Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland"

Transkript

1 Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Natur vernforbundet (NVH og NVO) sitt generelle inntrykk er at Strategien som er lagt fram til høring, inneholder ambisiøse mål og mange gode intensjoner. Den virker likevel litt diffus, i og med at det i liten grad er gjort prioriteringer innenfor området hvor næringsvirksomhet kan komme i konflikt med friluftsinteresser, bevaring av et artsrikt miljø og hensyn til klimaet. På side 5 er det for eksempel listet 7 prioriterte temaer. Siden å prioritere vil si å stille noe foran noe annet, er det kanskje berettiget å spørre hvilke temaer som ikke er prioritert? Et annet inntrykk er at selv om målene er ambisiøse, kan strategiene som er tenkt brukt for og nå dem, virke litt tannløse. Dette vil bli utdypet i den følgende gjennomgangen av de enkelte hovedpunktene.

2 2.1 Miljø Strategiene som er nevnt her, er mildt sagt lite oppsiktsvekkende, og trenger definitivt å bli supplert med mer spesifikke forslag til kraftfulle tiltak. Det er flott med uttalt målsetting at innlandet skal bli best på bærekraftig skogbruk, det forplikter. Strategien har målsetting om å:-øke kompetansen om hvordan miljøhensyn kan ivaretas i skogbruket. Naturvernforbundet mener det er mer enn nok kunnskap generelt sett, også delvis hos de utøvende skogbrukerne( de som hogger skogen) om hvordan miljøhensyn kan ivaretas i skogbruket. Men det skorter på AT DET GJØRES. Løsningen er ikke mer kunnskap men etterlevelse. Det norske skogbruket er miljøsertifisert etter Levende Skog-standarden. For å kunne kalle skogbruket bærekraftig, skal alle skogeiere velge ut nøkkelbiotoper som skal få stå urørt. Dette er områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Nesten alle skogeierforeninger har brutt miljøsertifiseringen og hogd skog som skal stå urørt. Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper er solgt med miljøstempel, ifølge en undersøkelse Natur & miljø har gjennomført i Nøkkelbiotopene er livsviktige leveområder som skogbruket har lovet å ta vare på. Når flere hundre slike områder likevel blir hogd, er ikke sertifiseringen mye verdt. Forbrukere, som kjøper miljømerket tømmer i den tro at det kun kommer fra bærekraftig skogbruk, blir ført bak lyset, Naturvernforbundet ønsker en god sertifiseringsordning for norsk tømmer, som både gjør at de truede artene tas vare på og at norsk tømmer kan selges og brukes. Dagens ordninger er dessverre langt fra gode nok.

3 Skadelig biobrennselhogst, brudd på vannressursloven, Løten kommune. Manglende flerbrukshensyn, Trysil kommune

4 Avvirket siste rester av gammel naturskog i Elverum. Statskog avvirker gammel naturskog på tidl. Borregaard eiendom i Våler.

5 Dype hjulspor ved Holmsjøen i Åmot Skogbruket har et meget stort sektoransvar, men dagens miljøambisjoner er for dårlige til å bidra til å stanse artstapet. Det skyldes både at vi har alt for lite vern av produktiv skog og fordi biologisk meget verdifull skog hogges. Skogbruket må innføre et betydelig miljøløft fordi næringen må bli mer bærekraftig. Naturvernforbundet er rede til å hjelpe til med dette. Men da må også skogbruket ønske å innføre ambisiøse tiltak som betyr noe for naturmangfoldet, ikke bare forsøke å prate seg ut av problemene. Naturvernforbundet mener at det skal innføres meldeplikt på hogst i Norge, slik som man har i Sverige og Finland. Slik kan vi hindre at naturverdier går tapt. Vi oppfordrer til forsøksordning på meldeplikt for hogst i Hedmark og Oppland for å ivareta bærekraftmålet i planforslaget. Bærekraftforskriften og miljøstandarden følges ikke i skogbruket hvor dette forekommer: Hogstfelt uten kantsone mot myr eller vassdrag (Kantsonen skal være 15 meter bred og bestå av skog, ikke spredte enkelttrær). Hogstfelt der det ligger igjen mye og/eller grove døde trær som opplagt har ligget der før hogsten Hogst i områder med kjente verdier (enten lokalt kjente, eller områder som ligger inne i databasen Naturbase (www.naturbase.no) på DN sine sider. Hogst uten gjensatte "evighetstrær" Hogst med dype hjulspor, ikke ryddede stier

6 Vi mener det må være et forbud mot økologisk fremmede treslag som plantes og sprer seg uhemmet. Dette truer det naturlige artsmangfoldet. Dagens praksis er uforenlig med et miljømessig godt skogbruk. Hedmark og Oppland ligger på toppen i årlig nyplanting i landet. Fremmede treslag utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet og må ikke spres ut i naturen juli tredde nye forskrifter om utplanting av utenlandske treslag i kraft. Forskriftene inneholder ikke noe forbud, men krever at de som ønsker å plante ut slike treslag til skogbruksformål må få tillatelse fra Fylkesmannen. Naturvernforbundet mener det burde vært innført et totalforbud mot utplanting av fremmede treslag. 2.2 Klima Temaet er veldig sparsomt behandlet i Strategien, hvor det underliggende budskapet er at jo mer skog som produseres, desto bedre for klimaet. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Et aspekt er at svært mye av bundet CO2 i skogen ikke ligger i trevirket, men tvert i mot i rotsystemene og i skogbunnen generelt. Hvordan dette påvirkes av den form for monokultur som synes å være idealet for moderne skogbruk, er et tema som bør problematiseres i langt større grad. Norske trær er like viktige i klimakampen som brasilianske. Og størst klimanytte av skogen på kort sikt får vi ved å verne mer av den eldste skogen. Det er kanskje verdens eldste klimatiltak, det at trærne dag etter dag tar opp CO2. Derfor tok vi sammen med Regnskogsfondet initiativ til at Norge skulle bruke milliarder på regnskogsbevaring for noen år siden. «Hele poenget med det vi gjør når det gjelder skog, er at vi skal prøve å gjøre det mer lønnsomt å la et tre stå enn å hugge det ned», har statsministeren sagt. Og han har rett. Poenget må opplagt være å sikre de enorme CO2 -lagrene vi har i norske skoger. Hogger vi de gamle skogene også i Hedmark og Oppland vil store mengder CO2 frigis fra jordsmonnet og lagret tømmes. For det er ikke bare CO2 de eldste skogene har mye av. De har en fantastisk rikdom av planter og dyr også. Kommunene har gjennom sitt eierskap til skog, og ved å tilby arealer til vern en unik mulighet til positivt å kunne bidra til at kommunen følger opp nasjonale miljømål på lokalt nivå. Dette er i tråd med tenkt globalt og handle lokalt. 3.1 Trebruk VI ser det som udelt positivt at det legges vekt på utvikling og innovasjon med sikte på mer bruk av tre, bl.a. i bygninger og broer. 3.2 Bioenergi Også dette et tema hvor Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland er godt fornøyd med mål og strategier.

7 3.3 Skogproduksjon Innenfor dette temaet ligger det potensielle motsetninger i forhold til miljøaspektet. Disse er ikke problematisert i Strategien. Det gjelder for eksempel spørsmålet om maksimal produksjon i alle tilfeller er til det beste for klimaet, jfr. Kommentaren under 2.2 Klima. Et kanskje mer kontroversielt tema er høyere ressursutnyttelse på vanskelig tilgjengelige arealer. Høyere ressursutnyttelse vil sannsynligvis innebære brukt av store hogstmaskiner i utilgjengelig terreng, noe som etter all sannsynlighet fører til enda større skader på skogbunn og øvrig miljø enn det vi er vant til i dag. Med hensyn til klimaaspektet er dette også svært kontroversielt, da det sannsynligvis vil føre med seg frislipp av CO2 i forbindelse med bl.a. ødeleggelse av skogbunn og drenering av myrer. 4.1 Transport Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland er tilfreds med at Strategien peker på jernbane som den riktige transportformen for tømmer og annet trevirke. Når det gjelder punktet om økning av investeringer i skogsvegnettet, støtter vi ikke dette hvis det inkluderer ytterligere vegbygging i vanskelig terreng for å sikre tilkomst til ressurser i vanskelig tilgjengelige områder. Skogen er så viktig at vi må bruke ressurser på å forvalte den riktig. Mvh Hege Sjølie, leder Naturvernforbundet i Hedmark Bjørn Frøsaker, leder Naturvernforbundet i Oppland Kopi: Direktoratet for naturforvaltning Norges Naturvernforbund

8

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet.

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet. Nemndsvedtak i sak nr. 2009/05 Klager: Innklaget: Stopp trusselen mot allemannsretten! v/ Dag R. Pettersen Bjørnholt 1796 KORNSJØ Glåmdal Tre AS v/mads Jensen Lerkevegen 58 2209 KONGSVINGER Saken gjelder:

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Bakgrunn I 2011 ble det kjent at det flere steder har forekommet ulovlig hogst i nøkkelbiotoper. Fylkesmannen i Hedmark har fått opplysninger

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Berit Sanness 1 ISBN 978-82-997078-3-1 Utgiver: Mjøsen Skog BA, Lillehammer Ved litteraturhenvisning: Sanness, B. 2010. Innlandets holdninger

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 5047/08 Løpenr.13917/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND 2008-2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen. Sarpsborg kommune Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum Deres ref.: Vår ref.: 13/06941-3 Dato: 25.10.2013 Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom

Detaljer

DISPENSASJON - RØSSJØEN NATURRESERVAT - UTTAK AV VED TIL HYTTE - KONRAD BRATVOLD

DISPENSASJON - RØSSJØEN NATURRESERVAT - UTTAK AV VED TIL HYTTE - KONRAD BRATVOLD LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Dokkfaret landskapsvernområde Espedalen landskapsvernområde Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Hersjømyrin naturreservat Kjølaåne naturreservat Oppsjømyra

Detaljer

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen v/ Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet Oslo 4. desember 2013 Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914 Norges eldste natur- og

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER 19.02.2016 INNHOLD Landbrukets sektoransvar De miljørettslige prinsipper 7, 8 12 Behandling av ulike sakstyper innen skog 19.02.2016 2 LANDBRUKETS

Detaljer

Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene?

Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene? Velkommen til bords Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene? Forskrift for utenlandske treslag Regionale skog- og klimaprogram Skien, 4. seot.

Detaljer

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo Sekretariatet for "Strategisk plan for skogbruket i og 2016-2019" ved Fylkesmannen i og fmoapostmottak@fylkesmannen.no, 10. september 15 FNF og FNF /OOFs felles høringsuttalelse til: Strategisk plan for

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON

FYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON FYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON 75 54 78 40 Utvalg/styre: Fylkeslandbruksstyret Møtedag: 12.02.04 Møteforum: Åpent Dokument: Offentlig Sak nr.: 05/04 Vår ref.: Gnr./bnr.:

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Skogbruk og miljø Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Grimstad, 11. nov. 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven 2 De klarte å bli enige

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Klage på vedtak om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag gnr. 25 bnr. 1 i Vikna kommune

Klage på vedtak om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag gnr. 25 bnr. 1 i Vikna kommune NATURVERNFORBUNDET I NORD-TRØNDELAG SABIMA Miljødirektoratet v/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag postboks 2600 7734 Steinkjer 23.10.2013 Klage på vedtak om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret TRILLEMARKAROLLAGSFJELL NATURRESERVAT PROTOKOLL Utvalg: for TrillemarkaRollagsfjell Naturreservat Møtested: Kommunehuset, Rollag Dato: Mandag 27 mai 2013 Tidspunkt: Kl 12001400 Rollag, 29052013 Hege Jaren

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016 Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke

Detaljer

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Skog. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter

Detaljer

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/1310-7 ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING Ferdigbehandles i: Saksdokumenter: Søknad om nydyrking, dok 17/1310-2 Uttale fra fylkeskommunen,

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Fremmede organismer Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning - Parasitter og sykdommer I tillegg: Store samfunnskostnader i milliardklassen,

Detaljer

Innst. 102 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:17 ( )

Innst. 102 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:17 ( ) Innst. 102 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:17 (2011 2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 03/01707-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 09.02.2004 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg 17.02.04 Ny lov om skogbruk - høring Saksdokumenter

Detaljer

Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag"

Misvisende fra Skognæringa i Trøndelag SABIMA Notat 22. juni 2010 Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag" I brev datert 28. mai 2010 til finansministeren kritiserer "Skognæringa i Trøndelag" Finansdepartementet for avsnitt 3.7.5 i Revidert

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med

Detaljer

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

NMSK strategi

NMSK strategi NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: ArkivsakID: J.post ID: 03.02.2004 N-700 2003001626 2004002185 SEKTORUTVALG LEVEKÅR Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår 16.03.04 014/04

Detaljer

Dispensasjonsbehandling - Bygging av sti/veg - fra kommuneplanens arealdel - gbnr 215/24

Dispensasjonsbehandling - Bygging av sti/veg - fra kommuneplanens arealdel - gbnr 215/24 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2016/168-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kristine Bye Dispensasjonsbehandling - Bygging av sti/veg - fra kommuneplanens arealdel

Detaljer

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK Innhold: Byvandring om biologisk mangfold langs Ljanselva. Onsdagsforum om truslene mot naturmangfoldet NOA søker web-redaktør! Årets Markaregistreringer Biologisk vandring: Bevaring av Oslos elver viktig

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Formannskapssak tropisk trevirke Arkivsaksnr.: 09/11043 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Ved Trondheim kommune sine anskaffelser av varer gjelder følgende spesifikke

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon

Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftslivets fellesorganisasjon Adresse: Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Telefon: 23 31 09 80, Telefaks: 23 31 09 89, E-post: post@frifo.no, www.frifo.no Org. nr.: 971 262 834, Kontonr: 7154.05.51671

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer