Skogbruk i endra klima,

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skogbruk i endra klima,"

Annette Slettebakk
7 år siden
Visninger:

1 Skogbruk i endra klima, potensial og politikk Adaptiv skogbehandling - dyd av nødvendighet? Bernt-Håvard Øyen, Spesialrådgiver, Skognæringa Kyst

2 Hvor store endringer ligger det an til? Kilde: NASA (mai 2016)

3 Innhold Litt om «normalklima» - hva kan vi forvente fremover? Usikkerhet. Naturlig variasjon - ekstremer. Hvilke tilpasninger vedr treslags- og dyrkningsmaterialer gjøres i Norge og i andre land Den norske «strategi»; hva består den i? Adaptiv skogbehandling hvilke tiltak kan/bør vurderes? Konklusjon

4 USA 2013

5 Hvordan forholder Skogforvaltning Skogforskning Skognæring seg til de forventede klimaendringene? Og hva gjør Miljøforvaltning og Miljøorganisasjonene?

6 Quercus robour Plantet N.br. Normalfordeling sannsynligheter

7 Forventede endringer frem til 2100 i a)vintertemp b)sommertemp

8 EFI: Lindner et al. 2013

9 Store positive effekter Forflytning av klimasoner: 3-4 km/året Moderate eller ingen effekter Økt brannfrekvens

Mesteparten av landet får 2 mnd lengre vekstperiode Normal 1961-1990 Vegetasjonsperiodens lengde

10 Mesteparten av landet får 2 mnd lengre vekstperiode Normal Vegetasjonsperiodens lengde Forventede endringer i veg.per lengde ved 2100 Modell HA2 til venstre, HB2 til høyre Bør ikke forskriften tilpasses

11 Litt mildere vår Stabilitet i sommertemp. Stabilitet i sommertemp Stabilitet i sommertemp

12 Litt lengre høst

13 Noen forventede effekter Økt nedbørsfrekvens Erosjonsutfordringer Forsumpning Mer overflatemyr N-tilgang og omsetning svakere Mer 0-føre (dårligere bæreevne) Tung snø Økt risiko for snøbrekkskader På den annen side Mindre risiko for tørkeepisoder Større vekstpotensial ENDRINGER ÅRSNEDBØR NORGE (Klima 2100)

14 Prognoser vedr nedbørsmengde angir økning i størrelsesorden 9-17%

16 Sitkagran

17 Vindskader en utfordring

18 Tre hovedveier og tilpasninger til nytt klima (Linder et al. 2013) No change of the current structure" (preservative) Stability strived by forest management Increasing risk loss of variation Active adaptation "look ahead" (integrative) Introduction of new species, provenances, breeding Shorter rotation times, stand structures etc Forest health measures etc Great effort and high costs Passive (mal)adaptation "do nothing No active measures Adaptation through natural succession For forests of low economic importance No action with better cost / benefit

19 Totalproduksjon (kbm/ha) Produksjon i lutzgran, 70 N: 14 m 3 /ha/år Produksjon: Lutzgran - Kvalhusvika - Karlsøy Urørt 150/daa 250/daa Totalalder (år)

22 Økt risiko for råte i trekonstruksjoner

Bruke kunnskapen knyttet til forflytninger av materialer tilpasning og responser for provenienser er essensielle for gode valg Klimaendringene skjer relativt raskt- naturlig seleksjon og tilpasninger

23 Bruke kunnskapen knyttet til forflytninger av materialer tilpasning og responser for provenienser er essensielle for gode valg Klimaendringene skjer relativt raskt- naturlig seleksjon og tilpasninger er sene prosesser De naturlige barrierer (og innvandringshistorien) gir en rekke argumenter for at vi bør lete etter egna dyrkningsmaterialer særlig utenfor egne grenser Gran, Sitkagran, Lutzgran, Eu-lerk, Jap-lerk, Sib-lerk, Hengebjørk, Svartor (bra kunnskap) Douglas, Bøk, Andre treslag (begrensa test-underlag) Mye kunnskap er samlet om materialenes vekstrytme I alle fall hos trærnes første leveår Benytte kompetansen hos Skogfrøverket, NIBIO, Skogselskapene - Stille modige spørsmål: Hva vinner vi, hva er risikoen

24 Sitkagran Vanlig gran Furu Bjørk Blåbærtype 1,3 1,0 0,4 0,3 Småbregnetype 1,6 1,3 0,5 0,4 Lågurttype 1,8 1,4 0,6 0,5 Storbregnetype 2,0 1,5-0,5 Forventet produksjonsevne (m 3 /daa/år) for angitte treslag og anbefalte provenienser/materialer, i sørvestlige Norge (blå) og Nord-Norge (rød). Omløpstid gjelder normalomløp på 70 år, egna voksesteder. Veg.periode +30 dager ( ) Dyrkningsmaterialer Dyrkningsmaterialer Sitkagran Lutzgran Vanlig gran Furu Bjørk Blåbærtype - - 0,5 0,3 0,3 Småbregnetype 1,4 1,1 0,6 0,4 0,3 Lågurttype 1,6 1,2 0,9 0,5 0,4 Storbregnetype 1,8 1,3 1,1-0,4

25 Komplekse strukturer Enkle strukturer

27 Konklusjoner - Det er fortsatt usikkerhet vedr størrelsesorden i klimaendringene for regioner i Norge, men i gang! - Vi forventer at klimaendringene må påvirke en rekke valg vi gjør i skogbehandlingen. - Klimaendringene synes å gi større produktivitet, men forutsetter da aktive valg og bruk av kunnskap i skogbehandlingen - En hovedutfordring er å velge egnet materiale (treslag), tilfredsstillende tilpasset klimabildet for hele omløpstiden. Vi bør bruke materialer som er gjennomtestet. - Med stor usikkerhet er risikospredning en fornuftig strategi. - Laissez-faire (la det skure og gå) er en svært lite egna strategi når usikkerhet råder - Et økonomisk bærekraftig skogbruk i et høykostnadsland betinger kontinuerlig oppmerksomhet rundt investeringer og veier for mer rasjonelle behandlingstiltak

Like dokumenter

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver Innhold Litt om bakgrunnen for arbeidet Smakebit biodiversitetsundersøkelser Smakebit spredning