Utdanningspolitiske saker

Transkript

1 Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre desember

2 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge foreldres oppfatning av hva som er de viktigste utdanningspolitiske sakene ved neste års Stortingsvalg, samt holdning til noen av disse.. Webpanel Utvalg: Vekting: Undersøkelsen er gjennomført på Respons Analyses webpanel mot foreldre som har barn i barnehage og skole. Resultatene er vektet på geografi Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-2,0-3,4 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer:

3 HOVEDTALL OPPSUMMERT I denne undersøkelsen har vi spurt et representativt utvalg av foreldre som har barn i barnehage og skole (barne- ungdoms- og videregående skole) en del spørsmål knyttet til utdanningspolitiske saker. Undersøkelsen er gjennomført på Respons Analyses webpanel. På bakgrunn av bakgrunnsopplysninger vi allerede har om personene i panelet, sendte vi ut en målrettet undersøkelse til et representativt utvalg av foreldre. Første spørsmål gikk ut på å avklare på hvilke skoletrinn den enkelte har barn. Dette ga følgende fordeling. Har du barn som går i barnehage eller skole? (n=849) Ja, i barnehage 29% Ja, på barnetrinnet 54% Ja, på ungdomstrinnet 31% Ja, i videregående skole 28% Her kan naturligvis foreldre ha barn på ulike trinn, noe som gjør at svarfordelingen summerer seg til mer enn 100 %. Fordelingen viser at flest (54 %) har barn på barnetrinnet, mens rundt 30 % oppgir å ha barn på hvert av de andre trinnene. I gjennomgangen nedenfor presenterer vi resultatene fra spørsmålene vi stilte til disse foreldrene. Det er også utarbeidet et tabellvedlegg, der vi har kjørt resultatene mot bakgrunnsvariablene kjønn, alder, region og kommunestørrelse. 3

4 Partienes skolepolitikk Til å begynne med ba vi foreldrene vurdere hvor viktig partienes skolepolitikk er for dem når de skal bestemme seg for hvilket parti de skal stemme på ved neste høsts Stortingsvalg. 2. I 2017 er det Stortingsvalg. Hvor viktig er partienes skolepolitikk for deg når du skal bestemme deg for hvilket parti som får din stemme ved Stortingsvalget til neste år? I 2017 er det Stortingsvalg. Hvor viktig er partienes skolepolitikk for deg når du skal bestemme deg for hvilket parti som får din stemme ved Stortingsvalget til neste år? (n=849) % % 5% 12% Svært lite viktig Nokså lite viktig Verken viktig eller uviktig 29% 3% Nokså viktig Svært viktig Ikke sikker Svarfordelingen over viser at partienes skolepolitikk er viktig for foreldre når de skal velge parti ved kommende Stortingsvalg. 3 av 10 foreldre oppgir at dette er svært viktig for dem, mens ytterligere 5 av 10 sier det er nokså viktig. Alt i alt kan vi si at partienes skolepolitikk er viktig for 78 % av foreldrene. Det er ikke så store forskjeller mellom de ulike demografiske gruppene i materialet. Kvinnene er noe mer opptatt av partienes skolepolitikk enn mennene. 81 % av kvinnene mener dette er viktig for hvilket parti de vil velge å stemme på, mens 74 % av mennene svarer at dette er viktig. Aldersmessig er det de yngre foreldrene som i størst grad finner dette viktig. Vi ser også en tendens til at dette er viktigst for de som har barn i barnehage og barneskole (81 og 80 %), mens dette er litt mindre viktig for de som har barn i ungdomsskole og videregående (73 og 76 %). 4

5 Vi fortsatte med spørsmål om hvilket parti de mener har den beste skolepolitikken. 3. Hvilket parti har etter din mening denne beste skolepolitikken? Hvilket parti har etter din mening denne beste skolepolitikken? (n=849) 5 45% 4 38% 35% 3 25% 2 17% 19% 15% 1 5% 1% 7% 2% 4% 3% 5% 3% 38 % av foreldrene er usikre på hvilket parti som har den beste skolepolitikken. I lys av at skolepolitikken er så viktig for dem når de skal velge parti, kan dette være et signal til partiene at det bør være et satsingsområde fram mot valget å tydeliggjøre sin skolepolitikk. Bl.a. ser vi at 25 % av de som mener partienes skolepolitikk er svært viktig, ikke er sikre på hvilket parti som har den beste politikken på dette området. Vi ser også at 46 % av kvinnene (som i foregående spørsmål var mest opptatt av skolepolitikk) er usikre, mens bare 29 % av mennene svarer det samme. 59 % har imidlertid en formening om hvem som har den beste skolepolitikken. Høyre og Ap skiller seg ut som de to partiene som flest mener har den beste politikken på området, med henholdsvis 19 % og 17 %. Her er det også en viss forskjell mellom menn og kvinner. 26 % av mennene mener Høyre har den beste skolepolitikken, mens bare 13 % av kvinnene mener det samme. Når det gjelder Ap er det litt jevnere. 16 % av mennene mener Ap har den beste skolepolitikken, mot 19 % av kvinnene. 5

6 Viktigste utdanningspolitiske spørsmål I spørsmål 4 listet vi opp 15 utdanningspolitiske saker, og ba foreldrene velge de inntil seks sakene som er spesielt viktige for dem. Nedenfor har vi satt opp svarfordelingene for sakene rangert etter hvilke som får størst tilslutning. 4. Hvilke av følgende utdanningspolitiske spørsmål er spesielt viktige for deg når du skal bestemme deg for partiet du vil stemme på neste år? Du kan her velge inntil de seks viktigste sakene. Hvilke av følgende utdanningspolitiske spørsmål er spesielt viktige for deg når du skal bestemme deg for partiet du vil stemme på neste år? (n=849) At lærerne får mer tid til elevene og undervisningen og mindre tid på rapportering, kontorarbeid og vaktmestertjenester At alle elever har kvalifiserte lærere med godkjent lærerutdanning Tidligere innsats for elever som sliter Tiltak mot for store klasser Mer vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing og matematikk Mer fokus på praktisk undervisning i skolen Styrking av helsesøstertjeneste og annet støttepersonell for å ivareta elevenes psykiske helse Inneklima i skolen Bruk av digitale verktøy i undervisningen Tiltak for lavere frafall i videregående skole Mindre vekt på testing, måling og nasjonale prøver Bevaring av små skoler og skolestruktur i grisgrendte strøk av Norge Færre privatskoler Mer vekt på testing, måling og nasjonale prøver Flere privatskoler Ingen av disse 11% 6% 5% 1% 4 35% 33% 31% 3 24% 22% 2 54% 53% 69% 73% Det er spesielt to utdanningspolitiske spørsmål eller saker som mange peker på som viktige. At lærerne får prioritere mer tid til elevene og mindre på oppgaver som rapportering, kontorarbeid og vaktmestertjeneste, nevnes av 73 %, mens at elvene har kvalifisert lærere med godkjent lærerutdanning, nevnes av 69 %. Dernest peker 54 % av foreldrene på at tidligere innsats for elever som sliter er spesielt viktig, mens 53 % peker på at tiltak mot for store klasser er viktig. Disse fire sakene er de sakene som flertallet av foreldrene mener er spesielt viktige. Ytterligere fem saker er viktig for mellom 30 og 40 %. Disse er større vektlegging på grunnleggende ferdigheter som lesing og matematikk (40 %), mer fokus på praktisk undervisning (35 %), styrking av helsesøstertjeneste og annet støttepersonell for ivaretakelse av elevenes psykiske helse (33 %), inneklima (31 %), og bruk av digitale verktøy i undervisningen (30 %). Tiltak for lavere frafall i videregående skole blir nevnt av 24 % av foreldrene, mens 22 % mener mindre vekt på testing, måling og nasjonale prøver er viktig. Bare 6 % peker på at mer vekt på dette er viktig. Spørsmålet om private skoler synes ikke å være særlig viktig for foreldrene verken i positiv eller negativ retning. 11 % svarer at færre privatskoler er viktig, mens 5 % svarer at flere privatskoler er viktig. Bevaring av små skoler og skolestruktur i grisgrendte strøk er viktig for 20 % av foreldrene. Her er det forskjell mellom de som bor i små kommuner og store kommuner. Blant foreldre som bor i kommuner med færre enn innbyggere er det 35 % som mener dette er en spesielt viktig sak. Denne andelen synker til 21 % blant foreldre som bor i kommuner med innbyggere, mens den er 13 % blant de som bor i kommuner med eller flere innbyggere. 6

7 Erfaring med barnas lærere Avslutningsvis i undersøkelsen ba vi respondentene vurdere noen påstander om skolen. Den første av disse påstandene gjaldt erfaringene man hadde med egne barns lærere. Denne påstanden ble stilt til de som har barn i skolen. De som kun har barn i barnehage ble altså ikke stilt dette spørsmålet. 5. I hvilken grad er du enig i følgende påstander? HVIS BARN I SKOLER I SPM 1 a) Barna mine har i hovedsak hatt gode lærere Barna mine har i hovedsak hatt gode lærere (n=726) % 48% 2 1 8% 2% 1% Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ikke sikker Omtrent halvparten av foreldrene som har barn i skolealder, er helt enig i at deres barn i hovedsak har hatt gode lærere. Ytterligere 41 % svarer at de er delvis enig, dvs. at de er mer enig enn uenig i påstanden. En kan altså si at 89 % er enige i at barna deres i hovedsak har hatt gode lærere. 10 % er uenige i denne påstanden. Det er ikke særlig store forskjeller når vi bryter dette ned på bakgrunnsvariablene. Det er kun når vi ser på andelene som svarer helt enig, at vi kan se noen tendenser. Det kan se ut som at man er noe mer fornøyd med lærerne på barnetrinnet enn på de øvrige skoletrinnene. Mens 55 % av foreldre med barn på barnetrinnet er helt enige i påstanden, er denne andelen 42 % blant foreldre med barn på ungdomstrinnet, og 36 % blant foreldre med barn i videregående skole. Nå skal det nevnes at vi ikke ba dem vurdere lærerne spesifikt på de ulike nivåene, og flere i utvalget har barn på flere av disse trinnene. Det kan således være litt farlig å konkludere med at tilfredsheten med lærerne er lavere på de to siste skoletrinnene. Dette kan like gjerne være utslag av at en har et bredere erfaringsgrunnlag å vurdere påstanden på jo høyere opp i skolesystemet man har barna sine, og således har større sjanse for å ha opplevd både gode og ikke fullt så gode lærere. 7

8 Klassestørrelse Alle de tre siste påstandene dreide seg om klassestørrelse. Den første var knyttet spesifikt til egne erfaringer med klassestørrelser for sine barn. Denne påstanden ble ikke stilt til de som kun har barn i barnehage. HVIS BARN I SKOLER I SPM 1 b) Det er for mange elever i klassen til mitt/mine barn Det er for mange elever i klassen til mitt/mine barn (n=726) 4 35% % 24% 22% 1 Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ikke sikker 3% Foreldrene er noenlunde delt i vurderingen av påstanden om at det er for mange elever i klassen til deres barn. Slår vi sammen de som er helt eller delvis enig i dette, så er 57 % mer enig enn uenig i denne påstanden. 41 % er imidlertid mer uenig enn enig. Andelene som er enige i dette øker jo større kommune man bor i. Mens 45 % er enige i dette blant de som bor i kommuner med under innbyggere, øker denne andelen til 53 % blant de som bor i kommuner med innbyggere, og til 66 % blant de som bor i kommuner med eller flere innbyggere. 8

9 De to siste påstandene var av mer generell karakter, og ikke nødvendigvis basert på erfaringer med egne barn. Alle fikk derfor disse to påstandene. c) Det er viktig for trivselen til elevene at de ikke går i for store klasser Det er viktig for trivselen til elevene at de ikke går i for store klasser (n=849) 6 57% % 2 1 7% 6% 2% Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ikke sikker 57 % er helt enige i at det er viktig for trivselen til elevene at de ikke går i for store klasser. Ytterligere 28 % er delvis enig i dette. Til sammen er altså 85 % av foreldrene mer enig enn uenig i denne påstanden. 9 % er enten helt eller delvis uenig i at for store klasser er viktig for elevenes trivsel. Forskjellene når vi bryter dette ned på bakgrunnsvariablene er små. 9

10 d) Det er viktig for læringsutbyttet til elevene at de ikke går i for stor klasser Det er viktig for læringsutbyttet til elevene at de ikke går i for stor klasser (n=849) % % 1% 4% 5% Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ikke sikker 68 % av foreldrene er helt enige i at det er viktig for læringsutbyttet til elevene at de ikke går i for store klasser. Ytterligere 21 % er delvis enige, noe som til sammen gir 89 % som er mer enig enn uenig i denne påstanden. Bare 5 % er uenige i denne påstanden. Det er bare små forskjeller når vi bryter dette ned på bakgrunnsvariablene. 10