Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen
|
|
- Rikke Hansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen
2 Kva slag skog gjev høg tømmer verdi? Her er teoretisk maksimal sagtømmerandel Maksimal sagtømmerandel (x100) Brysthøgdediameter med bark (cm) Sagtømmerandel = volum toppmål / volum utan bark 30 meter 26 meter 22 meter
3 Tre med grove «Dramstokkar» har ikkje høgast bruttoverdi Bruttopris (NOK m -3 u.b) Brysthøgdediameter med bark (cm)
4 Ved ei gjeven grunnflate og høgde vil slank skog ha større volum enn grov skog Brysthøgdediameter med bark (cm) Volum m.b. Sagtømmer u.b. Volum (m 3 ha -1 ) Hart-Becking indeks (%) N= 60 / 3.14*1/4 *D^2
5 Med norske pristabeller og kostnader er der nesten ingen auke i nettopris per kubikk for tre større enn 0,5 kubikkmeter Net value (NOK m -3 ) Nor. price Swe. price Volume of the stem u.b. (m 3 )
6 Avstandsreguleringsforsøk Godt forsøk 5 gjentak 0923 Vardal Svært jamn bonitet til Noreg å vera Enkel forsøksplan; regulere ved 5 meter, deretter urørt Ved siste revisjon var feltet 64 år Bør stå år til
7 Volumutvikling 0923 Vardal 800 Standing volume (m 3 ha -1 ) Age from germination (years)
8 Tilveksten har halde seg høgast i tetaste ledd Periodic volume increment (m 3 ha -1 y -1 ) Age from germination (years) Tilvekstmodellane er i mange høve for pessimistiske for eldre kulturskog
9 Nettoverdien fylgjer volumet 250 Net revenue (1000 x NOK ha -1 ) Age from germination (years)
10 Nedreguleringa ved 5 meter har ikkje auka noverdien Net present value (NOK ha -1 ) Age from germination (years) Rekna med 2,5% rente utan skogfond, førest planting til 2500 per ha
11 Tettaste ledd kunne ha 10-30% meir massevirke og gjeva same nettoverdi Addition pulpwood to even net value (%) Contrasting treatements
12 I tett furu har regulering frå 4000 til 440 per daa gjeve stor auke i ståande volum Ståande volum (m 3 ha -1 ) 500 Urørt x2 1,9 meter 2 meter 3 meter Total alder (år)
13 Kan sjå ut til at rett regulering/tynning kan gjeva noko høgare produksjon i furu Ig (cm 2 tre -1 år -1 ) Ig = x Avstand r ² Middlare treaavstand (meter) Maksimal tilvekst per hektar ved S%=8, Ig (m 2 ha -1 år -1 )
14 Peder Braathe sine bar/lauv forsøk syner stor effekt av lauvrydding på volum av gran G26 Stående volum (kubikk per dekar) Revisjonsår Ledd 0 Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Ledd
15 Blanda bestand har høg tilvekst i starten, men grana dreg frå etterkvart 2.5 Tilvekst (kubikk per dekar) Revisjonsår Ledd 0 Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Ledd
16 Tilvekstmodellane tilseier store volum i granbestandet Passe (1,5 100meter) avstandsregulering i furu Ledd 0 kan gjeva god effekt Ledd 4, på gran volumutviklinga Stående volum (kubikk per dekar) Total alder (år)
17 Må rekne med avgang sjølv om konkurransen vert redusert med tynning Alle felt Utynna Tynna Tal tilvekstperiodar Prosent av tretal Prosent av grunnflate Data frå Øyen, Rapport fra skogforskningen 3/2000
18 Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for vindfelling Biologisk tilpassing Aerodynamikk Treavstand Minkar med aukande treavstand (D) Aukar med aukande diameter (dbh) Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi
19 Biologisk tilpassing Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for stammebrekk Aerodynamikk Treavstand Minkar med aukande treavstand (D) Aukar med aukande Dbh i 3 poetens Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi
20 FG tilseier at risikoen for snøskader er større i tett skog, data frå forbandsforsøk 0928 i Vardal Vindhastighet stammebrekk (ms -1 ) Total alder (år) 1,2 1,8 2,4 3,0
21 FG tilseier at risikoen for rotvelt er mindre i tett skog, data frå forbandsforsøk V0538, Molde Vindhastighet rotvelt (ms -1 ) ,25 1,5 2,0 2,5 3, Total alder (år)
22 Oppsummering «Dramstokken» er no ikkje 1 kubikk, men cm toppmål, 52 dm lengde, lita avsmaling >Utgangstettleik gran helst over 200 G17> berre regulere ned når tettare enn 1,5 meter (eitt sekund arbeid kostar ca 10 øre) Småtrea betrar forma til dei større
23 Oppsummering Passe (1,5 meter) avstandsregulering i furu kan gjeva god effekt på volumutviklinga Der faren for snøbrekk er stor bør ein ha minst 2 meter avstand Men tap av volum og kvalitet talar mot sterk nedregulering av tretalet
24 Takk til Stig Støtvig for tilrettelegging av data
Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
DetaljerLønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap
Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka
DetaljerPlantetetthet - produksjon, kvalitet og karbonbinding. Harald H Kvaalen NIBIO
Plantetetthet - produksjon, kvalitet og karbonbinding Harald H Kvaalen NIBIO Plantetettleiken påverkar Tilvekst Avgang Stabilitet mot vind og snøbrekk Kvaliteten Karbonbinding Etableringskostnadane Skogeigars
DetaljerSkogbruk og klima. Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar
Skogbruk og klima Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar Tema Skogens biofysiske effekter Karbon jord Skogproduksjon Karbonlagring i skog Materialbruk og substitusjon Skog og albedo Albedo er den fraksjonen
DetaljerHva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap
Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap Kvifor overhalde skog? Utsetje hogst i påvente av høgare prisar Føreset
DetaljerNy standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir
DetaljerHva betyr klimaendringene for skogproduksjon og skogskjøtsel, kanskje det må skrives ny Skogbrukslære? Harald H Kvaalen Seniorforskar NIBIO
Hva betyr klimaendringene for skogproduksjon og skogskjøtsel, kanskje det må skrives ny Skogbrukslære? Harald H Kvaalen Seniorforskar NIBIO Tema Gjev fortida innsyn i framtida? CO2 og klima påverkar skogens
DetaljerKlimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
DetaljerUngskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid
DetaljerGjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen
Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018 Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerUngskogpleie Prosjektrapport
Ungskogpleie Prosjektrapport Forord Prosjektet «Standard i Ungskogpleie» er gjennomført i regi av Skogbrukets Kursinstitutt, Skogkurs. Samarbeidspartnerne har vært Glommen skog SA, Mjøsen Skog SA, Viken
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerSkogstell for verdiproduksjon
Skogstell for verdiproduksjon i eit klima i endring Foto: Viken Skog Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen
DetaljerEndringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike
DetaljerKonsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme
DetaljerMarkberedning -hjelper de unge plantene
Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen
DetaljerLANGSIKTIGE FELTFORSØK
LANGSIKTIGE FELTFORSØK isjon 2014 Åfjord Feltnr: 0875 Beversmark --------------------------------------------------------------------------------------------- Prosjektleder: Kjell Andreassen Dataansvarlig:
DetaljerSKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.
SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst
DetaljerEffekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
DetaljerSkog langs kraftlinjene - Mørenett si handtering FoU-prosjektet Sterkare skog. Hans Peter Eidseflot Fagansvarleg skog og miljø, Mørenett AS
Skog langs kraftlinjene - Mørenett si handtering FoU-prosjektet Sterkare skog Hans Peter Eidseflot Fagansvarleg skog og miljø, Mørenett AS Mørenett AS Reindyrka nettselskap Etabl. 2014 Tussa og Tafjord
DetaljerØystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap
Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og
DetaljerTRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?
TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt
DetaljerSKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:
DetaljerRETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE
Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.10.2018 2006/1005-64026610/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Berit Hallaråker 53 42 31 33 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE»
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerSkog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar
Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Kommunar og offentlege myndigheiter: Viktige premissleverandørar for vår næring! Fjordlandskap og fjell eksepsjonelle vekstvilkår for
DetaljerVestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland
Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter
DetaljerRESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN
DetaljerFare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader
DetaljerDykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/ Sonja Tangen, V70 &
VÅGÅ KOMMUNE NÆRINGSSEKTOREN Melding om vedtak Det Kongelige Landbruks-og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/00987-3 Sonja Tangen, 61 29 36 60
DetaljerRetningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262
DetaljerRAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017
RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).
DetaljerKurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland
Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale
DetaljerSkogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
DetaljerSkogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
DetaljerRetningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerUngskogpleie Fra bestand til område
Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv
DetaljerSkogens rolle og skogeierens muligheter
Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter
DetaljerHvorfor plante enda tettere?
Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer
DetaljerVEKST OG UTVIKLING I TO SKJERMSTILLINGER AV GRAN
Dokument fra Skog og landskap 02/2007 VEKST OG UTVIKLING I TO SKJERMSTILLINGER AV GRAN - en undersøkelse fra Mangen, Akershus Bernt-Håvard Øyen Dokument fra Skog og landskap 02/2007 VEKST OG UTVIKLING
DetaljerEr vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar
Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Agenda og avgrensing Sogn og Fjordane og vestlandet kva er det? Skogeigarsamvirket og skogressursane Stormskader og erfaringar frå Dagmar
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5
OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519
DetaljerVedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.
Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen
DetaljerRessursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka
Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerGranåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV
2017 Granåsen Helhetsplan Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN 15.8.2017, REV.1 12.4.2018 Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen, Kongsvegen
DetaljerMetoder og funksjoner
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 1 Metoder og funksjoner Sist oppdatert: 13.04.2010 METODER OG FUNKSJONER For å imøtekomme kravet om at planene skal være tilpasset skogeiers
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerBioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
DetaljerVerditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9
Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9 Eiendomsinformasjon Adresse Hardangerfjordvegen 647 5610 ØYSTESE Kommune 1238 Kvam Rapportdato Befaringsdato 14.04.2019 Matrikkel Gnr Bnr Snr Fnr Lnr
DetaljerEksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2013
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 01 Oppgåve 1 (1 poeng) Per har lese 150 sider i ei bok. Dette er 0 % av sidene i boka. Kor mange sider er det i boka? Går «vegen om 1»: 150 1% 5 0 100% 5 100 500
DetaljerForynging av skog etter hogst
Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift
DetaljerÅrsmelding skog Skogfond og skogbruksstatistikk. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga
Årsmelding skog 214 Skogfond og skogbruksstatistikk Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga 1 Innhald Forord... 3 Tømmeromsetnad... 4 Juletre og pyntegrønt... 6 Produksjon av skogflis... 6 Skogkultur...
DetaljerTEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals
TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale
DetaljerÅMLI KOMMUNE - SAKSUTGREIING
ÅMLI KOMMUNE - SAKSUTGREIING Saksbehandlar: Olav Vehus Arkivsaksnr.: 04/00138-2 Sektor: Plan- og næringsavdelinga Arkivkode: V70 Pol. saksordf.: Sveinung Seljås Utv. Saksnr.: Utval: Møtedato: K 04/027
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerVerdien i framtidsskogen Scandic Hell, Stjørdal 12. juni 2018
Verdien i framtidsskogen Scandic Hell, Stjørdal 12. juni 2018 BAKGRUNN frå Moelven Granvin Bruk Over 30 års erfaring i foredling av kulturgran. Har bygd opp eit anlegg til foredling av kystskog. Har bygd
DetaljerBonitetsendringar i gran og furu
Bonitetsendringar i gran og furu Verknader på bestandstettleik, volumproduksjon og inntekter ved ulik bestandsalder NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 126 2018 Harald Kvaalen og Kjell Andreassen Divisjon for skog
DetaljerRESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerKan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
DetaljerBonitetsendringar i gran og furu verknader på bestandstettleik, volumproduksjon og inntekter ved ulik bestandsalder.
Harald Kvaalen og Kjell Andreassen NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Bonitetsendringar i gran og furu verknader på bestandstettleik, volumproduksjon og inntekter ved ulik bestandsalder. Samandrag
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5
OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A
DetaljerEksamen MAT 1011 Matematikk 1P, Hausten 2012
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P, Hausten 2012 Oppgåve 1 (2 poeng) Ein dag har butikk A dette tilbodet: Du skal kjøpe 1,5 kg druer. I kva for butikk lønner det seg å handle? Oppgåve 2 (1 poeng) Tidlegare
DetaljerFrode Grøntoft. November 2002
Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.
DetaljerTEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals
TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale skogaktører. Prosjektet
DetaljerRETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA
RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse
DetaljerEksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2012
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2012 Oppgåve 1 (2 poeng) Ein dag har butikk A dette tilbodet: Du skal kjøpe 1,5 kg druer. I kva for butikk lønner det seg å handle? Butikk A: 1,5 kg svarar til 3
DetaljerDømeoppgåve eksamen 1P-Y våren 2016
Dømeoppgåve eksamen 1P-Y våren 2016 DEL 1 Utan hjelpemiddel Tid: 1,5 timar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillate. Oppgåve 1 Skriv desse tala i rekkjefølgje
DetaljerGEBYRREGULATIV. for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjonslova. i Valle Kommune. Regulativet avløyser tidlegare gjeldande regulativ.
GEBYRREGULATIV for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjonslova i Valle Kommune 2016 Gebyret er vedteke av kommunestyret: 27.02.2013, sak 3/13, og er gjeldande frå 01.03.2013 Regulativet avløyser tidlegare
DetaljerHøye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som
DetaljerAvvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO
Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO Fokus: Kjapt overblikk på skogressursane i regionen, basert på det siste omdrevet i Landsskogtakseringa (2014-18)
DetaljerRåstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag
Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Adresse: http://skogoglandskap.pdc.no/utskrift.php?seks_id=17173&sid=16467&t=a Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Generelt om lukkede
DetaljerOmrådetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
DetaljerTILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016
DetaljerForynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap
Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi Harald H Kvaalen Skog og landskap Kvifor plante skog? Trevirke er ein ekstremt allsidig fornybar ressurs Stadig nye avanserte
Detaljer015-1 RAPPOR T. Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker. NORSKOG Lilleaker, januar 2018
015-1 RAPPOR 2015 2018 --1 1 T Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker NORSKOG Lilleaker, januar 2018 NORSKOG-rapport 2018-1 Tittel: Gjødslingsøkonomi. Beregning
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Skogbruksplanlegging og beslutningsstøtteverktøy Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Introduksjon Hva er et beslutningsstøtteverktøy? Prognoseverktøy
DetaljerUtfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
DetaljerTiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune
Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune 2018-2021 Godkjent i formannskapet 29.11.17 Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Bakgrunn... 2 Overordna føringar... 2 Regelverk... 3
DetaljerEksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Vidaregåande trinn 1. Yrkesfag.
Eksamensoppgåve for følgjande fylke: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oppland, Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Eksamen våren 013 Fag: MAT1001
DetaljerGjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom
DetaljerMultiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s.
1 Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 9 Addisjon og subtraksjon med brøk s. 10 Multiplikasjon
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerSakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Beh.status Å PS Utvalg for miljø, utmark og landbruk 016/
RINGEBU KOMMUNE 2003/001346-2 V70-&00 Vår saksbehandler: Gunnar Hansen tlf 61283095 FORSLAG TIL NY LOV OM SKOGBRUK - HØRING Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Beh.status Å PS Utvalg for miljø, utmark
DetaljerSkogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene
DetaljerHøring - NOU 2016: 26 - Et fremtidsrettet kvotesystem
Høring - NOU 2016: 26 - Et fremtidsrettet kvotesystem Høringssvar fra Øystein Sulebak Ormbostad Høringsuttalelse Forslag til gruppeinndeling etter reell størrelse Dato: 27.04.2017 Svartype: Med merknad
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerLangsiktige økonomiske effekter av beiteskader (etter elg)
Oppdragsrapport Langsiktige økonomiske effekter av beiteskader (etter elg) Runa Stenhammer Aanerød Oppdragsgiver: Kontaktperson: Norskog Øivind Østby-Berntsen Oppdragsgivers ref.: Rapport nr.: 335146-1
DetaljerOverordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning
DetaljerFRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 3. september 2013 NVE FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått ein mindre bit av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Sjølv om vi ikkje gikk så
DetaljerEksamen S1 hausten 2014
Eksamen S1 hausten 2014 Tid: 2 timar Hjelpemiddel: vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar. Oppgåve 1 (3 poeng) Løys likningane a) 2x 10 xx 5 b) x lg 3 5 2 Oppgåve 2 (1 poeng)
DetaljerEksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)
Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene
DetaljerKalkulator, lærebok og formelsamling er lov. Handskrivne notat i lærebok og formelsamling er lov. Lause ark, med unntak av bokmerke, er ikkje lov.
Eksamen 7. desember 207 Eksamenstid 4 timar AR005 Grunnleggjande Matematikk Nynorsk Kalkulator, lærebok og formelsamling er lov. Handskrivne notat i lærebok og formelsamling er lov. Lause ark, med unntak
Detaljer