Muligheter for fremtidens skog og trenæring i Nordland betydning for samfunnet og skogeierne.

Transkript

1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på Skognæringskonferansen Fauske, 9.januar 2013 Muligheter for fremtidens skog og trenæring i Nordland betydning for samfunnet og skogeierne. Bilde 1-Forsidebilde: Tømmer Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og snakke her i dag. Nordland fylke har nå mulighet til å gjenskape skognæringa og skogindustrien i fylket. Jeg er glad og stolt over at vi i Nordland er i ferd med å skape en arena som dette hvor vi kan møtes og snakke om mulighetene og utfordringene skogressursene i Nordland gir oss. Når vi skal se fremover, så kan det av og til være lurt å også ta en titt bakover for å se hva som har ført oss dit vi er i dag. Kystskogbruket har to hovedbudskap. Den peker på det store potensialet for økt verdiskaping, og den viser til skogens betydning i klimasammenheng. Skognæringa i Nordland har i lange tider vært en sentral næring. I disse tider er det lett å fokusere på det som skjer i havet, både i forhold til fisk men ikke minst nå også oljeindustrien. Men, Nordland er et langstrakt fylke og fylkeskommunen er opptatt av å også kunne opprettholde bosetning og verdiskapning i hele Nordland. Formålet med skogreisinga har vært å produsere egnet råstoff til sagbruk og plateindustri i landsdelen og i tillegg styrke næringsgrunnlaget på de enkelte gårdsbruk. Landsdelen har hatt en selvforsyningsgrad av trebaserte byggematerialer på %. I dagens situasjon med stans på Nesbruket og eksport av tømmer til Trøndelag er selvforsyningsgraden nede på 3-5 %. Vi dekker vårt behov for byggematerialer gjennom import fra Østlandet, Trøndelag, Sverige, Finland og Russland. Skognæringa i fylket har hatt sine utfordringer i de senere år. Nedlegginga av Nesbruket i Mosjøen var et stort slag for oss, samtidig som dette vel må ses i lys av den generelle utviklinga innenfor skogindustrien (rasjonalisering, effektivisering, konkurranse m.m). Fra fylkets ståsted så er det uansett trasig når vi ser verdiskapende industri forlater vårt fylke. Bilde 2 Tabell over vern Vi har også hatt store verneprosesser i fylket de seneste årene, store skogproduktive arealer er nå blitt varig vernet. Samtidig ser vi en stadig økning i arealer som blir pålagt en eller annen hensynsform. Verna vassdrag, INON, Utvalgte naturtyper m.m. er eksempler på dette. Fylket er opptatt av at det må være en balanse mellom bruk og vern. Vi erkjenner at disse restriksjonene er krevende for næringa, samtidig vil vi anmode om at næringa fokuserer på og bruker det handlingsrom som fortsatt er der selv om et areal har fått en eller annen restriksjon. Unntaket er selvfølgelig der et areal er varig verna, som naturreservat. Bilde 3 diagram over skogreist areal

2 Dere kan tallene for skogbruket i fylket mye bedre enn jeg, men jeg har nå lyst til å nevne noen nøkkeltall som jeg synes er veldig spennende. Både i forhold til verdiskapningen som skjer i dag, men også i forhold til de diskusjoner vi har gående mer i forhold til miljøspørsmål. Bilde 4 Skogreist areal og treslag (to kakediagram) Det er skogreist dekar i Nordland. Det skogreiste arealet tilsvarer i underkant av 7 % av hele skogarealet i fylket og 1,9 % av fylkets landareal. Vanlig norsk gran utgjør rundt 83 % av det skogreiste arealet, sitkagran og lutzgran til sammen 14 % og andre treslag (furu, sibirsk lerk med flere) rundt 3 %. De utenlandske treslagene utgjør i underkant av 1 % av hele skogarealet og 0,3 % av landarealet. Her er fargene ikke ment som annet enn å visualisere et intervall. Gran produserer 5-10 ganger med enn bjørk på samme areal, mens Sitka produserer det dobbelte av gran igjen Bilde 5 graf over produksjonspotensial div treslag Her er fargene ikke ment som annet enn å visualisere et intervall. Gran produserer 5-10 ganger med enn bjørk på samme areal, mens Sitka produserer det dobbelte av gran igjen Jeg har jo også merket meg det som kommer frem i de siste stortingsmeldinger (klima og også landbruksmeldinga). Klimaskoger som kystskogbruket har jobbet sterkt for, er her pekt på som en mulig løsning på klimatrusselen. Jeg skal ikke gå inn på den debatten i dag, men har altså merket meg det store CO2 bindingspotensialet som ligger i bruk av klimaskoger. Når fagfolkene sier at vi kan øke CO2 bindingen med 5-20 ganger det som lauvskogen ellers binder, så er det åpenbart en interessant debatt! I Nordland har vi et stort potensiale for økt verdiskapning og næringsutvikling i skogen. Fylkeskommunen er opptatt av at denne økte verdiskapningen skal komme næringa til gode. Det er rett og slett avgjørende for å ha en oppegående og livskraftig næring. I førstehandsverdi for skogbruket (råstoffproduserende sektor) tilsvarer den netto tilvekstgevinsten 140 mill kr per år, og i produksjonsverdi for skognæringa (alle skogsektorproduksjoner) omkring 1,1 mrd kr. Tilvekstgevinsten av det skogreiste arealet fanger i tillegg opp 40 % av fylkets CO2- utslipp. I 2003 var summen av de ulike sektorproduksjoner (skogbruk, sagbruk, treforedling, trevare med mer) innenfor skognæringa i Nordland 1,1 mrd kr. Da var skogreisingsskogen i liten grad tatt i bruk. Per 2010 står skogreisingsskogen for en andel på % av hogstkvantumet i Nordland. Det er skogreisingsskogen som er grunnlaget for at hogstkvantumet til industrien i Nordland har økt fra m3/år til nærmere m3/år (2008) og kan økes til m3/år de nærmeste årene. Det dominerende treslaget i Nordland er bjørk. Arealet er økende på grunn av gjengroing og tilsvarer 62% av det produktive skogarealet. Gran inkludert sitkagran og lutzgran tilsvarer 30% og furu 8 %. Samtidig er det like viktig for fylket at også skogeier får ta del i denne verdiskapninga. Det er vel på mange måter litt som høna og egget, skal dere får tak på mere skog så må kanskje prisen til skogeier opp? Dette er kanskje veldig enkelt fremstilt av meg.

3 Jeg er klar over at det pågår mange diskusjoner om rammevilkår og kanskje i denne sammenheng diskusjon om lovverket rundt eiendom/beskatning osv. Men, sånn enkelt sagt. Så er vel dette et sentralt spørsmål når det gjelder å skaffe mere virke til industrien? Vi fra fylket synes dette er et vanskelig skjæringspunkt. Der skogeier før kunne hente ut en stor arbeidsinntekt, er det nå mer eller mindre kun snakk om å hente ut en kapitalinntekt. Dette gir en utfordring med eierskap og holdning til skogbruket, slik vi ser det. Bilde 6 tog / båt / tømmerbil? Skognæringa er i stor grad en transportnæring. Infrastruktur og logistikk er sentrale begrep for dere. Tømmertransporten utgjør ca 15 % av all godstransport på landsbasis. Vårt fylke med vår langstrakte geografi er kanskje i en særstilling i denne sammenheng? Vi jobber daglig bevist med transport, det være seg båt, vei, bane eller luft. Det er avgjørende viktig for fylket å stadig forbedre transportmulighetene av gods og personell. Jeg er kjent med at skogbruksnæringa i Nordland anser dette temaet som et av de viktigste å ha fokus på. Det støtter vi. Vi ønsker gjerne at skognæringa kommer mer på banen i forhold til våre planer (regional transport plan). Offentlig infrastruktur er et langsiktig arbeid. Det er viktig at dere er på banen når prioriteringene skal tas. Jeg har forstått det slik at dere særlig merker at kommunale og fylkeskommunale veier klassifiseres ned. Dette kan antakeligvis ses i sammenheng med manglende vedlikehold og økt trafikk. Altså at veiene ikke lengre tåler belastningen. Jeg har ingen snarlig løsning på disse utfordringene her i dag, men inviterer dere altså til å ta del i og påvirke de fremtidige satsningene! Gjennom kystskogbruket er vi kjent med den satsning «Hovedplan vei» som skjer på det private veinettet. Vi synes dette er svært positivt og ser frem til at dette arbeidet blir ferdigstilt. At fylket også trenger en større utbygging av det private skogbilveinettet er uansett hevet over en hver tvil. Arealene som skal benyttes må være lett tilgjengelig, dvs. at de har eller vil få veiadkomst. Dette er nødvendig fordi feltene krever aktivt stell for å fylle formålet. Dette medfører at arealer som er lite tilgjengelig, og vil forbli det, er mindre aktuelle. Arealutvelgelsen må foretas gjennom kommunale planprosesser, gjerne i energi- og klimaplanarbeidet og i arealplanarbeidet. Dermed sikres en bred offentlig deltakelse som sikrer demokratiske avveininger. I arealutvelgelsen bør det også nedfelles kriterier av kulturlandskapsmessig art, som arrondering, lauvtre eller bartre, hensyn til friluftslivet osv. Bilde 7 Kairapporten - drag Vi vil videre berømme det arbeid kystskogbruket har gjort gjennom den såkalte kairapporten! I Nordland har vi nå to kaier under utbygging som direkte konsekvens av dette fokuset. At vi i Revidert Nasjonal budsjett fikk 25 mill kroner til kai langs kysten viser vel med all tydelighet at det nytter!

4 Bilde 8 finansiering Drag Tysfjord Et fantastisk samarbeid med private interessenter og det offentlige, som viser at sammen kan man få til gode løsninger. Her bidrar fylkeskommunen med totalt kr 3,3 mill. i et spleiselag på 17 mill. og sikrer med dette både god tilgang for industrien Norwegian Crystalites på Drag og en betydelig rasjonalisering av tømmertransporten i regionen. I tillegg er kommunen med og ser på muligheter for utvikling av nærliggende arealer for å i enda større grad hente ut næringspotensialet i dette spleiselaget. Det er i slike saker det er artig å være fylkesråd! Det blir også spennende å følge Mosjøen og se hva som kan realiseres der. Bilde 9 Kystskogbruket: Nordland fylkeskommune er en del av Kystskogbruket. Vi tok melding om kystskogbruket opp til behandling i 2008 og har siden den gang støttet og deltatt i dette arbeidet. Her vil jeg peke på Anne Wiik som er med oss her i dag. Hun sitter i lag med meg på fylkestinget i Nordland. Anne ble utnevnt av LU rett før dette ble lagt ned, til å være landsdelens representant inn i Skognæringa Kyst. Skog næringa kyst er slik jeg har forstått det på en måte paraplyorgranisasjonen til det som skal etableres her i dag. Da vi tok opp kystskogmeldinga til behandling i 2008, så ba vi også om at det måtte etableres et eget skogprosjekt i Nordland. Det fikk vi heldigvis i gang og Sonja Klotz (som vel er tilstede her i dag?) ble prosjektleder som dere sikkert kjenner til. Slik vi erfarte dette prosjektet, så viste det hvor mye mobilisering og aktivitet en så pass overkommelig økonomisk satsning kan bidra til. Vi opplevde i hvert fall at prosjektet bidro stort til å skape engasjement for skogbruk i fylket. Slik satsning vil vi gjerne se mere av! Fylkeskommunen deltok også i styringsgruppen for dette prosjektet og vil også minne om Strategisk plan for Nordlandsskogbruket Ellers vil jeg nevne den fylkestingssaken sommeren i 2010, som dere kanskje husker. Jeg tror denne først og fremst må oppfattes som et innspill til debatten om klimaskogene (skogreisning) og debatten om Sitkagrana. Jeg vet at denne saken opprørte skognæringa. Fylkestinget presiserte da også sin støtte og bidrag til kystskogbruket i nytt fylkestingsvedtak samme året. Bilde 10 Jeg vil bare med dette understreke at vi fortsatt støtter satsningen kystskogbruket utgjør, men så synes jeg vi samtidig skal erkjenne at det er en pågående debatt omkring enkelte miljøhensyn. Vi nå mottatt en statusrapport for alt arbeidet som er skjedd i kystskogbruket så langt. Denne vil vi måtte se på hvordan og når vi skal få tatt opp til behandling Bilde 11- Muligheter. Nordland har et totalareal på km² og i underkant av 2 % av dette er i dag skogreist. Dette er skog som ved avvirkning kan bidra til stor verdiskaping og ringvirkninger i næringslivet i Nordland. Det er et viktig og utfordrende samfunnsansvar å forvalte disse ressursene på en bærekraftig måte.

5 For å sikre et langsiktig skogbruk må man legge til rette for en avvirkning og en skogforvaltning som sikrer verdiskaping også i framtiden. Den fremtidig skogforvaltning må ta lærdom av erfaringer fra forrige skogreisningsperiode og sikre at skog plantes på en hensiktsmessig måte, på tilrettelagte arealer, og at det tas miljømessige og landbruksmessige hensyn. Skogreisning kan være utfordrende bl.a. i forhold til Nordlands reiselivssatsing Verdens vakreste kyst. Skogforvaltningen må derfor sikre estetiske og landskapsmessige hensyn ved at gjenplanting settes inn i et helhetsperspektiv. Dette kan bl.a. gjøres ved å sette temaet inn i en plansammenheng, f. eks som tema til kommuneplanens arealdel. Kystskogbruket har som målsetning å bidra til en slik bærekraftig skogforvaltning i kystfylkene hvor samfunnsmessige og miljømessige hensyn ivaretas. Her er noen muligheter for skognæringen slik jeg ser det! Melding om kystskogbruket har to hovedbudskap. Det ene er det store potensialet for økt verdiskapning, og det andre er skogens betydning i klimasammenheng. Skogen i Nordland vokser voldsomt, vi hogger årlig ca 1/5 del av tilveksten! Her er det potensial for langt større aktivitet! Nasjonalt og internasjonalt er det store ting på gang i forhold til klimatrusselen som direkte berører skognæringen. o Bioenergi o Binding av CO2 klimaskoger o Fokus på økt bruk av trevirke i bytte for stål og betong! Høyhus, massivtre, fjøs i tre, osv Skogreisningsskogen i Nordland er straks klar for hogst! Det er store volum på små areal! Det blir viktig å nyttiggjøre seg denne til best mulig videreforedling og verdiskapning Samarbeid i næringa er svært viktig! Jeg er frem til en spennende og interessant dag, som vil gi meg mye god læring om næringa og innsikt i våre muligheter og utfordringer. Jeg vil ønske dere lykke til med etableringen!