Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring

Transkript

1 Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Berit Sanness 1

2 ISBN Utgiver: Mjøsen Skog BA, Lillehammer Ved litteraturhenvisning: Sanness, B Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring. Mjøsen Skog BA, Lillehammer. Forsidefoto: Einar Moe 2

3 Forord Strategien for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland ( ) ble vedtatt av felles fylkesting den 24. juni Dokumentet omtaler kommunikasjon og omdømmebygging, og sier bl.a. at det er behov for å profesjonalisere sektorens kommunikasjon ved å gjennomføre en undersøkelse om skog og tre for å kartlegge holdninger. I 2008 engasjerte Mjøsen Skog seg for at man på landsnivå skulle gjennomføre en holdningsundersøkelse blant forbrukerne. Norges Skogeierforbund og Norskog søkte og fikk innvilget støtte fra Skogtiltaksfondet om midler til å gjennomføre en slik landsomfattende undersøkelse. Mjøsen Skog ble representert i prosjektgruppen med kommunikasjonssjef Berit Sanness. Den landsomfattende undersøkelsen ble gjennomført i Normalt har ikke en slik landsundersøkelse et stort nok materiale til at den kan brytes ned på fylkesnivå, men etter Mjøsen Skogs ønske tilrettela prosjektet for at det var mulig å bestille tilleggsutvalg fra fylker som ønsket det. Våren 2009 kontaktet Mjøsen Skog eierne av skog- og trestrategien for Innlandet og foreslo at man skulle supplere den landsomfattende undersøkelsen med et ekstra utvalg fra Innlandet. På den måten ville man på en kostnadseffektiv måte kunne hente inn data som omtalt i skog- og trestrategien. Dette ble akseptert av strategiens eiere, som er Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune. Tilleggsutvalget fra Hedmark og Oppland ble hentet inn samtidig med resten av materialet til landsundersøkelsen på oppdrag fra eierne av skog- og trestrategien. Foreliggende rapport er utarbeidet for eierne av skog- og trestrategien. Tilleggsutvalg og analysearbeid er finansiert av skog- og trestrategiens eiere. En foreløpig presentasjon av resultatene fra undersøkelsen ble gitt under et arbeidsseminar i regi av skog- og trestrategien for Innlandet på Lillehammer den 20. januar i år. Resultatene ble også presentert for Samarbeidsforumet for skog- og trestrategien i Innlandet under forumets møte på Lillehammer den 25. mars i år. Jeg takker deltakerne på disse møtene for nyttige innspill til rapporten. Rapporten fra Innlandet er et supplement til rapporten fra den landsomfattende undersøkelsen, som er utgitt av Norges Skogeierforbund og Norskog, med tittelen: Allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring (Bergsaker et al. 2009). Rapporten fra den landsomfattende undersøkelsen er bl.a. tilgjengelig på og Lillehammer, 26. mars 2010 Berit Sanness Kommunikasjonssjef MJØSEN SKOG BA 3

4 Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Sammendrag... 7 Bakgrunn... 9 Behov for oppdatert landsundersøkelse... 9 Skog- og trenæringens betydning i Innlandet... 9 Målet for undersøkelsen Metode Kvantitativ undersøkelse Utvalg Feltarbeid Bakgrunnsvariabler Tidsserie Resultater Spørsmål 1. Hva er ditt generelle inntrykk av skogbruket i Norge? Spørsmål 2. Hvilket inntrykk har du av norske skogeiere når det gjelder å drive et bærekraftig skogbruk? Spørsmål 3. Når du tenker på skogbruket i Norge, hvor mye skog tror du man hogger i forhold til det som vokser opp? Spørsmål 4. Hvor godt eller dårlig tror du skogbruket i Norge tar hensyn til plante- og dyrelivet? Spørsmål 5. Etter at man har hogd skog i Norge, hvor ofte tror du at skogeieren sørger for at det kommer opp ny skog? Spørsmål 6. Hvilke av følgende materialer betrakter du som miljøvennlige?

5 Spørsmål 7. Hvilke materialer mener du er laget av en fornybar ressurs? Spørsmål 8. Hvilke produkter oppfatter du som mest miljøvennlige? Spørsmål 9. Hvilket av disse miljøhensynene vil du si er viktigst for deg? Spørsmål 10. Hvilke av følgende energikilder mener du er bioenergi? Spørsmål 11. Hvor stor del av norsk skogbruk tror du er miljøsertifisert? Spørsmål 12. Hvilken av disse grunnene mener du er den viktigste for at man skal kunne opprettholde skogbruket på dagens nivå? Spørsmål 13. Hvor enig er du i de følgende påstandene? a. Det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden b. Rovdrift på skogen i Norge er ikke et problem c. Det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden d. Det er færre lauvtrær i skogen nå enn for 50 år siden e. Trær tar opp CO2 fra lufta for å vokse f. Norske skoger binder mer enn 50% av utslippene av klimagasser i Norge g. Skogen bør få stå urørt fordi det er best for miljøet h. Et aktivt skogbruk er bra for miljøet i. Skogbruket er i dag dårligere til å ta miljøhensyn enn for 20 år siden j. Skogbruket, slik det drives i Norge i dag, er en trussel mot det biologiske mangfoldet k. Det er miljømessig uten betydning om norsk skogindustri får sitt tømmer fra norske skoger eller om det importeres l. Skal tapet av biologisk mangfold stanses, må skogbruket pålegges flere restriksjoner m. Det er nødvendig å hogge gamle trær i skogen slik at de ikke råtner n. Det bør bygges flere veier i skogen for å øke tilgjengeligheten for turfolk o. Arter som er avhengige av døde trær har det bedre i dag enn for 50 år siden p. Bioenergi fra skogen er et miljøvennlig alternativ til olje og kull q. Bruk av trevirke til byggematerialer og bioenergi reduserer klimautslippene

6 Analyse og konklusjoner Generelt inntrykk Ressursforvaltning Hensynet til plante- og dyrelivet Miljø, friluftsliv, vern Materialer/produkter Skog og klima Konklusjon Litteraturliste

7 Sammendrag I 2009 ble det gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse i regi av Norges Skogeierforbund og Norskog mot et representativt utvalg av landets befolkning eldre enn 15 år. På oppdrag fra fylkesmennene og fylkeskommunene i Oppland og Hedmark ble det tatt et tilleggsutvalg for Innlandet. Foreliggende rapport presenterer resultatene for Innlandet og supplerer landsrapporten Allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring (Bergsaker et al. 2009). Materialet fra tilleggsutvalget i Oppland og Hedmark viser i hovedsak samme resultater som landsundersøkelsen. Det er allikevel en tendens til at respondentene fra Oppland på en del av spørsmålene har noe bedre kunnskap og svarer noe mer positivt enn landet for øvrig. Undersøkelsen viser at 3 av 4 i Innlandet har et meget eller ganske positivt inntrykk av skogbruket i Norge. Dette ligger litt høyere enn landsgjennomsnittet. Få i Innlandet har et negativt inntrykk av skogbruket i Norge. Nær 8 av 10 respondenter i Innlandet mener skogeierne i Norge alltid eller nesten alltid sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst. Når det gjelder inntrykket av forholdet mellom hogst og tilvekst i norske skoger, svarer 57% i Oppland og 45% i Hedmark riktig, nemlig at hogsten i Norge er mindre enn tilveksten. Undersøkelsen viser også at 40% i Oppland tror at skogarealet er større i dag enn for 50 år siden som er riktig. Andelen som svarer dette er lavere i Hedmark. Omkring 45% av respondentene i Innlandet mener at det å ta vare på planter og dyr som lever i skogen er det viktigste miljøhensynet. Dette er omtrent på landsgjennomsnittet. Samtidig tror 61% av respondentene i Oppland og 55% i Hedmark at skogbruket i Norge tar meget eller ganske godt hensyn til plante- og dyrelivet. I Innlandet mener omkring 85% at et aktivt skogbruk er bra for miljøet. Nesten like mange er uenig i at det er best for miljøet å la skogen stå urørt. Skogbruket får også et godt skussmål ved at over halvparten av de spurte i Innlandet er uenig i påstanden om at skogbruket i dag er dårligere til å ta miljøhensyn enn for 20 år siden. I Hedmark er 44% enig i at det er behov for mer restriksjoner på skogbruket for at tapet av biologisk mangfold skal stanses. I Oppland er andelen 34%, mens landsgjennomsnittet er på 39%. Det er flere i Oppland enn i resten av landet som er helt uenig i påstanden om at skal tapet av biologisk mangfold stanses, må skogbruket pålegges flere restriksjoner. Ønsket om restriksjoner må sees i sammenheng med andre svar i undersøkelsen. Som for landsundersøkelsen, er mange i Innlandet ikke klar over at det er større skogareal, flere gamle, grove trær og mer lauv i skogen i dag enn for 50 år siden. Likedan er nesten ingen klar over at så godt som hele norsk skogbruk er miljøsertifisert. Resultatene viser at det er et stort behov for å synliggjøre de miljøinvesteringer som er gjort i skogbruket fra 1990-tallet og seinere, i Innlandet i liket med i resten av landet. Hele 92 % i Oppland og 87 % i Hedmark betrakter tre som et miljøvennlig materiale. For papir er andelen 65% for Oppland og 56% for Hedmark. Når respondentene skal rangere hvilke produkter de oppfatter som mest miljøvennlige, dominerer tre- og papirprodukter i Innlandet som i landet for øvrig. 7

8 I Innlandet tror 85% at tre er laget av et fornybar råstoff. Nesten like mange tror at papir er laget av et fornybart råstoff. Også i Innlandet ser det ut til at begrepet fornybart blandes sammen med begrepet resirkulerbart, ettersom 14% svarer at plast kommer fra en fornybar ressurs. Undersøkelsen avdekker også forvirring når det gjelder begrepet bioenergi, i Innlandet som i landet for øvrig. I Innlandet oppfatter mellom 15% og 44% at jordvarme, solenergi, vindkraft og naturgass er bioenergi. Over 80% i Innlandet er enig i at bioenergi fra skogen er et miljøvennlig alternativ til olje og kull. Bioenergi ser ut til å stå spesielt sterkt i Oppland. Fylket skiller seg positivt ut når det gjelder påstanden om at trevirke til byggematerialer og bioenergi reduserer klimautslippene. I Oppland er 72% helt eller litt enig i dette. Skogens positive bidrag i klimasammenheng ser ut til å bli forstått av omkring halvparten av befolkningen i Innlandet. Denne andelen av respondentene svarer at den viktigste grunnen til å opprettholde skogbruket på dagens nivå er at Skog i vekst tar opp CO 2 /begrenser drivhuseffekten. Men selv om hele 8 av 10 i Innlandet er enig i påstanden om at trær tar opp CO 2 for å vokse, er det en meget stor andel som ikke vet at den norske skogen binder mer enn halvparten av utslippene av klimagassene i Norge. Landsrapporten peker på den høye Vet ikke -andelen i materialet. Vet ikke -andelen er betydelig høyere blant kvinner enn menn, mens menn gjennomgående har et bedre inntrykk av det norske skogbruket og svarer riktigere på kunnskapsspørsmålene enn kvinnene. Foreliggende rapport minner om at kjønnsforskjellen i materialet fra 2009 i stor grad er den samme som i materialet fra Skognæringen bør heretter legge vekt på å nå også kvinnene i storsamfunnet. Skognæringen er avhengig av samfunnets aksept for å kunne drive en aktiv forvaltning av arealene. Næringens generelle omdømme vil ha stor betydning for denne aksepten. Det legges derfor til grunn at Levende Skog-standarden fortsatt skal følges i praksis i alle deler av norsk skogbruk. Kommunikasjonsarbeidet overfor allmennheten bør framover legge større vekt på å få fram enkel skoginformasjon, og man må være bevisst på å nå begge kjønn. På lengre sikt vil den langsiktige kompetanseoppbygging gjennom skoleverket fortsatt ha stor betydning for Innlandet. 8

9 Bakgrunn Behov for oppdatert landsundersøkelse Initiativet til den landsomfattende undersøkelsen ble tatt fordi skogbruket er avhengig av at allmennheten har et positivt syn på næringen. Spesielt er det viktig at skogbrukets positive klimabidrag og skogbrukets miljøarbeid blir anerkjent. Det er også viktig at allmennheten har forståelse for at hogst er nødvendig for å skape verdier og produkter vi mennesker er avhengige av. For å kunne målrette næringens informasjonsarbeid mot allmennheten både innholdsmessig og i form, fant Norges Skogeierforbund og Norskog ut at det var behov for å kjenne status når det gjelder allmennhetens syn på næringen. I rapporten for den landsomfattende undersøkelsen pekes det på at skogbruket er en svært synlig næring i den forstand at den drives på arealer som en stor del av befolkningen også bruker til rekreasjon. Skogarealet er videre av stor nasjonal og lokal betydning for biologisk mangfold og CO 2 -binding. Landsrapporten peker på at det er spesielt viktig at skogbrukets positive klimabidrag og skogbrukets miljøarbeid blir anerkjent. Det er også viktig at allmennheten har forståelse for at hogst er nødvendig for å skape verdier og produkter vi mennesker er avhengige av (Bergsaker et al. 2009). Også tidligere er det gjennomført undersøkelser i Norge for å kartlegge allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring. I regi av Levende Skog-prosjektet ble flere holdningsundersøkelser gjennomført i løpet av annen halvdel av 90-tallet. De seinere årene er det utført undersøkelser med fokus på skogbruk og friluftsliv, som omtalt i Bergsaker et al Både på landsplan og for Innlandet manglet imidlertid skognæringen og skogbruksmyndighetene våren 2009 et oppdatert bilde av situasjonen, med de feilvurderinger det kan medføre når beslutninger skal treffes. Skog- og trenæringens betydning i Innlandet Fra skog- og trestrategien for Innlandet (Hedmark og Oppland) kan man bl.a. hente følgende nøkkeltall: Det står til sammen over 200 mill. m³ i Innlandet Den årlige tilveksten av skogvolum i Innlandet er over 7 mill m³ I et normalår hogges det rundt 3,3 mill. m³ i Innlandet Omkring 40 % av den årlige hogsten i Norge skjer i Innlandet. 30% av landets produktive skogareal ligger i Innlandet. 33% av verdiskapingen innen skog- og tresektoren skjer i Innlandet. Skogen i Innlandet binder 12% av Norges CO 2 utslipp (I Norge blir halvparten av CO 2 utslippene bundet i skogen). Innlandet har betydelige bioenergiressurser. I 2008 var andelen bioenergi av stasjonær energibruk 22% i Innlandet, mot 9% for Norge samlet Skog- og trenæringen spiller fortsatt en viktig rolle i verdi- og jobbskapingen i Oppland og Hedmark. Skog- og trenæringen i Innlandet står for 5% av den samlede verdiskapingen, 3,2% av den samlede sysselsettingen og inkluderer mer enn 600 bedrifter. Alle kommuner har trebearbeidende industri og håndverksproduksjon. Kilde: Skog- og trestrategien for Innlandet,

10 Både holdninger og kunnskap i fokus Det ble identifisert behov for en undersøkelse både inkluderte spørsmål og påstander som gjelder holdninger til skog og skognæring, og spørsmål og påstander som gjelder kunnskap om disse. Holdninger til skog og skognæring i Innlandet I landsrapporten (Ibid) pekes det på at skognæringen oppfatter at man har tatt et miljøløft i Norge gjennom endringene av skogbehandlingen på 90-tallet og gjennom ytterligere justeringer i tråd med kravene i Levende Skogs Standard i løpet av de siste ti årene. Nær 100% av norsk skogbruk er sertifisert, med en forpliktelse om å følge Levende Skogs Standard. I landsrapporten spør man seg hvilke holdninger allmennheten i Norge har til skogen og skognæringen i Har det vi oppfatter som et miljøløft endret allmennhetens syn på norsk skogbruk? Ettersom allmennheten i Innlandet (her definert som fylkene Oppland og Hedmark) bor i den delen av landet der skogressursene er forholdsvis størst både med hensyn til skogvolum, årlig tilvekst, produktivt skogareal, årlig hogstkvantum og verdiskaping, er det interessant å se om dette påvirker holdningene til skog og skognæring. Det er også av verdi å se om det er forskjell på holdninger i byer i Innlandet, for eksempel rundt Mjøsa, og om det er forskjell på holdninger i de to Innlandsfylkene. Kunnskap om skog og skognæring i Innlandet Landsrapporten (Bergsaker et al. 2009) viser til hvordan klimautfordringene i økende grad er på dagsorden i Norge og internasjonalt og skriver bl.a.: at det er en alminnelig oppfatning blant skogbrukere at skog og skogbruk bidrar positivt i klimasammenheng, men det er uklart i hvilken grad dette er en intern oppfatning eller om det er en alminnelig holdning også utenfor skogbrukerkretser. Dersom fotosyntesens nøkkelrolle i liten grad er kjent blant allmennheten i Norge, vil det ha betydning for hvilken argumentasjon som kan brukes for å nå fram til allmennheten med informasjon bl.a. om skogens positive rolle i klimasammenheng. Skogens positive betydning i klimasammenheng er et mulighetsvindu, men feil språkbruk kan bidra til at allmennheten ikke ser sammenhengen. Skogressursenes betydning i Innlandet skaper en forventning om at allmennheten i Innlandet har bedre kunnskaper om skog og skognæring enn det som gjelder allmennheten på landsnivå. Tilleggsutvalget gjør det mulig å se om Oppland og/eller Hedmark skiller seg ut fra materialet fra hele Norge. Det er også interessant å se om det er forskjell på kunnskap om skog og skognæring i byer i Innlandet, for eksempel rundt Mjøsa. Spesielt i Oppland har skogens betydning som CO 2 -binder vært jevnlig i søkelyset på 80-og 90-tallet, takket være innsatsen til daværende fylkesskogsjef Knut Dæhlen. Har det slått ut i svarene? Målet for undersøkelsen Målet for undersøkelsen er å klargjøre forståelse, holdninger og kunnskap hos allmennheten på områder hvor dette er viktig for skogbrukets rammebetingelser over tid. Dette gjelder spesielt på områdene: skogens og skognæringens betydning i klimasammenheng skogbruket som en langsiktig og bærekraftig næring skognæringen som verdiskaper og som produsent av varer folk trenger Kartleggingen skal kunne brukes til å målrette skogbrukets informasjonsarbeid både når det gjelder prioritering av temaer og når det gjelder hvordan informasjonen blir presentert. 10

11 Metode Kvantitativ undersøkelse Landsundersøkelsen er foretatt som en kvantitativ undersøkelse. Den tekniske delen av undersøkelsen er utført av Synovate Norge (tidligere Markeds- og Mediainstituttet AS). Utvalg Undersøkelsen er gjennomført i et representativt utvalg av befolkningen over 15 år. Web er benyttet som innsamlingsmetode. Utvalget er trukket fra Synovates e-base bestående av over personer. Det er ca. 60 respondenter pr. fylke med unntak av utvalget for fylkene Oppland og Hedmark. Tallene er veid i henhold til offentlig statistikk. Totalt er det intervjuet personer, inkl. tilleggsutvalget fra Oppland og Hedmark. Tilleggsutvalget er blitt trukket for å kunne lage foreliggende tilleggsrapport for Innlandet på oppdrag for eierne av skog- og trestrategien i Innlandet; Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune. Det er totalt gjennomført 347 intervjuer i Oppland, fordelt på 78 intervjuer i Lillehammer, 85 intervjuer i Gjøvik, 26 intervjuer i Sel og 158 intervjuer ellers i Oppland. Merk at det der forholdsvis få intervjuer i Sel, og at dette kan se ut til å gi utslag i resultatene, men der hvor det er signifikante/reelle forskjeller er dette kommentert. I Hedmark ble det gjennomført totalt 289 intervjuer, fordelt på 137 intervjuer i Hamar, 42 intervjuer i Elverum og 110 intervjuer ellers i Hedmark. Også i Elverum er det tatt få intervjuer, og dette kan se ut til å gi utslag i resultatene. Der hvor det er signifikante/reelle forskjeller er dette kommentert. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i tidsrommet 27. april 10. mai Bakgrunnsvariabler Bakgrunnsvariablene i undersøkelsen er kjønn, alder, utdanning, husstandsinntekt, antall personer i husstanden samt bosted. Disse er analysert og kommentert i rapporten fra landsundersøkelsen (Bergsaker et al. 2009). Tidsserie Flere av spørsmålene i undersøkelsen er identiske med spørsmål som ble stilt i undersøkelser som ble foretatt i årene i regi av prosjektet Levende Skog (Gill 2003). I ett tilfelle er det lagt inn et spørsmål fra undersøkelsene som Norges Bondelag/Norsk Landbrukssamvirke foretar hvert annet år (Dalen & Lillebø 2007). Dette er gjort for å kunne registrere eventuelle endringer i folks holdninger til skogbruket i løpet av de årene som er gått. Det er ikke tilleggsutvalg fra Innlandet for de nevnte undersøkelsene. Derfor vil endringer over tid ikke kunne undersøkes på fylkesnivå. Endringer over tid er gjengitt og analysert i rapporten fra landsundersøkelsen (Bergsaker et al. 2009). 11

12 Resultater Materialet fra Innlandet er for begrenset til å kunne analyseres i forhold til bakgrunnsvariablene. I de tilfellene der bakgrunnsvariablene kjønn slår ut i landstallene, er dette oppsummert i foreliggende rapport ved presentasjon av resultatet for det enkelte spørsmål. For øvrig vises det til landsrapporten fra undersøkelsen, publisert i Bergsaker et al Landsrapporten presenterer i hvilken grad bakgrunnsvariablene slår ut i svarene på det enkelte spørsmål. 12

13 Spørsmål 1. Hva er ditt generelle inntrykk av skogbruket i Norge? Materialet fra hele landet viser at mennene er positive i større grad enn kvinnene, mens Vet ikke - andelen er større blant kvinnene enn blant mennene (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hva er ditt generelle inntrykk av skogbruket i Norge? Figur 1. Prosentvis fordeling av hvilket inntrykk respondentene har av skogbruket Norge, Oppland og Hedmark Materialet viser at 75 % i Oppland og 78 % i Hedmark har et meget eller ganske positivt inntrykk av skogbruket i Norge. Andelen som svarer Meget positiv er signifikant høyere i Oppland enn i resten av landet. Få respondenter i Innlandet har et negativt inntrykk av skogbruket i Norge, som i landet forøvrig. Vet ikke -andelen er lavere i Innlandsfylkene enn landsgjennomsnittet, men forskjellen er ikke signifikant. 13

14 Innlandet byer Hva er ditt generelle inntrykk av skogbruket i Norge? Figur2. Prosentvis fordeling av hvilket inntrykk respondentene har av skogbruket Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Hele 43% av respondentene i Sel har et Meget positivt inntrykk av skogbruket. Det er betydelig mer positivt enn landstallene og tallene fra øvrige byer i Innlandet. Merk imidlertid at utvalget fra Sel er lite og at svarene fra Sel derfor er forbundet med usikkerhet. Elverum skiller seg ut ved å ha en forholdsvis lav andel som har et Meget positivt inntrykk, mens hele 77% har et Ganske positivt inntrykk av skogbruket. Også her gir relativt få respondenter en usikkerhet ved svarene. Samlet er det 90% av respondentene i Sel og Elverum som har et meget eller ganske positivt inntrykk av skogbruket, sammenliknet med 69% for Norge. Det er ingen klare forskjeller mellom Mjøs-byene Lillehammer, Gjøvik og Hamar. 14

15 Spørsmål 2. Hvilket inntrykk har du av norske skogeiere når det gjelder å drive et bærekraftig skogbruk? Landstallene viser at menn har et noe bedre inntrykk enn kvinnene av at norske skogeiere driver et bærekraftig skogbruk i Norge (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hvilket inntrykk har du av norske skogeiere når det gjelder å drive et bærekraftig skogbruk? Figur 3. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av om det drives et bærekraftig skogbruk i Norge for Norge, Oppland og Hedmark Det er en tendens til mer positive svar i Innlandsfylkene enn i resten av landet, men forskjellen er ikke signifikant. Mens 75% i Hedmark og 73% i Oppland hadde et meget eller ganske positivt inntrykk av at norske skogeiere driver et bærekraftig skogbruk i Norge, er andelen 66% for hele landet. I Hedmark er det en signifikant lavere andel (7%) som svarer Vet ikke enn for landet totalt (16%). 15

16 Innlandet byer Hvilket inntrykk har du av norske skogeiere når det gjelder å drive et bærekraftig skogbruk? Figur 4. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av om det drives et bærekraftig skogbruk i Norge for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Svarene fra Sel skiller seg ut, da hele 92% av respondentene derfor har et meget eller ganske godt inntrykk av at norske skogeiere driver et bærekraftig skogbruk. Men merk at utvalget fra Sel er lite og at svarene fra Sel derfor er forbundet med usikkerhet. De øvrige byene har en andel på mellom 75 % (Hamar) og 65% (Gjøvik) som har et meget eller ganske godt inntrykk av at det drives bærekraftig skogbruk. Andelen som har et Litt dårlig inntrykk er oppe i 22 % i Gjøvik og 19% i Lillehammer. 16

17 Spørsmål 3. Når du tenker på skogbruket i Norge, hvor mye skog tror du man hogger i forhold til det som vokser opp? Landstallene viser at menn oftere svarer riktig enn kvinner, nemlig at det hogges mindre enn tilveksten. Kvinnene svarer oftere enn menn at det hogges mer enn tilveksten i Norge (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Når du tenker på skogbruket i Norge, hvor mye skog tror du man hogger i forhold til det som vokser opp? Figur 5. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av forholdet mellom hogst og tilvekst i norske skoger Norge, Oppland og Hedmark Det er en tendens til at respondentene fra Oppland svarer mer riktig og respondentene fra Hedmark mer feil på dette spørsmålet enn landsgjennomsnittet, men forskjellen er ikke signifikant. Materialet viser at 57 % i Oppland og 45 % i Hedmark svarer riktig, nemlig at hogsten i Norge er mindre enn tilveksten. Landsgjennomsnittet er på 52%. 17

18 Innlandet byer Når du tenker på skogbruket i Norge, hvor mye skog tror du man hogger i forhold til det som vokser opp? Figur 6. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av forholdet mellom hogst og tilvekst i norske skoger for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Det er en tendens til at respondentene fra Sel og Lillehammer svarer oftere rett (at det hogges mindre enn tilveksten) enn respondenter fra de andre byene. Likedan er det en tendens til at respondenter fra Gjøvik og Hamar svarer mer feil og tror vi hogger mer enn tilveksten. 18

19 Spørsmål 4. Hvor godt eller dårlig tror du skogbruket i Norge tar hensyn til plante- og dyrelivet? Landstallene viser at summerer man de to alternativene Meget godt og Ganske godt, er det ingen forskjell mellom kjønnene (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hvor godt eller dårlig tror du skogbruket i Norge tar hensyn til plante- og dyrelivet? Figur 7. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av hvor godt hensyn det tas til plante- og dyrelivet i Norge Norge, Oppland og Hedmark Materialet viser at 61% i Oppland og 55% i Hedmark tror at skogbruket i Norge tar meget eller ganske godt hensyn til plante- og dyrelivet. Oppland har en signifikant høyere andel som svarer Meget godt på dette spørsmålet sammenliknet med landet for øvrig. 19

20 Innlandet byer Hvor godt eller dårlig tror du skogbruket i Norge tar hensyn til plante- og dyrelivet? Figur 8. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av hvor godt hensyn det tas til plante- og dyrelivet i Norge for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Det er en tendens til at respondentene fra Gjøvik og Hamar har et dårligere inntrykk av hvordan norsk skogbruk tar vare på plante- og dyrelivet enn respondenter fra de andre byene i Innlandet som er undersøkt. Det kan se ut til at Elverum har en noe høyere andel som har et Meget dårlig inntrykk (10%) enn de andre byene og landet totalt, men materialet fra Elverum er lite. 20

21 Spørsmål 5. Etter at man har hogd skog i Norge, hvor ofte tror du at skogeieren sørger for at det kommer opp ny skog? Landstallene viser at menn har større tro enn kvinner på at skogeierne sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Etter at man har hogd skog i Norge, hvor ofte tror du at skogeieren sørger for at det kommer opp ny skog? Alltid Nesten alltid Sjelden Aldri Norge Oppland Hedmark Vet ikke Figur 9. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av hvor ofte de tror skogeier sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst i Norge Norge, Oppland og Hedmark Materialet viser at 78 % i Oppland og 78 % i Hedmark tror at skogeieren Alltid eller Nesten alltid sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst. Landstallet er lavere (70%). Det er imidlertid ingen signifikante forskjeller i svarene fra Oppland og Hedmark i forhold til landet forøvrig. 21

22 Innlandet byer Etter at man har hogd skog i Norge, hvor ofte tror du at skogeieren sørger for at det kommer opp ny skog? Figur 10. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av hvor ofte de tror skogeier sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst i Norge for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Det er en tendens til at respondentene fra Lillehammer i større grad enn respondenter fra de andre byene som er undersøkt, svarer at skogeieren Alltid eller Nesten alltid sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst. Totalt svarte 82% i Lillehammer dette, mens for hele landet var andelen på 70%. I Gjøvik og Hamar er tilsvarende andel på h.h.v. 72% og 76%. 22

23 Spørsmål 6. Hvilke av følgende materialer betrakter du som miljøvennlige? Landstallene viser at flest menn svarer Tre, mens flest kvinner svarer at Papir er miljøvennlig materiale. For øvrig er det langt flere menn enn kvinner som holder betong, stål, aluminium og plast for å være miljøvennlige materialer (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hvilke av følgende materialer betrakter du som miljøvennlig? Figur 11. Prosentvis fordeling av hvilke materialer respondentene betrakter som miljøvennlige Norge, Oppland og Hedmark Respondentene kunne krysse av for flere materialer. Materialet viser at 92 % i Oppland og 87 % i Hedmark betrakter tre som et miljøvennlig materiale. For Papir er andelen 65% for Oppland og 56% for Hedmark. Svarene fra Oppland og Hedmark følger tendensen i landstallene, selv om svarene fra Oppland for både Tre og Papir scorer høyere enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er imidlertid ikke signifikant. 23

24 Innlandet byer Hvilke av følgende materialer betrakter du som miljøvennlig? Figur 12. Prosentvis fordeling av hvilke materialer respondentene betrakter som miljøvennlige for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Respondentene kunne krysse av for flere materialer. Svarene fra Innlandsbyene som er undersøkt, følger stort sett landstallene. Det er en tendens til at Papir scorer høyere enn landsgjennomsnittet (58%) i Lillehammer (72%), Elverum (69%) og Sel (67%). Det er usikkerhet i svarene fra Sel og Elverum pga små utvalg. 24

25 Spørsmål 7. Hvilke materialer mener du er laget av en fornybar ressurs? Landstallene viser at det er en større andel menn enn kvinner som svarer at Papir og Tre er laget av en fornybar ressurs (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hvilke materialer mener du er laget av en fornybar ressurs? Figur 13. Prosentvis fordeling av respondentenes mening om hvilke materialer som er laget av en fornybar ressurs Norge, Oppland og Hedmark Her kunne respondentene krysse av for ett eller flere materialer. Materialet viser at 85% i Oppland og i Hedmark mener at Tre er laget av et fornybar råstoff. Nesten like mange tror at Papir er laget av et fornybart råstoff. Med unntak for Hedmark-svarene på Betong, er det en tendens til at respondentene i Oppland og Hedmark svarer mer riktig enn landsgjennomsnittet når det gjelder hvilke materialer som er laget av en fornybar ressurs. Forskjellen er imidlertid ikke signifikant. 25

26 Innlandet byer Hvilke materialer mener du er laget av en fornybar ressurs? Figur 14. Prosentvis fordeling av respondentenes mening om hvilke materialer som er laget av en fornybar ressurs for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Her kunne respondentene krysse av for ett eller flere materialer. Elverum har lavere andel som krysser av for Papir (74%) enn landsgjennomsnittet (81%) og øvrige byer i Innlandet. For Tre har Elverum en høyere andel (86%) enn resten. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til svarene fra Elverum pga utvalgets størrelse. I de undersøkte byene i Innlandet svarer færrest i Lillehammer (8%) at Plast kommer fra en fornybar ressurs, mens andelen er høyest i Elverum og Gjøvik (på nivå med landsgjennomsnittet; 20%). 26

27 Spørsmål 8. Hvilke produkter oppfatter du som mest miljøvennlige? Landstallene viser at flere kvinner enn menn svarer Papirposer og Treleker, mens en overvekt av menn som holder Bjørkeved og Trepanel for å være mest miljøvennlig (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hvilke produkter oppfatter du som mest miljøvennlige? Figur 15. Prosentvis fordeling av respondentenes syn på hvilke produkter man finner mest miljøvennlige Norge, Oppland og Hedmark Respondentene kunne krysse av for tre produkter. Produkter av råstoff fra skogen scorer høyere enn andre produkter i Oppland og Hedmark, på samme måte som landsgjennomsnittet. Det er signifikant flere i Oppland og Hedmark som oppfatter Trepanel som miljøvennlig enn i resten av landet. 27

28 Innlandet byer Hvilke produkter oppfatter du som mest miljøvennlige? Figur 16. Prosentvis fordeling av respondentenes syn på hvilke produkter man finner mest miljøvennlige for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Respondentene kunne krysse av for tre produkter. Elverum og Lillehammer gir Papirposer høyere score enn de øvrige byene, mens Gjøvik, Elverum og dernest Sel gir Trepanel betydelig høyere score enn landsgjennomsnittet. Også Tremøbler scorer meget høyt i Sel. Gjøvik gir Sponplater relativt høyt score, sammenliknet med de andre byene, mens Elverum gir Parkett høyere score enn de andre byene og landsgjennomsnittet. Svarene i Elverum og Sel er forbundet med en viss usikkerhet. 28

29 Spørsmål 9. Hvilket av disse miljøhensynene vil du si er viktigst for deg? Landstallene viser at det er flere kvinner enn menn som mener at det å ta vare på planter og dyr er viktigst. For de øvrige svaralternativene var det ingen signifikante kjønnsforskjeller (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hvilket av disse miljøhensynene vil du si er viktigst for deg? Ta vare på planter og dyr Sørge for at vi høster av Sørge for at det kommer Ta hensyn til friluftsliv Norge Oppland Hedmark Vet ikke Figur 17. Prosentvis fordeling av hvilke miljøhensyn respondentene mener er viktigst Norge, Oppland og Hedmark Man kunne krysse av for kun ett alternativ. Det er ingen signifikante forskjeller mellom svarene fra Oppland og Hedmark og landet for øvrig. Respondentene fra Hedmark har i noe større grad enn landsgjennomsnittet krysset av for alternativet som er produksjonsrelatert; Sørge for at vi høster av naturens overskudd og hogger tilveksten. Omkring 45% i Oppland og Hedmark svarer at det viktigste miljøhensynet er Ta vare på planter og dyr som lever i skogen. Dernest kom alternativet Sørge for at vi høster av naturens overskudd og hogger tilveksten, som fikk ca 30% av svarene. Omkring 20% svarer Sørge for at det kommer opp ny skog, mens under 5% i Innlandet svarer Ta hensyn til friluftsliv. 29

30 Innlandet byer Hvilket av disse miljøhensynene vil du si er viktigst for deg? Figur 18. Prosentvis fordeling av hvilke miljøhensyn respondentene mener er viktigst for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Man kunne krysse av for kun ett alternativ. Sel, Elverum og Gjøvik har lavere andel som prioriterer Ta vare på planter og dyr som lever i skogen enn øvrige byer og landsgjennomsnittet. Sel og Elverum gir litt høyere score til Sørge for at vi høster av naturens overskudd og hogger tilveksten enn øvrige byer og landsgjennomsnittet. Respondenter fra Sel er også mer opptatt av Sørge for at det kommer opp ny skog som miljøhensyn enn respondenter fra de andre byene. Men merk at utvalgene som har svart i Sel og Elverum er relativt små og gir usikkerhet i svarene. Gjøvik er den Innlandsbyen som gir hensynet til friluftsliv høyest score, men det er fortsatt bare 6% som mener dette er det viktigste miljøhensynet. 30

31 Spørsmål 10. Hvilke av følgende energikilder mener du er bioenergi? Landstallene viser signifikante kjønnsforskjeller. Det er flere menn enn kvinner som har svart Biodrivstoff, Trepellets og Bjørkeved. Halvparten av kvinnene betrakter Jordvarme og Solenergi som bioenergi, mens drøyt 40% av kvinnene betrakter Vindkraft som bioenergi. Andelen blant menn er lavere. Også Naturgass scorer høyere hos kvinner enn menn (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hvilke av følgende energikilder mener du er bioenergi? Figur 19. Prosentvis fordeling av respondentenes mening om hvilke energikilder som er bioenergi Norge, Oppland og Hedmark Respondentene kunne krysse av for ett eller flere alternativer. I forhold til landsgjennomsnittet skiller svarene fra Oppland og Hedmark seg ut når det gjelder Trepellets og Bjørkeved. Det er signifikant flere respondenter i Oppland og Hedmark som mener Trepellets er bioenergi enn landet forøvrig. I Oppland og Hedmark er andelen omkring 60%, mens landsgjennomsnittet er på 46%. Også Bjørkeved scorer høyere i Innlandet (over 40%) enn landsgjennomsnittet (33%). Oppland har en signifikant høyere andel som har svart Bjørkeved på dette spørsmålet enn resten av landet. Også i Innlandet er det en stor andel respondenter (15-44%) som oppfatter at Jordvarme, Solenergi, Vindkraft og Naturgass er bioenergi. 31

32 Innlandet byer Hvilke av følgende energikilder mener du er bioenergi? Figur 20. Prosentvis fordeling av respondentenes mening om hvilke energikilder som er bioenergi for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Respondentene kunne krysse av for ett eller flere alternativer. Materialet fra byene Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum viser sprik i forståelsen av begrepet bioenergi. Biodrivstoff scorer høyest i Lillehammer, mens Gjøvik, Hamar og Elverum i lavere grad enn landsgjennomsnittet har krysset av for at Biodrivstoff kommer fra bioenergi. Gjøvik skiller seg ut ved å svare mer feil enn øvrige byer når det gjelder Jordvarme og Solenergi. Det er også en lavere andel i Gjøvik som svarer at Trepellets er bioenergi enn i de andre byene, som har til dels betydelig høyere score på denne enn landsgjennomsnittet. I Hamar svarer også en relativt høy andel at Jordvarme er bioenergi. Respondentene i Sel og Elverum svarer gjennomgående mer riktig enn respondentene fra de andre byene i Innlandet. Det er færre fra Sel og Elverum som har krysset av at Jordvarme, Solenergi, Vindkraft og Naturgass er bioenergi enn respondenter fra de andre byene og landsgjennomsnittet. Merk imidlertid at utvalgene fra Sel og Elverum er små og skaper usikkerhet i svarene. Når det gjelder Bjørkeved, så er det en tendens til at det er flere som svarer at det er bioenergi i de undersøkte Innlandsbyene enn på landsbasis. 32

33 Spørsmål 11. Hvor stor del av norsk skogbruk tror du er miljøsertifisert? Landstallene viser at det er en høyere andel kvinner enn menn som svarer Vet ikke på spørsmålet (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hvor stor del av norsk skogbruk tror du er miljøsertifisert? Figur 21. Prosentvis fordeling av hvor stor del av norsk skogbruk respondentene tror er miljøsertifisert Norge, Oppland og Hedmark Materialet viser at kun 5% i Oppland og 3% i Hedmark svarer riktig og krysser av for at mer enn 90% av norsk skogbruk er miljøsertifisert. Tendensen i svarene på landsbasis og i Innlandets fylker er den samme. Vet ikke -andelen er noe lavere i Oppland enn i resten av landet. 33

34 Innlandet byer Hvor stor del av norsk skogbruk tror du er miljøsertifisert? Figur 22. Prosentvis fordeling av hvor stor del av norsk skogbruk respondentene tror er miljøsertifisert for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Materialet viser at nesten ingen av respondentene fra byene (3% eller færre) svarer riktig og krysser av for at mer enn 90% av norsk skogbruk er miljøsertifisert. Tendensen i svarene er at det synes å være noen flere i Sel, Lillehammer og Elverum som har oppfattet at skog i Norge er miljøsertifisert, enn i Hamar og Gjøvik. Utvalgene i Sel og Elverum er små, og svarene derfor beheftet med usikkerhet. 34

35 Spørsmål 12. Hvilken av disse grunnene mener du er den viktigste for at man skal kunne opprettholde skogbruket på dagens nivå? Landstallene viser at kvinnene i større grad enn mennene svarer at Skog i vekst tar opp CO 2 /begrenser drivhuseffekten er den viktigste grunnen til å opprettholde skogbruket på dagens nivå. Mennene legger større vekt enn kvinnene på at Tømmer er et miljøvennlig råstoff og Skogbruket er med på å bevare skognaturens variasjon (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Hvilken av disse grunnene mener du er den viktigste for at man skal kunne opprettholde skogbruket på dagens nivå? Figur 23. Prosentvis fordeling av hvilke grunner respondentene mener er viktigst for å opprettholde et skogbruk på dagens nivå Norge, Oppland og Hedmark Respondentene kunne krysse av for ett alternativ. Alternativene var: Skog i vekst tar opp CO 2 /begrenser drivhuseffekten Skogbruket gir oss levende bygder og opprettholder bosettingen Tømmer er et miljøvennlig råstoff Skogbruket er med og bevarer skognaturens variasjon Hensynet til skogeierne Ingen av dem Det er kun små forskjeller mellom svarene fra respondenter i Oppland og Hedmark og landstallene. Omkring halvparten av de spurte svarer at Skog i vekst tar opp CO 2 /begrenser drivhuseffekten er den viktigste grunnen til å opprettholde skogbruket på dagens nivå. 35

36 Innlandet byer Hvilken av disse grunnene mener du er den viktigste for at man skal kunne opprettholde skogbruket på dagens nivå? Figur 24. Prosentvis fordeling av hvilke grunner respondentene mener er viktigst for å opprettholde et skogbruk på dagens nivå for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Respondentene kunne krysse av for ett alternativ. Alternativene var: Skog i vekst tar opp CO 2 /begrenser drivhuseffekten Skogbruket gir oss levende bygder og opprettholder bosettingen Tømmer er et miljøvennlig råstoff Skogbruket er med og bevarer skognaturens variasjon Hensynet til skogeierne Ingen av dem I Elverum og Gjøvik er det en høyere andel som prioriterer Skog i vekst tar opp CO 2 /begrenser drivhuseffekten enn i øvrige byer samt landsgjennomsnittet. Sel har en relativt lav andel på dette argumentet, men har en høyere andel enn resten når det gjelder argumentet Skogbruket gir oss levende bygder og opprettholder bosettingen. Merk at utvalgene i Sel og Elverum er begrenset og resultatene derfra beheftet med usikkerhet. Hensynet til skogeierne får ingen eller nesten ingen oppslutning i byene. 36

37 Spørsmål 13. Hvor enig er du i de følgende påstandene? 13.a. Det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden Landstallene viser at det er en større andel kvinner enn menn som er enig i påstanden, mens det er en høyere Vet ikke -andel blant kvinnene enn blant mennene (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Påstand: Det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden Figur 25. Prosentvis fordeling av respondentenes grad av enighet i påstanden om at det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden Norge, Oppland og Hedmark Materialet viser ingen signifikante forskjeller. Det er 40% i Oppland og 32% i Hedmark som er helt eller litt enig i påstanden om at det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden. Landsgjennomsnittet er på 35%. Vet ikke -andelen er relativt høy både for landsgjennomsnittet og for Innlandsfylkene. 37

38 Innlandet byer Påstand: Det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden Figur 26. Prosentvis fordeling av respondentenes grad av enighet i påstanden om at det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Men 50% av respondentene i Sel er helt eller litt enig i påstanden om at det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden, er andelen nede på halvparten for Gjøvik og Hamar. For Lillehammer er andelen på 43%. Blant de som er Helt uenig i påstanden, er andelen klart høyest og over 20% i Hamar, Gjøvik og Elverum. Lillehammer og Sel har en meget lav andel som er Helt uenig i påstanden. Lillehammer har imidlertid, som Elverum, over 30% som svarer at de er Litt uenig i påstanden. Gjøvik og Hamar har en langt høyere Vet ikke -andel enn Elverum og Lillehammer. Mekr at utvalgene i Sel og Elverum er relativt små, slik at det er en viss usikkerhet i resultatene. 38

39 13.b. Rovdrift på skogen i Norge er ikke et problem Landstallene viser at det en sterk overvekt av menn som er helt enig i påstanden. Vet ikke -andelen blant kvinnene er høyere enn blant mennene (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Påstand: Rovdrift på skogen i Norge er ikke et problem Figur 27. Prosentvis fordeling av respondentenes grad av enighet i påstanden om at rovdrift på skogen i Norge ikke er et problem Norge, Oppland og Hedmark Det er en tendens til at flere respondenter i Oppland og Hedmark enn landsgjennomsnittet er helt eller litt enig i påstanden om at rovdrift på skogen i Norge ikke er noe problem. Forskjellen er imidlertid ikke signifikant. I Oppland er 51% helt eller litt enig i påstanden, mens 50% er det i Hedmark. Landsgjennomsnittet ligger på 43%. Vet ikke -andelen er noe lavere i Innlandsfylkene enn for landsgjennomsnitt, men forskjellen er ikke signifikant. 39

40 Innlandet byer Påstand: Rovdrift på skogen i Norge er ikke et problem Figur 28. Prosentvis fordeling av respondentenes grad av enighet i påstanden om at rovdrift på skogen i Norge ikke er et problem for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Respondentene fra Lillehammer svarer mer positivt på påstanden enn respondentene fra øvrige byer. Mens 59% av respondentene i Lillehammer er helt eller litt enig i påstanden om at rovdrift på skogen i Norge ikke er et problem, er andelen nede i 38% i Gjøvik og 45% i Hamar. Andelen som er Litt uenig i påstanden er også lavere i Lillehammer enn i øvrige byer som er undersøkt. 40

41 13.c. Det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden Landstallene viser at det er flere menn enn kvinner som er enig i påstanden. Vet ikke -andelen blant kvinnene er høyere enn blant mennene (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Påstand: Det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden Figur 29. Prosentvis fordeling av respondentenes grad av enighet i påstanden om at det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden Norge, Oppland og Hedmark Det er ingen signifikante forskjeller mellom Innlandsfylkene og resten av landet. Materialet viser at 62% av respondentene fra Hedmark er helt eller litt enig i påstanden om at det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden. I Oppland er tilsvarende andel på 54%, mens landsgjennomsnittet er på 52%. Forskjellen er imidlertid ikke signifikant. Det er kun omkring 20% som er litt eller helt uenig i påstanden i Innlandet. Vet ikke -andelen er relativt høy på landsbasis (28%), mens den er signifikant lavere i Hedmark (17%). 41

42 Innlandet byer Påstand: Det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden Figur 50. Prosentvis fordeling av respondentenes grad av enighet i påstanden om at det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum I Elverum svarer 65% at de er helt eller litt enig i påstanden om at det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden. Andelen er fra 53% (Lillehammer) og oppover i de andre byene. Materialet viser en tendens til at respondentene i Lillehammer i større grad enn i de andre byene er helt eller litt uenig i påstanden om at det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden. Andelen i Lillehammer er på 33%, mens øvrige byer ligger på 24% eller lavere. Vet ikke -andelen er lavere i Lillehammer og Elverum enn i øvrige byer. Merk at utvalget i Elverum er relativt lite og resultatet derfor beheftet med usikkerhet. 42

43 13.d. Det er færre lauvtrær i skogen nå enn for 50 år siden Landstallene viser at det er små kjønnsforskjeller bortsett fra at Vet ikke -andelen er høyest hos kvinnene (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Påstand: Det er færre lauvtrær i skogen nå enn for 50 år siden Figur 31. Prosentvis fordeling av respondentenes grad av enighet i påstanden om at det er færre lauvtrær i skogen nå enn for 50 år siden Norge, Oppland og Hedmark Materialet viser ingen signifikante forskjeller mellom Innlandsfylkene og resten av landet. Imidlertid er det en tendens i materialet til at respondentene fra Oppland er mer uenig enn landsgjennomsnittet i påstanden om at det er færre lauvtrær i skogen nå enn for 50 år siden. Mens 49% er helt eller litt uenig i påstanden i Oppland, er 39% helt eller litt uenig i påstanden på landsbasis. Vet ikke -andelen er høy både i Innlandsfylkene og på landsbasis. 43

44 Innlandet byer Påstand: Det er færre lauvtrær i skogen nå enn for 50 år siden Figur 32. Prosentvis fordeling av respondentenes grad av enighet i påstanden om at det er færre lauvtrær i skogen nå enn for 50 år siden for Norge, Sel, Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum Det er en tendens til at respondentene fra Elverum er mer enig i påstanden enn øvrige byer i Innlandet og landsgjennomsnittet. Nær halvparten av respondentene fra Elverum er helt eller litt enig i påstanden om at det er færre lauvtrær i skogen nå enn for 50 år siden, mens 31% er det på landsnivå. Materialet tyder på at respondentene i Sel og Lillehammer er mer uenig i påstanden sammenliknet med øvrige byer i Innlandet og landsgjennomsnittet. Videre er det en tendens til at Vet ikke -andelen er lavere i Elverum og Sel enn i øvrige byer. Usikkerheten i svarene i Sel og Elverum skyldes at utvalgene er små. 44

45 13.e. Trær tar opp CO2 fra lufta for å vokse Landstallene viser at det er en langt høyere andel kvinner enn menn som er helt enig i påstanden (Bergsaker et al. 2009). Innlandet fylker Påstand: Trær tar opp CO 2 fra lufta for å vokse Figur 33. Prosentvis fordeling av respondentenes grad av enighet i påstanden om at trær tar opp CO 2 fra lufta for å vokse Norge, Oppland og Hedmark Materialet viser ingen signifikante forskjeller mellom Innlandsfylkene og resten av landet. I Oppland er det 64% av respondentene som svarer at de er Helt enig i påstanden om at trær tar opp CO 2 fra lufta for å vokse, mens landsgjennomsnittet er på 57%. I både Oppland og Hedmark er omkring 80% av respondentene helt eller litt enig i påstanden. 45