Effekter av utsetting av fremmede treslag og treslagsskifte på biologisk mangfold (med vekt på kystlandskapet)
|
|
- Borgar Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Effekter av utsetting av fremmede treslag og treslagsskifte på biologisk mangfold (med vekt på kystlandskapet) DN-seminar oktober 2012 P.A. Aarrestad, E. Framstad og O.E. Stabbetorp
2 Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid (indre Oslofjord) Granas utbredelse i dag og i tusenår før vår tid Hafsten (1957) i Moen (1998) Seppä et al. (2009) J. Ecol. 97:
3 Men ikke alle innvandrete treslag har kommet helt fram ennå Gran og bøk Klimaks-treslag på middels til god skogsmark Skygger ut konkurrentene, skaper andre jordbunnsforhold Deler av Norge hittil uten gran eller bøk Mer lysåpen skog i kyststrøkene Spesielle naturtyper: rik edellauvskog, boreal lauvskog, kystfuruskog, kystlyngheier, beite- og slåtteenger Landskap med rikere og mer unikt artsmangfold
4 Uten granskog: Rik edellauvskog Kalklindeskog (Alm-lindeskog) Rester på kalkholdig mark Høyt mangfold av markboende sopp, orkideer Norsk utvalgt naturtype Konkurransesvak overfor gran Alm-lindeskog i Hordaland Foto: P.A. Aarrestad
5 Uten skog: Kystlynghei rydding av skog, brann, slått, beite Foto: P.E. Kaland
6 Gjengroing av kystlynghei til skog Foto: I. Maaren Lynghei Beitemark (ved sterkt beite) Skog
7 Kyststrøkene gror igjen hva så? 3000 år med intens arealutnytting er reversert siste 50 år, opphør av skjøtsel, mindre uttak av trevirke Skal naturen gå sin gang, eller skal prosessen styres? produktivt skogareal på kysten øker (mil. daa) % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % årsak til økt skogareal pr 2005 planting av fremmede treslag planting av gran gjengroing Øyen (2008) OR Skog og landskap 01/2008, Øyen et al. (2009) Viten 01/09
8 Skogreising og fremmede treslag Kulturskog på Vestlandet (per 2005) Treslag Areal 1000 daa Gran Fremmede 398 bartrær Totalt Kilde: Skog og landskap, oppdragsrapport 01/2008 Fremmede bartrær i Norge Fremmede bartrær Areal 1000 daa Sitkagran 500 Contorta-furu 80 Busk- og 60 bergfuru Lutzgran 50 Lerk 35 Edelgran 30 Andre 45 Totalt 800
9 Poenget med skogreising og annen tilplanting med trær De første tilplantingene: busk- og bergfuru til brensel og ly Øke kommersiell produksjon av trevirke pr areal og tidsenhet, gjennom å: 1. kapre større andel av sollys og andre ressurser til tømmerstokken 2. gi mindre lys, vann og næring til andre planter 3. plante mer effektive (fremmede) treslag 4. plante på de mest egnete (produktive) arealene 5. plante tettere, drive mer intens skjøtsel Størst omfang Pyntegrønt og juletreproduksjon 1. Fjelledelgran. Proveniensene «Upper Frazer, Biri, Spring Mountain» I Norge plantes 1 mill. trær per år. 75 % av disse er utenlandske treslag Foto: B.-H. Øyen
10 Fremmede arter: økologisk risiko Viktig global trussel mot biomangfold Lav, men økende effekt i temperert og boreal skog Hva slags arter medfører størst risiko? Negativ påvirkning på økosystemprosesser, naturtyper, arter og spesielt rødlistearter Negativ påvirkning på genetisk mangfold Vektor for parasitter, sykdommer Stor evne til naturlig foryngelse og spredning Foto: B.-H. Øyen Sitkagran Foto: O. Taskjelle Proveniens med gran fra Østerrike
11 Mest artsrike grupper av rødlistearter: særlig på kysten og i lavlandet Moser Lav Karplanter NINA Rapport 535 (Fordelingen gjelder alle rødlistearter, ikke bare for arter i skog, basert på Rødlista 2006)
12 Flest antall rødlistearter i skog og kulturmark Artsdatabanken: Rødlista 2010
13 Størst artsmangfold og flest trua arter knyttet til edellauvskog pr arealenhet Edellauvskog Stort mangfold i treslag Mange habitatspesialister og unike arter Lite areal, sårbart for tap Særlig relikter : kalklindeskog, barlind Artsdatabanken: Rødlista 2010
14 Treslagsskifte, en viktig påvirkningsfaktor for rødlistearter Artsdatabanken: Rødlista 2010
15 Hvilke rødlistearter er truet av treslagsskifte langs kysten? CR EN NT VU Total Biller Bløtdyr 1 1 Edderkoppdyr 2 2 Karplanter Lav Moser Sommerfugler Sopp Tovinger 1 1 Total Foreløpig vurdering, bearbeidet etter Artsdatabanken: Rødlista 2010
16 Eksempler på truete rødlistearter ved treslagsskifte Karplanter Stortrollurt (NT) Sørlandsasal (NT) Alm (NT) Foto: P.H. Salvesen Lav Irsk hinnelav (EN) Sopp Ametystkantarell (NT) Svartnende kantarell (NT) Stortrollurt Sørlandsasal Alm Ametystkantarell
17 Også granplantefelt kan ha gammelskogsarter Antall lavarter øker med bestandsalder Flest gammelskogspesialister i eldre bestand Men dekningsgrad synker i eldre bestand Antall lavarter mot bestandsalder år Etablering avhengig av oseanisk klima & koloniseringskilder (Hilmo et al Lichenologist 41) Dekning av bladlav mot bestandsalder
18 Hva er relevant grunnlag for sammenligning av effekter? Opprinnelig lysåpen skog, gammelskog Åpent landskap med lynghei, beitemark, slåttemark Skog under naturlig gjengroing med stedegne treslag? Skogreising, treslagskifte med bartrær
19 Økologiske effekter av treslagsskifte Effektene avhenger av omstendighetene Treslag, tetthet, økosystem, omfang, driftsform Endring i dominerende treslag i skog påvirker Tresjiktets struktur, vekstform Bestandenes arts- og alderssammensetning Landskapsmønstre av skogteiger og kantsoner Lys og mikroklima Vannbalanse og næringssirkulasjon Strøproduksjon og nedbryting av organisk materiale Jordas sammensetning og surhet Erosjon, avrenning Tilknyttede skadeorganismer
20 Redusert nedbrytingshastighet ved treslagsskifte med bartrær 2,5 relativ nedbrytingstid (bjørk=1) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 bjørk lerk sitka vrifuru Undersøkelse av nedbryting av standard bomullsstriper i ulike skogbestand på Island (Arneberg et al TemaNord 2007:508)
21 Ulike treslag gir ulik jordbunnsfauna spretthaler, ind. pr m meitemark, ind.pr m sitka gran bjørk antall arter av spretthaler Øst-Island Vest-Island sitka gran bjørk unike arter arter i andre skogtyper Undersøkelse av spretthaler i strølag i tre skogbestand i Dønna (Fjellberg et al TemaNord 2007:508) hei bjørk lerk hei bjørkvrifurusitka Undersøkelse av meitemark i jord i ulike skogbestand på Island (Gudleifsson et al TemaNord 2007:508)
22 Snegler og meitemark lokale effekter Snegler Størst mangfold i rik bjørkeskog lavest mangfold i granplantefelter Meitemark Størst biomasse i rik bjørkeskog Nedgang i biomasse i granplantefelt (NINA temahefte 33)
23 Mindre lys og tettere strølag gir færre karplantearter antall karplantearter sitka gran bjørk Karplanter i tre skogbestand i Dønna (Stabbetorp & Nygaard 2005 NINA Temahefte 33) ant. plantearter avhenger både av treslag og bestandsalder Øst-Island Vest-Island hei bjørk 1979 bjørk 1905 lerk 1990 lerk 1984 lerk 1983 lerk 1966 lerk 1952 hei bjørk moden bjørk moden bjørk moden sitka 1995 sitka 1970 sitka 1961 sitka 1961 vrifuru 1990 vrifuru 1696 vrifuru 1959 Karplanter i ulike skogbestand på Island (Elmarsdottir & Magnusson 2007 TemaNord 2007:508)
24 Økologiske effekter av skogreising og annen treplanting i kulturlandskap Effektene avhenger av omstendighetene Treslag, økosystem, omfang, driftsform og driftsintensitet Endring i lystilgang og mikroklima Vannbalanse og næringssirkulasjon Produksjon og nedbryting av organisk materiale Jordas sammensetning og surhet Driftsform Foto: I. Maaren
25 Planting og spredning i kystlynghei UNIFOB-Global, UiB (Ole Reidar Vetaas): «How to prevent invasion of alien species into urban hills and coastal heathland ecosystems: Sustaining biodiversity in cultural landscapes Tilplanting av sitkagran, buskfuru og bergfuru Spredning av sitkagran, naturlig gjengroing med furu og bjørk Utbredelse av sitkagran og lutzgran (Artsdatabanken-faktaark) Buskfuru (venstre)-bergfuru (høyre) (Artsdatabanken faktaark)
26 Sitkagran - effekt på kystlynghei 1. Spredning av sitkagran og furu reduserer antall plantearter i kystlynghei (på liten romlig skala) 2. Skyggetolerante skogsarter overtar for lyskrevende arter (mest under sitkagran) 3. Karplanter er mer sensitive enn moser ved spredning av sitkagran 4. Moser er mer sensitive enn karplanter ved spredning av furu Sitkagran endrer mangfoldet i kystlynghei mer enn naturlig gjengroing med furu
27 Andre resultater (Vetaas pers med.) 1. Holmer med innplantet busk- og bergfuru har flere karplanter enn holmer med naturlig furuskog 2. Sitkagran i spredning reduserer antall karplanter og moser på liten skala <25 m 2, men ikke på større skala 3. Sitkagran i spredning ser ut til å ha liten innvirkning på mangfoldet av biller og edderkopper 4. Planting av busk- og bergfuru på Vestlandet har ikke skadd mangfoldet av karplanter 5. Sitkagran har potensiale til å endre plantesamfunn og naturtyper Foto: O.R. Vetaas & J.H. Vikane
28 Effekter på landskapsnivå - fragmentering Treslagsskifte deler opp leveområder. Plantefelter som frimerker i stedegen natur Fragmentering av bestander størst effekt på gammelskogsarter (Hottola 2009) Reduksjon av mindre mobile arter kan påvirke mobile arter som fugler og pattedyr (lite undersøkt) Foto: B.-H. Øyen
29 Effekter av landskapsendringer på biomangfold - Vestlandet Antall fuglearter avtar med økt andel gran lokalt Artene tolererer andel gran i ulik grad De mest karakteristiske artene er minst tolerante Noe gran gir økt, men mindre unikt mangfold på landskapsnivå Gjerde & Sætersdal (1997) Biological Conservation 79 Gjerde et al. (2005) Biodiversity and Conservation % antall fuglearter andel gran (%) andel plott med forekomst av gråspett 10% 11 30% 31 50% 51 70% >70% andel gran hvitryggspett
30 Effekter av landskapsendringer på biomangfold Nord-Norge Treslagsskifte har effekt på fuglesamfunn Øker diversiteten på landskapsnivå Pattedyr Smågnagere og spissmus har lavere bestander i granplantefelter sammenlignet med bjørkeskog Rovdyr og deres byttedyr benyttet kantene mellom gran- og bjørkebestander Rødrev unngikk plantefelter med stor andel gran (NINA Temahefte 33) Pedersen, Å.Ø. (2010). Converting sub-arctic birch forests to spruce plantations PhD thesis, UiT-BFE.
31 Følgearter ved tilplanting av fremmede treslag på landskapsnivå Spredning av vedboende sopp til eldre granplantefelt på Østlandet Ingen begrensing på spredning av kjuker og barksopper fra naturskog til kulturskog Flere rødlistearter i naturskog Rødlistearter i naturskogen Spredning av mykorrhizasopp til granplantefelt på Vestlandet Stor diversitet av mykorrhizasopp i plantet granskog på Vestlandet Kan føre til et betydelig tilskudd av fremmed biodiversitet (Rolstad, J. Gjerde, I. & Schei F.H. (red.) 2012) A) Lappkjuke, B) rynkeskinn, C) rosenkjuke, D) svattsonekjuke Pionerslørsopp, mest vanlig i plantefelt
32 Konklusjon Skogreising/tilplanting med bartrær Tykkere strølag og surere jord, forsurer vassdrag Men mer organisk materiale pr arealenhet Fattigere og mindre distinkt artsmangfold lokalt, spesielt arter knyttet til åpent landskap og lysåpen skog Gamle plantefelt Kan gi gode livsmuligheter for arter avhengig av fuktig mikroklima, levende og død ved som substrat Økt mangfold på landskapsnivå Men bidrar med et bartremangfold vi alt har mye av Naturlig foryngelse og spredning fra plantefelt Vil endre kystens unike landskapskarakter raskere og mer drastisk enn naturlig gjengroing
33 Hvor unngå tilplanting med fremmede treslag? Truete naturtyper 1. Kystlynghei i god hevd 2. Kulturmarkseng i god hevd 3. Edellauvskoger 4. Rike boreale bjørkeskoger 5. Åpent grunnlendt kalkmark i lavlandet Foto: P.E. Kaland «Fremmede treslag på feil sted er en uting, sånn er det bare» Foto: O. Hanssen
Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad
Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i
DetaljerAngrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver
Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver Innhold Litt om bakgrunnen for arbeidet Smakebit biodiversitetsundersøkelser Smakebit spredning
DetaljerSpredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet
Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Prosjektleder Dr. Ole R. Vetaas, UNIFOB-Global, UiB, PB 7800, 5020 Bergen Spredning av introduserte bartrær
DetaljerKonsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
DetaljerSpredning og effekter av fremmede bartrær
Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede
DetaljerSpread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap
Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning
DetaljerArtsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
DetaljerBioenergi. er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA
Bioenergi er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA Miljømål for klimaendringer & biologisk mangfold Stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 Redusere nettoutslippet av CO 2 til 1% over 1990-nivået
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerHvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson
Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Skog er viktig for naturmangfoldet Skog dekker 38% av Norges areal Stor topografisk og klimatisk variasjon Mange
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerRådet for Levende Skog. Konsekvensvurdering av skogreising og treslagsskifte. Faglig grunnlag for revisjon av kravpunkt 18 i Levende Skog Standard
Rådet for Levende Skog Konsekvensvurdering av skogreising og treslagsskifte Faglig grunnlag for revisjon av kravpunkt 18 i Levende Skog Standard 1 Forord Da Levende Skog-standarden ble revidert i 2006,
DetaljerHva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson
Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester
DetaljerPLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK
PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk
DetaljerMiljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte
DetaljerGammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
DetaljerNaturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF
Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet
DetaljerNye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess
Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerEGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerJanuar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?
Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka
DetaljerHistorien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015
Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerRødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
DetaljerGJENGROING AV KULTURLANDSKAPET KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD? Av Hans H. Blom, Skog og landskap
GJENGROING AV KULTURLANDSKAPET KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD? Av Hans H. Blom, Skog og landskap Gjengroingen vinnere og tapere Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess
DetaljerSkog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter
DetaljerStans tapet av naturmangfold!
Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk
DetaljerSkogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst
Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift
DetaljerHule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerSøknad om utsetting av utenlandske treslag
Søknad om utsetting av utenlandske treslag Veiledning til søker Søknadsskjemaet gjelder utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, som f.eks.; skogproduksjon, juletreproduksjon og pyntegrøntproduksjon.
DetaljerHva er naturmangfold?
Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerBiomasseproduksjon i sitkagran i Norge
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerHandlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen
Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store
DetaljerTiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold
Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon
DetaljerEndelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse til utsetting av sitkagran i Klepp kommune
Naturvernforbundet, SABIMA, WWF Trondheim, 22.06.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1351 Saksbehandler: Ingvild Skorve Endelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse
DetaljerKartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune 2015 Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-10 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag Strandgata 22 AS foretatt kartlegging
DetaljerPlanter på Rømmen Naturmangfoldloven
Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerVeien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerUTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED
DetaljerErfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka
Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerEndelig avgjørelse i klagesak: klage på tillatelse til utsetting av sitkagran i Finnøy kommune.
Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Trondheim, 30.04.2015 Deres ref.: 2014/11195 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/890 Saksbehandler: Kjersti Wannebo Nilsen Endelig avgjørelse
DetaljerDen lille håndboka om HULE EIKER
Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær
DetaljerARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE
ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerGrunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for
DetaljerKantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og
DetaljerKystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen.
Norsk Natur Informasjon-NNI Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen. Forslag til skjøtsel og rehabilitering av nasjonalt viktig naturtype Oktober 2012 NNI - NOTAT 49 Bergen, oktober 2012 Tittel: Kystlynghei
DetaljerGardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen
Gardermoen, 10. oktober 2012. Snorre Henriksen Disposisjon Rødlista for arter Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger Rødlista
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerBioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune
Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig
DetaljerSide 1 / 271
Truede arter Innholdsfortegnelse 1) Prioriterte arter 2) Fjellrev 3) Edelkreps 4) Hovedtyper av trusler med eksempler 5) Elvesandjeger 6) Rød skogfrue http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/truede-arter/
DetaljerBiologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
DetaljerBiologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune
Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av Even Fallan Lorentsen
DetaljerBiologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune
Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS
DetaljerHva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge
Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et
DetaljerKlimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011
Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk
DetaljerKap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer
Fig. 4.4.1. Norges første Nordlandsbåt bygget i sitka. Sitka er et treslag som binder mye CO2, er sterkt og relativt lett. Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Skogen er en stor fornybar ressurs
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerPlanting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning
Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier Torleif Terum Statens landbruksforvaltning Bakgrunn Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerGrunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerSkognæringa og miljøet
Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser
DetaljerI forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG
DetaljerNaturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord
Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerBeitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk
Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene
DetaljerKort beskrivelse av områdene.
Kort beskrivelse av områdene. Finsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune, utvidelse Finnsåsmarka er et av de fremste kalkskogområder i Norge, med en rekke sjeldne arter av planter og sopp, og har noen av
DetaljerNOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning
NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant
DetaljerKlimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket
Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket 2015 petrofil tomhet og rådvillhet. Det grønne skiftet skal redde oss! Utvikling 1915 Fattigdom og
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerRevidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus
Revidering av DN13 Skog og våtmark Ulrika Jansson, BioFokus 2012-03-21 Skog Fastmarkskogsmark (T23) Flomskogsmark (T7) Fjæresoneskogsmark (S2) Rødliste for skog - Beiteskog T23 HI:2, HF:Y2 NT - Kontinentale
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerNaturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
DetaljerVilleple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter
DetaljerNaturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.
Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak
DetaljerHvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
Detaljer