Seksjon for byutvikling. Grønn etat. Dato: 16. mars Strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen - oppstart av planarbeid

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/grønn etat Fagnotat Saksnr.: Saksbehandler: ESMA Emnekode: SARK-745 Til: Fra: Seksjon for byutvikling Grønn etat Dato: 16. mars 2009 Strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen - oppstart av planarbeid Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt å gi kommunene større handlingsrom og legge til rette for et forsterket lokaldemokrati på landbruksområdet. Fylkesmannen i Hordaland har utarbeidet Strategiplan for skogbruket i Hordaland. Grønn etat ser videre nytteverdien av en egen strategi- og tiltaksplan for vår kommune. Skogbruket i Bergen er en stor næringsressurs og miljøfaktor. Takseringer viser i dag et stående volum på drøyt 1 million m 3 barskog i Bergen. I tillegg er det ca mål med lauvskog i vår kommune. Mesteparten av skogen er ennå ikke hogstmoden slik at kvantumet vil stadig øke de neste årene. Terrengforholdene i Bergen er utfordrende for å drive tradisjonell skogskjøtsel og hogst. Viktige skogområder ligger i dag langt i fra bilveg, slik at bygging av nye skogsveger vil de neste årene være helt nødvendig. I Stortingsmelding nr. 39 slår regjeringen fast at skogressursene kan utnyttes i større grad som virkemiddel i klimapolitikken. Med de gode vekstforholdene vi har i Bergen, har skogen et betydelig potensial for binding og lagring av CO 2. Den tette befolkningen og den store byggeaktiviteten i Bergen gir også gode muligheter for lokal utnyttelse av skogressursene som byggematerialer og energikilde. Bergen kommune jobber med økt utnyttelse av trevirke i nybygg i prosjektet Tid for Tre i Framtidsbyen Bergen (TTFB). Med bakgrunn i de store skogressursene, klimaeffektene, positive flerbruksinteresser og kompliserte utfordringer med å forvalte arealene, mener Grønn etat det er nødvendig å utarbeide en strategi- og tiltaksplan for Bergen. En total vurdering av hele kommunen er viktig for å finne fornuftige strategier og tiltak for å oppnå forutsigbarhet og en bærekraftig skogforvaltning. Strategi og tiltaksplanen skal bidra til bevissthet og kunnskap om nasjonale, regionale og kommunale føringer som gjelder for skogbruket samt kunnskap om juridiske rammebetingelser og økonomiske virkemidler. Med dette som grunnlag skal planen foreslå kommunens mål og strategier innen skogbruket.

2 Kommuneplanen for Bergen ble vedtatt den Skogbruket er behandlet som en del av landbruket i Bergen og er lite konkretisert og arealdifferensiert. Grønn etat mener en strategi- og tiltaksplan for skogbruket vil ha stor nytteverdi for både skogeierne og andre interessegrupper. Planen vil være et grunnlag som innspill ved rulleringen av kommuneplanen, ved at skogen blir belyst som en ressurs og miljøfaktor i Bergen. Planen vil kunne gi følgende nytteverdi: Få frem skogbrukets betydning og ansvar i forhold til verdiskaping, landskapsverdier, biologisk mangfold, kulturmiljøer, friluftsliv mm. Få fram viktigheten av skog og skogbruk i klimasammenheng og peke på tiltak som kan øke de positive effektene. Vise sammenhengen mellom skogbruket og TTFB. Dokumentere framtidig behov for skogsveger. Synliggjøre interessekonflikter mellom skogbruk og andre arealinteresser og bidra til at skogbrukets interesser settes i et samfunnsmessig perspektiv. Planen vil kunne være et sektorinnspill til kommuneplanleggingen, ikke minst i forhold til arealbruk. Målrette økonomiske virkemidler til tiltakstyper eller geografiske områder som er spesielt aktuelle, der nytteverdien vil være størst. Bidra til økt aktivitet og nye tiltak innen skogbruket. Anbefalt forslag fra Grønn etat Byrådet gir sin tilslutning til at arbeid med Strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen startes opp og gjennomføres i tråd med saksutredningen. GRØNN ETAT Sissel Lerum etatsjef Kari Elster Moen landbrukssjef 2 av 5

3 Saksutredning: 1. BAKGRUNN 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Skogen som næringsressurs Bergen har et totalareal på ca dekar. Av dette er ca dekar skogareal. Skogarealet består av ca 50 % barskog. Tilplantet areal på tallet består i dag av den såkalte "kulturskogen" med primært granskog. Takseringer viser i dag ca 1 million kubikkmeter stående barskog i Bergen. I tillegg er ca mål lauvskog i Bergen. Forrige takst viste en årlig tilvekst på drøyt m 3. Skogeierne i Bergen har i dag store ressurser som for alvor kan høstes om ca år. Terrenget i Bergen er bratt og ulendt og gjør det særlig krevende å drive tradisjonell skogskjøtsel og hogst av skog. Tilgjengeligheten til skogarealene er for mange eiere den største begrensningen for en bærekraftig skogforvaltning. For å løse disse utfordringene må det bygges nye skogsveger. Vegene kan gjerne ha flere bruksformål, som for eksempel rekreasjon og friluftsliv. Skogen i klimasammenheng I Stortingsmelding nr. 39 slår regjeringen fast at skogressursene kan utnyttes i større grad som virkemiddel i klimapolitikken. Dette gjelder både gjennom aktiv forvaltning for å øke skogens CO 2 opptak/lagring og ved økt bruk av trevirke i konstruksjoner og til energiformål. Med de gode vekstforholdene vi har i Bergen, har også skogen et betydelig potensial med tanke på opptak og binding av CO 2. Den tette befolkningen og store byggeaktiviteten i Bergen gir også store muligheter for lokal utnyttelse av skogressursene. Bergen kommune jobber med økt bruk av trevirke i konstruksjoner og til energiformål i prosjektet Tid for Tre i Framtidsbyen Bergen. Skogen som miljøfaktor Mange av skogeierne i Bergen har begrenset erfaring som skogbrukere, fordi mye av skogen er førstegenerasjonsskog og foreløpig ikke hogstmoden. Tradisjonell skogsdrift med bruk av hogstmaskiner og synlige inngrep i terrenget vil bli mer og mer påkrevd i tiden framover. Skogarealene er av interesse for friluftslivet (for eksempel turveger) og annen samfunns- og arealplanlegging (for eksempel regulering til byggeområder). Derfor er det særlig viktig for Bergen å synliggjøre og skape forståelse for en bærekraftig skogforvaltning, både for tradisjonell skogskjøtsel og for andre brukerinteresser. Lokalt styringsdokument Landbruksplanen for Bergen ble vedtatt i Landbruksplanen er et sektorinnspill til kommuneplanen - et forvaltningsverktøy for kommunen som landbruksmyndighet og et grunnlag for utvikling av landbruket i Bergen. Skogbruket er omtalt som et eget tema i landbruksplanen. Temaet er overordnet beskrevet fordi landbruksplanen skal favne landbruket i bredeste forstand. Strategi og tiltaksplanen vil være kommunens styringsdokument for skogbruket. 2. ORGANISERING OG INNHOLD 2.1 Organisering av arbeidet Grønn etat skal ha hovedansvaret for koordinering av planprosessen og utarbeidelse av planforslaget til politisk behandling. Grønn etat har den nødvendige kompetansen om 3 av 5

4 skogbruk og driftsteknikk, natur- og miljøforvaltning og GIS (digitalt kartsystem) til å kunne utarbeide planen. En prosjektgruppe oppnevnes ved Grønn etat. Det er naturlig at skogkonsulenten er prosjektleder. Grønn etat, prosjektgruppe: Skogkonsulent, prosjektleder Landbrukssjef, Kari Elster Moen Videre er det ønskelig å oppnevne en referansegruppe. Gruppen skal gi faglige innspill og merknader gjennom planprosessen. Referansegruppen skal møtes 3-4 ganger før planen sendes til politisk behandling. Referansegruppe (1 representant fra hver) Fylkesmannen i Hordaland, landbruksavdelingen Bergen Skog og træplantingsselskap Vestskog BA Midthordaland Skogeigarlag Bergen kommune ved Idrettsetaten Bergen Bondelag Fana og Os Saueavlslag, Arna og Åsane Saueavlslag Bonde og Småbrukarlaget 2.2 Innhold i planen Grønn etat mener at planen må være konkret og gjeldende for de lokale forholdene i Bergen. Det er naturlig at planen beskriver dagens situasjon for skogområdene, infrastruktur og rammevilkår, utviklingstrekk de siste tiårene samt organisering av skogbruksmyndighetene. Planen skal omhandle en langsiktig visjon og strategi for skogbruket i Bergen - gjerne for de neste årene, samt en konkret og kortsiktig tiltaksplan - gjerne for de neste 5-10 årene. Aktuelle temaer som skal omtales med tekst og kart er hovedplan for skogsveger, skogkultur, skogskjøtsel, hogst, samdrift/samarbeid på tvers av eiendomsgrensene, tilskuddsordninger, klima og bioenergi, muligheter for økt lokal utnyttelse av ressursene, miljø og friluftsliv og formidling. 3. FRAMDRIFTSPLAN 3.1 Framdriftsplan Grønn etat hadde en opprinnelig framdriftsplan om ferdigstillelse av planforslaget i løpet av høsten Den forrige skogkonsulenten (prosjektleder) sluttet i sin stilling i Bergen kommune 30. april Ny skogkonsulent begynte i jobb november Framdriftsplanen er derfor forskjøvet. Periode Tiltak Merknad Mars Ferdigstille Fagnotat April Vedtak på Fagnotat April-Mai Oppnevne referansegruppe - Oversikt faktamateriale - Møte referansegruppe - Oppstart skrivearbeidet Tilskrive og be om tilbakemelding Eventuelt bestille materiale Innledning og møteplan 4 av 5

5 August Befaringer - Oppstart kartarbeid - Møter referansegruppe - Høring planforslag - Bearbeide innkomne innspill Status skog og veger Alle aktuelle interessenter Referansegruppe avgjør innspillene September 2010 November Forberede politisk behandling - Til politisk behandling - Vedtatt plan Utarbeide Fagnotat 4. ØKONOMI 4.1 Budsjett Kostnadene for utarbeidelse av planen er usikre fordi det ikke er innhentet konkrete priser for de ulike tiltakene. Oppførte kostnader er basert på erfaringstall fra utarbeidelse av tidligere forvaltningsplaner i regi av Grønn etat. Kostnadene knytter seg primært til ekstern bistand for utforming og trykking av den vedtatte planen. Andre merkantile kostnader og selve utarbeidelsen av planen vil være egeninnsats og ordinære driftsmidler ved Grønn etat. Tiltak Planutforming av konsulent, trykking Bevertning møter, referansegruppe Sum Kostnad kr kr kr 5 av 5