Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Transkript

1 Skogbruk k og klima i kystskogbruket k k t Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Hurtigruteseminar Bodø Tromsø 30.nov. - 1.des Skogsjef Mathias Sellæg

2 Klimaskogbruk IPCC: Skog og skogbruk er en av 7 viktig tiltakene: Skogreising Skogplanting g God skogbehandling Redusert avskoging Bruk av trematerialer Bioenergi Planteforedling Økt binding i jordsmonn NB! Det er bruken av skogen som NB! Det er bruken av skogen som gjør den til et effektivt verktøy.

3 Gøran Persson sa bl.a.: (21. okt. 2008, Gardermoen) Skogen - helt avgjørende del av løsningen Skogen - må fylle miljøkravene C-binding må inn i neste klimaavtale Den boreale skogen er viktigere enn regnskogen Norge bør avvirke mill. m³ pr. år Skogen er undervurdert som råstoff MEN: Stort behov for folkeopplysning!! New Scientist, 13. nov. 2009: Trees in far north provide biggest climate benefit!!

4 Hvordan binder/lagrer skog og tre CO2! Plant tre - Bygg med tre - Brenn med ved 1. Økt skogvolum, gir permanent lagring, høyere årlig tilvekst og høyere årlig binding. - mer areal - mer prod. på arealene 2. Substitusjon og sekundærlagring i bygg/materialbruk. Substitusjon gir permanent effekt, men lagring i materialene er midlertidig. 3. Bioenergi/biobrennstoff gir permanent effekt. Mill. kubikkmeter tømmer tallet tallet tallet tallet tallet tallet Trevirke som kan brukes til noe, substituere noe, før brenning gir dobbel effekt tallet Produser KVALITET!!

5 Melding om Kystskogbruket - 2 hovedbudskap 1. Verdiskapingsbudskap Virkesressursene i kystskogbruket gir grunnlag for trebasert omsetning på mrd pr. år 2. Klimabudskap Klimaskoger i kystfylkene gir et CO2-bindingspotensiale på 8-10 mill tonn/år i 80 år + sekundærbinding

6 Utgangspunktet g Skogressursene i kystfylkene utnyttes ikke godt nok! Netto balansekvantum: Knapt 3 mill. kbm. årlig unyttet i kystfylkene Vel 2 mill. kbm årlig unyttet i innlandsfylkene lk 100 Ressursutnyttelse 80 Konklusjon: Økt avvirkning må i stor grad skje i kystfylkene y nt Prose Balansekvantum Avvirkning Skogpolitikken må innrettes mot kystfylkenes utfordringer 0 Kystregion Innlandsregion

7 Kystskogbruket Oppfølgingsprogram Skognæringa Kyst Sekr. Fylkesmannen, LA i de 9 kystfylkene - Felles prosjekt Oppfølgingsprogram Felles fylkeskommunalt Sekr. Landsdelsutvalget Vestlandsrådet t Skognæringa Skognæringa i Sogn og Fj. Skognæringa Skognæringa Skognæringa Skognæringa Skognæringa Skognæringa g Finnmark i Trøndelag Treforum Fylkestinget Fylkestinget Fylkestinget t Fylkestinget Fylkestinget Fylkestinget Fylkestinget Fylkestinget i Fylkestinget t Regionale/kommunale skognettverk!!!

8 Klimaskogprogram Kystskogbruket foreslår at det tilplantes 5 mill dekar på 50 år. (Det finnes ca. 10 mill dekar gjengroingsmark i kystfylkene. Å bruke ca. 5 mill dekar av disse til klimaskoger burde være godt forenelig med biologisk mangfold) St.m.nr. 39 (08-09) viser at skogreising g er et meget kostnadseffektivt tiltak og mener det kan tilplantes 1 mill dekar på 20 år. (Det antas at 5 mill dekar vil medføre noen negative konsekvenser for miljøet, men viser ikke til hvilke konsekvenser.) NB!! Enten det skal tilplantes 5 mill dekar på 50 år eller 1 mill dekar på 20 år trengs et program.

9 Klimaskog Kystskogbrukets def: Klimaskoger skal ha som hovedformål å binde og lagre karbon. Dette er skoger med høytytende treslag, gjerne også blandingsskoger, med tilpasset proveniens for voksestedet. (Norges svar på plantasjeskogbruk. I dag den raskeste og mest effektive måten å øke karbonbindingen i skog på.) IPCC s def.: Klimaskog = Carbon sink = resulting from direct human-induced land-use change and forestry activities since 1990, measured as verifiable changes in carbon stocks. These are afforestation, reforestation, forest management, which storage carbon additionally. The land-use alternative the owner would have chosen (the most economically or financially attractive) is called baseline. Carbon that is storage additionally to the baseline is a sink.

10 Klimaskogkonferanse i Bodø okt Gjengroingsmark i Bodø-marka Ca. 50 år Volum 5-7 m³/da Middelproduksjon ca. 0,15 m³/dekar/år (Ca. 10 mill dekar gjengroingsmark i kystskogbruksfylkene)

11 Klimaskogkonferanse i Bodø okt Addisjonalitet Sitka i Bodø-marka 87 år Tot. volum 105 m³/da Middelproduksjon 1,2 m³/da/år 1 : 9 i forhold til gjengroing i Bodø, men ofte 10-15

12 Klimaskoger friluftsliv Eventyrskogen 100 m skogen Bodø-marka er beviset på at klimaskoger og friluftsliv fungerer utmerket.

13 Klimaskoger kulturlandskap Klimaskoger er en del av kulturlandskapet, ofte også av jordbrukets kulturlandskap. Da må de tilpasses kulturlandskapsmessige hensyn, selv om de skal erstatte gjengrodde krattområder.

14 Klimaskoger - biologisk mangfold Hva er viktigst? t? 2-2,5 ºC. Planteflytting nord og opp 4-4,5 ºC. 30% av klodens arter dør ut. Ca. 85% av skogreisingen er vanlig gran, ca. 12 % sitka og lutz og resten andre treslag. Det plantes gran, sitka og lutz for å binde mer karbon.

15 Klimaskoger er effektive Fylkesskogmester Gjermund Pettersen opplyste at skogreisingen i Nordland har gitt m³/år i netto øket tilvekst i fylket. Denne økte tilveksten binder netto ca tonn CO2/år i Nordland, d dvs. knapt 40% av Nordlands d CO2- utslipp i 2003 (Annen skog kommer i tillegg) Skal klimaskoger ta alle CO2-utslippene i Nordland må arealet økes fra dekar til ca 1,75 mill dekar, dvs. fra 7-17% av skogkledd kl areal i fylket. Det er altså mulig.

16 Finansiering - Kvotemarkedet Melding om Kystskogbruket foreslår at klimaskoger i Norge finansieres ved salg av C02-kvoter. Ulike typer kvoter: - CDM (Clean Development Mechanism) -VCS(Volontary Carbon standard) - Forskjeller: CDM - Midlertidig VCS - Buffer mot risiko - Ca. 40% av bundet CO2 er salgbart. Norge kjøper i dag klimakvoter i skog fra utlandet: kvoter fra New Zealand i Avtalt kjøpt CDM-kvoter fra Øst-Afrika i 2012.

17 Klimakvotemarkedet Kvotemarkedet er stort, ca. 120 mrd dollar i 2008, økte med 80% fra 2007.

18 Utfordringer klimaskogprogram g 1. Skog må åinn ik Kyoto. 2. Skog må satses på som klimatiltak i Norge. 3. Pilotprosjekt med prøveskoger i alle landsdeler. 4. Utred kvotesystemfinansiering for klimaskoger. 5. Arealutvelgelse komm. planverktøy. 6. Eiendomsforhold Samdrift klimaskoger. 7. Informasjon - Frø og planter mm m.m.

19 Takk for oppmerksomheten