Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Vedlegg: Hovedplan tekstdel Tabellvedlegg Hovedplan Kart Hovedplan skogsbilveger Rådmannens innstilling I tråd med Kystskogmeldingen (2008) vedtas Hovedplan for skogsbilveger i Selbu som vedlagt.

2 Bakgrunn Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca 17 milliarder kroner til ca 40 milliarder kroner i perioden Utarbeiding av et skogsbilvegprogram blir sett på det viktigste tiltaket for å oppnå dette målet. Hovedplan skogsveier for Selbu kommune er en oversiktsplan, en analyse som trekker opp hovedlinjene for skogbrukets behov for nye veier. Hovedplan skogsveier er en sektorplan (temaplan) og vil være knyttet til landbruksplanen i Selbu kommune. Planen omfatter 30 veianlegg med 67 km vei. Planlagte veier utløser da med hogstmoden skog der det står m3 tømmer i dag. Kostnadene med veibyggingen er anslått til 41 mill kr. Førstehåndsverdien av tømmeret er 120 mill kr. Nasjonalt regner en med at tømmerstokken kan utgjøre en verdiskapning som er 12 ganger førstehåndsverdien (ringvirkninger). Legger en til grunn skogen som disse veiene i Selbu kommune vil løse ut, er den nasjonale verdiskapningen omtrent mill kr. I denne sammenhengen er 24,5 mill kr (60% av 41 mill kr) som er det statlige tilskuddet til skogsveier ei god investering for staten. Det samme gjelder for Selbu kommune som med 8 mill kr i kommunalt tilskudd (20 % av 41 mill kr) er et viktig bidrag til skogbruket og den lokale verdiskapningen. Skogbruket i kommunen i dag (faktatall) Skogareal Produktivt skogareal da Kubikkmasse fordelt på Hogstklasse 4 og 5 (eldre og gammel skog) m 3 Hogstklasse 3 (yngre produksjonsskog) m 3 Kubikkmasse i h.kl 4 og 5 fordelt på Høy bonitet (17 20) m 3 Middels bonitet (11 14) m 3 Lav bonitet (6 8) m 3 Gjennomsnitt avvirkning siste 10 år m 3 Tilvekst m 3 Antall meter skogsbilveg bygd siste 10 år m Vegdekning i dag i meter pr hektar - skogsbilveger 11,0 m/haa Vegdekning i meter pr hektar ved gjennomført plan 13,0 m/haa

3 Hovedplanarbeidet i kommunen Prosessen frem til resultatene i hovedplanene Selbu Skogeierlag, Thomas Angells Stiftelser, Allskog BA og skogkontoret i Selbu kommune har bidratt med utarbeidelse av tiltak i hovedplanen. I møtene gruppa hadde ble hele bygda vurdert og det ble sett på behovet for nybygging og opprusting av eksisterende veger. Resultatet av dette dannet grunnlaget for det videre arbeidet med hovedplanen. Bidragsytere til utarbeidelsen av planen Fylkesmannens miljøvernavdeling har gått igjennom de foreslåtte tiltakene i forhold til eksisterende miljøregistre Statens kartverk har brukt manuskart til oppgradering av Vbase og FKB-Veg Norsk institutt for skog og landskap har levert ressursdata Nord-Trøndelag Fylkeskommune har digitalisert manuskart Datanøyaktigheten Norsk institutt for skog og landskap har levert ressursdataene som er hentet fra egne registreringer sammenstilt med dataene fra kommunens skogbruksplan. Det er ikke tatt høyde for de siste års avvirkninger, men sumtallene er gode nok for bruk i denne planen. Arbeidet med planen Selbu har i dag et skogsbilvegnett på 380 km. Vegene er av varierende beskaffenhet men mange er i bra stand. Flere av de eldste vegene derimot holder ikke kravene som stilles gjennom vegnormalene og det er nødvendig med en opprusting av disse. Skogarealenene som står i nærheten av det eksisterende vegnettet er i hovedsak avvirket. Selbu har fortsatt igjen mye hogstmoden naturskog, men denne står mer perifert til i terrenget slik av bygging av veger er nødvendig for å få tak i denne. For skogbruket er det et skille etter ca 1950 med hvordan hogstene ble utført. Det ble fra da laget hogstflater og en måtte plante for å forynge flatene. Dette er hva vi kaller kulturskog og denne har en mye større kubikkmasse pr dekar enn naturskogen som vi avvirker i dag. Om noen få år er den eldste kulturskogen hogstmoden og klar for avvirkning. Da blir det igjen behov for de eldre skogsbilvegene. Flere av disse vegene vil derfor ha behov for en opprusting slik at de holder kravene som stilles for tømmertransport. Opprusting av eldre skogsbilveger vil etter hvert bli den største utfordringen til skogbruket i Selbu for at vi i framtida skal få tak i den hogstmodne skogen. Informasjon til sektorinteressene om hovedplanarbeidet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sametinget og Sør-Trøndelag Fylkeskommune er informert om arbeidet med hovedplanarbeidet. Det ble understreket at dette ikke var en gjennomføringsplan men en oversiktsplan der framtidsbehovet for vegbygging er kartlagt. Fylkesmannen har sendt svar på vegene av reindrift og miljø. Reindrift viser til at ved realisering av de enkelte veganleggene skal også reinbeitedistriktene gis anledning til å uttale seg i saker som berører innen distriktet.

4 Fylkesmannens miljøavdeling bemerket at i områdene rundt verneområder og reservater måtte hensyntas til slik at vegene ikke berørte eller påvirket disse negativt. Det måtte videre tas hensyn til stier og turveger slik at friluftslivet ikke blir hemmet på grunn av skogsbilvegbyggingen. Resultatene av hovedplanarbeidet Planområder Det er valgt å ikke dele opp kommunen i planområder, men se på hele kommunen under ett. Dette er den største forskjellen fra forrige hovedplan som ble utarbeidet i Veier 30 veier er tatt med i hovedplanen der det er foreslått tiltak. For flere av vegene er det foreslått både opprusting og nybygging i form av forlengelse av eksisterende veg. De foreslåtte tiltakene er vist på vedlagt kart og beskrevet i hovedplanens tekstdel. Meter vei I planen er det foreslått tiltak på til sammen meter med veg som fordeler seg på følgende vis: Nybygging: meter Ombygging / opprusting: meter Kostnad Realisering av alle tiltakene i planen vil koste utbyggerne følgende: Nybygging: ( m * 800 kr/m) kr Ombygging / opprusting: ( m * 500 kr/m) kr kr Tilskudd Alle tiltakene som er beskrevet i planen er tilskuddsberettiget fra både stat og kommune. For alle vegene vil dette bety: Statlig tilskudd ( kr * 60%) kr Kommunalt tilskudd ( kr * 20%) kr Hovedplanperioden er for 10 år, fra 2015 til At alle tiltakene vil bli gjennomført innen den tid vet vi av erfaring kan være for optimistisk. Det har ingenting med prioritering mellom tiltakene å gjøre eller at veger blir mindre viktige over tid, men mer om når skogeierne velger å gjennomføre byggingen. Realistisk kan det derfor ta både 15 og 20 år. For det kommunale tilskuddet vil dette omgjort i årlige utbetalinger bety: Gjennomføringstid Gj.snittlig årlig utbet. 10 år ( kr / 10 år) kr/år 15 år ( kr / 15 år) kr/år 20 år ( kr / 20 år) kr/år

5 Videre arbeid med hovedplanen Hovedplanen peker på lønnsomme vegprosjekter der skognæringen har markert at det er behov for å gjennomføre tiltak. Veganleggene er ikke rangert da det er opp til skogeierne å sette planene ut i livet. Planen viser likevel at behovet for nybygging og opprusting av eksisterende skogsbilveger i framtida er stor. For skogbruket er en god vegdekning det viktigste tiltaket for å sikre at skogen og dens enorme ressurser blir godt utnyttet. Skognæring og forvaltning vel derfor også i framtida ha stort fokus på vegbygging. Hovedplanen blir da et viktig verktøy som viser en oversikt og opplysninger om hvert enkelt anlegg.