Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen"

Transkript

1 Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen

2 Kva slag skog gjev høg tømmer verdi? Her er teoretisk maksimal sagtømmerandel Maksimal sagtømmerandel (x100) Brysthøgdediameter med bark (cm) Sagtømmerandel = volum toppmål / volum utan bark 30 meter 26 meter 22 meter

3 Tre med grove «Dramstokkar» har ikkje høgast bruttoverdi Bruttopris (NOK m -3 u.b) Brysthøgdediameter med bark (cm)

4 Ved ei gjeven grunnflate og høgde vil slank skog ha større volum enn grov skog Brysthøgdediameter med bark (cm) Volum m.b. Sagtømmer u.b. Volum (m 3 ha -1 ) Hart-Becking indeks (%) N= 60 / 3.14*1/4 *D^2

5 Med norske pristabeller og kostnader er der nesten ingen auke i nettopris per kubikk for tre større enn 0,5 kubikkmeter Net value (NOK m -3 ) Nor. price Swe. price Volume of the stem u.b. (m 3 )

6 Avstandsreguleringsforsøk Godt forsøk 5 gjentak 0923 Vardal Svært jamn bonitet til Noreg å vera Enkel forsøksplan; regulere ved 5 meter, deretter urørt Ved siste revisjon var feltet 64 år Bør stå år til

7 Volumutvikling 0923 Vardal 800 Standing volume (m 3 ha -1 ) Age from germination (years)

8 Tilveksten har halde seg høgast i tetaste ledd Periodic volume increment (m 3 ha -1 y -1 ) Age from germination (years) Tilvekstmodellane er i mange høve for pessimistiske for eldre kulturskog

9 Nettoverdien fylgjer volumet 250 Net revenue (1000 x NOK ha -1 ) Age from germination (years)

10 Nedreguleringa ved 5 meter har ikkje auka noverdien Net present value (NOK ha -1 ) Age from germination (years) Rekna med 2,5% rente utan skogfond, førest planting til 2500 per ha

11 Tettaste ledd kunne ha 10-30% meir massevirke og gjeva same nettoverdi Addition pulpwood to even net value (%) Contrasting treatements

12 I tett furu har regulering frå 4000 til 440 per daa gjeve stor auke i ståande volum Ståande volum (m 3 ha -1 ) 500 Urørt x2 1,9 meter 2 meter 3 meter Total alder (år)

13 Kan sjå ut til at rett regulering/tynning kan gjeva noko høgare produksjon i furu Ig (cm 2 tre -1 år -1 ) Ig = x Avstand r ² Middlare treaavstand (meter) Maksimal tilvekst per hektar ved S%=8, Ig (m 2 ha -1 år -1 )

14 Peder Braathe sine bar/lauv forsøk syner stor effekt av lauvrydding på volum av gran G26 Stående volum (kubikk per dekar) Revisjonsår Ledd 0 Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Ledd

15 Blanda bestand har høg tilvekst i starten, men grana dreg frå etterkvart 2.5 Tilvekst (kubikk per dekar) Revisjonsår Ledd 0 Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Ledd

16 Tilvekstmodellane tilseier store volum i granbestandet Passe (1,5 100meter) avstandsregulering i furu Ledd 0 kan gjeva god effekt Ledd 4, på gran volumutviklinga Stående volum (kubikk per dekar) Total alder (år)

17 Må rekne med avgang sjølv om konkurransen vert redusert med tynning Alle felt Utynna Tynna Tal tilvekstperiodar Prosent av tretal Prosent av grunnflate Data frå Øyen, Rapport fra skogforskningen 3/2000

18 Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for vindfelling Biologisk tilpassing Aerodynamikk Treavstand Minkar med aukande treavstand (D) Aukar med aukande diameter (dbh) Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi

19 Biologisk tilpassing Stabilitet: Forest Gales reknar ut kritisk vindhastighet for stammebrekk Aerodynamikk Treavstand Minkar med aukande treavstand (D) Aukar med aukande Dbh i 3 poetens Styrt av fysikk (aerodynamikk) og biologi

20 FG tilseier at risikoen for snøskader er større i tett skog, data frå forbandsforsøk 0928 i Vardal Vindhastighet stammebrekk (ms -1 ) Total alder (år) 1,2 1,8 2,4 3,0

21 FG tilseier at risikoen for rotvelt er mindre i tett skog, data frå forbandsforsøk V0538, Molde Vindhastighet rotvelt (ms -1 ) ,25 1,5 2,0 2,5 3, Total alder (år)

22 Oppsummering «Dramstokken» er no ikkje 1 kubikk, men cm toppmål, 52 dm lengde, lita avsmaling >Utgangstettleik gran helst over 200 G17> berre regulere ned når tettare enn 1,5 meter (eitt sekund arbeid kostar ca 10 øre) Småtrea betrar forma til dei større

23 Oppsummering Passe (1,5 meter) avstandsregulering i furu kan gjeva god effekt på volumutviklinga Der faren for snøbrekk er stor bør ein ha minst 2 meter avstand Men tap av volum og kvalitet talar mot sterk nedregulering av tretalet

24 Takk til Stig Støtvig for tilrettelegging av data

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka

Detaljer

Plantetetthet - produksjon, kvalitet og karbonbinding. Harald H Kvaalen NIBIO

Plantetetthet - produksjon, kvalitet og karbonbinding. Harald H Kvaalen NIBIO Plantetetthet - produksjon, kvalitet og karbonbinding Harald H Kvaalen NIBIO Plantetettleiken påverkar Tilvekst Avgang Stabilitet mot vind og snøbrekk Kvaliteten Karbonbinding Etableringskostnadane Skogeigars

Detaljer

Skogbruk og klima. Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar

Skogbruk og klima. Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar Skogbruk og klima Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar Tema Skogens biofysiske effekter Karbon jord Skogproduksjon Karbonlagring i skog Materialbruk og substitusjon Skog og albedo Albedo er den fraksjonen

Detaljer

Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap

Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap Kvifor overhalde skog? Utsetje hogst i påvente av høgare prisar Føreset

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for skogproduksjon og skogskjøtsel, kanskje det må skrives ny Skogbrukslære? Harald H Kvaalen Seniorforskar NIBIO

Hva betyr klimaendringene for skogproduksjon og skogskjøtsel, kanskje det må skrives ny Skogbrukslære? Harald H Kvaalen Seniorforskar NIBIO Hva betyr klimaendringene for skogproduksjon og skogskjøtsel, kanskje det må skrives ny Skogbrukslære? Harald H Kvaalen Seniorforskar NIBIO Tema Gjev fortida innsyn i framtida? CO2 og klima påverkar skogens

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018 Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Ungskogpleie Prosjektrapport

Ungskogpleie Prosjektrapport Ungskogpleie Prosjektrapport Forord Prosjektet «Standard i Ungskogpleie» er gjennomført i regi av Skogbrukets Kursinstitutt, Skogkurs. Samarbeidspartnerne har vært Glommen skog SA, Mjøsen Skog SA, Viken

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Skogstell for verdiproduksjon

Skogstell for verdiproduksjon Skogstell for verdiproduksjon i eit klima i endring Foto: Viken Skog Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

LANGSIKTIGE FELTFORSØK

LANGSIKTIGE FELTFORSØK LANGSIKTIGE FELTFORSØK isjon 2014 Åfjord Feltnr: 0875 Beversmark --------------------------------------------------------------------------------------------- Prosjektleder: Kjell Andreassen Dataansvarlig:

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Skog langs kraftlinjene - Mørenett si handtering FoU-prosjektet Sterkare skog. Hans Peter Eidseflot Fagansvarleg skog og miljø, Mørenett AS

Skog langs kraftlinjene - Mørenett si handtering FoU-prosjektet Sterkare skog. Hans Peter Eidseflot Fagansvarleg skog og miljø, Mørenett AS Skog langs kraftlinjene - Mørenett si handtering FoU-prosjektet Sterkare skog Hans Peter Eidseflot Fagansvarleg skog og miljø, Mørenett AS Mørenett AS Reindyrka nettselskap Etabl. 2014 Tussa og Tafjord

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.10.2018 2006/1005-64026610/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Berit Hallaråker 53 42 31 33 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE»

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Kommunar og offentlege myndigheiter: Viktige premissleverandørar for vår næring! Fjordlandskap og fjell eksepsjonelle vekstvilkår for

Detaljer

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/ Sonja Tangen, V70 &

Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/ Sonja Tangen, V70 & VÅGÅ KOMMUNE NÆRINGSSEKTOREN Melding om vedtak Det Kongelige Landbruks-og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/00987-3 Sonja Tangen, 61 29 36 60

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Ungskogpleie Fra bestand til område

Ungskogpleie Fra bestand til område Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv

Detaljer

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Skogens rolle og skogeierens muligheter Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

VEKST OG UTVIKLING I TO SKJERMSTILLINGER AV GRAN

VEKST OG UTVIKLING I TO SKJERMSTILLINGER AV GRAN Dokument fra Skog og landskap 02/2007 VEKST OG UTVIKLING I TO SKJERMSTILLINGER AV GRAN - en undersøkelse fra Mangen, Akershus Bernt-Håvard Øyen Dokument fra Skog og landskap 02/2007 VEKST OG UTVIKLING

Detaljer

Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar Agenda og avgrensing Sogn og Fjordane og vestlandet kva er det? Skogeigarsamvirket og skogressursane Stormskader og erfaringar frå Dagmar

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5 OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519

Detaljer

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge. Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen

Detaljer

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV 2017 Granåsen Helhetsplan Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN 15.8.2017, REV.1 12.4.2018 Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen, Kongsvegen

Detaljer

Metoder og funksjoner

Metoder og funksjoner Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 1 Metoder og funksjoner Sist oppdatert: 13.04.2010 METODER OG FUNKSJONER For å imøtekomme kravet om at planene skal være tilpasset skogeiers

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9

Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9 Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9 Eiendomsinformasjon Adresse Hardangerfjordvegen 647 5610 ØYSTESE Kommune 1238 Kvam Rapportdato Befaringsdato 14.04.2019 Matrikkel Gnr Bnr Snr Fnr Lnr

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2013

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2013 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 01 Oppgåve 1 (1 poeng) Per har lese 150 sider i ei bok. Dette er 0 % av sidene i boka. Kor mange sider er det i boka? Går «vegen om 1»: 150 1% 5 0 100% 5 100 500

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Årsmelding skog Skogfond og skogbruksstatistikk. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga

Årsmelding skog Skogfond og skogbruksstatistikk. Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Årsmelding skog 214 Skogfond og skogbruksstatistikk Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga 1 Innhald Forord... 3 Tømmeromsetnad... 4 Juletre og pyntegrønt... 6 Produksjon av skogflis... 6 Skogkultur...

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

ÅMLI KOMMUNE - SAKSUTGREIING

ÅMLI KOMMUNE - SAKSUTGREIING ÅMLI KOMMUNE - SAKSUTGREIING Saksbehandlar: Olav Vehus Arkivsaksnr.: 04/00138-2 Sektor: Plan- og næringsavdelinga Arkivkode: V70 Pol. saksordf.: Sveinung Seljås Utv. Saksnr.: Utval: Møtedato: K 04/027

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Verdien i framtidsskogen Scandic Hell, Stjørdal 12. juni 2018

Verdien i framtidsskogen Scandic Hell, Stjørdal 12. juni 2018 Verdien i framtidsskogen Scandic Hell, Stjørdal 12. juni 2018 BAKGRUNN frå Moelven Granvin Bruk Over 30 års erfaring i foredling av kulturgran. Har bygd opp eit anlegg til foredling av kystskog. Har bygd

Detaljer

Bonitetsendringar i gran og furu

Bonitetsendringar i gran og furu Bonitetsendringar i gran og furu Verknader på bestandstettleik, volumproduksjon og inntekter ved ulik bestandsalder NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 126 2018 Harald Kvaalen og Kjell Andreassen Divisjon for skog

Detaljer

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Bonitetsendringar i gran og furu verknader på bestandstettleik, volumproduksjon og inntekter ved ulik bestandsalder.

Bonitetsendringar i gran og furu verknader på bestandstettleik, volumproduksjon og inntekter ved ulik bestandsalder. Harald Kvaalen og Kjell Andreassen NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Bonitetsendringar i gran og furu verknader på bestandstettleik, volumproduksjon og inntekter ved ulik bestandsalder. Samandrag

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P, Hausten 2012

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P, Hausten 2012 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P, Hausten 2012 Oppgåve 1 (2 poeng) Ein dag har butikk A dette tilbodet: Du skal kjøpe 1,5 kg druer. I kva for butikk lønner det seg å handle? Oppgåve 2 (1 poeng) Tidlegare

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale skogaktører. Prosjektet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2012

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2012 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2012 Oppgåve 1 (2 poeng) Ein dag har butikk A dette tilbodet: Du skal kjøpe 1,5 kg druer. I kva for butikk lønner det seg å handle? Butikk A: 1,5 kg svarar til 3

Detaljer

Dømeoppgåve eksamen 1P-Y våren 2016

Dømeoppgåve eksamen 1P-Y våren 2016 Dømeoppgåve eksamen 1P-Y våren 2016 DEL 1 Utan hjelpemiddel Tid: 1,5 timar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillate. Oppgåve 1 Skriv desse tala i rekkjefølgje

Detaljer

GEBYRREGULATIV. for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjonslova. i Valle Kommune. Regulativet avløyser tidlegare gjeldande regulativ.

GEBYRREGULATIV. for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjonslova. i Valle Kommune. Regulativet avløyser tidlegare gjeldande regulativ. GEBYRREGULATIV for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjonslova i Valle Kommune 2016 Gebyret er vedteke av kommunestyret: 27.02.2013, sak 3/13, og er gjeldande frå 01.03.2013 Regulativet avløyser tidlegare

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO Fokus: Kjapt overblikk på skogressursane i regionen, basert på det siste omdrevet i Landsskogtakseringa (2014-18)

Detaljer

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Adresse: http://skogoglandskap.pdc.no/utskrift.php?seks_id=17173&sid=16467&t=a Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Generelt om lukkede

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap

Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi Harald H Kvaalen Skog og landskap Kvifor plante skog? Trevirke er ein ekstremt allsidig fornybar ressurs Stadig nye avanserte

Detaljer

015-1 RAPPOR T. Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker. NORSKOG Lilleaker, januar 2018

015-1 RAPPOR T. Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker. NORSKOG Lilleaker, januar 2018 015-1 RAPPOR 2015 2018 --1 1 T Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker NORSKOG Lilleaker, januar 2018 NORSKOG-rapport 2018-1 Tittel: Gjødslingsøkonomi. Beregning

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Skogbruksplanlegging og beslutningsstøtteverktøy Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Introduksjon Hva er et beslutningsstøtteverktøy? Prognoseverktøy

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune 2018-2021 Godkjent i formannskapet 29.11.17 Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Bakgrunn... 2 Overordna føringar... 2 Regelverk... 3

Detaljer

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Vidaregåande trinn 1. Yrkesfag.

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Vidaregåande trinn 1. Yrkesfag. Eksamensoppgåve for følgjande fylke: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oppland, Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Eksamen våren 013 Fag: MAT1001

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s.

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 1 Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 9 Addisjon og subtraksjon med brøk s. 10 Multiplikasjon

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Beh.status Å PS Utvalg for miljø, utmark og landbruk 016/

Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Beh.status Å PS Utvalg for miljø, utmark og landbruk 016/ RINGEBU KOMMUNE 2003/001346-2 V70-&00 Vår saksbehandler: Gunnar Hansen tlf 61283095 FORSLAG TIL NY LOV OM SKOGBRUK - HØRING Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Beh.status Å PS Utvalg for miljø, utmark

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Høring - NOU 2016: 26 - Et fremtidsrettet kvotesystem

Høring - NOU 2016: 26 - Et fremtidsrettet kvotesystem Høring - NOU 2016: 26 - Et fremtidsrettet kvotesystem Høringssvar fra Øystein Sulebak Ormbostad Høringsuttalelse Forslag til gruppeinndeling etter reell størrelse Dato: 27.04.2017 Svartype: Med merknad

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Langsiktige økonomiske effekter av beiteskader (etter elg)

Langsiktige økonomiske effekter av beiteskader (etter elg) Oppdragsrapport Langsiktige økonomiske effekter av beiteskader (etter elg) Runa Stenhammer Aanerød Oppdragsgiver: Kontaktperson: Norskog Øivind Østby-Berntsen Oppdragsgivers ref.: Rapport nr.: 335146-1

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning

Detaljer

FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 3. september 2013 NVE FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått ein mindre bit av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Sjølv om vi ikkje gikk så

Detaljer

Eksamen S1 hausten 2014

Eksamen S1 hausten 2014 Eksamen S1 hausten 2014 Tid: 2 timar Hjelpemiddel: vanlege skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar. Oppgåve 1 (3 poeng) Løys likningane a) 2x 10 xx 5 b) x lg 3 5 2 Oppgåve 2 (1 poeng)

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

Kalkulator, lærebok og formelsamling er lov. Handskrivne notat i lærebok og formelsamling er lov. Lause ark, med unntak av bokmerke, er ikkje lov.

Kalkulator, lærebok og formelsamling er lov. Handskrivne notat i lærebok og formelsamling er lov. Lause ark, med unntak av bokmerke, er ikkje lov. Eksamen 7. desember 207 Eksamenstid 4 timar AR005 Grunnleggjande Matematikk Nynorsk Kalkulator, lærebok og formelsamling er lov. Handskrivne notat i lærebok og formelsamling er lov. Lause ark, med unntak

Detaljer