SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL"

Transkript

1 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad

2 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN Omslagsfoto: skog fra Åsnes. Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway

3 FORORD Det er i dag økt fokus på bruk av bioenergi for å løse verdens energisituasjon, og samtidig hindre et økende utslipp av karbondioksyd til atmosfæren. Skogen er i denne sammenheng svært verdifull, både fordi den kan bidra til økt tilgang på bioenergi og samtidig binde karbondioksyd fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Skogbruksjefene i Elverum, Åmot, Trysil, Stor-Elvdal og Engerdal (Sør-Østerdal) har derfor tatt initiativ til å utrede hvilke potensial som ligger i skogressursene i kommunene for å lage en strategi for utnyttelse av disse sett i forhold til eksisterende skogindustri og nye muligheter for bruk til bioenergi. Norsk institutt for skog og landskap gjennom Landsskogtakseringen har et landsdekkende nett av flater som beskriver skogens utvikling for større områder. Resultatene fra disse registreringene er brukt til å analysere potensialet for fremtidig bruk av skogressursene i Sør-Østerdal sett i forhold til et bærekraftig perspektiv. Arbeidet er finansiert av de berørte kommuner. Ås, Kåre Hobbelstad Norsk institutt for skog og landskap

4 SAMMENDRAG Sør-Østerdal er definert som kommunene Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Dette er aktive skogkommuner som har behov for å lage en strategi for utnyttelse av skogen til ulike formål. Som grunnlag for en slik strategi er det gjennomført en del analyser for en potensiell utnyttelse av skogen. I analysene er det lagt vekt på å vise de totale muligheter ved intensiv utnyttelse av ressursene, og en analyse der en har tatt inn økonomiske begrensninger. En analyse av skogens utvikling de senere år viser at granvolumet som kan utnyttes til skogbruk, har holdt seg relativt stabilt på 21,5 mill. m 3 under bark fra 1989 fram til i dag, mens furuvolumet har økt fra 15,2 mill. m 3 til 18,1 mill. m 3 og lauvvolumet fra 3,4 mill. m 3 til 4, mill. m 3. Balansekvantum er det høyest mulige kvantum som kan avvirkes i dag uten at det må senkes i fremtiden, gitt en bestemt skogbehandling. Brutto balansekvantum for alt areal viser hvor mye en kan avvirke ved å ta alle arealer i bruk. Kvantumet er her gitt ved total stammemasse. Det gir et brutto kvantum på 1,245 mill. m 3 under bark. Det økonomiske arealet vil imidlertid være lavere. Hvor stor reduksjonen blir, vil til enhver tid være avhengig av prisen på virket og de rammebetingelser som myndighetene gir. Tabell 3 viser her de forutsetninger som er brukt når det gjelder økonomiske forhold. Analysene viser da en reduksjon av brutto kvantum på ca. 1 m 3 under bark til 1,142 mill. m 3. En må imidlertid redusere et beregnet brutto kvantum for å komme fram til det kvantum som kan avvirkes for salg eller brukes til hjemmeforbruk. Det må her reduseres for topp og avfall og for miljøhensyn som må tas ved slik hogst. Hvilke reduksjoner en skal bruke her, vil avhenge av skogens kvalitet både når det gjelder virke til treindustri og arealenes miljømessige kvaliteter. Ved hjelp av noen enkle kalkyler på landsbasis har en kommet fram til et reduksjonsbehov på 1% for hver av disse elementene, altså 2% til sammen. Dette gir da et netto salgskvantum på,925 mill. m 3. Gjennomsnittlig avvirkningskvantum for salg og hjemmeforbruk i perioden har ligget på,743 mill. m 3. Altså ligger det en mulighet for en økning på 18 m 3. Mulighetene for økning varierer mye mellom treslagene, og hoveddelen av økningen må skje på furu. Når det gjelder bioenergi kan en her også utnytte GROT og stubber/grove røtter. Med GROT forstås greiner og topper. Her er også avfall (bult og mindre dimensjoner) regnet inn i GROT. Analysene viser at hvis en driver ut GROT og stubber/grove røtter der det er teknisk og biologisk mulig, vil dette gi et merkvantum på 28 m 3 med GROT og 183 m 3 med stubber/grove røtter. Kostnadene ved drift av GROT og stubber/grove røtter er lite utprøvd i Norge, og en må støtte seg til svenske og finske undersøkelser. En må her ta i betraktning at en i Norge har et mer krevende terreng enn i Sverige og Finland. Tabellene 4 og 5 viser de begrensninger for økonomiske drift som er brukt i analysene. Disse beskrankningene inneholder imidlertid et visst element av skjønn. Resultatene viser da at det økonomisk skulle være mulig å drive fram 143 m 3 med GROT og 69 m 3 med stubber/røtter. Bruk av stubber/røtter er lite utprøvd i dag, så det er mest naturlig å starte med å utnytte GROT. Det skulle gi et bidrag på 143 m 3 trefiber som i forhold til potensielt balansekvantumet vil gi et merkvantum på 15%. I forhold til avvirkningen i 1-årsperioden vil det være et betydelig potensial for økt uttak av biomasse. Dette summeres opp i underliggende tabell.

5 Avvirket kvantum og salgbart balansekvantum. Avvirket pr år i perioden (1 m 3 under bark) Salgbart balansekvantum. (1 m 3 under bark) GROT/ stubber og grove røtter (1 m 3 under bark) GROT 143 Stubber/grove røtter 69 Sum Tabellen viser at det ut fra en langsiktig balansekvantumsbetraktning er mulig å øke det salgbare kvantumet med 182 m 3 under bark. I tillegg ligger et potensial for utnyttelse av GROT og stubber/grove røtter på 212 m 3. Totalt sett vil denne økningen svare til et økt energiuttak på 788 GWh (Gigawattimer). Ser en bort fra stubber/grove røtter vil en ha en potensiell økning i biomasse på 325 m 3 som tilsvarer en energimengde på 625 GWh (Gigawattimer). Nøkkelord: Key word: Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Skog, prognoser, biomasse, avvirkning, stående volum, tilvekst Forest, forecasting, biomass, harvesting, growing stock, increment Statistikk over skogforhold og ressurser i Hedmark. Landsskogtakseringen NIJOS-ressursoversikt 7/6.

6 INNHOLD DEFINISJONER INNLEDNING RESSURSSITUASJONEN PROGNOSER PROGNOSEFORUTSETNINGER RESULTATER LITTERATUR. 13 i

7 DEFINISJONER Balansekvantum: Høyeste kvantum som kan avvirkes i dag uten at hogstkvantumet må reduseres i fremtiden gitt en bestemt skogbehandling. Barskoggrense: Klimatisk grense som defineres ved at det kan vokse minst 6 bartrær pr dekar som kan nå en høyde på minst 5 m. Bonitet : Angir markas evne til å produsere trevirke. Boniteten knyttes til trelagene gran, furu og bjørk, og angis vanligvis med forventet overhøyde for et bestand ved 4 år i brysthøyde. GROT : Mengde av greiner og topp. Her også inkludert avfall ved hogst av tømmer. Hogstklasse: Et uttrykk for bestandets utvikling i 5 trinn, der hogstklasse I er skog under foryngelse, hogstkasse II er ungskog, hogstklassene III og IV er yngre og eldre produksjonsskog og hogstklasse V er hogstmoden skog. Sammenheng mellom alder og hogstklasse er avhengig av boniteten. Produktiv skogmark: Mark som har potensial for å produsere minst,1 m 3 med bark /dekar og år. Stammemasse: Volum av stamme fra stubbeavskjær til treets topp. Rånetto: Bruttopris minus variable kostnader for å få fram virket fra et bestand. I tillegg til hogst og fremdriftskostnader er inkludert målings- og avsetningsavgifter. 1

8 1. INNLEDNING Sør-Østerdal er her definert ved kommunene Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Dette er typiske skogkommuner der det i lang tid har vært drevet et aktivt skogbruk, og der skogen har en høy næringsmessig verdi for lokalsamfunnet. Under dagens energisituasjon er det også naturlig at det blir satt fokus på skogen som aktuell energikilde. I tillegg til skogens store betydning som energileverandør bidrar den til senking av utslipp av drivhusgasser. Dette har stor betydning i forhold til de klimaforandringer en i dag observerer, og som mange mener er menneskeskapt gjennom økt utslipp av karbon. Metoder for effektiv bruk av bioenergi vil også kunne bidra til økt næringsutvikling i lokalsamfunnet. 2. RESSURSSITUASJON Nåværende takstopplegg i Landsskogtakseringen med permanente prøveflater ble etablert i 1989 i Hedmark. Fylket har senere blitt taksert 2 ganger, i perioden og Utviklingen i stående volum for denne perioden ses av figur 1. Sør-Østerdal. Utvikling i stående volum på produktiv mark. 1 m3 u.b Figur 1. Utvikling i stående volum på produktiv skogmark. Figuren viser at det stående volumet har øket fra 4,6 mill. m 3 u.b i 1989 til 43,7 mill. m 3 i 22. En ser at granvolumet har vært ganske stabilt og at økningen i volum har kommet på furu og lauv. Ved vurderingen må en ta i betraktning at datamaterialet er noe tynt. Videre er noen arealer vernet og disse er ikke med i beregningene. Når det gjelder avvirkning fra 199 til 25, vises den i figur 2. 2

9 Avvirkning av stammemasse fordelt på treslag 1 m3 u.b Figur 2. Avvirkning fordelt på treslag. Figuren viser at avvirkningen har falt fra over en million kubikkmeter i 199 til ca. 7 kubikkmeter i 23 for deretter å stige sterkt i 24 og 25. Det er særlig gran- og furuvolumet som svinger mye, mens lauvvolumet har vært stabilt eller hatt en liten økning. Sett i forhold til utvikling i stående volum for gran, virker det som granavvirkingen lå noe høyt i begynnelsen og slutten av perioden, mens det er grunnlag for økt hogst når det gjelder furu og lauv. Det må understrekes at når det gjelder salg av ved og hjemmeforbruk er statistikken meget usikker, og det kan være noe underestimering av avvirket kvantum. Landsskogtakseringen takserer alt areal under barskoggrensen. Barskoggrensen er en klimatisk grense som defineres ved at det skal være minst 6 bartrær pr dekar som når en høyde på minst 5 m. Fordelingen av totalarealet på ulike arealgrupper kan for deler av fylker bli noe unøyaktig, men vil antyde størrelsesorden på de ulike arealgruppene. Fordeling av areal og stående volum i Sør- Østerdal vises i tabell 1. Tabell 1. Areal og volum under barskoggrensa fordelt på markslag Markslag Areal i hektar Stående volum i mill. m 3 u.b. Produktiv skogmark ,68 Uproduktiv skog ,5 Myr, trebevokst ,2 Myr, ikke trebevokst Produktiv skog, ikke skogbruk 9 912,74 Impediment Vann Annet areal Sum ,49 3

10 Med produktiv skogmark forstås produktiv skog som kan anvendes til normal skogsdrift. Produktiv skog, ikke skogbruk er verneområder, hyttefelt, kraftlinjer etc. Tabellen viser et totalareal på hektar under barskoggrensa. Av dette er det et produktivt skogareal anvendt til skogbruk på hektar. Total stående volum på produktiv skogmark er 43,7 mill. m 3 under bark. Dagens fordeling av skogarealet på boniteter og hogstklasser, ses av figur 3. Areal fordelt på boniteter og hogstklasser 2 Hektar Bonitet V IV III II I Figur 3. Skogarealet fordelt på boniteter og hogstklasser. Figuren viser at det for høg bonitet ( H 4 er lik 17 og høyere) er det sterk overvekt av hogstklasse III og noe IV, for middels bonitet (14 og 11) er det overvekt av hogstklassene II og III, mens det for lavere boniteter er mye hogstklasse IV og V. På bonitet 8 er det også betydelig areal i hogstklasse II. Mye av det hogstmodne arealet befinner seg derfor i dagens situasjon på de lavere boniteter. Fordelingen på boniteter og hogstklasser av det stående volumet for ulike treslag ses av figurene Stående volum fordelt på hogstklasser m3 u.b Bonitet V IV III II I Figur 4. Stående volum av gran fordelt på boniteter og hogstklasser. 4

11 . Stående volum fordelt på hogstklasser. m3 u.b Bonitet V IV III II I Figur 5 Stående volum av furu fordelt på boniteter og hogstklasser.. Stående volum fordelt på hogstklasser. m3 u.b Bonitet V IV III II I Figur 6 Stående volum av lauv fordelt på boniteter og hogstklasser. Når det gjelder gran og furu, viser figurene at det hogstmodne volumet stort sett finnes på bonitet H 4 er lik 11 og lavere. På bonitet H 4 =14 er det også en god del granvolum i hogstklasse V, ellers ser en at det er mye volum på gang i hogstklassene III og IV for bonitetene H 4 er lik 14 og høyere. På bonitet H 4 =11 er det også en del volum på gang i hogstklassene III og IV. volumet viser en noe overraskende fordeling ved at det er mye lauv i hogstklassene III og IV på alle boniteter fra H 4 er lik 11 og bedre. Dette kan vanskelig forklares med avvirkningen av lauv da den har vært relativt lav. Sannsynligvis ligger forklaringene i at det er en del gjengroingsarealer der lauv har kommet inn. Videre kan det være en del foryngelsesarealer med forsømt skogkultur der lauvet har kommet inn og konkurrert ut barskogen. Den kommende lauvskogen vil imidlertid få en øket verdi hvis etterspørselen etter bioenergi øker. 5

12 3. PROGNOSER I dagens skogbruk er det stort sett stammen på treet som blir benyttet. Krav til minste toppmål og krav til kvalitet har også ført til at en del av stammen blir kappet bort og blir liggende igjen i skogen. Når det gjelder bioenergi, kan hele treet stort sett benyttes, dvs. både topp, avfall, greiner, stubbe og grove røtter. Både i Sverige og Finland drives det utstrakt forskning med å finne metoder for å utnytte så mye som mulig av treet til bioenergi. Greiner, stubber og røtter er ikke enkle å måle på en økonomisk forsvarlig måte. Det er derfor utviklet funksjoner for sammenhengen mellom stammens form og mengde greiner og røtter. Her er brukt funksjoner av Marklund (1988) som har utviklet slike funksjoner i Sverige i forbindelse med den økende interesse for hele treets biomasse i forbindelse med bruk av skogen til bioenergi. Fordelingen av biomasen mellom de ulike tredeler vil avhenge av treets størrelse. Ved prognoser for en større region er det estimert gjennomsnittstall som gir et inntrykk av hvordan biomassen for et gjennomsnittlig avvirkningskvantum er fordelt på ulike tredeler for ulike treslag (tabell 2). Tabell 2. Fordeling av biomasse på tredeler. Prosentisk fordeling av biomasse på tredeler Tredeler Bjørk Greiner 17% 14% 18% Stamme med bark 62% 65% 7% Stubbe/grove røtter 21% 21% 12% Nå omsettes ikke hele stammen til tømmer eller ved. Topp og avfall (ikke høy nok kvalitet) blir liggende igjen i skogen. Dette utgjør omtrent 1% av stammen i gjennomsnitt. Denne biomassen kan imidlertid godt brukes til bioenergi sammen med greiner (GROT). Et grovt estimat av biomassens fordeling på dagens utnytting (tømmer) og et øket potensial ved bruk av GROT og stubber og grove røtter vil da bli i størrelsesorden 55% og 45%. Dette gir en betydelig øket utnyttelse av treet til bioenergi enn ved vanlig utnyttelse. 3.1 Prognoseforutsetninger Ved prognoseberegningene har en forutsatt en bærekraftig utnyttelse av skogen svarer til et balansekvantum som er det høyeste kvantum en kan avvirke i dag uten at kvantumet må reduseres i fremtiden (1 år), gitt et bestemt skogbehandlingsprogram. Skogbehandlingen defineres spesielt gjennom tynningsprogram og innsats i skogkultur. Tidligste hogstmodenhetsalder er satt lik alderen ved inngang til hogstklasse V. Tynningsstrategien er basert på Braastads tynningsslips med relativt moderat tynning. Ved et treantall på mer enn 18 trær pr dekar er det for boniteter bedre eller lik H 4 lik 11 forutsatt 1 tynning for gran og 2 tynninger for furu og lauv. For lavere boniteter med samme treantall er det forutsatt 1 tynning. For treantall mellom trær pr dekar er det for boniteter bedre eller lik H 4 lik 11 forutsatt 1 tynning for alle treslag. For andre boniteter og treantall er det ellers ikke forutsatt noen tynning. Når det gjelder prognoser for stammevirke, er det beregnet 2 alternativer der det ene forutsetter utnyttelse av alt produktivt skogareal, mens det andre setter visse økonomiske begrensninger på hvilke arealer som kan utnyttes. Disse forutsetningene fremgår av tabell 3. De produksjonsmessige forutsetningene gjelder begge alternativer, mens de driftsmessige begrensningene gjelder alternativ 2. 6

13 Tabell 3. Prognoseforutsetninger for kvantumsprognoser. Kategori Forutsetninger Tilvekstkorreksjon 1% reduksjon i forhold til tilvekstfunksjoner Skogkultur Høy innsats i skogkultur Driftsveiavstand < 1,5 km Taubanehelling < 9% Rånetto > Når det gjelder utnytting av GROT og stubber/grove røtter, så er det lagt inn ytterligere restriksjoner da det her er en mer komplisert logistikk som nok kan forbedres betraktelig i fremtiden. Her er det også beregnet to alternativer. Det første alternativet beregner biomassen for alle arealer der det er teknisk og biologisk mulig å drive, mens det andre alternativet vurder de arealer hvor en antar det er økonomisk mulig. Når det gjelder arealer som ikke er teknisk eller biologisk mulig, er dette arealer som 2. gangs tynning, frøtrehogst, boniteter lavere enn bonitet H 4 lik 11 når det gjelder GROT og stubber. For stubber er også 1. gangstynning og taubaneterreng en teknisk begrensning. De økonomiske begrensninger avgrenser arealene utover det teknisk mulige og er knyttet til driftsveiavstand og minste stående volum pr dekar når det gjelder GROT, mens det går på driftsveiavstand når det gjelder stubber. Forutsetningen for økonomisk drift av GROT fremgår av tabell 4. Tabell 4. Forutsetninger for estimering av økonomisk drivbar GROT. Kategori Bonitet Stående volum pr. dekar Driftsveiavstand Tynning Uttak Hogstform Forutsetninger H 4 = 11 og bedre > 15 m 3 pr dekar < 5 m Førstegangstynning med heltretynning 7% av beregnet mengde Ikke 2. gangstynning og frøtrehogst Når det gjelder stubber og grove røtter er dette ikke forutsatt utnyttet ved noen tynning. Ved taubanedrift har en forutsatt at GROT kan utnyttes ved at en kan vinsje fram hele treet, mens stubber og grove røtter her ikke kan utnyttes. Forutsetninger for økonomisk drivbarhet ses av tabell 5. Tabell 5. Forutsetninger for estimering av økonomisk drivbare stubber/grove røtter. Kategori Bonitet Terreng Driftsveiavstand Hogstform Forutsetninger H 4 = 11 og bedre Ikke taubaneterreng < 5 m Ikke tynning og frøtrehogst 7

14 3.2 Resultater Kvantumsprognosene er estimert som et balansekvantum. Det er beregnet et alternativ for totalt areal og et alternativ for økonomisk drivbart areal (se tabell 3). Arealer som er vurdert som økonomisk drivverdige, er i figurene betegnet med redusert areal. Virke tilgjengelig for salg eller hjemmeforbruk må videre reduseres for topp og avfall og for miljøhensyn. Det er i prognosene redusert med 1% for topp og avfall. Dette er basert på erfaringstall og kan variere mye fra sted til sted. Når det gjelder miljøhensyn er det også her redusert med 1%. Dette er basert på enkle vurderinger ut fra arealer med kantsoner, biologisk viktige områder m.m. Betydningen av de ulike elementene er avhengig av hvilken skogbehandling de ulike miljøelementer medfører i praksis. Dette har en dårlig kunnskap om i dag. Resultatene for de ulike kvantumsprognosene fremgår av figur 7. Balansekvantum og avvirket pr år m3 u.b Tot. areal Red. areal Red.areal Brutto Netto Avvirk. pr år Figur 7. Balansekvanta for ulike alternativer og avvirket kvantum pr år Figuren viser at brutto balansekvantum er lik 1,25 mill. m 3 u.b. Reduseres arealet for vanskelig terreng og lange driftsavstander blir kvantumet redusert til 1,15 mill. m 3 u.b. Dette kvantumet må videre reduseres for topp og avfall og miljøhensyn for å bli sammenlignbart med et historisk avvirket salgskvantum. Det reduserte balansekvantumet er lik,925 mill. m 3, mens den gjennomsnittlige avvirkningen i perioden er lik,743 mill. m 3 u.b. En ser at for regionen er granavvirkningen siste 1 år ligget opp mot balansekvantumet, mens det er grunnlag for en økt avvirkning særlig for furu. For 25 har det imidlertid vært en avvirkning omtrent på balansekvantumet (947 m 3 ), men dette var et år med spesielt høy avvirkning. Avvirkningen er her bestemt ut fra salgskvantum, og ikke fra avvirket stammemasse (figur 2). Netto balansekvantum fordelt på tynning og hovedhogst ses av figur 8. 8

15 Netto ba la ns ekvantum forelt på tynning og hovedhogst m3 u.b Tynning Hovedhogst Figur 8. Netto balansekvantum fordelt på tynning og hovedhogst. En ser at tynningskvantumet utgjør 195 m 3 u.b. mens hovedhogst beløper seg til 73 m 3 u.b. En fordeling av hogstkvantumet i prosent vil gi 21% tynning og 79% hovedhogst. Relativt sett er det mer tynning av lauv og furu enn av gran. Når det gjelder bioenergi, kan større deler av treet utnyttes som greiner, topp og avfall, grove røtter. Det er beregnet 2 alternativer for tilgang av GROT og stubber og grove røtter. For det første alternativet er all GROT og stubber og grove røtter som er vurdert som teknisk mulig å drive, medregnet. Dette fremgår av figur 9. Redusert areal. GROT og stubber hvor teknisk mulig. Balansekvanum og avvirket kvantum pr år m3 u.b Balansekv Stubbe/grot Grot Stubbe/rot Figur 9. Salgbart balansekvantum, GROT og stubber/grove røtter. 9

16 Figuren viser at det er et stort potensial i biomasse fra GROT og stubber/grove røtter. Når det gjelder fordelingen mellom GROT og stubbe/røtter er det omtrent like mye biomasse i hver av disse gruppene. Nå vil det med dagens teknologi sannsynligvis ikke være økonomisk mulig å drive ut all biomasse fra GROT og stubber/grove røtter som det er teknisk mulig å ta ut. En har derfor lagt inn visse restriksjoner på drivbarhet som en antar det vil være økonomisk mulig å drive (se tabellene 4 og 5). Resultatene av disse beregningene ses av figur 1. Redusert areal. GROT og stubber hvor økonomisk mulig. Balansekvantum og avvirket kvantum pr år m3 u.b Grot Stubbe/rot Balansekv Stubbe/grot Figur 1. Salgbart balansekvantum, GROT og stubber/grove røtter. Figuren viser at mengden av GROT og stubber/grove røtter reduseres betydelig når det legges inn økonomiske skranker. Den totale mengde slik biomasse vil nesten halveres og ligge på 212 m 3 fordelt med 143 m 3 på GROT og 69 m 3 stubber/grove røtter. Det understrekes at i GROT inngår topp og avfall i tillegg til trærnes greiner. I første omgang vil dette være biomasse fra GROT som det kan være aktuelt å ta i bruk. I forhold til salgbart balansekvantum vil dette gi en økning på 15% biomasse, og i forhold til dagens avvirkning en økning på 19%. Denne biomassen er derfor ikke uten betydning som bioenergi betraktet. Ved å videreutvikle dagens teknologi vil det også være et stort potensial gjennom økte arealer og gjennom å ta i bruk også stubber/grove røtter. Ved tradisjonell hogst i dag leveres stort sett virket på sortimentene skur og slip. Figur 11 viser prognoseresultatene fordelt på disse sortimentene. 1

17 Balansekvantum fordelt på sortimenter 5 1 m3 u.b Skur Slip Sortiment Figur 11. Salgbart balansekvantum fordelt på sortimenter. En ser at grankvantumet fordeles med omtrent 5% skur og 5% slip, mens furua vil gi mer skurtømmer enn slip, ca. 6%-4%. For lauv er det forutsatt at alt virke blir slipvirke eller ved. Det salgbare kvantumet kan brukes til ulike formål, og det er bekymring innen dagens skogindustri om at det kan bli virkesmangel. Dette vil ytterligere forsterkes hvis en stor del av virket skal anvendes til bioenergi. I disse analysene er det forutsatt økt bruk til bioenergi ved at GROT tas i bruk der det er økonomisk mulig. I disse analysene har en forutsatt at all førstegangstynning drives ut ved heltredrift, og at hele treet utnyttes til bioenergi. I sortimentssammenheng har en kalt stammen for slip og greiner, topp og avfall går inn i GROT. I tillegg har en forutsatt at en del virke er av slik kvalitet at det må leveres som energivirke. Figur 12 viser fordelingen på sortimenter for en slik hogst. Balansekvantum. Virke fordelt på ulike formål. 1 m3 u.b Tynning 1 Energivirke Skur Slip Virke til bioenergi Virke til treindustri Figur 12. Salgbart balansekvantum fordelt på ulik bruk. 11

18 I Landsskogtakseringens materiale ligger det ikke informasjon som gir grunnlag for å estimere hvor mye energivirke det blir. Dette er hovedsakelig virke fra hovedhogster der kvaliteten er så dårlig (mye råte) at det ikke er anvendbart til massevirke. En har her tatt utgangspunkt i dagens prosentiske andel av energivirke og forutsatt at denne andelen vil bli den samme i fremtiden. En har antatt at det er særlig ved hovedavvirkningen at en får energivirke. Det er videre forutsatt at ved 1. gangstynning vil alt forbli slipvirke, og dette vil drives fram som heltredrift (inkludert greiner, topp og avfall). Det ligger her til rette for at hele treet stort sett blir brukt til bioenergi. Ellers vil det være grunnlag for at alt energivirke, lauvvirke og en del av resterende massevirke vil bli anvendt til bioenergi. Dette vil være avhengig av den totale markedssituasjonen i regionen. Ved bruk av virke fra førstegangstynning til bioenergi vil det sannsynligvis være lønnsomt med en heltredrift, dvs at en driver fram hele trær med greiner og topp. Hele treet må da brukes til bioenergi. I slik ungskog vil det relativt være mer greiner og topp enn i større trær. Figur 13 viser fordelingen mellom slipvirke og GROT ved 1. gangstynning. Biomasse fra førstegangstynning fordelt på slipvirke og GROT 1 tonn GROT Slipvirke GROT Figur 13. Førstegangstynning fordelt mellom slipvirke og GROT. Biomassen er her angitt i tonn, og en ser at det for unge trær vil det være relativt mye GROT. Det er her forutsatt 1% topp og avfall som inngår i GROT-mengden. Toppen vil her utgjøre mer enn ved større trær, mens avfallet her vil utgjøre dimensjoner som ikke normalt vil inngå i en vanlig hogst, men som vil bli tatt vare på som biomasse. I disse beregningene vil GROT utgjøre ca. 45% av slipvirket. Ved å drive heltredrift vil dette også forenkle både avvirkning og videretransport i forhold til adskilt drift. Det fremgår også at det er relativt mye lauv. Dette kommer av at en har en god del lauvbestand i hogstklasse III, og at det er en del lauvinnblanding normalt i denne hogstklassen. Ved tynning har en forutsatt at det relativt tas ut mer lauv enn gran og furu ved tynning. Det er ikke forutsatt at det tas ut GROT og stubber/grove røtter ved 2. gangstynning fordi kvantumet her forutsettes å ha en god del skurtømmer slik at det er lønnsomt å fjerne topp og greiner på hogstplassen. Det vil da sannsynligvis bli for arbeidskrevende å samle kvisten samtidig som det blir et lite kvantum pr arealenhet. Ved hovedhogst derimot er det i beregningene forutsatt muligheter for GROT og stubber/grove røtter. Total mengde biomasse fra 1. gangstynning og hovedhogst ses av figur

19 Biomasse fra 1. tynning og GROT og stubber/grove røtter 1 tonn Slipvirke GROT GROT Stubbe/rot 1. Tynnig Hovedhogst Stubbe/rot GROT Figur 14. Biomasse fra ulike sortimenter. Figuren viser den store betydningen av førstegangstynning når det gjelder biomasse til bioenergi. Mengde GROT fra hovedhogst er overraskende lav. Dette skyldes at mye av avvirkningen foregår på lavere boniteter i første periode. Videre er det store arealer på bonitet H 4 lik 11 som har et stående volum på under 15 m 3 /daa og derved at GROT ikke er ansett som drivverdig. Frøtrehogst er også inkludert i hovedhogstene, og her er GROT ikke forutsatt drevet. Den relative greinmengde i forhold til stamme er også større for ung skog enn for eldre skog. 4. LITTERATUR Marklund, L.G Biomassefunktioner för tall, gran og björk i Sverige. Swedish University of Agricultural Sciences. Institutionen för skogstaxering. Rapport 45:

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

Virkestilgang for en skogindustribedrift. Kåre Hobbelstad

Virkestilgang for en skogindustribedrift. Kåre Hobbelstad Virkestilgang for en skogindustribedrift Kåre Hobbelstad 2 Forord I Norge er ca. 75 mill. dekar dekket med produktiv skog. Sammenlignet med mange andre land er skogen relativt spredt og med lav produktivitet.

Detaljer

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I TROMS

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I TROMS Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Statistikk over skogforhold og ressurser i Akershus og Oslo

Statistikk over skogforhold og ressurser i Akershus og Oslo Statistikk over skogforhold og ressurser i Akershus og Oslo Landsskogtakseringen 1995 99. NIJOS-ressursoversikt: 4/01 Statistikk over skogforhold og -ressurser i Akershus og Oslo Landsskogtakseringen 1995

Detaljer

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra

Detaljer

Statistikk over skogforhold og ressurser i Vest-Agder

Statistikk over skogforhold og ressurser i Vest-Agder Statistikk over skogforhold og ressurser i Vest-Agder Landsskogtakseringen 1995-99 Stein M. Tomter Rune Eriksen NIJOS-ressursoversikt 2/01 Statistikk over skogforhold og -ressurser i Vest-Agder Landsskogtakseringen

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Skogressurser og karbonkretsløp

Skogressurser og karbonkretsløp På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN 978-82-311-0036-2 Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer,

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge. Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

DEN TOTALE BIOMASSEN AV TRÆR I NORGE

DEN TOTALE BIOMASSEN AV TRÆR I NORGE Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- DEN TOTALE BIOMASSEN AV TRÆR I NORGE En tabellsamling

Detaljer

Skogpolicy. for Statskog SF. DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap. Skogpolicy for Statskog SF. Del 2 Ressursdisponering og ressursregnskap

Skogpolicy. for Statskog SF. DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap. Skogpolicy for Statskog SF. Del 2 Ressursdisponering og ressursregnskap Skogpolicy for Statskog SF DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap 1 INNHOLD 1 MÅL OG STRATEGISKE FØRINGER... 3 2 LØNNSOMHETSBEREGNING AV ENKELTTILTAK... 3 2.1 Nyanlegg og opprusting av veger... 3

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

ANALYSER AV SKOGRESSURSENE I HEDMARK

ANALYSER AV SKOGRESSURSENE I HEDMARK NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT ANALYSER AV SKOGRESSURSENE I HEDMARK Basert på Landsskogtakseringens data STEIN M. TOMTER Divisjon for skog og utmark, Landsskogtakseringen TITTEL/TITLE ANALYSER AV SKOGRESSURSENE

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

ANALYSER AV SKOGRESSURSENE I OPPLAND

ANALYSER AV SKOGRESSURSENE I OPPLAND NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 52, 2016 ANALYSER AV SKOGRESSURSENE I OPPLAND Basert på Landsskogtakseringens data STEIN M. TOMTER Divisjon for skog og utmark, Landsskogtakseringen TITTEL/TITLE

Detaljer

Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn Statskog Skogressurser på Statskogs arealer Areal daa Prosentandel Statskogs totale areal (SDEK) 59 199 845 100 % Totalt skogareal 10

Detaljer

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I ROGALAND

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I ROGALAND Ressursoversikt 02/2013 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

Viten fra Skog og landskap SKOGRESSURSENE I NORGE 2006. Muligheter og aktuelle strategier for økt avvirkning 03/2006

Viten fra Skog og landskap SKOGRESSURSENE I NORGE 2006. Muligheter og aktuelle strategier for økt avvirkning 03/2006 Viten fra Skog og landskap SKOGRESSURSENE I NORGE 2006 Muligheter og aktuelle strategier for økt avvirkning Birger Vennesland, Kåre Hobbelstad, Torjus Bolkesjø, Sjur Baardsen, Jørn Lileng og Jørund Rolstad

Detaljer

Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000

Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000 Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000 Del 1 Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog usikkerhet og utfordringer Del 2 Konsekvenser

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5 OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519

Detaljer

KLIMAOPTIMALT SKOGBRUK

KLIMAOPTIMALT SKOGBRUK Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KLIMAOPTIMALT SKOGBRUK En vurdering av utvalgte

Detaljer

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I HORDALAND

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I HORDALAND Ressursoversikt fra Skog og landskap 03/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Fagdag i Molde 23. oktober 2014 Ny Kystskogmelding Alf Daniel Moen Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Verdiskapinga i skognæringene er ca 45 mrd. og sysselsetter ca. 35.000 Verdiskaping for

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 47, 2015 Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark Landsskogtakseringen 2010-2014 STEIN M. TOMTER, RUNE ERIKSEN Landsskogtakseringen TITTEL/TITLE STATISTIKK

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I SOGN OG FJORDANE

STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I SOGN OG FJORDANE Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER

Detaljer

Statistikk over skogforhold og ressurser i Nord Trøndelag

Statistikk over skogforhold og ressurser i Nord Trøndelag Statistikk over skogforhold og ressurser i Nord Trøndelag Landsskogtakseringen 2012 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 57 2017 Stein M. Tomter, Rune Eriksen Divisjon for skog og utmark\landsskogtakseringen

Detaljer

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige

Detaljer

2. TØMMERRESSURSENE PÅ KYSTEN. STATUS, UTVIKLING OG KVANTUMSPROGNOSER

2. TØMMERRESSURSENE PÅ KYSTEN. STATUS, UTVIKLING OG KVANTUMSPROGNOSER 2. TØMMERRESSURSENE PÅ KYSTEN. STATUS, UTVIKLING OG KVANTUMSPROGNOSER Bernt-Håvard Øyen, Kåre Hobbelstad & Jan-Erik Ø. Nilsen Basert på nye og eldre data fra Landsskogtakseringen er virkeskvantum og tilvekstmassen

Detaljer

Infrastrukturprogrammet Jan Olsen

Infrastrukturprogrammet Jan Olsen Infrastrukturprogrammet Jan Olsen 2 Hovedfokus: Skogreisningsskogen Skogreist 3,9 mill. daa. Omsetningspotensiale: 60 mrd. Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 3 Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 4 Infrastrukturprogrammet

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark Landsskogtakseringen 1995 99 Stein M. Tomter Rune Eriksen Harald Aalde Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 05/01 ISBN

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum

Detaljer

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Kongsvinger kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:

Detaljer

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Møre og Romsdal

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Møre og Romsdal Statistikk over skogforhold og -ressurser i Møre og Romsdal Landsskogtakseringen 2000-2004 NIJOS-ressursoversikt 1/06 Statistikk over skogforhold og -ressurser i Møre og Romsdal Landsskogtakseringen 2000-2004

Detaljer

Statistikk over skogforhold og ressurser i Østfold

Statistikk over skogforhold og ressurser i Østfold Statistikk over skogforhold og ressurser i Østfold Landsskogtakseringen 1995-99 Stein M. Tomter Rune Eriksen NIJOS-ressursoversikt 1/01 Landsskogtakseringen 1995-99. Fylkestakst Østfold Stein M. Tomter

Detaljer

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst! Tiltak i tett eller forsømt skog Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst! Mål med prosjektet Det skal etableres en veileder som skal gi «skogeier/ beslutningstaker faglig og

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Sør-Trøndelag

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Sør-Trøndelag Statistikk over skogforhold og -ressurser i Sør-Trøndelag Landsskogtakseringen 2000-2004 NIJOS-ressursoversikt 2/06 Statistikk over skogforhold og -ressurser i Sør-Trøndelag Landsskogtakseringen 2000-2004

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Nord-Trøndelag

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Nord-Trøndelag Statistikk over skogforhold og -ressurser i Nord-Trøndelag Landsskogtakseringen 1995 99. NIJOS-ressursoversikt: 6/01 Statistikk over skogforhold og -ressurser i Nord-Trøndelag Landsskogtakseringen 1995

Detaljer

Statistikk over skogforhold og ressurser i Aust-Agder

Statistikk over skogforhold og ressurser i Aust-Agder Statistikk over skogforhold og ressurser i Aust-Agder Landsskogtakseringen 1995 99 Stein M. Tomter Rune Eriksen Harald Aalde NIJOS-ressursoversikt 3/01 Statistikk over skogforhold og -ressurser i Aust-Agder

Detaljer

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Metoder og funksjoner

Metoder og funksjoner Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 1 Metoder og funksjoner Sist oppdatert: 13.04.2010 METODER OG FUNKSJONER For å imøtekomme kravet om at planene skal være tilpasset skogeiers

Detaljer

JON RANNEM Besøksadr: Hamnegt. 36, Steinkjer Postadr: Hamnegt 36, 7725 Steinkjer Tlf: Fax: E-post:

JON RANNEM Besøksadr: Hamnegt. 36, Steinkjer Postadr: Hamnegt 36, 7725 Steinkjer Tlf: Fax: E-post: Sivilagronom JON RANNEM Besøksadr: Hamnegt. 36, Steinkjer Postadr: Hamnegt 36, 7725 Steinkjer Tlf: 480 05 594 Fax: 74 14 03 38 E-post: jrannem@online. no VERDITAKST VERRAN KOMMUNESKOGER - FERGELI GNR.25,

Detaljer

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen Kva slag skog gjev høg tømmer verdi? Her er teoretisk maksimal sagtømmerandel

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

TILGANG PÅ HOGSTMODEN SKOG FRAM MOT 2045

TILGANG PÅ HOGSTMODEN SKOG FRAM MOT 2045 Ressursoversikt fra Skog og landskap 03/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- TILGANG PÅ HOGSTMODEN SKOG FRAM MOT 2045 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi?

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi? Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi? Foredrag på konferansen Fra skog til bioenergi Tromsø 13.3.2012 Birger Solberg Professor INA/UMB TWh 16 14 12 10 8 6 4 Råstoff-potensialet

Detaljer