Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Transkript

1 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen Foto: K. Kohmann

2 Snutebilleundersøkelsen > 2009: Vestlandet og Trøndelag > 2010: Sør- og Østlandet > Finansiert av Fylkesmennene > Feltarbeidet utført av FM, skogansatte i kommunene, skogeierlag m.fl. > Data fra 142 felt samlet inn > Formål: > Hvor stort er snutebilleproblemet? > Hva kjennetegner felt som får mye gnagskader?

3 Metode > Felt plantet til vår eller høst 2009 eller vår 2010 > Hogd 0-2 sesonger før planting > 20 sirkler á 20 m 2 ble undersøkt på hver flate > Døde og levende kulturplanter telt opp og sjekket for snutebillegnag og andre skader høsten 2010 > Registrering av bonitet, h.o.h., helling, flatestørrelse, jordfuktighet mm.

4 Vestlandet og Trøndelag ,0 50,0 40,0 Billedrept Gnagskader Prosent 30,0 26 % 20,0 11 % 10,0 0,0 Rogaland og Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Alle fylker N=12 N=7 N=9 N=11 N=11 N=50 Prosent drepte og skadde planter. Undersøkelse av 50 plantefelt på Vestlandet og Trøndelag høsten 2009 (Hanssen 2010)

5 Sør- og Østlandet Billedrept Gnagskader 23% 7% Prosent planter drept eller med gnag Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Alle fylker Prosent drepte og skadde planter. 142 plantefelt på Øst- og Sørlandet høsten 2010.

6 Avgang Avgang på grunn av snutebillegnag og av andre årsaker ,3 7,2 Alle fylker Annet Biller Avgang (%) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder

7 Andre årsaker til avgang og skader > Tråkk og beiting av kyr, sau, elg, rådyr > Musegnag > Tørke > Drukning > Sopp > Vegetasjonskonkurranse > Rotsnutebiller (Telemark) > Oppfrost Rotsnutebiller. Foto: Christian Kleven

8 Stor variasjon mellom felt 70 Problemfelter 60 Avgang pga snutebiller (%) Felt Feltene sortert etter avgang på grunn av snutebiller

9 Alle fylker Hedmark Oppland Østfold Plantetall etter fylke 190,0 180,0 170,0 Levende planter pr daa Plantetall pr daa 160,0 150,0 140,0 130,0 120,0 Antall planter pr daa 110,0 100, Vest-Agder Aust-Agder Vestfold Akershus Buskerud Telemark

10 Plantetall etter bonitet Planter pr daa Levende planter pr daa Plantetall pr daa <14 (N=8) (N=74) >17 (N=59) Bonitet

11 Hvilke faktorer spiller inn? > Tid ute i felt > Ventetid etter hogst > Plantetype > Kjemisk middel > Høyde over havet > Bonitet > Fuktighetsforhold > Topografi > Størrelse på flata > Avstand til andre foryngelsesfelt > Markberedning

12 Gnag etter én eller to sesonger i felt Billedrept Gnagskader a Prosent B b A 5 0 En sesong To sesonger N=61 N=56 Planter som har stått to sesonger i felt (2009 og 2010) har dobbelt så mye gnag som de som ble plantet våren N = antall felt

13 Ventetid etter hogst Billedrept Gnagskader 25 Prosent V1 H1 V2 V3 N = 72 N = 8 N = 31 N = 6 I gjennomsnitt var det mindre avgang ved planting 3. vår, men forskjellene er ikke statistisk sikre.

14 Plantetype 30 a Billedrept a Gnagskader a Prosent A B B 5 0 M95 1-årig M95 2-årig M60 N=48 N=73 N=21

15 Kjemisk middel a Billedrept Gnagskader 20 b Prosent A B 0 Karate Zeon Merit Forest N=61 N=56

16 Høyde over havet 100 Prosent Planter med gnag (%) Gnagskader 80 Billedrept >400 N= N= N= N=16800 Ingen signifikante forskjeller mellom høydelag Høyde Høyde over over havet havet

17 Bonitet 30 Billedrept 25 Gnagskader Prosent planter <14 (N=8) (N=74) >17 (N=59) Ingen signifikante forskjeller mellom bonitetene Bonitet

18 Korrelasjon h.o.h. og bonitet Bonitet G Høyde over havet

19 Fuktighetsforhold Billedrept Gnagskader Prosent Tørt Middels Fuktig N=26 N=92 N=24 Ingen signifikante forskjeller etter fuktighet

20 Topografi Prosent Billedrept a Gnagskader b b b AB A B B Flatt (<5%) Middels (6-20%) Bratt (>20%) Varierende N=49 N=56 N=9 N=26

21 Størrelse på flata Prosent >40 N=37 N=44 N=27 N=14 N=20 Størrelse i dekar Ingen signifikante forskjeller etter størrelse

22 Markberedning > Kun to felter (av 142) var markberedt > Et av dem hadde ingen avgang, det andre 13 % > Riktig markberedning er et av de beste skjøtselstiltakene vi kan gjøre! > Petersson 2011: > 56 % avgang uten MB > 26 % etter MB med harv > 16 % etter invers-mb Foto: K. Kohmann

23 Oppsummering > Avgangen pga gransnutebiller var i snitt på 7 %, og 9 % for toårige felt > Stor variasjon! 0-63 % avgang > ¾ av avgangen i plantefelt skyldes snutebillene > Få faktorer viser signifikant effekt på gnag og avgang = vanskelig å forutsi hvilke flater som rammes

24 Faktorer som virket inn > Bedre overlevelse hos 2-årige M95 og M60 enn 1-årige M95 > Merit Forest bedre enn Karate Zeon (i denne undersøkelsen) > Tørre marktyper og småkuperte områder har større avgang > Noe mindre angrep høyt over havet, men ikke snutebillesikkert der heller > Å vente med planting til 3. sesong reduserer snutebilleproblemet (men gir andre utfordringer)

25 Mulige feilkilder > Gjennomført av mange forskjellige personer forskjellige vurderinger > Planter kan lett oversees, særlig døde/visne underestimering av plantetall og avgang > Usikkert med overlevelse de kommende sesongene > Flere planter vil gå ut pga mer gnag > Men en del planter klarer seg tross kraftige gnag > Engangsundersøkelse; avgangen varierer fra år til år

26 Gnagskader i juni reparert i oktober Foto: Kjersti Holt Hanssen

27 Mer informasjon om snutebillen > > > Foto: Claes Hellqvist, SLU Kjersti H Hanssen

28