Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU»
|
|
|
- Tone Jørgensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foto: Torstein Myhre, Skogfrøverket Kystskogkonferansen, Harstad 9. juni 2016 Foredling og frøforsyning foredlingstrategier, frøplantasjeprogram og FoU» Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Skogfrøverket Arne Steffenrem, planteforedler Skogfrøverket
2 Frøår på gran i 2015
3
4 95 tonn kongler fra frøplantasjer - 5 tonn kongler fra bestand 2619 kg frø fra frøplantasjer kg frø fra bestand Salg foredlet granfrø 2016 ca 250 kg? - Sanket for ca 10 års forbruk i snitt God kvalitet på alt frø som ble sanket!!
5 Vestlandet = God Tilgang på granfrø Årøy frøplantasje (21 kg) Harz, frøplantasje (97 kg Walsrode Oberharz) Jordtveitmonen (263 kg), flere frøplantasjer aktuelle Kaupanger (458 kg) Bestandsfrø, utvalgt bestand Balestrand, Tingvoll (20 kg) 76 av 240 sekker sankekvote
6 Tilgang på granfrø Trøndelag = (Middels) til god Undesløs frøplantasje 2006 (86 kg) og 2015 (111 kg) God tilgang bestandsfrø 2006 Noen nye partier 2015 (ca 10 kg) 50 av 340 sekker sankekvote Nordland og Troms = Dårlig Dårlig tilgang på nytt frø (8 kg 2010 og 4,3 kg P1 Hemnes 2015) 20 av 320 sekker sankekvote 1970 bestandsfrø (flere tonn) og Lyngdal frøplantasje 1998
7 For å lykkes med sanking av furu- og grankongler i skogen kreves god planlegging og engasjement lokalt! Furu Behovene er størst nordafjells! Fylkesmannen og kommunene har et spesielt ansvar!
8 Hvorfor planteforedling? Over hele landet, skogplanter som gir % foredlingsgevinst i dag % er målet Frøplantasjer gir sikrere frøforsyning! Økt nåverdi fra arealet volum, kvalitet og omløpstid Raskere CO 2 -binding etter hogst I forkant av klimaendringene Aktiv bruk og forvaltning av genetiske ressurser Brutto volum slutthogst (m 3 ha -1 ) Bestandsfrø Plantasje 70m 3 76 år Planter per hektar 81 år (Kvaalen 2012 upubl.)
9 Lyngdal frøplantasje brukt i Trøndelag, målt i 2011 og 2012, 30 år etter utplanting Egenskap Stjørdal Lyngdal Erikstad vs K1-K3 Steinkjer Lyngdal Nyland vs L1-L3 Overlevelse -5 % +13 % Høyde +9 % +4 % Diameter +14 % +18 % Volum +36 % +40 % Kvistdiameter +7 % +2 % Stammekrok (negativt er positivt) -5 % -13 % Frøplantasjegevinst for hele Norge = 13 15% m 3 Frøplantasjegevinst = heving av boniteten
10 Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon Nye og bedre plantasjer 1. og 2. generasjon + 20 % m 3 Foredling 1. syklus gen Poding 3. generasjon: % m 3 3. gen Frøplantasje 2. syklus % m 3 Tømmer
11 Effektiv foredling er avhengig av kompetanse og effektiv infrastruktur Klonarkiver Krysninger Avkomtesting Dataanalyser - avlsverdier Utvalg DNA-analyser Biobank IKT Krevende metodikk logistikk Svært spesiell kompetanse som det tar lang tid å bygge opp Viktig med stående beredskap med kompetanse! Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket
12 6/10/2016 Oversikt timing personell
13 Klenging og rensing av pollen 6/10/2016 Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket
14 Systemer i felt 6/10/2016 Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket
15 Systemer oppi trærne 6/10/2016 Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket
16 Sjeldne naturlige frøår sjeldne muligheter for å gjøre krysninger Frøsanking i sankeområde K, L, M, N (kg) Sammenfaller med de store arbeidsmengdene frøårene ellers gir 16
17 Foredlingen kan bli mer effektiv Korte generasjonstiden «forsinkelsene» Stimulere til blomstring for krysninger oftere Bedre avkomtesting i feltforsøk med kloner, dvs høyere presisjon Skille foredlingspopulasjon fra frøplantasjer forenkle logistikken Unngå arbeidstoppene vil gjøre krysninger og avlsarbeid årlig, ikke samtidig med frøsankingen ellers RASKERE, SIKRERE, RIMELIGERE til 3. generasjon!
18 Forprosjekt: Foredlingssenter i Midt-Norge Vertskap: Skogplanter Midt-Norge Finansiert av Innovasjon Norge Veksthus Stimulering av blomstring Modning av frø Stiklingproduksjon Klonarkiv i potter Tidligtesting og stiklingformering kommer i tillegg til testing i felt Hver genotype må testes i mange miljøer Blomstring hos gran Indusering juni/juli år 0 Pollinering mai år 1 Frømodning år 1 Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket TEMP. (daglengde) TEMP. TEMP. + DAGLENGDE
19 Klonreplikert avkomtesting
20 Ekebo - Skogforsk Produksjon av podninger til frøplantasjer
21 Ekebo - Skogforsk Klonarkiv i potter for effektivt krysningsarbeid
22 Ekebo, Skogforsk Stiklingproduksjon for foredlingen
23
24 Millioner planter /år Plantetallene går opp! -og frøplantasjefrø er blitt standarden Bedre vekst i skogen Sikker og effektiv frøforsyning Godt frø Norsk frøplantasje Import Norske bestand /10/2016
25 Frøplantasjer skal også pensjoneres års livsløp, 7 av 17 må fornyes/erstattes nå! Strategi Dagens plantenivå år fra etablering av ny plantasje til forventet frøproduksjon!
26 Nye frøplantasjer etableres, og gamle fornyes i frøplantasjeprogrammet Strategi Dagens plantenivå år fra etablering av ny plantasje til forventet frøproduksjon!
27 Granfrøplantasjer for bruk nordafjells Undesløs Lyngdal Strategisk Plan 1996 Frøplanteplantasjer etabl. fra 2003 (frøproduksjon på lang sikt) Avkomforsøk, grunnlag for foredling
28 To nye frøplantasjer for Midt-Norge Munkrøstad og Røra Vi trenger ca 100 dekar i tillegg til Munkrøstad og Røra for full dekning på lang sikt
29 Munkrøstad 50 da, sydvendt og lite hegg. Klargjort våren 2014 Frø til lavlandet i Trøndelag 2. gen. utvalg 1. gen. utvalg To avkomforsøk (1982), tester av Lyngdal frøplantasje Revisjon 2011 og beste familiene Podekvist fra det beste individet i hver familie Høyde og diameter, men også kvist og stammerakhet 1. gen.: De 20 beste familiene i avkomforsøkene. Podekvist fra klonarkivene
30 Røra granfrøplantasje Tidligere furufrøplantasje. Deler opprettholdes. Ca 50 da Midlere høydelag Trøndelag Namdalen og Nordland høydelag 1 2 Avkomforsøk 1981, Forsjord, Mosjøen, materiale fra avd Epledal, Lyngdal frøplantasje. Steggan og andre forsøk høyereliggende materiale. Utvalg for herdige materialer Behov for mer frøplantasjeareal.
31 Juletreforedling
32 Juletreforedling, gran og fjelledelgran To forsøksserier (Proveniensforsøk + avkomforsøk) med fjelledelgran med til sammen 12 felter og 6 ulike lokaliteter (3 Vestlandet, 1 Midt-Norge) Utvalg av gode individer for foredling Utvalg for etablering av frøplantasjer Testing av frøkilder (inkl. norske bestand) Sluttrevidering i En forsøksserie med norsk gran for utprøving av til sammen 30 sorter på 8 ulike lokaliteter. Provenienser og avkom fra kontrollerte krysninger og kloner. (2 Vestlandet, 2 Midt-Norge) En forsøksserie med provenienser og avkom av fjelledelgran for utprøving av til sammen 35 sorter på 6 ulike lokaliteter (2 Vestlandet, 1 Midt- Norge) Utført krysningsserie med fjelledelgran på individer i Jønsberg trearkiv 62 vellykkede krysninger i foredlingen til tross for dårlig blomstring Utvalg i forsøk etablert 1994 med nordlige fjelledelgranprovenienser i Mosjøen. Skal etableres i klonarkiv på Rognan i 2017
33 Kontrollerte krysninger Jønsberg 2015
34 Rognan _ID Dagens bruk Framtidig bruk 0 Hele arealet 1 Avkomforsøk furu ( Nedlagt) Klonarkiv gran (1999-4) Avkomforsøk gran (NISK 1985 Nedlagt) 2 Klonarkiv furu ( ) og dyrket mark Frøplantasje gran. Se under. Frøplantasje fjelledelgran. Se under. 3 Avkomforsøk gran Fortsetter 4 Avkom- og bestandsforsøk contorta Fortsetter 5 NISK forsøk diverse treslag Tynnes og stelles til skog og demo-formål. Fri tynning. 6 Klonforsøk gran og lutz Fortsetter men fjerner contorta, lerk og lauv. Til DEMO-formål. La understandere stå! 7 Avkomforsøk gran Fortsetter. Måling (DBH, STR, Kvalitet). Tynning. Podekvist. 8 Avkom etter plusstrær fra Fortsetter. Evt tynning. Helgeland 10 Bestand av plantet lerk Fortsetter. Rydding av lauv.
35 Nytt prosjekt i 2016 Frøpartitesting for Vestlandet, Østlandet og Midt-Norge Navn Frøpartitest Vestlandet (G4) og Sør-Østlandet (G0) 2016 Frøpartitest Midt-Norge 2016 Frøpartitest Østlandet 2016 Eier NIBIO NIBIO Skogfrøverket Skogfrøverket Lokaliteter Hoxmark Skjerdingstad Kvatninga Hoxmark Tidsplan 2016: Planteskoleforsøk 2017: Etabl. korttidsforsøk : Planteskoleforsøk 2016: Planteskoleforsøk 2017: Etabl. korttidsforsøk 2016: Planteskoleforsøk 2017: Etabl. korttidsforsøk 2018: Etabl. langtidsforsøk i skog Finansiering Granforedling Vestlandet (NIBIO) Granforedling Vestlandet (NIBIO) Skogfrøverket Foredling- Nord Skogfrøverket Foredlingsprosj. Antall planter til korttids- og langtidsforsøk Korttidsforsøk: 2 lokaliteter 10 gjentak 4 tre/sort = 80 planter /sort Langtidsforsøk: 5 lokaliteter 30 gjentak 1 tre/sort = 150 planter /sort 2 lokaliteter 10 gjentak 4 tre/sort = 80 2 lokaliteter 10 gjentak 4 tre/sort = 80 *50 sorter = 4000 *50 sorter = 7500 *20 sorter = 1600 *40 sorter = 3200
36 Nytt prosjekt Testing av frøkilder for Vestlandet Sverige Svenska Skogsplantor 06L FP-502 Lilla Istad Sverige Svenska Skogsplantor 06L FP-503 Gälltofta 2 Sverige Svenska Skogsplantor 06L FP-509 Hosaby Sverige Svenska Skogsplantor 07L FP-512 Måliila G6 Sverige Svenska Skogsplantor 93I Hviterussland Vitebsk Tolochin Sverige Svenska Skogsplantor 93I Hviterussland Vitebsk-Verchnedvinsk Sverige Svenska Skogsplantor 01I Litauen Aukstaiciu Highland 06EM Sverige Svenska Skogsplantor 91I Latvia Rezekne Frankrike Vilmorin K PAB-VG-03 Baltic Danmark HedeDanmark FP631 C.E. Flensborg Danmark HedeDanmark FP635 C.E. Flensborg Danmark HedeDanmark FP240 Hofmannsgave Danmark HedeDanmark FP241 Snevret Skov Slovakia Slovak State Forest 146/01/ Fatra Slovakia Slovak State Forest 167/01/ Fatra Slovakia Slovak State Forest 166/01/ High and low Tatras Slovakia Slovak State Forest 206/01/ Vepor Polen Polish State Forest 121/ZP/10-ZG Kra, sone 808 Polen Polish State Forest 986/ZP/06-ZG Kra, sone 805 Tyskland Niedersachsen Forstamt F13-001a 1984 Har7 Andreasberg, Tyskland Niedersachsen Forstamt F14-001a 1993 Oberharz Walsrode Sverige Svenska Skogsplantor 00P FP-65 Rørby Sverige Svenska Skogsplantor 06U FP-508 Almnäs Sverige Svenska Skogsplantor 06U FP-506 Nedra Sandby Sverige Svenska Skogsplantor 06L FP-26 Jung Sverige Svenska Skogsplantor 06L FP-66 Saleby Sverige Svenska Skogsplantor 02U FP-504 Ålbrunna
37 Norge Skogfrøverket F Jm1, Tingvoll Norge Skogfrøverket F Im2, Balestrand Norge Skogfrøverket F Årøy Norge Skogfrøverket Aø3 Norge Skogfrøverket F Undesløs Norge Skogfrøverket F Stange norske Norge Skogfrøverket F L1 Norge Skogfrøverket F Cv1 Norge Skogfrøverket Hm1 Norge Skogfrøverket E2 Norge Skogfrøverket D1 Norge Skogfrøverket F Jordtveitmonen Norge Skogfrøverket F Sanderud Norge Skogfrøverket F Sanderud Norge Skogfrøverket F Kilen Norge Skogfrøverket F Bastøy Norge Skogfrøverket F Hallen II Norge Skogfrøverket F Romedal Norge Skogfrøverket F Kaup sams Norge Skogfrøverket F Kaup frosth Norge Skogfrøverket F Kaup sams Norge Skogfrøverket F Kaup frosth Norge Skogfrøverket F Honganvik frøplantasje Canada Silvaseed F Prince of Wales Tyskland Niedersachsen Forstamt F Oberharz Walsrode 84005
38 Utvalg til ny frøplantasje for Vestlandet (G4) De beste klonene fra klonarkivet på Årøy basert på Densitet Fiberhelling (E-modul) Opphav (Mellom-Europa vs. Norge) Sterk vekt på kvalitet. Lite vekt på vekst. Alle kloner er DNA-testet mht. opphav Vi vet at kvalitetstesting direkte i klonarkivet virker, sterke moravkom korrelasjoner (se neste slide) Arbeidet gjøres i prosjektet «Foredling av tømmerkvalitet på Vestlandet» finansiert av Skogbrukets utviklingsfond, Vestskog, Skogeierlag, Skogselskap og FMLA på Vestlandet) I 2015 ble det hentet inn frøprøver fra 50 kloner i Årøy for avkomtesting.
39 Densitet avkom Fiberhelling avkom Foreldre avkom korrelasjon Densitet mor 3 2,5 2 1,5 1 0, Fiberhelling mor
40 Sitkagran Frøplantasjer for Sitkagran -Kaupanger -Honganvik Foretrukne frøkilder for Vestlandet! Kundeinfo 5/2014!
41 Ingen foredling i dag I Honganvik er det samlet inn frø - og barkprøver for DNA analyse. Mulighet for BWB hvis ønskelig!
42 Foredling av lutzgran i Nord-Norge Kontrollerte krysninger i 1991 (Gisle Skaret) -32 Hvitgran fedre fra Alaska -32 Sitka mødre fra Råvoll i Hadsel 18 avkomforsøk i Nordland og Troms i perioden Familier med 10-30% bedre vekst enn importerte provenienser
43 Navn Areal Dagens bruk Framtidig bruk da 12 4 Avkomforsøk lutz (Serie-lok: ) Frøplanteplantasje for lutz 13 9 Klonarkiv sitka (Serie-lok: ) Frøplantasje lutz 14 1 Restplanter fra avkomforsøk lutz Frøplanteplantasje for lutz Totalt 19 Totalt areal i bruk etter plan -Tynning av avkomforsøk i Råvoll for frøproduksjon (frøproduksjon i løpet av 10 år) -Etablering av klonfrøplantasje (2016)
44 Realisere gevinsten rett plante på rett sted Utvikle bedre veiledningsverktøy for bruk av foryngelsesmaterialer i dagens og framtidens klima Oppnå full uttelling av foredlingsgevinsten på tvers av landegrensene Samarbeid med Future Forests, Skogforsk, METLA og de baltiske landene Skogfrøverket + Skog og landskap
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem
Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer
Bærekraftig foredling
Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling
Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?
Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket
Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne
Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Steffenrem Frøverksdrift Skogplanteforedling Kontrolloppgaver
Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)
Foredlingsstrategi i utvikling Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Strategi(for(skogplanteforedling(2010(4(2040( Strategiprosess+i+2007/2009+ Foredlere'og'forskere'i'Skogfrøverket'og'
Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017
Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 LangsikCg frøforsyning fra frøplantasjer Prognose for hele landet 60 50 Planter
Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene
Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO
Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Kvatninga 26.3.2019 Tema Hva er formålet med «foredlinga i Midt- Norge»? Samarbeid:
Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket
Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Skogfrøverket Millioner planter 120 Planteleveranser 1942-2016 100 80 Norsk frøplantasje 60 Importfrø Norsk bestandsfrø 2016
Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana
Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen
Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
Strategi for skogplanteforedling
Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker
Skogplanteforedling og skogskjøtsel
Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige
Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen
Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga
Skogbruket i medvind!
Årsmelding 2018 Skogbruket i medvind! Skogbruket er inne i en spennende periode. Markedsforholdene for tømmer og skogprodukter oppfattes som gunstige, med god avsetning og gode tømmerpriser. Dette gir
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker
Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
Nytt frø, nye egenskaper
Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.
Flytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
Bærekraftig skogplanteforedling
Bærekraftig skogplanteforedling Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten økes? Tor Myking Norsk institutt for bioøkonomi Photo: Dan Aamlid INNHOLD Hvorfor er dette viktig? Koloniseringen
Skogplanteforedling for bedre tømmerkvalitet på Vestlandet
Oppdragsrapport fra NIBIO Skogplanteforedling for bedre tømmerkvalitet på Vestlandet Toårig prosjekt 2015-2016 Jan-Ole Skage 1+2, Arne Steffenrem 1+2, Håvard Hageberg 2, Øyvind Meland Edvardsen 2, Inger
Stor aktivitet og optimisme!
Årsmelding 2017 Stor aktivitet og optimisme! 2017 var et år med stor aktivitet og økende optimisme i skogbruksbransjen. Det påvirker også Skogfrøverkets virksomhet. Høy avvirkning i skogen gir økt behov
Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?
Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap
Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august
NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august Dette er ståa Frå statistikken 2014 120 planting 411 100 1784 da 125 juletre 17 900 130 supplering 6 800 131 mek etterarb 62! 133 avstandsreg 61!
Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Revidert 2017 2 Forord Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat
Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap
Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og
Strategi for skogplanteforedling 2010-2040
Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Kaupanger frøplantasje i Sogn. Et viktig anlegg for forsyning av frø for høyereliggende skog. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Høringsfrist 25. september
Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.
Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040
Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Innhold Genetisk variasjon i foryngelsesmaterialene og i foredlingspopulasjonen gjennom generasjoner... 2 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet!...
Strategi for skogplanteforedling
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Innledning Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat å utrede og
skogfrøverket årsmelding 2009 Innhold Innhold
Årsmelding 2009 Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...7 Balanse...8 Noter til regnskapet...9 Revisjonsberetning... 11 Frøverksdrift...
Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap
Rapport 07/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN
Skogfrøverket i en spennende tid!
Årsmelding i en spennende tid! For var et år med stor aktivitet og flere viktige begivenheter. Opptakten kom allerede i, med god blomstring og frømodning på gran. Gjennom høsten og vinteren ble det derfor
Kunde_INFO nr 3 Mars 2014
Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Informasjon om nye frøpartier med fjelledelgran I mars i år fikk vi inn to nye frøpartier med fjelledelgran. Ett parti fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada og ett
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
skogfrøverket årsmelding Innhold Forsiden: Bilde side 2. Baksiden:
Årsmelding Innhold Innhold Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet... 10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 14 Forvaltningsoppgaver...
Head. Innhold. Styret Ansatte Kontrollutvalget 4. Styrets beretning for 2007 5. Resultatregnskap 6. Balanse 7. Noter til regnskapet 8
Årsmelding 2007 Head Innhold Styret Ansatte Kontrollutvalget 4 Styrets beretning for 2007 5 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter til regnskapet 8 Revisjonsberetning 9 Frøverksdrift 0 Forvaltningsoppgaver
Forskning. FORSKNING - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Forskning Introduksjon side. 1 Grunnleggende foredlingsforskning: Genetisk variasjon side. 2 Ettereffektene side. 3 Woven side. 4 WoodRes side. 5 Nyfrø side. 6 Markørassistert foredling I side. 7 Markørassistert
Innhold. Artikkel: Foredling av lutzgran i Nord-Norge Noen aktuelle frøkilder av fjelledelgran i British Columbia og Washington
Årsmelding Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 7 Balanse... 8 Noter til regnskapet... 9 Revisjonsberetning... 12 Skogfrøverkets
Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?
Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)
Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet
Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-
skogfrøverket årsmelding Innhold Innhold
Årsmelding Innhold Innhold Innhold...3 Styret ansatte kontrollutvalget...4 Styrets beretning...5 Resultatregnskap...8 Balanse...9 Noter til regnskapet...10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 15
Skogfrøverkets svartorfrøplantasje. etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket
Årsmelding 2008 Skogfrøverkets svartorfrøplantasje på Sanderud har etablert seg godt og vil om få år produsere rikelig med frø. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Innhold Innhold Innhold 3 Styret Ansatte
Klimatilpasset gran i Midt Norge
Prosjektrapport Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektperiode: 2012 2014. Prosjektnummer hos Skog og landskap: 116003 Administrativt ansvarlig: Dan Aamlid, Avdelingsdirektør, Skog og landskap Prosjektledelse:
Bør vi plante mer furu?
Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark
Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje
R-2005-8.fm Page 1 Wednesday, January 4, 2006 4:11 PM Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje Tore Skrøppa, Ketil Kohmann, Øystein Johnsen Norsk institutt for skogforskning 1432
GJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
Kvatninga 7860 Skage i Namdalen Tlf: 94813242 NordGen Faks: 74281210 Kjersti Bakkebø Fjellstad
Kvatninga 7860 Skage i Namdalen Tlf: 94813242 NordGen Faks: 74281210 Kjersti Bakkebø Fjellstad Org.nr. 984 787 871 MVA E-post: kvatningen@spmn.no Internett: www.spmn.no Takk for stipend. Dato: 07.12.2015
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting
Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Arv Kapittel 1 - Genetisk variasjon side. 1 Genetisk variasjon - forutsetningen for seleksjon... side. 2 Gener i planteforedlingen side. 3 Genetisk variasjon i tilpasningsegenskaper side. 4 Genetisk variasjon
Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme
Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 23 2017 Tore Skrøppa og Arne Steffenrem Divisjon for skog og utmark/avdeling
Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004063 : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 26.08.2010 10/10 innlandsfiskenemnd HØRING
Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen
Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen Arne Steffenrem, Thomas M. Solvin and Stefano Puliti NIBIO 18. Juni 2019: AgriTechNordic SkogTech-Safari, Mære Skogplanteforedling, hva i all verden
Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser
Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser Tore Skrøppa Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 8 1432 Ås Ragnar Sand Orreveien 1 7820 Spillum
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike
Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap
Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk
Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum
Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland
Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter
Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,
Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av
NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt
Sammendrag av foredrag presentert på NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt ved Hamar Sagbladfabrikk den 25. januar 2006 Foredrag: Frøavl og skogplanteforedling i Norge. Øyvind Meland Edvardsen,
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
Hvorfor plante enda tettere?
Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer
Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap
Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi Harald H Kvaalen Skog og landskap Kvifor plante skog? Trevirke er ein ekstremt allsidig fornybar ressurs Stadig nye avanserte
Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø
Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø
Innhold. Innhold. Forsiden: Harald Smit fra Innlandet trepleie, kapper toppen kontrollert. Foto: Arjan Besemer
Årsmelding Innhold Innhold Innhold... 3 Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet... 10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift...
Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap
Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Trenger Norge en detaljert nasjonal høydemodell? Norge trenger
Skogsamling Møre og Romsdal
Skogsamling Møre og Romsdal 21.02.2019 ALLSKOG 2019 Samvirke eid av 7800 andelseiere Driftsinntekter 912 millioner Resultat 13,5 mill Volum salg virke/flis 1 120 000 m3 Drift av 992 000 m3 gårdskog Egenaktive
Effekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
Spredning og effekter av fremmede bartrær
Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede
Hva foregår i andre nordiske land? - skogens klimatilpasning
Hva foregår i andre nordiske land? - skogens klimatilpasning Kystskogkonferansen, 8.-9. juni 2016 Kjersti Bakkebø Fjellstad, NordGen Skog/Norsk genressurssenter/nibio og Tor Myking, NIBIO NordGen Skog
Kolumnetittel
14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall
Klima. KLIMA - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Klima Innledning side. 1 Albedo og terpener side. 2 Klimatilpasning side. 3 Epigenetikk side. 4 Pollenspredning side. 5 Skog som tiltak for å fange og lagre CO2 side. 6 Modeller gir ulike prediksjoner
Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.
Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen
Handlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte satsingsområde i Skog-
Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter
Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom
Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010
Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
Standard for utplantingstall
Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader