Noter til regnskapet...9 Revisjonsberetning Frøverksdrift Forvaltningsoppgaver Frøavl, skogplanteforedling og genressursbevaring...20 Foredlingsprosjektet ved Skog og landskap...26 Informasjonsvirksomhet...28 Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring...29 Artikkel Fremsidebilde: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Bilde side 2. Harald Smit fra Innlandet trepleie instruerer Arne Steffenrem i sikker klatring i trær. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket 3

4 Styret ansatte kontollutvalget Styret ansatte kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Olav Kaveldiget, leder Det norske Skogselskap Det norske Skogselskap Tore Frisli Hov Alstahaug planteskole Fylkesskogselskapene Knut Ivar Løken Fylkesmannen i Vestfold Landbruks- og matdepartementet Benthe L. Kveseth Norskog Det norske Skogselskap Astrid Johannessen Det norske Skogfrøverk Skogfrøverkets ansatte Jon Olav Brunvatne Fylkesmannen i Telemark Fylkesskogselskapene Kjersti Kinderås Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Det norske Skogselskap Vararepresentanter: Johannes Bergum Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Magne Gullord Graminor Det norske Skogselskap Merete Larsmoen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesskogselskapene Terje Dahl Fylkesmannen i Troms Landbruks- og matdepartementet Ansatte Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Astrid Johannessen Tore Wetlesen Frode Murud Ragnar Johnskås Heidi Røsok Bye Bjørn Hageberg Arne Steffenrem Terese Heppner, engasjert i 16% stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) Tore Skrøppa, leder Norsk Genressurssenter / Skog og landskap Carl Olav Holen Landbrukskontoret i Lillehammer regionen Ellen A. Finne Fylkesmannen i Vestfold 4

5 Styrets beretning Styrets beretning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk, i dagligtale Skogfrøverket, ligger på Hamar. Skogfrøverkets oppgaver er nedfelt i stiftelsens formålsparagraf som lyder: «Stiftelsens formål er å sørge for landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Stiftelsen skal også drive rådgivning vedrørende frø- og planteforedling». Skogfrøverket har dessuten ansvaret for forvaltning, oppbygging og drift av skogfrøplantasjer i hele landet. Styret har i meldingsåret avholdt 6 styremøter, og behandlet 43 saker. I tillegg har arbeidsutvalget hatt 2 telefonmøter og behandlet 2 saker. Økonomi Resultatregnskapet for 2009 viser et underskudd på kr etter finansinntekter. Underskuddet på drift var kr Det er flere forhold som har ført til driftsunderskuddet, men de viktigste er større utgifter enn budsjettert til frøavl, lokalkostnader, kjøp av tjenester og kjøp av utstyr. Årets underskudd dekkes av tidligere opparbeidet kapital. Frøsalget har vært vesentlig lavere enn i Noe av salgsreduksjonen kan forklares ut fra at salget til utlandet har vært lavere enn foregående år, men salget innenlands har også gått forholdsvis mye ned. Dette avspeiler at etterspørselen av planter ikke antas å bli i tråd med myndighetenes ønske om økt satsing på skogplanting. Selv om frøsalget har gått ned, er ikke salgsinntekten fra frøsalg vesentlig redusert. Dette skyldes i hovedsak at en økt andel av frøsalget kommer fra frø produsert i frøplantasjer. For gran utgjør salget av frøplantasjefrø 74 % hele landet sett under ett, mens for Østlandet er andelen solgt frøplantasjefrø av gran oppe i ca 95 %. Frøprisene som ble vedtatt i 2008 og senere justert 2009, avspeiler verdien av å bruke godt frø fra skogfrøplantasjer. Oppmerksomheten omkring skogens rolle i klimasammenheng var sterkt økende i 2009, og planteforedling framsto som et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene i Stortingsmelding 39 «Klimautfordringenelandbruket en del av løsningen». Det økte klimafokuset var medvirkende til at Skogfrøverket fikk styrket de statlige bevilgningene i Etter styrets mening gir det framlagte resultatregnskapet med balanse og tilhørende noter god informasjon om stiftelsens drift og stilling pr Styret legger til grunn at driften ved Skogfrøverket skal fortsette. Frøår I budsjettoppsettet for 2009 var det innarbeidet en viss konglesanking i furu. Frømodningen ble slik at konglesanking i det omfang som var planlagt ikke ble aktuelt. Det betyr at det blir viktig å utnytte en hver framtidig mulighet for å etterfylle lageret med nytt frø. Det har ikke vært grunnlag for å utføre plukking i noen av frøplantasjeanleggene. I 2010 forventes noe blomstring og frøsetting både i plantasjer og ute i skogen. Det blir viktig å utnytte et eventuelt frøår for å supplere lageret. Planteforedling Arbeidet med å få på plass en ny strategisk plan for frøforsyning og planteforedling har hatt høy prioritet i dette året. I gjennomføringen av dette arbeidet er det etablert en arbeidsgruppe bestående av medarbeidere fra Skogfrøverket og Skog og landskap. Tidlig i juni ble det arrangert en workshop på Gardermoen der viktige aktører i denne delen av næringen var invitert både for å få presentert innholdet i arbeidet så langt og samtidig komme med innspill til arbeidsgruppen gjennom aktivt arbeide i grupper. På bakgrunn av signaler i møtet på Gardermoen ble strategidokumentet oversendt styret, som behandlet dokumentet i møte i slutten av november. Styret signaliserte behov for at dokumentet blir justert på noen punkter før det går ut på høring i næringen. Høringen vil skje i første halvår For best mulig å utnytte den samlede kompetanse på planteforedlingssektoren ble det i 2007 inngått en generell samarbeidsavtale mellom Skog og landskap og Skogfrøverket samt at det også ble etablert en avtale om bruk av en felles medarbeider i planteforedlingarbeidet nordafjells. Denne ordningen har fungert på en meget god måte for begge parter. Det er ikke etablert nye frøplantasjeanlegg, men kontinuerlig foregår suppleringsarbeid og tynning i de eksisterende anleggene. Kontrolloppgaver Laboratoriet ved Skogfrøverket gjennomfører årlig spireanalyser av alle frøpartier som selges eller legges inn på lager. For å stå best mulig rustet til denne oppgaven har det i løpet av året blitt kjøpt inn nytt og moderne røntgenutstyr. Med denne investeringen sammen med forrige års oppgraderinger på spirebordene, har det 5

6 Styrets beretning 6 skjedd en verdifull oppgradering av laboratoriet. Alt testarbeid skjer etter det regelverk som er trukket opp av International Seed Testing Association (ISTA). Alle kontrolloppgaver skjer på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Informasjon Med den betydning frøforsyningen har for det langsiktige skogbruket, har det vært et mål å formidle slik kunnskap til hele bransjen. Underveis i arbeidet med strategisk plan for planteforedlingen, er det gjennom fagartikler, foredrag og på hjemmeside gitt løpende informasjon om den faglige betydning av å drive dette arbeidet. Informasjonsmøtet på Gardermoen var også et viktig ledd i dette arbeidet. Arbeidet med den strategiske planen har gjort at informasjon av mer generell karakter har hatt redusert omfang i forhold til tidligere år. Informasjonen til skogplanteskolene er imidlertid ivaretatt gjennom foredrag og deltakelse på en samling for denne målgruppen. Arbeidet med ny strategi for skogplanteforedlingen har resultert i at det er startet et arbeid for å få etablert et nettsted der alt aktuelt fagstoff om planteforedling vil bli samlet. Dette nettstedet etableres tidlig i I forbindelse med budsjettframlegget for 2010 deltok Skogfrøverket for første gang i en høring med Stortingets næringskomite. Til framlegget var det utarbeidet en særskilt presentasjon av Skogfrøverkets virksomhet. Komitemedlemmene fikk hvert sitt eksemplar av denne. Utredningsarbeid om vedlikehold/nybygg og lokalisering I løpet av 2009 har styret og administrasjonen drøftet spørsmålet om restaurering, alternativt nybygg eller annen lokalisering. Det er behov for et større vedlikeholdsarbeid og oppgradering av bygget. Det norske Skogselskap sendte høsten 2008 en henvendelse om at Skogfrøverket burde vurdere alternative lokaliseringer for sin virksomhet. Det er utarbeidet kostnadskalkyler for å føre opp et nybygg samtidig som det er innhentet kostnadskalkyler for nødvendige vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider i det eksisterende bygget. Det er også gjort vurderinger av faglig samarbeid med nye miljøer opp mot det samarbeidet som i dag er etablert i forhold til Skog og landskap. Styret har vurdert fordeler og ulemper ut fra både faglige og økonomiske betraktninger, men har foreløpig ikke trukket noen konklusjon. Den vil først være klar tidlig i Underveis i utredningsarbeidet har det vært god kontakt til Landbruks- og matdepartementet. Øvrig arbeid Skogfrøverket vektlegger å ha god kontakt til fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. På det nasjonale plan er kontakten til forskningsmiljøet ved Skog og landskap i Ås av svært stor betydning. For øvrig er det god kontakt til planteskolemiljøet blant annet gjennom deltakelse på samlinger for denne bransjen. Den internasjonale kontakten skjer gjennom deltakelse i nordiske arbeidsgrupper i frø- plantesektoren og i ISTA-systemet og International Seed Federation (ISF). Skogfrøverket deltar i flere FOU-prosjekter. Styret er tilfreds med og ser verdien av den gode kontaktflaten administrasjonen har både nasjonalt og internasjonalt. Ansatte Skogfrøverket har 8 medarbeidere hvorav en i 70% stilling og en planteforedler i delt stilling med Skog og landskap. De øvrige er i heltidsstillinger. I tillegg til den faste staben engasjeres medarbeidere til kortere eller lengre oppdrag både i planteforedlingen og på laboratoriet. Likestilling Av de 8 fast ansatte er det 2 kvinner. Daglig leder er mann. Styret består av 7 personer, 3 kvinner og 4 menn. Helse og miljø Arbeidsmiljøet ved Skogfrøverket er tilfredstillende. Sykefraværet i 2009 er på 78 dager. Dette utgjør 4,5 % av den totale arbeidstiden. Skogfrøverket gjennomfører nødvendige tiltak innen helse, miljø og sikkerhet. Det har ikke vært arbeidsuhell verken i frøframstillingen eller i feltarbeidene. Stiftelsen arbeider etter bærekraftige prinsipper, og påvirker derfor ikke det ytre miljø i nevneverdig grad. Samarbeidet i styret er konstruktivt og godt for å nå opptrukne mål for virksomheten. Hamar, 23. februar 2010

7 Resultatregnskap Resultatregnskap Note Salgsinntekter Forvaltningsmidler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Beholdningsendring egentilvirkede varer Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt 50 0 Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Til/fra (-) Annen Egenkapital Til/fra (-) frøsikringsfondet Sum disponering Hamar, 23. februar 2010 Olav Kaveldiget Styreleder Kjersti Kinderås Nestleder Jon Olav Brunvatne Styremedlem Tore Frisli Hov Styremedlem Knut Ivar Løken Styremedlem Benthe Løvenskiold Kveseth Styremedlem Bjørn Hageberg Styremedlem (ansattes representant) Øyvind Meland Edvardsen Daglig leder 7

8 Balanse Balanse Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital og gjeld Note Egenkapital Innskutt egenkapital Innskutt grunnkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Frøsikringsfond Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital 5, Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum Gjeld og Egenkapital

9 Noter til regnskapet Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med stiftelsesloven, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av frøpartier. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Tilskudd inntektsføres for det år de er tildelt for. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter «først inn - først ut»-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for tilvirkede varer er anskaffelseskost for råvarer, direkte lønn samt andel av faste og variable indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Se også omtale under note 2. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Note 2 varer Beholdninger: Endring Handelsvarer, frøimport Ferdigvarer Konglelager Sum varer Verdsettelsen av ferdigvarelageret vurderes til variabel tilvirkningskost. Ved verdsettelse av ferdigvarelageret inngår kun frøpartier med tilfredsstillende spireprosent. Ved nye tester i laboratoriet vil det kunne forekomme at partier oppnår bedre spireprosent enn ved tidligere. Hvis denne oppgangen antas å være av forbigående art, taes ikke partiet med. Minimum spire prosent for gran er 90% og for furu 85%. Dette er uforandret fra Det er ingen forhold som tilsier at grensene for kvalifisering til oppføring av varelageretskal endres i årsregnskapet for Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m. Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk: 10 9 Selskapet er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse som tilfredsstiller lovkravene til obligatorisk tjenestepensjon. 9

10 Noter til regnskapet Godtgjørelser (i kroner) Daglig leder Styret Lønn Ytelse til pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse Revisor: Kostnadsført honorar til revisor for 2009 utgjør totalt kr hvorav kr i annen bistand. Note 4 Varige driftsmidler Transportmidler Driftsløsøre sum sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid 10 år 3-20år Avskrivningsplan Lineær Lineær Årets tilgang driftsmidler: Datautstyr/webside Røntgenapparat Klatreutstyr Sum: Note 6 Frøsikringsfond Bokført verdi Avsetning til frøsikringsfond iht til styrevedtak - Renter frøsikringsfond Bokført verdi Note 7 Offentlige forvaltningsmidler Stiftelsen mottar forvaltningsstøtte fra Landbruks- og matdepartementet til dekning av forvaltningsoppgavene. For 2009 ble stiftelsen tildelt kr til forvaltningsoppgaver. Utover dette tilskuddet er det inntektsført kr fra fylkesmenn til prosjekter samt kr fra Skog og landskap til prosjekt. Note 8 Bundne midler I bankinnskudd er det bundne midler til skattetrekk med kr Note 9 Egenkapital Grunnkapital Frøsikringsfond Annen egenkap. Sum Egenkapital : Årets endring i egenkapital: Årsresultat Egenkapital Note 5 Fri egenkapital Stiftelsens egenkapital pr er hovedsakelig bundet i varelager og likviditetsreserve. Denne reserven er ansett å være nødvendig til delvis dekning av kommende konglesankinger. 10

11 Revisjonsberetning Revisjonsberetning 11

12 Frøverksdrift Frøverksdrift 12 Blomstring og frøsetting Skogfrøverket mottar årlig rapporter om skogtrærnes blomstring og frøsetting fra skogansvarlige i kommunene. Registreringene viste at gran stort sett hadde svak konglesetting i hele landet. Bare i enkelte kommuner i Akershus, Buskerud og Vestfold ble den betegnet som god. Det var ellers ingen nevneverdig forskjell mellom høydelagene. Konglesettingen på furu var god til meget god i Oppland, mens den i resten av landet varierte fra svak til god i alle høydelag. I Vestfold og Møre og Romsdal ble det meldt om god til meget god blomstring i lavere områder. I Oppland, Aust-Agder og Sogn og Fjordane var den god opp til høydelag 6. I resten av landet må den karakteriseres som svak til god. Konglesettingen på sitka- og lutzgran var god på Vestlandet, men svak i Nord-Norge. Registreringene på lauvtrær viste gjennomgående god frøsetting. For bjørk må den betegnes som meget god i Akershus, Rogaland og Hordaland. På gråor og rogn ble det registrert svak frøsetting i Troms og Nord-Trøndelag, mens den i resten av landet varierte fra god til meget god. For svartor var frøsettingen god i utbredelsesområdet. Ask hadde god frøsetting med unntak av Vestfold og Telemark hvor den var svak til god. I Nordland ble det registrert svak frøsetting på alm, mens den i resten av landet varierte fra god til meget god. I kommuner som registrerte bøk var frøsettingen god i Møre og Romsdal og god til meget god i Vestfold. For lønn var frøsettingen god til meget god. Tilgangen på eikenøtter var stort sett god med unntak av Vest-Agder hvor den var svak. Fra Rogaland ble det meldt om meget gode forekomster på vintereik. Konglesanking og frøframstilling Frøbeholdningen for enkelte granfrøplantasjer er nå begrenset og det er behov for supplering, men svak konglesetting gav ikke grunnlag for sanking i Det ble mottatt 571 kg furukongler fra Sogn og Fjordane som gav 5,58 kg frø av god kvalitet. Sanking av furukongler i Troms og Finnmark er høyt prioritert, men kongleprøver viste dårlig modent frø. I Kaupanger frøplantasje i Sogn og Fjordane ble det sanket 118 kg kongler av nobeledelgran fordelt på to partier. Dette gav i alt 9,52 kg frø. Av gråor ble det mottatt en mindre mengde frø fra Vefsn kommune i Nordland, samt at det ble sanket 1,48 kg frø i Vang i Hamar kommune for salg til islandske kunder. Sankingen ble utført av Skogfrøverkets mannskaper. I tillegg ble det fra et utvalgt bestand i Vallset i Stange kommune sanket 5,20 kg frø av hengebjørk. Furukongler går også an. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

13 Frøverksdrift Vekstenheter Venstenheter Sted Kommune H.o.h Trysil vegstasjon Trysil Flisa II Åsnes Kise Ringsaker Lillehammer Lillehammer Venabu Ringebu Haugedalshøgda Åmot Rygge Rygge Tryvasshøgda I Oslo Vest-Torpa II Nordre Land Løken i Volbu Øystre Slidre Kongsberg V Kongsberg Gvarv-Nes Sauherad Byglandsfjord Bygland Mjølfjell UH Voss Selbu II Selbu Værnes Stjørdal Nordli-Holand Lierne Namskogan Namskogan Varntresk Hattfjelldal Glomfjord Meløy Saltdal Saltdal Bardufoss Målselv Alta lufthavn Alta Tabell 1 Ekorn mesker seg med blomsterknopper. En velsmakende forrett før servering av granfrø neste høst. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket 13

14 Frøverksdrift Konglesanking og frøfremstilling Sanket kongler Frøproduksjon Spiring (%) Treslag Sankeområde Høydelag hl. kg kg partier 14d, 21d, 28d Furu Im 1 1,0 61 0, ,, Furu Im 1 1,5 54 0, ,, Furu Im 2 4, , ,, Furu Im 3 3, , ,, Furu Im 4 1,0 48 0, ,, SUM 10, ,58 5 Andre treslag Nobeledelgran FPL Kaupanger 2,0 68 6, , 64, 65 Nobeledelgran FPL Kaupanger 1,0 50 3, , 72, 73 Hengebjørk Bø 2 2,0 8 5, lev./kg Gråor Bø 5 1,5 19 1, , 68, Gråor O 1 0,1 1 0, , 63, SUM 6, ,36 5 Leiekleng Furu O 3 0,5 15 Lutzgran W 1 0,7 10 0,30 93,, Fjelledelgran E 5 0,5 18 0,30 15, 25, 29 Fjelledelgran E 9 0,03 6, 26, 37 SUM 1,7 43 0,63 Tabell 2 14 Klatring etter bjørkefrø i utvalgt bestand, Stange. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

15 Frøverksdrift Frøimport Skogfrøverket innførte 9 kg skogfrø fordelt på 2 ulike treslag i Japansk lerk fra Flensborg frøplantasje i Danmark er utvalgt med hensyn til god stammeform og velegnet som et alternativ til bruk av hybridlerk på Vestlandet. Høg buskfuru blir for det meste benyttet i hagebruk og til leplantinger. Frøsalg Det totale frøsalget 2009 ble 378,76 kg. Av dette ble 322,35 kg solgt innenlands og 56,41 kg ble eksportert. I forhold til året før gikk granfrøsalget ned med 19,19 kg i Midt og Nord-Norge, mens Østlandet hadde en nedgang på 0,29 kg. Sør og Vestlandet hadde en økning på henholdsvis 0,25 og 0,92 kg. Fordelt på frøkilder hadde bestandsfrø en nedgang på 32,17 kg, mens andelen plantasjefrø og importert granfrø henholdsvis økte med 12,23 og 1,63 kg. Salget av furufrø innenlands økte med 6,63 kg. Med unntak av nordmannsedelgran som hadde en nedgang på 16,74 kg var salget av andre bartreslag stort sett som året før. Lauvtrefrø hadde en nedgang på 1,42 kg og frøeksporten en nedgang på 15,67 kg. Av de 5 treslagene som ble eksportert var det fjelledelgran som i hovedsak utgjorde salgsvolumet med 50,36 kg. Frøimport Spiring (%) Treslag Proveniens Ant.kg 14d 21d 28d Japansk lerk Larix kaempferi Danmark Flensborg FP 615 3, Japansk lerk Larix kaempferi Danmark Flensborg FP 615 3, Høg buskfuru Pinus mugo var.rotundata Danmark Vang 3, SUM 9,00 Tabell 3 Frøsalg gran Antall kg fordelt på frøkilder og landsdeler Tabell 4 Landsdel Ordinær sanking Utvalgt bestand Frøplantasje Import Sum Midt-Nord-Norge 26,11 14,80 2,30 43,21 Østlandet 10,49 0,10 182,43 193,02 Sørlandet 6,00 0,90 6,90 Vestlandet 5,78 5,50 5,63 16,91 SUM 48,38 14,90 191,13 5,63 260,04 Frøeksport Treslag Tabell 5 Mottakerland Danmark Island Ungarn Kg totalt Antall kg Fageredelgran Abies amabilis 0,03 0,03 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 49,97 0,39 50,36 Sibirsk edelgran Abies sibirica 0,02 0,02 Veitchedelgran Abies veitchii 1,00 1,00 Furu Pinus sylvestris 5,00 5,00 SUM 54,97 0,44 1,00 56,41 15

16 Frøverksdrift 16 Frøsalg innenlands Tabell 6 Treslag Antall kg Andel % Gran Picea abies 260,04 80,67 Furu Pinus sylvestris 21,14 6,56 Sitka Picea sitchensis 1,76 0,55 Japansk lerk Larix leptolepis 1,98 0,61 Sibirsk lerk Larix sibirica 3,42 1,06 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 19,07 5,91 Nordmannsedelgran Abies nordmanniana 5,76 1,79 Andre bartrær 5,22 1,62 Lauvtrær 3,96 1,23 SUM 322,35 100,00 Frøbank Gran Skogfrøverket har kg granfrø på lager som spirer bedre enn 90 % etter 14 dager, hvorav kg er sanket i frøplantasjer. Det er i dag god frødekning i de aller fleste områder med bestands-og plantasjefrø av god kvalitet. For Østlandet er frødekningen god i alle høydelag. I Agder-fylkene er det dekning av bestandsfrø av brukbar kvalitet opp til høydelag 2. Med plantasjefrø er det dekning opp til høydelag 4. Trøndelagsfylkene har god frødekning i alle høydelag og i tillegg vil frø fra Undesløs frøplantasje dekke lavere områder i disse fylkene. Konglesesongen 2006/07 gav ikke grunnlag for sanking av betydning i Nordland, men det er fremdeles god tilgang på frø fra 1970 av tilfredsstillende kvalitet. Det er imidlertid viktig at det sankes så snart det blir mulig, da en etter hvert må forvente lavere spireevne for disse frøpartiene. Omsetningen av plantasjefrø har økt de senere år og i 2009 utgjorde den ca. 74 % av granfrøsalget. Kilen og Svenneby frøplantasjer vil være utsolgt i løpet av 2010, men kan erstattes av andre plantasjer som dekker dette bruksområde. Furu Det finnes 211 kg furufrø på lager som spirer bedre enn 90 % etter 14 dager. Av dette er 20 kg sanket i Trøndelag og Møre og Romsdal og 175 kg i Sør-Norge. Andelen plantasjefrø utgjør 16 kg og er fra Åsen frøavlsgård i Nord-Trøndelag og Harstad frøplantasje i Hedmark. (nedlagt). For Oppland er frødekningen i Av-område god i alle høydelag, mens det i Bv-område bare finnes små mengder i høydelag 3 og 6. Hedmark har god frødekning i alle høydelag både i Aø og Bø-områdene. I Sogn og Fjordane er frøtilgangen for midtre områder noe bedre etter årets konglesanking. For Troms og Finnmark er det hovedsakelig frø fra 1972 som er av så dårlig kvalitet at det ikke kan brukes. Det er følgelig stort behov for nytt frø, men kongleprøver fra disse fylkene har imidlertid vært av så dårlig kvalitet at sanking ikke kunne gjennomføres. Frøbehandling Skogfrøverket vitaliserte og IDS-behandlet henholdsvis 51,6 og 6 kg granfrø i I tillegg ble det IDS-behandlet 5,8 kg contortafuru. Eldre frø som i utgangspunktet er godt fysiologisk utviklet egner seg best for denne behandlingen. Vitalisering blir utført på frøpartier med lav spirehastighet for å gi en raskere spiring etter 7 og 10 dager. IDS-metoden gjør det mulig å fjerne dødt frø fra et frøparti slik at spireevnen forbedres. Leieoppdrag Herdighetstesting av planter Formålet med testen er i hovedsak å finne riktig tidspunk for innlegging av planter på fryselager. Kravet til herdighet oppnås stort sett innen midten av oktober, men dette kan variere fra slutten av september til midten av november alt etter treslag, proveniens, klimatiske forhold, såtidspunkt og gjødslingsrutiner. Det er viktig for plantenes evne til å beholde vitaliteten under lagring, at innleggingen ikke starter før plantene har nådd et visst stadium i innvintringen. Testmetoden bygger på frysing av plantedeler med etterfølgende måling av ionelekkasje fra skadet vev. Metoden blir også brukt for måling av frosttoleranse før høstplanting og effekten av kortdagsbehandling. I alt 8 planteskoler leverte salgsplanter for herdighetstesting høsten 2009, og det ble testet 49 plantepartier. Oppnådd herdighetskrav for de enkelte partier varierte fra den 6. til den 15. oktober. Andre leieoppdrag Skogfrøverket tilbyr leiekleng av kongler og leielagring av frø for kunder som har sanket kongler for egen regning og bruk. For leieklenging ble det mottatt i alt 43 kg kongler av furu, lutzgran og fjelledelgran.

17 Frøverksdrift 3000, , , ,00 >90 >80 >70 > ,00 500,00 0,00 B 1-2 A- B 3-4 A- B 5-6 A- B 7-8 B 9 C,D,E,F 1-2 C,E 3-4 C 5-6 C 7 C 9 FPL Hm 1 K 1-2 K 3-4 K 5-6 L 1-2 L 3-4 M 1-2 M 3-4 N 1 O 1-2 O 3-4 P 1-2 P 3 Q 1 R 1 W 1 250,00 Figur 1. Kg granfrø på lager med spire-% etter 14. dag 250,00 200,00 200,00 150,00 150,00 100,00 100,00 >90 >80 >70 >90 >60 >80 >70 >60 50,00 50,00 0,00 0,00 B 2 A- B 3-4 A- B 5-6 A- B 7-8 A 9 C,E,F 1-2 C,E 3-4 C 6 FPL B 2 A- B 3-4 A- B 5-6 A- B 7-8 A 9 C,E,F 1-2 C,E 3-4 C 6 FPL Figur 2. Kg furufrø på lager med spire-% etter 14. dag Gm 2 Gm 2 Hm 1 Hm 1 Ii,Im 1-2 Ii,Im 1-2 Ii,Im,Iy 3-4 Ii,Im,Iy 3-4 Ji,Jm,Jy 1-2 Ji,Jm,Jy 1-2 Ji,Jm 3-4 Ji,Jm 3-4 K 1-2 K 1-2 K 3-4 K 3-4 K 5-6 K 5-6 L 1 L 1 N 1-2 N 1-2 N 3 N 3 T 1 T 1 V 1 V 1 X 1 X 1 Z 1 Z 1 Æ 1 Æ 1 17

18 Frøverksdrift Leielagring utgjorde ved utgangen av 2009 til sammen 145,88 kg frø fordelt på 19 ulike kunder og 36 frøpartier. Det ble utført 14 spireanalyser på oppdrag for kunder. Forskning og utvikling Kongle- og frøinsekter Skogfrøverket har siden 2006 deltatt i et nordisk forskningssamarbeid for overvåking og kontroll av insekter som gjør skade på grankongler og frø. Skogfrøverket overvåker populasjonen av grankonglemøll i Sanderud frøplantasje ved hjelp av feromonfeller. Overvåkingen i Norge er finansiert av Skogfrøverket. Nyfrø-prosjektet Prosjektet ble initiert av planteskolene i Midt-Norge som observerte at planter fra frø samlet inn i 2006 hadde en sørligere vekstrytme i forhold til det en er vant til fra eldre frøårganger. Planteskolene etterlyste en mer inngående studie av dette for å klarlegge praktiske konsekvenser av forskjellene i vekstrytme både for produksjonsmetoder i planteskolen og bruk i skogen. Prosjektet startet med såing av aktuelle frøpartier i forsøk ved Skjerdingsstad og Alstahaug planteskoler i Forsøket inneholdt i alt 35 sorter bestående av frø sanket i perioden for provenienser som brukes i Midt-Norge (Trøndelag og Helgeland). I tillegg ble det sådd frø fra AØ3 og Kaupanger frøplantasje som referansemateriale. Plantene ble spirt i juni og fulgt opp med registrering av knoppsetting (vekstavslutning) utover august og september. Forsøket skal i 2010 fortsatt følges i planteskolene med nye registreringer av vekstrytme. Etter planen skal materialene plantes ut i feltforsøk i 2011 for langsiktig oppfølging. Dokumentasjon av foredlingsmaterialer i Midt- og Nord-Norge Skogfrøverket og Fylkesmennene i Midt- og Nord- Norge har i samarbeid satt i gang et prosjekt som skal tilrettelegge all nødvendig informasjon om genetiske forsøk i de respektive landsdelene, slik at materialer og resultater kan brukes på lang sikt i forskning og planteforedlingen for skogtrær og bidra til fremtidig næringsutvikling i regionen. Prosjektet er finansiert av Norsk genressurssenter, Skogfrøverket og Fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag. Prosjektet startet i 2009 og skal avsluttes i Bildet viser to ulike sorter/provenienser, hvor den til venstre har avsluttet veksten og satt knopp (fra nyfrø-prosjektet). Foto: Gisle Skaret, Fylkesmannen i Nordland

19 Forvaltningsoppgaver Forvaltningsoppgaver Kongleprøver Analyse av kongleprøver er et sentralt hjelpemiddel i kvalitetsikring av konglesankingen. Til sammen 17 kongleprøver ble analysert i Frøtesting Det ble gjennomført spireanalyser av salgsfrø på lager, importert frø og nytilvirket frø. Egne nytilvirkede frøpartier og importerte frøpartier gjennomgår en full analyse som inkluderer spiring, renhet, 1000-kornvekt og vanninnhold. Det ble utført få spiretester i 2009, noe som skyldtes problemer tilknyttet nye termostater som ble tatt i bruk i Dette er nærmere beskrevet i kapitlet Kvalitetssikring. Nasjonalt register skogfrøverket var inntil 2005 tilsynsmyndighet for de deler av Forskrift for skogfrø- og planter som regulerer import, eksport og bruk av skoglig formeringsmateriale. Skoglig formeringsmateriale er frø, planter eller plantedeler av alle treslag som skal brukes til skogbruksformål eller juletre- og pyntegrøntproduksjon. Fra og med 2006 er det kontrollutvalget for frøforsyningen som behandler søknader og gjør vedtak, mens Skogfrøverket skriver ut sertifikater. I 2009 er det skrevet ut Nasjonalt register eksport sertifikat for ett parti med vintereiknøtter og to godkjenningsbevis for import av ett parti granplanter og ett parti med planter av douglasgran. Planteskolestatistikk Det norske Skogfrøverk innhenter hvert år oppgaver fra norske skogplanteskoler over antall planter som er levert til ulike fylker i landet. Denne statistikken viser dessverre at salget av skogplanter fra norske produsenter gikk ned med 4,5 % i For salget av granplanter var nedgangen 6 %. Frøanalyse og kongleprøver Spiring ( inkl. 4 kongleprøver) 271 Røntgen ( inkl. 14 kongleprøver) 80 Vanninnhold ( inkl. 3 kongleprøver) Renhet korn 19 Tetrazolium 0 Kongleprøver P. abies, høst 0 Kongleprøver P. sylvestris, høst 2 Kongleprøver P. sylvestris, vår 3 Kongleprøver A. lasiocarpa høst 10 Kongleprøver P. lutzii høst 1 Kongleprøver Alnus incana høst 1 Formål Treslag Formerings type Antall partier Kg frø Antall planter Eksportsertifikat 2009 Vintereik Quercus petraea Frø 1 475,0 Tabell 7 Tabell 8 Godkjenningsbevis for import 2009 Skogplanting Gran Picea abies Planter Skogplanting Douglasgran Pseudotsuga menziesii Planter SUM godkjenningsbevis Figur 3. Salg av skogplanter (inkl. planter til juletre- og pyntegrønt) i perioden Andre Furu Gran 19

20 Frøavl, skogplanteforedling og genressursbevaring Frøavl, skogplanteforedling og genressursbevaring Nye avkomforsøk Våren 2009 ble det plantet ut 3 nye avkomforsøksserier med ca planter fordelt på 11 forsøksfelt. Bakgrunnen for forsøkene var innsamling av kongler fra de enkelte avlstrærne i granfrøplantasjene Kilen, Sanderud og Undesløs frøåret Disse plantasjene ble etablert på 80-tallet, og klonene er replikert tilfeldig eller systematisk rundt omkring på feltene. Konglene ble høstet inn etter fri bestøvning, men for å få et bredere utvalg av fedre i «pollenmixen», ble det sanket fra flere trær av samme klon. I de eldre plantasjene stod klonene vanligvis podet i rekker. Den gangen var det helt nødvendig å samle inn friske kvister fra et passe antall pollenbærende kloner på forhånd, dyrke fram pollen innomhus, tørke det og blande det sammen i en pollenmix og så bestøve mortrærne ved kunstig befruktning. Å utføre kontrollerte krysninger er en svært arbeidskrevende prosess, for hunnblomstene må isoleres ved å knytte papirposer rundt et knippe hunnblomster, og det framdyrkede pollenet må så sprøytes inn i posene. Dette må gjøres 2-3 ganger for å være trygg på å treffe riktig tidspunkt når hunnblomstene er mottagelige. Kort tid etter at befruktningen har funnet sted må så posene rives åpne for å hindre for høye temperaturer inne i posene. Alt dette skal også skje i løpet av en 14 dagers periode i mai. Når innsamling av frøprøver til avkomforsøk skjer fra fritt bestøvede trær i plantasjen vil det gi tilnærmet like bra forsøksopplegg som ved kunstig bestøvning, forutsatt at utvalget av frøprøvene er representativt. Prøvene bør hentes inn fra flere trær av samme klon, og det bør være god «pollenflyt» i plantasjen. Vi kommer likevel ikke utenom kontrollerte krysninger når vi skal avle videre framover, og det er anlagt en rekke avkomforsøk i tidsrommet med kunstig bestøvning, hvor enten en far eller en miks av fedre er representert i krysningene. Datafangst i avkomforsøk Følgende avkomforsøk ble målt i 2009: Forsøk nr med 137 sorter fra 10 utvalgte bestand i Hedmark ( moh), 3 bestandskontroller og 3 mix-krysninger som også inngår i andre forsøk Plantematerialet stammer fra frøåret 1983, der det ble samlet inn frøprøver fra de beste/høyeste trærne i 10 forskjellige utvalgte bestand i Hedmark. Trærne ble toppkappet med helikopter, og for å minske frekvensen av nært beslektede trær skulle avstanden mellom dem være minimum 50 meter. Forsøket ble sådd i 1984 og plantet ut i 3 felt høsten I 2009 ble det gjort høydemålinger og kvalitetsbedømminger i det ene av forsøksfeltene, som ligger på Braset seter i Hamar kommune. Her var det trehøyder på helt inntil 15 meter og noen av trærne hadde diameter i brysthøyde på mer enn 20 cm. Det er ikke ideelt arbeidsmessig og økonomisk å vente så lenge med å sluttmåle et forsøksfelt hverken når det gjelder høydemåling eller kvalitetsbedømmelse, men med de midlene vi har hatt til rådighet i foredlingen er det til enhver tid snakk om harde prioriteringer. Tabell 9: Nye forsøksfelt anlagt i 2009 Forsøk nr. Test av frøplantasje Felt nr. Fylke Kommune Antall sorter Ant forsøksplanter Kilen 1 Telemark Drangedal Kilen 2 Telemark Sauherrad Kilen 3 Oppland Østre Toten Kilen 4 Buskerud Sigdal Sanderud 1 Hedmark Ringsaker Sanderud 2 Østfold Spydeberg Sanderud 3 Buskerud Sigdal Undesløs 1 Sør-Trøndelag Midtre Gauldal Undesløs 2 Sør-Trøndelag Selbu Undesløs 3 Nord-Trøndelag Mosvik Undesløs 4 Nord-Trøndelag Namskogan

21 Frøavl, skogplanteforedling og genressursbevaring Forsøk nr med 30 pollenmix-krysninger i Kaupanger frøplantasje og 11 bestandskontroller. Forsøket ble sådd i 1989 og plantet ut i 1990 på 7 lokaliteter. Formålet med forsøket var i første rekke å teste ut herdighet, overlevelse og vekst på avlstrær fra Kaupanger frøplantasje sammenlignet med vanlig bestandsfrø fra fjellskogen. 2 av feltene ble plantet ut i Hedmark, 3 i Oppland og 2 i Sør-Trøndelag fra moh. I 2009 ble det gjort høydemålinger og andre registreringer i et av forsøksfeltene i Hedmark. I både forsøk og ble de gjort følgende registreringer: Trehøyde målt dm Stammediameter målt mm Kvistdiameter målt mm Stammerakhet bedømming skala 1-5 Kvistsetting bedømming skala 1-5 Skader telling antall Statistiske analyser av avkomforsøk I 2009 ble det gjort statistiske analyser av 3 forskjellige avkomforsøk, i alt 6 forsøksfelt, og gjort utvalg av nytt avlsmateriale til Sanderud frøplantasje. I alle forsøksfeltene er det utført standard målinger av trehøyde, diameter og kvistdiameter, samt skaderegistreringer og kvalitetsbedømminger. Foreløpig antall mødre valgt ut i respektive forsøk: Forsøk nr , utvalg av 6 mødre av i alt 40 Forsøk nr , utvalg av 30 mødre av i alt 230 Forsøk nr , utvalg av 8 mødre av i alt 97 Annet praktisk arbeid i planteforedlingen Dyrking av forsøksplanter Proveniensforsøk med 11 provenienser av fjelledelgran for utplanting i Avkomforsøk med avkom etter 18 mødre i Kråkhuggu og Stange Prestegård, + 9 sorter med aktuelle provenienser som kontroller for utplanting i Avkomforsøk med 56 sorter fra Huse og Møystad + 13 kontroller (aktuelt for Sanderud), for utplanting i Registreringer, målinger, prøver fra frøplantasjer Registrering av tidlighet (knoppskyting) på avlstrær i nye Svenneby frøplantasje. Borprøver av kloner fra Kaupanger frøplantasje for undersøkelser av vedkvalitet. Nåleprøver fra fjelledelgran provenienser i Jønsberg trearkiv for DNA analyser. Nåleprøver fra fjelledelgran provenienser i nytt proveniensforsøk for DNA analyser. Annet praktisk arbeid i frøplantasjene sønnafjells Kaupanger frøplantasje Innsamling av podekvist fra kloner i eldre avdeling (avd 4). Poding av de samme klonene for fremtidig bevaring. Rydding, beskjæring, registrering av klonkart. Årøy frøplantasje og trearkiv Fjerning av enkelttrær av nabohensyn. Tynning av overskuddspodninger. Rydding og registrering av klonkart. Oppstart i reparering av hjortegjerde og port. Jordtveitmonen frøplantasje Lauvrydding i planterekkene og gjødsling. Hallen og Kilen frøplantasjer Lauvrydding. Bastøy frøplantasje Lauvrydding og blinking av store grunnstammer. Nye Opsahl og nye Drogset frøplantasjer Ugrasbekjempelse (kjemisk og mekanisk). Supplering av grunnstammer. Opprusting av veg i Drogset frøplantasje. Svenneby frøplantasje Suppleringspoding i hovedfeltet. Rydding etter hogst for etablering av ny avdeling i plantasjen. Oppsetting av jakttårn (store feie- og beiteskader etter elg i plantasjen). Planlegging av vad for biltransport. 21

22 Frøavl, skogplanteforedling og genressursbevaring Romedal fjellskogarkiv og kuriositetsarkiv Beskjæring av grunnstammebar, merking, registrering av klonkart. Sanderud frøplantasje og trearkiv Innsamling av podekvist fra arkivdelen. Poding av 28 nye avlstrær valgt ut fra 3 forskjellige avkomforsøk (660 podninger). Beskjæring av grunnstammebar og ugrasbekjempelse. Møte med Jønsberg pga. skader på trærne etter sauebeiting. Planlegging av tynningshogst i arkivet, blinking av overskuddspodninger og kloner som har prestert dårlig i avkomforsøkene. Registrering av klonkart i begge avdelinger. Sanderud frøplantasje (Svartor) Suppleringspoding, beskjæring av grunnstammer, ugrasbekjempelse. Forsøksbeskjæring av podninger. Braset frøplantasje (Fjelledelgran) Klargjøring av areal for etablering av ny frøplantasje Vegbygging og planlegging av grøfting. Planteforedling nordafjells Nordafjells, dvs. i Trøndelagsfylkene og Nord-Norge var aktiviteten høy både i foredlingsarbeidet og FOUprosjektene. For å håndtere arbeidsoppgavene var Torstein Myhre (Naturkontakten), Gisle Skaret (Fylkesmannen i Nordland) og Hans Chr. Brede (Skogselskapet i Trøndelag) tungt involvert. Det første gode frøåret i Undesløs frøplantasje kom i Frøet herfra blir nå brukt i lavereliggende områder i Trøndelagsfylkene. Det gode frøåret ga muligheter for å teste de utvalgte materialene i avkomforsøk. Det ble derfor samlet inn frø etter fri bestøvning fra de 45 klonene på Undesløs i Det ble sådd planter til fire forsøk i 2007 som ble dyrket fram hos Skogplanter Midt- Norge på Skjerdingstad. Forsøkene ble plantet ut på fire lokaliteter Sør- og Nord-Trøndelag i 2009 (se tabell 10). 22 Skogfrøverket hogger tømmer i Kaupanger frøplantasje for å gi sol og utsyn til naboer. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

23 Frøavl, skogplanteforedling og genressursbevaring Forsøkene ble fulgt opp med nødvendig ugrasrydding utover høsten. Det viste seg imidlertid raskt at plantene var under angrep av snutebiller på flere av lokalitetene. Spesielt sterkt var angrepet i Mosvik. Arealet der kan ikke sprøytes da det ligger tett inntil en drikkevannskilde. Det er nå betydelig vedlikeholdsarbeid i eksisterende anlegg, deriblant klonarkiver etablert etter plusstre innsamlingen i 1998 både i Nordland og Trøndelag. Klonarkivene står bra men på grunn av en del tidlig avgang er det mange kloner som er gjentatt i for få rameter. I tillegg er en del av materialene lokalisert på arealer som vi ikke har gode avtaler for bruken av. Da det er fare for at verdifulle foredlingsmaterialer kan gå tapt må vi oppformere materialene og dermed styrke arkivene. Strategi for skogplanteforedling Ny strategi for skogplanteforedling ble presentert for spesielt inviterte representanter fra skognæringen i en workshop på Thon Hotel Gardermoen den 9. juni. Under workshopen ble det gitt forelesninger fra sentrale tema i strategien og deltagerne ble deretter delt inn i grupper som skulle diskutere og svare på problemstilling er fra fem sentrale områder i strategien. Avslutningsvis ble svarene drøftet i plenum. Det var over 40 deltagere på arrangementet som ble meget vellykket. Anbefalinger fra workshopen ble innarbeidet i strategidokumentet på et siste arbeidsmøte på Ås høsten Skogfrøverkets styre behandlet strategidokumentet i møte den 26. november Strategigruppen ble bedt om å gjøre noen justeringer før dokumentet sendes ut for en bred høringsprosess i Skader av gransnutebille i nye forsøksfelt Skadde og døde planter forårsaket av gransnutebillen har vært et stort problem i plantefelt i mange år, våre forsøksfelt har ikke vært noe unntak. Etter at behandling med DDT mot snutebille ble forbudt i skogplanteskolene i 1989, ble middelet erstattet av «Sumicidin» og senere «Gori». Nå er også disse plantevernmidlene forbudt og planteskolene står igjen med preparatene «Merit Forest» og «Karate Zeon». I et av de nyutplantede avkomforsøksfeltene med planter fra Kilen frøplantasje ble det registrert avdøding og sunnhetstilstand på plantene så sent på året som Forsøket ligger i Drangedal kommune i Telemark på såkalt «smylemark». Plantene var dyrket i Telemark Skogplanteskule og behandlet med «Merit Forest». Mens de aller fleste plantene stod grønne og fine i august måned, ble det nå i månedsskiftet september/oktober registrert svært store skader av gransnutebillen. Mesteparten av skadeangrepet var ferskt og billene var fortsatt svært aktive den 1. oktober! Arbeid med planteforedlingsstrategien. Tor Myking deltar på møtet via Skype fra Bergen. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Gunnar Haug (tidligere daglig leder for Skogfrøverket) tar en velfortjent pause i arbeidet! Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket 23

24 Frøavl, skogplanteforedling og genressursbevaring Siden omfanget var såpass alvorlig ble alle de 3000 plantene på feltet undersøkt mht. snutebilleskader og registrert i klasser for alvorlighetsgrad: Ingen skade av gransnutebille 47,2 % Snutebillegnag, men ikke ringbarket 31,0 % Ringbarket av snutebille, døende 15,4 % Allerede død av snutebilleangrep 4,4 % Død eller skadd av andre årsaker 2,0 % Ut ifra registreringen av skadene antas det at ca % av plantene vil være døde innen utløpet av 2010 og ytterligere 20 % ha redusert vitalitet og være ekstra sårbare mot nye angrep som følge av skadene. Med såpass stor avgang vil det bli nødvendig med supplering. Også i 2 andre av de nye forsøksfeltene er det registrert skader av gransnutebille på opptil 25 % av plantene. Dette er alarmerende, og forskerne anbefaler også å kombinere dagens behandling med plantevernmidler i planteskolen med ytterligere bekjempelsestiltak. Hvor sterk effekt de godkjente plantevernmidlene har og hvor lenge denne effekten virker bør bringes på det rene. Dessuten bør metoden for påføring av plantevernmidler kvalitetssikres. Aktuelle tiltak mot gransnutebiller som vurderes: Det vurderes å sprøyte mot gransnutebille i felt både i mai og i august Tiltaket krever godkjennelse fra mattilsynet Markberedning av nye forsøksfelt blir gjennomført hvis mulig Mekanisk beskyttelse av forsøksplantene Produksjon av 3-årige forsøksplanter for å få øket rothalsdiameteren på plantene. Store avganger i forsøksfelt som skyldes muggsopp på plantene Våren 2007 ble det gjort avtale om dyrking av forsøksplanter med en planteskole på Østlandet. Plantene gjaldt forsøksserien med materiale fra Sanderud frøplantasje. Resultater fra denne forsøksserien var viktig for fremtidig estimering av avlsverdier i dette materialet. Plantene var ferdigprodusert høsten 2008 og klar for levering våren I forbindelse med sorteringen av forsøksplantene ble det observert at mange planter hadde gråfarget bar. Våre medarbeidere som sorterte plantene syntes det kunne ligne på sopp. Få dager etter at de første forsøkene var plantet ut ble det observert massive tørkeskader og avgang. Senere ble Skogfrøverket ved en tilfeldighet 24 Gransnutebille som forsyner seg av forsøksplante. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Soppskaden er synlig som grått bar i plantens nedre deler. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

25 Frøavl, skogplanteforedling og genressursbevaring gjort oppmerksom på at det hadde vært store problemer med muggsopp i produksjonen, og at planteskolen hadde foretatt mye utsortering av skadede planter før leveranser denne våren. Etter en full gjennomgang av alle forsøksfeltene viser det seg at minst 50 % av plantene er gått ut kort tid etter utplanting. Mer avgang forventes registrert da de overlevende plantene også er i dårlig forfatning. Skogfrøverket erkjenner at planteskoledrift er en biologisk produksjon med den usikkerhet en slik produksjon kan bety for kvaliteten på produktet. Det er det er likevel en betydelig mangel ved leveransen som etter Skogfrøverkets skjønn utløser erstatningsansvar. Høsten 2009 ble planteskolen varslet om et kommende erstatningskrav fra Skogfrøverket. Sortering av forsøksplanter i Skjerdingstad skogplanteskole. Foto: Steinar Fjesme, Skogplanter Midt-Norge Ola Alme sorterer ut de minst skadede plantene før supplering av forsøksfelt, samtidig som de sprøytes med soppmiddel. Dette ble gjort som et forsøk på å bøte på skaden. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket 25

26 Foredlingsprosjektet ved Skog og landskap Foredlingsprosjektet ved Skog og landskap Av: Mari Mette Tollefsrud og Arne Steffenrem Skogfrøverket samarbeider med Norsk institutt for skog og landskap om foredling og forskning på skogtrærnes genetikk. I foredlingsprosjektet ved Skog og landskap har det i 2009 blitt utført mange og diverse oppgaver. Bevilgningene fra Skogfrøverket har fordelt seg på praktisk plateforedling, DNA fingeravtrykk på fjelledelgran og vanlig gran, strategiarbeid, databasesystemering, beregning av avlsverdier og kalkyler, samt rådgivning. Identifisering av fjelledelgranprovenienser ved hjelp av DNA-fingeavtrykk Proveniensforsøk av fjelledelgran i Norge har vist at det er store forskjeller mellom populasjoner både i morfologi og i egenskaper som viser tilpasning til klima og ikke minst ønskede juletreegenskaper. Juletrebransjen har i dag et stort behov for godt frømateriale. Trær i forsøk produserer nå frø, men det er i noen tilfeller usikkerhet om opprinnelsen til disse bestandene. Frø fra bestand som er plantet på Stange, Kråkhuggu og Skjellingshovde er spesielt interessante å identifisere opprinnelsen til siden frø fra disse bestandene ser ut til å gi svært fine juletrær. Vi skal derfor forsøke å identifisere proveniens- opprinnelsen til disse bestandene ved hjelp av molekylærgenetiske markører. Hva kan vi forvente oss av genetisk differensiering i fjelledelgran? Den har sin naturlige utbredelse i de vestre delene av USA og Canada og går helt opp til Alaska. Den vokser i spredte populasjoner. Hos andre bartrearter fra samme utbredelsesområde har man funnet geografisk strukturert variasjon i molekylærgenetisk variasjon. Det er derfor grunn til å tro at vi også hos fjelledelgran skal være i stand til å finne genetiske forskjeller også i nøytrale genetiske markører. Et at hovedproblemene med fjelledelgran derimot er at det ikke er utviklet markører spesielt for denne arten. Vi har derfor testet mange markører som har blitt utviklet for andre nærstående edelgranarter og har funnet noen markører som virker lovende. Utfordringen blir å finne nok markører som kan skille provenienser med nær geografisk beliggenhet. Et alternativ er da å selv utvikle markører tilpasset fjelledelgran. Nålemateriale fra kjente provenienser som står i forsøk på Jønsberg og nålemateriale fra de aktuelle proveniensene på Stange, Kråkhuggu og Skjellingshovde har blitt 26 Mari Mette Tollefsrud arbeider med genetiske markører på fjelledelgran og norsk gran. Foto: Lars Dalen, Skog og landskap

27 Foredlingsprosjektet ved Skog og landskap samlet inn. DNA har blitt isolert og vi har startet med å kjøre molekylærgenetiske markører. Vi har så langt funnet noen markører som virker svært lovende, og resultatene så langt tyder på at det er relativt høy differensiering mellom populasjonene av fjelledelgran, noe som er lovende når det gjelder å kunne identifisere proveniensene ved hjelp av markørene. Utfordringene ligger i å finne nok markører som kan skille provenienser med nær geografisk beliggenhet. Hvis vi finner at proveniensene kan identifiseres med molekylærgenetiske markører, så kan denne metoden også brukes for å identifisere opprinnelsen til plantede bestand ute i skogen som nå produserer frø. Ved at vi kan si hvilken proveniens det er har man en bedre forutsetning for å vite hvordan juletrærne fra disse trærne kommer til å se ut. Molekylærgenetiske markører vil også bli brukt for å kontrollere slektskapet i foredlingspopulasjonene siden utvalget blir gjort fra planter som kan være nært beslektet. Kartlegging av slektskapet i foredlingspopulasjonen av gran I 2009 har vi først og fremst testet markører for å finne frem til de markørene som gir høyest mulig variasjon. For å kunne kartlegge slektskapet hos gran trenger vi sannsynligvis flere markører enn for fjelledelgran siden forskningsresultater så langt viser at det er svært liten forskjell mellom populasjoner av naturlig gran i hele det nordlige utbredelsesområde. Vi skal i 2010 starte kartleggingen av kloner i Sanderud frøplantasje. Databasesystemering Skogplanteforedlingen må forvalte og analysere store datamengder på en effektiv måte. Helt fra innsamlingen av plusstrær startet for over 50 år siden er informasjon om selve plusstrærne og deres avkom i avkomforsøk blitt samlet inn og tatt vare på ett-er datidens standarder. Nå har antall avkom etter plusstreutvalget kommet opp i ca Disse står i avkomforsøk der det er blitt gjort målinger av vekst, kvalitet, skader og feil med 5 10 års mellomrom. I tillegg har vi ca podninger i frøplantasjer, også med tilhørende data. Dette krever selvfølgelig streng justis i dataforvaltningen, ikke minst siden tidsperspektivet er så langt at personell med kjennskap til materialene faller fra og nye kommer til. Skogfrøverket har derfor i samarbeid med forskere og databaseutviklere ved Skog og landskap startet et arbeid for å samle eksisterende databaser til en felles plattform. Den nye databasen for foredling på skogtrær vil bli et sentralt verktøy i arbeidet med å øke norske skogers evne til verdiskaping gjennom effektiv utvalg og bruk av genetiske ressurser. Blant dens viktigste roller er å: Gi full oversikt over genetiske ressurser tilgjengelig til enhver tid. Være et verktøy i strategisk- så vel som detaljert planlegging. Være driftsikkert system for lagring og uthenting av data. Gi planteforedlerne mulighet for å anvende avanserte statistiske prosedyrer for å få full effekt av foredlingsarbeidet og den genetiske ressursen. Tilrettelegge for operativt internasjonalt foredlingssamarbeid. Dokumentere effekten av foredlingsarbeidet. I 2009 ble arbeidet initiert med en grundig planleggingsprosess som resulterte i en kravspesifikasjon og en databasemodell. Eksisterende data er blitt tilpasset den nye modellen og vil i løpet av 2010 bli lagt inn i databasen. Databasen blir basert på Oracle med SQLscriptspråk som verktøy for redigering, innlegging og uthenting av data. I første omgang vil databasen inneholde målte og registrerte data for individene i foredlingsprogrammet. Men, etter hvert vil også en analysemodul bli lagt til, slik at parametre og avlsverdier fra statistiske analyser blir mer tilgjengelig for planleggingsarbeidet og den praktiske planteforedlingen. Tabell 10 Kostnadsfordeling (Kr), foredlingsoppgaver ved Skog og landskap Praktisk planteforedling DNA fingeravtrykk Abies lasiocarpa DNA fingeravtrykk gran Foredlingsstrategi Databasesystemering Beregninger / Avlsverdier Rådgivning Saldo prosjekt i arbeid fra Sum

28 Informasjonsvirksomhet Informasjonsvirksomhet 28 Skogfrøverket legger mye arbeid i å gi brukervennlig informasjon og veiledning til kunder, næring, studenter og allmennheten. Det skjer gjennom årsmeldingene, fagpublikasjoner, artikler i fagtidskrift, nyheter i media, omvisninger, foredrag og gjennom innholdsrike hjemmesider. I 2009 ble det publisert 6 nyheter på www. skogfroverket.no som også ble publisert på SkogsNorge portalen. I 2009 startet også arbeidet med Skogplanteforedling.no som blir en felles portal for Skogfrøverket og Skog og landskap når det gjelder informasjon om skogplanteforedling. De viktigste artiklene og publikasjonene som omhandlet Skogfrøverket, skogfrøforsyning eller skogplanteforedlingen i 2009 var: Virkesproduksjon og klima i årene fremover - Skogkulturens bidrag og betydning. Anders Hals, Skogeieren 5/2009. Planter og plantekvalitet Mange hensyn, mange oppfatninger. Anders Hals, Skogeieren, 1/2009. Kongleinsekter nye trusler for skogens arvesølv? Paal Krokene og Bjørn Økland. Norsk Skogbruk 11/2009. Har me optimale plantetal? Harald Kvaalen. Norsk Skogbruk 6/2009. Ikke alle foredlingsmål kan nås samtidig. Eli Tangen Eggum. Norsk Skogbruk 5/2009. Økte langsiktige investeringer i skogplanteforedling En fornuftig nærings- og klimapolitikk uansett klimascenario! Skogfrøverkets innspill til Stortingets næringskomité angående bevilgninger på statsbudsjettet 2010 (Prop. 1 S [ ]). Vitenskapelige publikasjoner i 2009 med bidrag fra Skogfrøverket: Skage, J. O., Haugse, S., Johnskås, O.R. og Øyen B.H Fjelledelgran Viktig med norsk foredlet frø til juletrær. Glimt fra Skog og landskap, 10/09. Steffenrem, A., Kvaalen, H., Høibø, O.A., Edvardsen, Ø.M. & Skrøppa, T Genetic variation of wood quality traits and relationships with growth in Picea abies. Scandinavian Journal of Forest Research 24: Skogfrøverket deltar ofte med foredrag på møter, kurs og samlinger. I 2009 ble det holdt følgene foredrag: Bruksområder for frøplantasjer og veiledning om valg (Edvardsen). Fagkveld Skogeierlag i Follo, Viken Skog. Skogfrøverkets strategiarbeid, framtidig planteforedling og frøforsyning (Edvardsen) Vinterkurs for skogplanteskolene, Stjørdal. Planteforedling og virkeskvalitet. Store muligheter, viktige valg (Steffenrem) Temadag, Gull av grønne skoger, Stjørdal. Skogbrukets tilpasning til klimaendringene utvikling og valg av foryngelsesmaterialer (Steffenrem). Skogkveld hos Elsfjord skogeierlag, Vefsn. Planteforedling og virkeskvalitet (Steffenrem) Årsmøte hos Trøndelag Skogselskap, Selbu. Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! (Steffenrem) Strategisk planlegging i planteforedlingen, workshop, Gardermoen. Skogbrukets tilpasning til klimaendringene utvikling og valg av foryngelsesmaterialer (Steffenrem). Kontaktutvalget for skogbruk i Nord-Trøndelag, Steinkjer. Planteforedling (Steffenrem) Fagrådet for skogetablering i Trøndelag, Melhus. Implementing wood quality traits in the Norwegian spruce breeding (Steffenrem) Nordic GENECAR, Örenas slott, Sverige. Dobble vekstsesonger? Høstskudd, toppskader og klimaendringer (Steffenrem) Fagrådet for skogetablering i Trøndelag, Steinkjer. Skogfrøverket holder omvisning i forbindelse med møter eller når besøkende fra inn- og utland kommer for å lære om norsk skogfrøforsyning. De viktigste omvisningene og besøkene i 2009 var: Nordic Cone Insects Network (SNS), møte og omvisning. Universitetet for miljø og biovitenskap, foredrag og omvisning for skogstudenter. Landbruks- og matdepartementet, møte og omvisning for ny departementsråd. Svenska Skogplanter, møte og omvisning for adm. dir. og ansatte ved Lagans frøstation.

29 Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring Totalt energiforbruk Totalt energiforbruk ( KWh ) ved ( KWh Skogfrøverket ) ved Skogfrøverket Bio/konglebrensel Bio/konglebrensel Olje Olje El- kjele El- kjele Hovedmåler Hovedmåler Figur 4: Energiforbruket ved Skogfrøverket (kwh) Skogræktarfelag Islands, omvisning for deltagere på fagreise til Norge. Skogbrukets kursinstitutt, omvisning for Aktiv Skogbruk instruktører. Metla Sounenjoki research station, besøk av forskningstekniker. Energiforbruk ved Skogfrøverket Det samlede forbruket av olje og strøm har vært stabilt de siste ni årene. Når det er forbrukstopper, under klenging og i kuldeperioder, hentes energien fra Skogfrøverkets automatiske fyranlegg for kongler. Den største investeringen dette året var et nytt heldigitalt preparatrøntgenutstyr fra Faxitron. Skogfrøverket var tidlig ute med å ta i bruk røntgen for bedømming av frøkvalitet i kongleprøver, men utstyret fra slutten av 1950-tallet var tungvint i bruk. Faxitron maskinen er den største enkeltstående investeringen på mange år, men er meget viktig i kvalitetssikringen av frøforsyningen. Skogfrøverket har nå det mest moderne røntgenutstyret blant trefrølaboratoriene i Norden. Vedlikehold av bygg, utbedring av utstyr og investeringer Det ble ikke gjennomført større vedlikeholdsoppgaver i Derimot ble det gjennomført en grundig tilstandsvurdering av bygget, foretatt av BORO-prosjekt ved byggingeniør Per Kristian Løken. Det ble også gjort en kravspesifikasjon og økonomisk kalkyle for bygg av et nytt skogfrøverk. Vurderingene og kalkylene skal danne grunnlag for beslutninger om vedlikehold av eksisterende bygg eller flytting av virksomheten og nybygg. Analyse av kongleprøver med Skogfrøverkets heldigitale Faxitron røntgenmaskin. Foto: Ragnar Johnskås 29

30 Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring 30 Kompetanseheving og motivasjon Motiverte og kompetente medarbeidere er Skogfrøverkets viktigste ressurs. De ansatte blir derfor oppmuntret til å delta på relevante kurs og konferanser for å oppdatere fagkunnskapen. I 2009 ble det fra Skogfrøverket deltatt på følgende arrangementer: Interne kurs Førstehjelpskurs (HMS-Innlandet). Temperaturmåling og kvalitetssikring i laboratrium (NEMCO). Kurs i klatring og sikring i trær (Innlandet Trepleie). Kurs i bruk av motorrydningssag. Fagdager/konferanser Vinterkurs for skogplanteskoler, Stjørdal. Seminar: Gull av grønne skoger, Stjørdal. NordGen-temadag: Ökad skogsproduktion nya kundkrav, nya plantor, ny teknikk? Stockholm. NordGen-konferanse: Foryngelse i skogreisingsområder, Bergen. Kvalitetsikring Skogfrøverket er medlem av International Seed Testing Association (ISTA), og har også i 2009 deltatt aktivt i diskusjoner og høringer som angår testing av trefrø. Det var ingen organisert aktivitet i Nordic Forest Tree Seed Network i 2009, men det ble analysert prøver fra Skogfrøverket hos flere av deltagerne i nettverket i forbindelse med problemer med brune røtter på spirer. Problemer med brune røtter I 2008 gikk Skogfrøverket til innkjøp av 4 stk Lauda kjøletermostat Proline. I etterkant av installasjonen av utstyret oppsto det alvorlige avvik i spiretestene, i form av en dramatisk økning i antall abnorme spirer. Symptomene tydet på soppinfeksjon, og med dette som utgangspunkt ble det gjennomført en systematisk analyse for å identifisere årsaken til problemet. Hypotesene foruten soppinfeksjon var forgiftning, høy temperatur og uttørking som mulige årsaker til problemene. Samtidig ble laboratoriet stengt fra og med den 1. januar til og med utgangen av mai. Det var ikke lenger mulig å ha tiltro til spireresultatene og etter denne tiden ble det arbeidet med å finne årsaken til problemene. Det ble til slutt konkludert med at problemene med svært høy sannsynlighet skyldtes nikkelforgiftning, etter lekkasje av nikkel fra kjøletermostatene. Etter denne konklusjonen ble det valgt å legge om vår testmetode til spiring i petriskåler hvor spirene dusjes med rent vann. Som følge av dette ble det også nødvendig å bygge om spirebordene. Etter dette er det ikke lenger observert abnorme spirer i spiretestene! Skogfrøverket har hatt et betydelig indirekte tap som følge av at laboratoriet har vært ute av normal drift. Det har vært kostnader til analyser for å klarlegge årsaken til problemet, og det har vært utgifter til utstyr som følge av omleggingen til ny testmetodikk. Skogfrøverket reklamerte i september til leverandøren og i desember ble en termostat sendt til produsenten i Tyskland for gjennomgang. Medlemskap, verv og nettverk Skogfrøverket har medlemskap eller verv i følgende organisasjoner: International Seed Testing Association (medlemskap). International Seed Federation (medlemskap). NORDGEN Skog, daglig leder er rådsmedlem. NORDGEN Skog, daglig leder er formann i arbeidsgruppen for genetiske ressurser. Norsk Genressurssenter, medlem av genressursutvalget for skogtrær. Nettverksorganisasjoner hvor Skogfrøverket er aktiv: Nordic Forest Tree Seed Network (SNS). Nordic Cone Insects Network (SNS). NordGen-skog arbeidsgruppen for genetiske ressurser hadde det årlige møtet på Island i Her studeres skogskader ved Hveragerdi, som følge av økt geotermisk aktivitet etter jordskjelvet i 2008 som målte 6,1 på Richters skala. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket.

31 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet! artikkel Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet! Arne Steffenrem, (Skogfrøverket/ Skog og landskap) og Harald H. Kvaalen, (Skog og landskap) Målet med planteforedlingen er kunne levere frø som gir planter med bedre genetiske egenskaper enn det en ville fått uten foredling. Denne forbedringen kalles genetisk gevinst. Den kan måles i volum, økning i bonitet, kvalitetsegenskaper eller kroner og øre. Mulighetene for genetisk gevinst avhenger i stor grad av tilstedeværelsen av genetisk variasjon i populasjonen; det er den vi kan utnytte ved å gjøre utvalg fra. Genetisk variasjon Hos trær er det stor fenotypisk variasjon i de fleste egenskapene vi studerer. Fenotypisk variasjon er forskjellene vi kan se fra tre til tre i skogen. Vi ser variasjon i vekstrate, kvistsetting, stammeform og virkesegenskaper. Fenotypiske variasjon (VF), kan deles inn i variasjon som skyldes miljøet (VE) og variasjon som skyldes additiv arv (VA). VF = VE + VA En av de viktigste gen etiske parametrene vi bruker er arvbarheten (h2) til en gitt egenskap. Denne angir an- delen av genetisk variasjon i forhold til den totale fenotypiske variasjonen og kan uttrykkes i prosent. En annen viktig parameter er den genetiske variasjonskoeffesienten (CVA). Den angir hvor stor den additive genetiske variasjonen er i forhold til egenskapenes gjennomsnitt. I figur 1 er det omtrentlige nivået på de to parametrene illustrert som stolpediagrammer. Estimater på disse parametrene varierer mellom forsøk. Genetisk gevinst Den genetiske variasjonen kan vi utnytte ved å velge de beste individene som foreldre til neste generasjon. I Figur 2 er den fenotypiske variasjonen for f. eks. høydevekst illustrert som en normalfordelt populasjon. Utvalget vi gjør ligger til høyre i fordelingen. Dette er de beste individene. Bruker vi disse som foreldre i en frøplantasje forventer vi at dette vil flytte gjennomsnittet i neste generasjon mot en høyere verdi. Forflyttningen mot høyre kalles genetisk gevinst (ΔG). Hvor mye dette gjennomsnittet flyttes avhenger av: 1) hvor mange Figur 1: Arvbarheter (h2) og additive genetiske variasjonskoeffesienter (CVA) for viktige egenskaper i produksjonsskogen. Manglende CVA for fiberhelling skyldes ikke mangel på variasjon men vanskeligheter med å estimere denne. Verdiene er omtrentlige gjennomsnitt av parametre fra internasjonal litteratur og norske forsøk. 31

32 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet! individer vi velger fra første generasjon (utvalgsintensiteten, i), 2) arvbarheten og 3) den additive genetiske variasjonskoeffesienten: ΔG = i h2 CVA I Figur 3 er den potensielle genetiske gevinsten vist som en funksjon av utvalgsintensiteten. Beregningene er gjort for utvalg av de beste fenotypene i ensaldret skog (plusstre-utvalg). De negative verdiene for kvistdiameter og mikrofibrillvinkel illustrerer at vi kan gjøre et utvalg for å redusere kviststørrelsen og vinkelen til mikrofibrillene. Det er viktig å merke seg at disse beregningene kun er gyldige for utvalg for en og en egenskap. Som vi senere skal se er det vanskelig å oppnå denne gevinsten i alle egenskapene samtidig. Presisjonen i foredlingsarbeidet øker når familiene fra plusstrærne kan testes i avkomforsøk. Vi har i dag mange familier i test og arbeidet pågår med å velge ut de beste for å forbedre frøplantasjene ytterligere. Ved utvalg av de beste foreldretrærne, basert på testing av deres avkom i forsøk, oppnår vi høyere genetisk gevinst enn ved rent plusstre-utvalg. I figur 4 er beregninger for potensiell gevinst ved utvalg av de beste familiene presentert for de samme egenskapene som over. Denne gevinsten kommer i tillegg til den gevinsten man oppnådde med det opprinnelige plusstre-utvalget. Som for i figur 3 er disse estimatene kun gyldige for utvalg av en av disse egenskapene. I de teoretiske beregningene i denne artikkelen er det ikke tatt hensyn til at en del av pollenet som bestøver frøplantasjene kommer fra skogen i området rundt (fremmedpollinering). Da denne skogen som oftest ikke er foredlet må vi forvente at gevinsten i enkelte tilfeller reduseres med opp til 25 %. Fremmedpollineringen er som oftest ukjent, og den varierer fra år til år og mellom plantasjene. Gevinsten ved bruk av foredlet frø i dag I forsøk observerer vi at avkom fra dagens frøplantasjer har % bedre volumproduksjon, og like god eller bedre kvalitet, sammenlignet med bestandsavkom. Da er også fremmedpollineringen tatt høyde for. Gevinsten i vekst kommer sannsynlig vis av en kombinasjon av flere faktorer: 1) Plusstre utvalget har vært effektivt og forbedret den genetiske kvaliteten i avlspopulasjonen, Figur 3: Beregnet potensiell genetisk gevinst for fremoverrettet utvalg som funksjon av utvalgsintensitet for vekst, kvistdiameter, densitet, mikrofibrillvinkel og e-modul (trevirkets stivhet). 32 Figur 2: Frekvensfordelinger i en normalfordelt basispopulasjon med gjennomsnitt μ1. Planteforedlerens utvalg har et gjennomsnitt på μs. Neste generasjon er fortsatt normalfordelt men gjennomsnittet er flyttet til μ2. Figur 4: Beregning som i figur 3, men nå for utvalg av de beste familiene etter testing i avkomforsøk. Dette kalles også «bakoverrettet utvalg» fordi vi går tilbake og bruker foreldrene til de testede avkommene.