Norsk planteforedling i et endret klima

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk planteforedling i et endret klima"

Transkript

1 Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Muligheter for økt produksjon Det blir Varmere Lengre vekstsesong Mer CO 2 Potensiale for Økt biomasseproduksjon Utvida dyrkningsområder Nye arter/sorter Men Mer og voldsommere nedbør? Mer sommertørke? Mer skadegjørere? Mangel på tilpassa plantemateriale?? USIKKERHET OG LOKALE VARIASJONER MANGFOLD EN BRA STRATEGI? Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 PLANTEFOREDLING KREVER Genetisk variasjon Sorter Naturlige populasjoner Ville slektninger Kryssing og seleksjon Sortsutvikling og markedsføring Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Utfordringer for planteforedling i nord De fleste av våre nytteplanter er innført til Norge i nyere tid Lite genetisk variasjon? Eks: timotei, engsvingel Ingen steder på kloden med en slik kombinasjon av klimafaktorer hvor det også foregår planteproduksjon En utfordring å finne nye genetiske ressurser, spesielt av flerårige vekster Kan vi kombinere raskt vekst (stor førsteslått) og utvidet veksttid med god overvintringsevne og varighet? Har vi eller kan vi utvikle sorter som gir stabil avling over år i et mer uforutsigbart klima? Ulike utfordringer for ettårige og flerårige vekster Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Utfordringer i kornartene Avling Avlingsstabilitet Kvalitet Sykdommer Mykotoksiner Vassmetting Legde Kilde: Morten Lillemo, NMBU Kilde: Morten Lillemo, NMBU Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Vestby 8. juni 2013 Utfordringer med mye nedbør Norges miljø og biovitenskapelige universitet Biologisk mangfold for mat og landbruk 6

7 Anlegg for å studere variasjon in toleranse overfor vassmetting på NMBU Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Stor variasjon mellom norske sorter av bygg og hvete Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Viktige egenskaper ved foredling av engvekster Avling Avlingsstabilitet Klimatilpasning Daglengde Temperatur Overvintringsevne Frost Isdekke Oversvømmelse Overvintringssopper Tørketoleranse Persistens (varighet) Fôrkvalitet Nitrogeneffektivitet Engsvingel Flerårig raigras Angrep av snømugg (Microdochium nivale) Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Klimatilpasset plantemateriale Årsrytmen (fenologien) må passe i forhold til sesongene! Plantene må tåle abiotisk og biotisk stress! Plantene må kunne yte til tross for en viss klimatisk variasjon! Plantene må være ellers være egna til jordforholdene, dyrkingssystemet og bruken Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Plantenes års-syklus styres av temperatur og daglengde Temperatur og daglengde styrer Spiring Knoppbryting, vekststart om våren Vegetativ vekst, biomasseproduksjon Blomstring, utvikling av frø og frukter Kuldeherding Samspill mellom gener og miljø Den temperatur-bestemte vekstsesongen blir lengre, men daglengden varierer som før Vi trenger genvariant-kombinasjoner som gir en optimal årsrytme under nye forhold Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 HVORDAN UTNYTTE EN LENGRE VEKSTSESONG? MANIPULERE MED SKYTETID? VOKSE LENGER UTOVER HØSTEN? Avling Skyting Typisk nordlig sort Mye nedbør? Vår Sommer Høst Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 UTNYTTE TIDLIGERE VÅR - HVA MED Å LAGE SORTER SOM SKYTER TIDLIGERE OG UNNGÅ VÅTE HØSTER? Avling Skyting Mye nedbør? Vår Sommer Høst Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Begynnende skyting hos timotei: 0,3 dager tidligere for hvert år siden 1951 i Tromsø Eilertsen og Samuelsen 2003 Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Prosjektet VARCLIM klimatilpasning i engvekster Hypotese: Genetisk variasjon i eksisterende foredlingsmaterialer er ikke stor nok til å tilfredsstille framtidige endringer i klima og driftspress Nye sorter må tåle flere høstinger, starte veksten tidligere og ha mer gjenvekst uten redusert overvintringsevne Bedre klimatilpasning Vekstavslutning og herding/avherding/reherding Metodikk: Kryssing og naturlig seleksjon/driftspress basert på feltforsøk ulike steder i Norge + grunnleggende studier Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 FuRa sørlig Biologisk mangfold for mat og landbruk 6ºC 9/3ºC 12ºC Klimaendring og vinteroverlevelse Høyere temperatur om høsten reduserer frosttoleransen Nordlig sort har bedre frosttoleranse enn sørlig sort Fagerlin - nordlig 6ºC 9/3ºC 12ºC Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16 Foto: Leidulf Lund

17 Vekstavslutning Vekstavslutning i Norild engsvingel styres av daglengden. Ikke-adapterte populasjoner styres av temperatur Raisvingel FuRs0135, LpxFp Raisvingel FuRs9812, LpxFp Biologisk mangfold for mat og landbruk NORILD Engsvingel Kilde: L. Østrem, A. Larsen

18 FORSØKSSTEDER Kyst og innland sør og nord + Midt-Norge ALTA BODØ TJØTTA KVITHAMAR FURENESET BJØRKE SÆRHEIM Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Pre-breeding i VARCLIM prosjektet. Seleksjoner i feltforsøkene av overlevende planter 55 populasjoner SPECIES ID ALTA BODØ KVITH SÆRH BJØRKE TJØTTA FURE Total Possible LUCERNE MML TIMOTHY MTL9701+Grindstad 0 5 TIMOTHY N MTV TIMOTHY S MTF RED CL D Mix red clover D RED CL T Mix red clover T RED CL D N B1D2+D3+VåRk RED CL T N A1TD1+D2+C1T RED CL D S LøRk RED CL T S LøRk0393/ FL T FuRs PRG D N Fagerlin PRG T N Ivar PRG D S FuRa PRG T S Figgjo 0 2 PRG D Mix prg D PRG T Mix prg T

20 Det nordiske Public-Private Partnership (PPP) programmet for pre-breeding i flerårig raigras. Utnytte eksotisk materiale for å skape ny variasjon Oppformering WP2 DK Feltforsøk med sorter WP3 EE, IS, NO, SE, SF 60 plants/acc Fenotyping WP4 DK, NO, SE, SF 400 aksesjoner sådd ved DLF, Denmark Rekombinasjon WP5 DK, NO Feltforsøk med aksesjoner WP7 All countries Genotyping WP6 DK, NO Countries: Denmark (DK) Sweden (SE) Norway (NO) Finland (SF) Iceland (IS) Estonia (EE) Lithuania (LT) Biologisk mangfold for mat og landbruk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

21 Takk for oppmerksomheten! Norges miljø og biovitenskapelige universitet Kilde: Petter Marum, Graminor

Tilpassa plantemateriale for økning av matproduksjonen i et klima i endring

Tilpassa plantemateriale for økning av matproduksjonen i et klima i endring Tilpassa plantemateriale for økning av matproduksjonen i et klima i endring Hurtigruteseminaret 26-27. november 2013 Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Disposisjon Innledning

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for

Detaljer

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Genressurser i moderne planteforedling og forskning Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor

Detaljer

Plantemateriale for framtidig klima og driftsmåte. Prosjekt VARCLIM. Fagseminar agronomi Bodø, 21. oktober2011

Plantemateriale for framtidig klima og driftsmåte. Prosjekt VARCLIM. Fagseminar agronomi Bodø, 21. oktober2011 Plantemateriale for framtidig klima og driftsmåte Prosjekt VARCLIM Fagseminar agronomi Bodø, 21. oktober2011 Forskningsprosjektet VARCLIM Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

muligheter - Behov for sortsutvikling Espen Haugland Odd Arne Rognli

muligheter - Behov for sortsutvikling Espen Haugland Odd Arne Rognli Endret klima nye muligheter - Behov for sortsutvikling Bjørn Mathisen Espen Haugland Odd Arne Rognli Arbeidsgruppe oppnevnt av Nordnorsk Landbruksråd Bjørn Mathisen, Bonde Hanne Østerdal, Landbruksdirektør

Detaljer

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)

Detaljer

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:

Detaljer

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar

Detaljer

grasproduksjon i nord

grasproduksjon i nord Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt

Detaljer

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser

Detaljer

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø Oversikt Vinterskader i gress til fôr og golf Fysiologiske prosesser

Detaljer

Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge

Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge Strategier, satsinger, roller, ansvar, lokalisering Idun Christie Graminor AS Graminor Graminor AS AS - - 2002

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon

Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon På hvilke områder bør forskningsinnsatsen økes? Idun Christie Daglig leder Graminor AS Den første rapporten fra norsk foredling- 1905 Graminor, formål

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Norsk korndyrking i framtida

Norsk korndyrking i framtida Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2 NR.: 1 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 er som er ferdig testet LARS NESHEIM OG ANNE LANGERUD, NIBIO KVITHAMAR 2 FORORD Offisiell verdiprøving

Detaljer

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR Liv Østrem, Arild Larsen Bioforsk Vest neset / Graminor AS, Bodø RAISVINGEL - from breeding to beef UMB, Bioforsk, Graminor AS

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!) Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State

Detaljer

Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES

Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES 92 A. Larsen og L. Østrem / Grønn kunnskap 7(4) Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES Arild Larsen / arild.larsen@planteforsk.no

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

TEMA Nr. 8 - Juni 2015

TEMA Nr. 8 - Juni 2015 TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir Klimaendringer og landbruk i nord Sigridur Dalmannsdottir Norsk institutt for Bioøkonomi - NIBIO Bioøkonomi handler om bærekraftig utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav. Om

Detaljer

Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES

Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES 225 Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES Arild Larsen 1) / arild.larsen@planteforsk.no Liv Østrem 2) 1) Planteforsk

Detaljer

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT De viktigste praktiske resultater fra HØSTGJØDSLINGSPROSJEKT Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Oversatt fra engelsk Trygve S. Aamlid Nordisk spørreundersøkelse

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Sortsutvikling i engbelgvekster

Sortsutvikling i engbelgvekster Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.

Detaljer

Den norske krypkveinsorten Nordlys

Den norske krypkveinsorten Nordlys Den norske krypkveinsorten Av Bjørn Molteberg og Trygve S. Aamlid, Bioforsk og Arne Tronsmo, UMB. Krypkveinsorten er sterk mot is- og soppskade og svært tett. Tettheten i green kan sammenlignes med hundekvein.

Detaljer

Vår- og høstbehandling

Vår- og høstbehandling Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i

Detaljer

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Resultater fra Masteroppgave i Plantevitenskap Rodmar Rivero Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bakgrunn

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale

Resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale Resistens mot Fusarium i norske kornsorter og foredlingsmateriale Lars Reitan Trond Buraas Stein Bergersen Jon Arne Dieseth Helge Skinnes Yalew Tarkegne Åsmund Bjørnstad Morten Lillemo 2111 2005 Resistensmekanismer

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Årsberetning og årsregnskap 2010

Årsberetning og årsregnskap 2010 Årsberetning og årsregnskap 2010 Innledning Graminors eiere Felleskjøpet Agri BA 36,7 % Staten v/lmd, Bioforsk og UMB 34,0 % Lantmännen SW Seed 15,1 % Strand Unikorn AS 9,4 % A.L. Gartnerhallen 4,8 %

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert klima,

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime 6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO 1 Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO Se informasjon om prosjektet nederst. Kontaktperson på NMBU/hovedveileder: Åshild Ergon, ashild.ergon@nmbu.no,

Detaljer

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier

Detaljer

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong

Detaljer

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge Grovfôr - den viktigste enkeltfaktor i norsk landbruk, avgjørende for: Sjølforsyningen av norskprodusert

Detaljer

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 6 2013 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012 A. er som er ferdig testet Results from the official variety testing in fodder crops 2012 A. Varieties

Detaljer

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Årsberetning og årsregnskap 2013

Årsberetning og årsregnskap 2013 Årsberetning og årsregnskap 2013 2010 Foto: Morten Berntsen Innledning Graminors eiere Felleskjøpet Agri SA 36,7 % Staten v/lmd, Bioforsk og UMB 34,0 % Lantmännen SW Seed AB 15,1 % Strand Unikorn AS 9,4

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Utfordringer med proteinegenskaper i hvete Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Proteininnhold, % 15 14 13 12 11 Gjennomsnittlig proteininnhold i klasser 2001 12

Detaljer

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga

Detaljer

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her.

Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her. AGROPRO prosjektet undersøker muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Den siste sesongen med feltforsøk for korn og grovforproduksjon

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017 A. er som er ferdig testet NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 19 2018 Nesheim, L. og Langerud, A. Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr og husdyr TITTEL/TITLE

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Haustbehandling av fleirårig raigras

Haustbehandling av fleirårig raigras 98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig

Detaljer

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi BIOVIT Fakultet for Biovitenskap Strategi 2018-2023 Om oss.. Fakultet for Biovitenskap bidrar med forskning, utdanning og innovasjon innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk. Institutt for husdyr-

Detaljer

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12. Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2016

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2016 A. er som er ferdig testet NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 3 2017 Nesheim, L. og Langerud, A. Divisjon for matproduksjon og samfunn Fôr og husdyr TITTEL/TITLE

Detaljer

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-

Detaljer

Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet

Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Møte Yara 3. Desember 2014 Anne Kjersti Uhlen, IPV-NMBU/Nofima

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Gressplanter gjennom vinteren

Gressplanter gjennom vinteren Gressplanter gjennom vinteren Gresskurs 11.jan, 2014 Wendy Marie Waalen Trygve Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig Vinterskader forekommer på 70 % av alle golfbaner i x Grenland GK Norden Foto: Petter

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 13 2011 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010 A. er som er ferdig testet Results from the official variety testing in fodder crops 2010 A. Varieties

Detaljer