Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Transkript

1 Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen

2 Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting av Sitkagran betydning Test av biomasse funksjoner til Sitkagran Foreløpige produksjonsresultater for noen skogreisningstreslag i Norge

3 Skog i dag Hogst: Bortimot 2/3 av hogsten av trær kommer nå fra skogplantasjer. 1/3 av dette består av eksotiske treslag Areal 2011: 240 mill ha, 50 mill ha i Europa, 10% eksotiske treslag Kilde: FAO, 2012

4 Mange grunner for avskoging i Norge... Mange «trekkfaktorer» for skogreisnings epoken i Norge tallet F.eks. Fattigdom, mangel på ressurser

5 300 Mill m 3 Volum av skog i kyststrøk i Norge, naturlige og eksotiske treslag Kilde Skog og Landskap Kyststrøk: Rogaland-Finnmark fylker

6 Skogbruk, anvendte eksotiske treslag i Norge (ca ha) Testet ca 80 treslag i felt forsøk Sitka gran; ha Lutz gran; ha Contorta; ha Buskfuru; ha Fjellfuru; ha Sibirsk lerk; ha Hybrid lerk; ha Europeisk lerk; ha Europ.edelgran;1 000 ha Fjelledelgran; ha

7 Eksempel: Sitkagran, NV Europa: Areal 1.21 million ha Ireland 27 % France 4 % Germany 2 % Norway Denmark 4 % Sweden 3 % 2 % Iceland 0,3 % Wales 7 % Scotland 44 % England 7 % Årlig tilvekst: ~15 mill m 3 /yr

8 Sitkagran kyststrøk i Norge Omløpstid: ca 75 år produksjonsevne: 16 m3/ha/år AGB (75) : 525 tonn/ha

9 Sitkagran

10 66 N, Nord-Norge, vindeksponert kystareal Sitkagran, Seward-Alaska, YC 20, plantet i 1967 Volum 900 m 3 /ha, alder 45 år. Simulert hogstprognose => IRR=6.2% Hogst av sitka

11 Kilde: Årlig statistikk fra LMD Sitkagran, ha = 0.15% av land arealet = 0.6 % av det produktive skogarealet = ~ 6 % av prod. arealet i ytre kyststrøk

12 Kilde: Årlig statistikk fra LMD Sitka spruce, Landsskogtakseringa Sør/Vestlandet: ha (63%) Midtnorge: ha (12%) NN: ha (25%)

13 Nord Norge Sitka Tre høyde opp til 35 m Dbh opp til 75 cm Gj.sn. bonitet H40: S19 Område: S14-S26 Gj.sn. produksjon: 14 m3/ha/år AGB: opp til 522 tonn/ha (83 år) Vanlig hogstalder år Key figures: BEF, gml. bestand: 1.45 Basis densitet: 360 kg/m 3 BEF, tynnede bestand: 1.68 Basis densitet: 345 kg/m 3 BEF, unge bestand: 2.35 Basis densitet 330 kg/m 3 Stubbe+røtter; 1.4 * AGB

14 Sitka har stort vekst potensiale North Norway Tilvekst er % større enn vanlig gran på samme areal Gj.sn. Bonitet (H40) i Nord Norge S19 m (varierer S14-S29) Forventet produksjon: 14 m 3 /ha/år

15

16 Test data, Sitka-biomasse Foreløpige resultater 14 trær fra tre bestand på Vestlandet og i NN Dominante and co-dominante trær Prøver tatt av nåler, grener, bark, og stammeskiver Pyknometri

17 Tre-densitet 0,450 0,400 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 Density, basis Tons/m3 y = -0,0236x + 0,4087 R² = 0,5976 0,36 tonn/m3 0,000 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Årringbredde (mm) Vestlandet (Vadla 2008): 0,36 tonn/m3 Nord Norge (Vadla 2008): 0,33 tonn/m3

18 Biomass expansion factor AGB kg dry matter Percent 1400, , ,00 800,00 600,00 400,00 200,00 y = 0,3665x 2,0668 R² = 0,9852 0,00 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 dbh (cm) 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 stemwood Tredeler, AGB living branches dead branches needles bark Serie1 60,3 10,7 18,5 5,5 4,9 Foreløpige resultater 7,00 6,00 5,00 BEF 1,3-10 m: 4,0 BEF m: 2,4 BEF>20 m: 1,4 4,00 3,00 2,00 y = -1,231ln(x) + 5,9383 1,00 0,00 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 Tree height (m)

19 Sammenligning, Småbregne type, Kyststrøk, NN Tree species SI (H40) YC (m3/ha/yr) AGB 70 years (tonn/ha/ år) Gran 14 6,0 2,9 46 Sitka gran 20 13,0 6,3 100 Lutz gran 16 9,0 4,9 77 Dunbjørk 10 3,0 1,8 29 %

20 Sammenligning, Blåbærmark, Innlandsstrøk, NN Tree species SI (H40) YC (m3/ha/yr) AGB 70 years (tonn/ha/yr) Gran 14 5,0 2,4 104 Furu 13 4,5 2,3 100 Sibirsk lerk 14 4,5 2,8 122 Dunbjørk 11 3,5 2,1 91 %

21 Sammenligning, Småbregne-type, Fjordstrøk, NN Tree species SI (H40) YC (m3/ha/år) AGB 70 years (tonn/ha/år) Gran 17 8,0 4,2 100 Sibirsk edelgran Sibirsk lerk 17 8,0 3, ,0 3,2 76 Dunbjørk 11 3,5 2,1 50 Sibirsk cembra furu 16 7,0 3,7 88 %

22 Utvikling AGB, Sitkagran, S20,Utynnet bestand, Initial tetthet 3000 trær/ha Tørrvekt Tonn/ha 3,6 tonn C ha/år Total alder, år

23 tørrvekt (kg) Store forskjeller i biomasse likninger. Foreløpige resultater Biomasse, Sitkagran (stamme+bark+grener+bar) USA (USDA) Irland (Tobin) Norway (Johnsen) Scotland dbh (cm)

24 Produksjon og biomasse undersøkelser i Sitkagran i Norge Foreløpige prod.tabeller (Bauger 1961, 1970) Prov. anbefalinger (Robak 1968, Bauger 1978, Magnesen 2000 & 2001) Volume funksjoner (Bauger 1995) Bonitetskonvertering (Øyen & Tveite 1998) Bonitetskurver (Orlund 2001) Thynning, effekter på tilvekst (Øyen 2001) Produksjonstabeller (Øyen 2005) Biomasse funksjoner (Johnsen 2008)

25 Sammendrag Sitkagran har stort potensiale for et kommersielt skogbruk og har høy biomasse produksjon i kyststrøk. BEF er litt høyere for Sitka i Norge sammenlignet med Sitka i Skottland og Irland Observert >6 tonn/ha/år AGB i Sitkabestand i NN I NN innland strøk liten forskjell i produksjon ved treslagsskifte. Sibirsk lerk gir her høyest produksjon Restriksjoner har ført til lite planting av eksotiske treslag de siste årene