Åpenhet i Bergen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Åpenhet i Bergen kommune"

Transkript

1 Åpenhet i Bergen kommune Ansatteundersøkelse januar 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune

2 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: januar 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1590 Utvalg: Vekting: Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge i hvor åpne ansatte i Bergen kommune opplever at de kan være når det gjelder forhold på jobben og i forhold til Bergen kommune generelt Web-intervju Utvalget baserer seg på e-postlister over ansatte i Bergen kommune. Det er trukket fra to nivåer: Nivå 1 som omfatter ansatte i byrådsavdelinger og Bystyrets kontor, og nivå 2 som omfatter ansatte i etatene/resultatenhetene. På nivå 1 ble alle trukket ut, mens det ble trukket et tilfeldig utvalg på 3600 fra nivå 2. Vi mottok svar fra 287 på nivå 1 (70 % svar), og 1303 fra nivå 2 (36 %). Samlet svarprosent var 40 %. Resultatene på overordnet nivå, dvs. samlet for alle ansatte i kommunen, er vektet i forhold til den reelle fordelingen mellom ansatte på nivå 1 og 2. Der vi ser de ulike nivåene hver for seg er resultatene ikke vektet. Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-1,4-2,3 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Når vi bryter materialet ned på nivå, er feilmarginene for resultatene på nivå 1 på+/- 1,9 3,2 prosentpoeng, mens feilmarginene for resultatene på nivå 2 er +/- 1,6 2,6 prosentpoeng. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Bergen kommune Eva Hille Prosjektnummer: Idar Eidset/ Marit Heitkøtter Lien 2

3 Innhold Oppsummering av hovedfunn... 5 Innledning... 6 Arbeidsmiljøet på arbeidsplassen... 8 Åpent arbeidsmiljø... 9 Trygghet i diskusjoner... 9 Tid til å diskutere daglige utfordringer Forholdet mellom kolleger og mellom ansatte og ledelse Kjennskap til reglementet for meroffentlighet Trygghet i forhold til åpenhet internt og offentlig Trygghet i forhold til å si sin mening internt Trygghet i forhold til å uttale seg i media om egen arbeidsplass Trygghet i forhold til å uttale seg i media om andre områder i Bergen kommune Trygghet i forhold til å uttale seg i media som fagperson Bør ansatte kunne uttale seg i media om fagfeltet en jobber med? Blir deltakelse i den offentlige debatten verdsatt av politisk og administrativ ledelse? Finnes der uskrevne regler for hva man kan ytre i media? Har ansatte latt være å ytre seg i media av hensyn til sin arbeidsplass? Frykt for reaksjoner fra den administrative ledelsen Erfaring med åpenhet Uttalelse i media om egen arbeidsplass Viktigste grunner for å uttale seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass/etat Reaksjoner på uttalelser i media om egen arbeidsplass Uttalelse i media om andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass Viktigste årsaker til å uttale seg i media om andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass

4 Viktigste årsaker til ikke å uttale seg i media om andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass Viktigste årsaker til å uttale seg som fagperson om saker som gjelder ens fagfelt Reaksjoner på uttalelser i media som fagperson om saker som gjelder eget fagfelt Varsling

5 Oppsummering av hovedfunn Denne undersøkelsen har tatt opp forhold omkring arbeidsmiljø, åpenhet og varsling. Hovedfunnene kan oppsummeres i følgende punkt. Ansatte i Bergen kommune opplever arbeidsmiljøet i kommunen som godt. Til sammen 84 % av de ansatte mener arbeidsmiljøet er svært eller ganske godt. Man oppfatter arbeidsmiljøet som åpent, og er trygge i diskusjoner med både kolleger og overordnede. Forholdet mellom kollegene og mellom ansatte og ledelsen oppfattes som overveiende godt. Derimot er det en del som peker på at det ikke er nok tid til å diskutere daglige utfordringer. Dette gjelder både med kolleger og med ledelsen Flertallet (63 %) av de ansatte kjenner ikke til kommunens reglement om meroffentlighet. Det er i første rekke blant ansatte på nivå 2 (etatene/resultatenheten) at kjennskapen er mangelfull. Blant ansatte på nivå 1 (byrådsavdelingene/bystyrets kontor) er det et flertall (57 %) som kjenner til reglementet De ansatte i Bergen kommune føler seg trygge på å si sin mening internt. Derimot er det mindre trygghet i forhold til å uttale seg i media. Dette gjelder i første rekke å uttale seg om saker som gjelder egen arbeidsplass, men også i noen grad i forhold til å uttale seg om andre områder i Bergen kommune, og i forhold til å uttale seg som fagperson om saker som gjelder fagfeltet en jobber med Det ser ut til at det en betydelig grad av usikkerhet i forhold til om den politiske og administrative ledelsen verdsetter at ansatte deltar i den offentlige debatten. De fleste er verken enig eller uenig eller svarer vet ikke på påstander om de verdsetter dette. Mange føler også at det er uskrevne regler som begrenser hva ansatte kan ytre i media Mellom 4 og 9 % av alle ansatte har uttalt seg i media de to siste årene enten om saker som gjelder arbeidsplassen, andre områder i Bergen kommune, eller som fagperson. Av de som har uttalt seg har de fleste fått overveiende positive reaksjoner på at de har uttalt seg. Svært få har fått overveiende negative reaksjoner. Dette gjelder både fra politisk ledelse, administrativ ledelse og fra egne kolleger. På spørsmål om hva man vil gjøre dersom en oppdager kritikkverdige forhold, svarer de aller fleste at de vil ta det opp med nærmeste leder. Det er tydeligvis en etablert kultur på at man skal først forsøke å gå tjenestevei. Også tillitsvalgte/verneombud og HMS-ansvarlige er for mange naturlig å gå til. Det er nesten ingen som ikke vil gjøre noe dersom en oppdager kritikkverdige forhold. 5

6 Innledning Denne undersøkelsen ble gjennomført i perioden januar blant ansatte i Bergen kommune. Formålet med undersøkelsen har vært å belyse hvor åpne ansatte i Bergen kommune opplever at de kan være når det gjelder forhold på jobben og i forhold til Bergen kommune generelt. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk ved utsendelse av undersøkelsen per e-post til ansatte, med lenke til undersøkelsen. Målgruppen var definert som ansatte med minst 40 % stilling eller mer. Ansatte i AS knyttet til Bergen kommune var ikke del av undersøkelsen. Det var videre et mål å kunne se på forskjeller mellom ansatte i byrådsavdeling/bystyrets kontor (nivå 1) og ansatte i etatene/resultatenhetene (nivå 2). Siden de fleste er ansatt på nivå 2, ble alle på nivå 1 trukket ut til å delta, mens det ble gjort et tilfeldig uttrekk av ansatte på nivå 2. Dette ble gjort for å sikre at vi med faglig forsvarlighet kan se på ansatte på nivå 1 som egen gruppe. Det ble således sendt ut e-post til 410 ansatte på nivå 1 og 3600 på nivå 2. Totalt fikk vi inn 1590 svar på undersøkelsen. Det ble gjennomført to purringer før vi satte sluttstrek den 31. januar. Dette gir en samlet svarprosent på 40, noe vi anser som akseptabelt. Det var imidlertid litt forskjell på svarprosenten på nivå 1 og 2. Vi fikk inn 287 svar blant ansatte på nivå 1, noe som tilsvarer 70 % svar. På nivå 2 fikk vi inn 1303 svar, noe som gir en svarprosent på 36. Den ulike svarprosenten på de to nivåene, kan i noen grad forklares ved at mange ansatte på nivå 2 ikke har sin arbeidsdag foran en PC, noe som kan heve terskelen for å svare. Vi var på forhånd klar over denne problemstillingen, og det ble derfor informert grundig i forkant av undersøkelsen om at den skulle gjøres. Alle ble her oppfordret til å sjekke sin e-postkonto, for å se om de var trukket ut til å være med på undersøkelsen. Likevel må en nok kunne regne med at tilgang til PC på jobben, har hatt en viss innvirkning på svarprosenten, og at det er en viss skjevhet i forhold til de som i sitt arbeid sitter på kontor, sammenlignet med de som jobber ute i felten. Dersom vi sjekker svarene vi har fått inn i forhold til kjønn og alder, finner vi at det stemmer svært godt i forhold til kjønn, men at der er mindre avvik i forhold til alder. Kjønn Populasjon: ansatte i Bergen kommune Menn 25 % 25 % Kvinner 75 % 75 % Alder Under 40 år 35 % 26 % år 38 % 44 % 55 år og eldre 27 % 30 % Utvalg som har svart på undersøkelsen Dette viser at kjønnsmessig er fordelingen i utvalget og i populasjonen helt lik. Derimot er der en viss underrepresentasjon blant de under 40 år, og en viss overrepresentasjon blant de mellom år, 6

7 og de som er 55 år og eldre. Likevel er ikke disse forskjellene så store at det vil ha særlig innvirkning på resultatene. Vi kan også sjekke dette i forhold til hvor mange som oppgir at de har lederstilling. Ut fra opplysninger vi har fått fra Bergen kommune, er 13 % av de ansatte på nivå 1 i lederstillinger, mens ca. 7 % har lederstillinger på nivå 2. Blant de som har svart svarer 18 % på nivå 1 at de har lederstillinger, mens 6 % på nivå 2 svarer det samme. Dette betyr at vi har fått en liten overvekt av ansatte med lederstillinger på nivå 1, mens vi er nærmere den riktige andelen på nivå 2. For at resultatene i undersøkelsen skal gi et riktig bilde av alle ansatte, er de vektet i forhold til hvilket nivå man er ansatt på. Det betyr at der vi presenterer tall for alle ansatte samlet, er ansatte på nivå 1 vektet ned i forhold til hvor stor andel av alle ansatte de utgjør, mens ansatte på nivå 2 er vektet noe opp. Siden disse spørsmålene i noen grad kan oppfattes som sensitive, la vi mye vekt på å forsikre om anonymiteten til de som svarte. Vi var heller interessert i å få flest mulig svar, enn å kunne bryte materialet ned på så mange bakgrunnsvariabler. Dette gjør bl.a. at vi hovedsakelig bruker om en er ansatt på nivå 1 og 2 som nedbrytningsnivå i presentasjonen. Det ble f.eks. ikke spurt om hvilken etat man tilhører. Videre var det en klar målsetting at undersøkelsen ikke skulle bli for lang. Dette har naturligvis gjort at vi har måttet begrense oss i hvor dypt man skal gå i de ulike temaene. Dette gjorde også at vi konsentrerte oss om spørsmål rundt temaet åpenhet, og at vi i liten grad gikk inn på problemstillinger rundt varsling. Undersøkelsen ble tematisk delt i tre hoveddeler. Først kartla vi hvordan de ansatte opplever ulike sider ved arbeidsmiljøet på sin arbeidsplass. Deretter gikk vi mer spesifikt inn i det som gjelder åpenhet. Vi spurte her om åpenhet internt og overfor offentligheten (i første rekke overfor media). Vi opererte med åpenhet om saker som gjelder egen arbeidsplass/etat, åpenhet om saker som gjelder andre områder i Bergen kommune enn det som vedrører egen arbeidsplass/etat, og åpenhet i forhold til å uttale seg som fagperson om sitt fagfelt. Til slutt i undersøkelsen tok vi opp temaet varsling. Her ba vi de ansatte svare på hva de vil gjøre hvis de oppdaget eller var vitne til ulike kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. Nedenfor presenteres resultatene fra undersøkelsen innenfor de tre temaene/bolkene. 7

8 Arbeidsmiljøet på arbeidsplassen Arbeidsmiljøet på arbeidsplassen vil på ulike måter kunne påvirke i hvilken grad man føler man kan være åpne både internt og eksternt. Den første delen av undersøkelsen dreide seg om hvordan man opplever arbeidsmiljøet på arbeidsplassen sin i Bergen kommune. Dette ble gjort ved et direkte spørsmål innledningsvis, og deretter et sett av påstander som man ble bedt om å si seg enig eller uenig i. Følgende spørsmål ble stilt: «Hvordan opplever du arbeidsmiljøet på din arbeidsplass?» Som det fremgår av svarene oppleves arbeidsmiljøet som godt for de aller fleste ansatte i Bergen kommune. 30 % oppgir at de opplever det som svært godt, mens ytterligere 54 % opplever det som ganske godt. Til sammen kan vi altså si at 84 % opplever arbeidsmiljøet som overveiende godt. Bare til sammen 4 % opplever det som svært eller ganske dårlig, mens 12 % mener det verken er godt eller dårlig. Vi ser at de ansatte på nivå 1, altså ansatte i byrådsavdelingene/ bystyrets kontor, i større grad oppfatter arbeidsmiljøet som svært godt. Så mange som 42 % svarer at det er svært godt, mens 48 % svarer at det er ganske godt. Til sammen er altså 90 % på nivå 1 fornøyd med arbeidsmiljøet. Ansatte med lederstillinger er noe mer fornøyd med arbeidsmiljøet enn mellomledere og øvrige ansatte. 99 % av lederne opplever arbeidsmiljøet som svært eller ganske godt, mens denne andelen er 85 % blant mellomledere, og 82 % blant øvrige ansatte. Dette viser at man er alt i alt fornøyd med arbeidsmiljøet i alle tre ansattegruppene, selv om andelene som svarer at det er svært godt synker fra 48 % blant lederne, til 32 % blant mellomlederne og 28 % blant øvrige ansatte. Det er en viss sammenheng med den høye andelen som svarer svært godt på nivå 1, og en høyere andel ledere på dette nivået. Vi finner bare små forskjeller mellom menn og kvinner på dette spørsmålet. Dette gjelder også når vi ser det i forhold til ulike aldersgrupper. 8

9 I det påfølgende spørsmålet ønsket vi å gå litt dypere i hvordan man oppfatter arbeidsmiljøet. Dette ble gjort ved å sette opp et sett av påstander som tok opp hvor åpent man opplever at arbeidsmiljøet er, trygghet i diskusjoner, tid til å diskutere daglige utfordringer, og forholdet er mellom ansatte og ledere på arbeidsplassen. Her ble de ansatte bedt om å svare i hvilken grad de var enig eller uenig i påstandene. De kunne svare om de var helt enig, ganske enig, verken enig eller uenig, ganske uenig, eller helt uenig. Vi har i tabellene slått sammen svarene på helt og ganske enig, og helt eller ganske uenig, og kalt de enig eller uenig. I tillegg har vi slått sammen svarene på verken enig eller uenig og vet ikke. Dette siste er gjort utfra tolkningen at «verken enig eller uenig» og «vet ikke» begge er et uttrykk for at man ikke klarer å ta stilling om man er enig eller uenig i påstanden. Åpent arbeidsmiljø Nivå 1 Nivå 2 Samlet a) Jeg opplever arbeidsmiljøet som åpent Enig 80 % 73 % 74 % Verken enig eller uenig/vet ikke 13 % 15 % 15 % Uenig 7 % 11 % 10 % Et klart flertall av de ansatte er enig i påstanden om at arbeidsmiljøet er åpent. Samlet for alle ansatte er det 74 % som er enig i dette. Det er en litt høyere andel (80 %) blant ansatte på nivå 1 som opplever arbeidsmiljøet som åpent enn blant ansatte på nivå 2 (73 %), men forskjellen er ikke særlig stor. Det er få som er uenig i at arbeidsmiljøet er åpent. Samlet sett er denne andelen 10 %, fordelt på 7 % blant ansatte på nivå 1 og 11 % blant ansatte på nivå 2. Igjen ser vi en tendens til at det blant lederne er en høy andel som er enig, mens denne andelen reduseres noe blant mellomledere og øvrige ansatt. Likevel er andelen som er enig i påstanden 80 % blant mellomlederne og 70 % blant øvrige ansatte. Trygghet i diskusjoner Nivå 1 Nivå 2 Samlet b) Jeg er trygg i diskusjoner med mine kolleger Enig 87 % 83 % 83 % Verken enig eller uenig/vet ikke 7 % 11 % 11 % Uenig 5 % 5 % 5 % c) Jeg er trygg i diskusjoner med mine nærmeste overordnede Enig 82 % 74 % 74 % Verken enig eller uenig/vet ikke 10 % 14 % 14 % Uenig 7 % 12 % 12 % 9

10 Vi stilte to påstander som omhandlet trygghet i diskusjoner: en i forhold til egne kolleger, og en i forhold til nærmeste overordnede. Også på disse påstandene er man i stor grad enig i at man er trygg i diskusjoner både med kolleger og med nærmeste overordnede. Samlet sett er 83 % av alle ansatte trygg i diskusjoner med sine kolleger, mens 74 % er trygg i diskusjoner med nærmeste overordnede. Det er bare 5 % som er uenig i påstanden som gjelder diskusjoner med kolleger, mens 12 % er uenig i at en er trygg i diskusjoner med sin nærmeste overordnede. Tryggheten i diskusjoner er noe større blant ansatte på nivå 1 enn på nivå 2. Dette gjelder både overfor egne kolleger og nærmeste overordnede. Vi ser også at tryggheten er størst blant lederne og mellomlederne, og litt lavere blant øvrige ansatte. Likevel svarer 82 % av øvrige ansatte at de er trygg i diskusjoner med kolleger, og 72 % av dem at de er trygg i diskusjoner med nærmeste overordnede. Det er altså gjennomgående god trygghet i diskusjoner mellom kolleger og ansatte og ledere i Bergen kommune, selv om en ikke skal glemme at 12 % føler seg utrygg i diskusjoner med nærmeste leder. Tid til å diskutere daglige utfordringer Nivå 1 Nivå 2 Samlet d) Det er nok tid til å diskutere daglige utfordringer med kolleger Enig 63 % 44 % 45 % Verken enig eller uenig/vet ikke 22 % 24 % 24 % Uenig 15 % 32 % 31 % e) Det er nok tid til å diskutere daglige utfordringer med ledelsen Enig 48 % 39 % 39 % Verken enig eller uenig/vet ikke 26 % 24 % 24 % Uenig 26 % 36 % 36 % Tid kan imidlertid begrense i hvilken grad man kan diskutere daglige utfordringer både med egne kolleger og med ledelsen. Dette viser også i noen grad svarene i påstandene d) og e). Selv om det for begge påstandene er noe flere som er enig i at det er tid nok til dette både i forhold til egne kolleger og ledelsen, er det også en god del som er uenige. Spesielt gjelder dette blant ansatte på nivå 2, altså de som jobber i etatene/resultatenhetene. Dette er gjerne ikke særlig overraskende da vi vet at mange av de ansatte på dette nivået jobber innen pleie- og omsorg og er mye på farten. Resultatene viser at samlet for alle ansatte mener 45 % at det er nok tid til å diskutere daglige utfordringer med kolleger, mens 31 % mener det ikke er det. Tilsvarende svarer 39 % at det er nok tid til å diskutere daglige utfordringer med ledelsen, mens 36 % er uenig i dette. 1/4 av de ansatte er verken enig eller uenig i disse påstandene. På nivå 1 er det færre som er uenig i at det er nok tid til slike diskusjoner. Det er noe forskjell mellom kvinner og menn på disse påstandene. Kvinner har i noe mindre grad tid til å diskutere daglige utfordringer med både kolleger og ledelsen, enn hva tilfellet er for menn. Mens henholdsvis 23 % og 30 % av mennene er uenig i de to påstandene, er 34 % og 39 % av kvinnene uenig i de samme påstandene. Aldersmessig er det mindre forskjeller. 10

11 Forholdet mellom kolleger og mellom ansatte og ledelse Nivå 1 Nivå 2 Samlet f) Det er godt forhold mellom kollegene Enig 90 % 83 % 83 % Verken enig eller uenig/vet ikke 8 % 12 % 12 % Uenig 1 % 4 % 4 % g) Det er godt forhold mellom ledelsen og ansatte Enig 81 % 67 % 67 % Verken enig eller uenig/vet ikke 12 % 21 % 20 % Uenig 7 % 13 % 13 % De to siste påstandene tok opp hvordan man ser på forholdet kollegene i mellom og forholdet mellom ansatte og ledelsen på arbeidsplassen. Det er stor grad av enighet om at forholdet mellom kollegene er godt. Samlet for alle ansatte er 83 % enige i at det er et godt forhold mellom kollegene på jobben. Spesielt på nivå 1 er denne andelen høy med 90 %. Også forholdet mellom ansatte og ledelse anses som godt blant et klart flertall av de ansatte, selv om andelen er noe lavere enn for forholdet kollegene imellom. 67 % av alle ansatte oppgir at de er enig i dette. 13 % er imidlertid uenig i at forholdet mellom ledelse og ansatte er godt. Også for denne påstandene er ansatte på nivå 1 mer positive enn ansatte på nivå % på nivå 1 er enige i at det er et godt forhold mellom ansatte og ledelse. Det er kanskje ikke så uventet at det blant lederne er svært få som er uenige i dette. Heller ikke blant mellomlederne er imidlertid denne andelen stor. Det er den heller ikke blant de øvrige ansatte, selv om 15 % av disse er uenige i at det er et godt forhold mellom ledelse og ansatte. Det er for øvrig små forskjeller når vi bryter disse påstandene ned på kjønn og alder. Alt i alt vitner svarene på spørsmålet om arbeidsmiljøet at de ansatte i Bergen kommune opplever dette som godt. Dette gjelder både arbeidsmiljøet generelt og mer spesielt i forhold til at det er åpent, gir trygghet i forhold til diskusjoner internt, og at forholdet kolleger imellom og mellom ansatte og ledelse er godt. Tid er imidlertid noe som setter begrensninger for en del i forhold til å diskutere daglige utfordringer både med kolleger og med ledelsen. Men tross dette er det minst like mange som opplever at det er nok tid til slike diskusjoner. 11

12 Kjennskap til reglementet for meroffentlighet Bergen kommune har et eget reglement for meroffentlighet, som gir retningslinjer på hvordan ansatte skal forholde seg til å uttale seg i media og offentligheten. Et av spørsmålene i undersøkelsen gikk på om en kjenner til dette reglementet. Siden vi i dette spørsmålet gjenga en del av innholdet i dette reglementet, satte vi spørsmålet helt til slutt i undersøkelsen. Dette ble gjort for å unngå at informasjonen i spørsmålet skulle farge svarene de ga på de øvrige spørsmålene. Vi har imidlertid valgt å begynne denne gjennomgangen av spørsmålene som gikk på åpenhet, med en presentasjon av resultatet på dette spørsmålet. Spørsmålet begynte med å gjengi deler av innholdet i reglementet: «Bergen kommune har et reglement for meroffentlighet. Her presiseres din rett til å uttale deg om eget arbeidsfelt: 3.2 Den ansvarlige leder for organer i Bergen kommune (etater, bedrifter, bydelsforvaltninger) har rett og plikt til å gi opplysninger på vegne av sin institusjon. Lederen har ansvar for at denne oppgaven delegeres i tilstrekkelig grad, slik at det blir mulig å gi korrekt og fyllestgjørende informasjon fra alle organer innen kommunen. 3.3 Andre kommunale medarbeidere kan gi opplysninger fra eget arbeidsområde. Det må gjøres klart hva som er faktisk informasjon i tjenestes medfør, og hva som er personlige synspunkter som ikke binder kommunen eller vedkommende organ. Kjenner du til dette reglementet?» Dette viser at det samlet sett er 37 % av de ansatte som kjenner til dette reglementet, mens 63 % svarer at de ikke kjenner det. Det er imidlertid forskjell mellom de ansatte på nivå 1 og 2. Blant ansatte på nivå 1 er det 57 % som har kjennskap til reglementet, mens denne andelen er 36 % blant 12

13 ansatte på nivå 2. Det er altså tydelig at dette ikke er et reglement som har nådd skikkelig gjennom til de ansatte, og da spesielt ansatte på nivå 2 (etatene/resultatenheten). Aldersfordelingen viser at størst andel i den eldste aldersgruppen, fra 55 år og oppover som kjenner reglementet. Her er det 42 % som svarer ja på dette spørsmålet. Videre ser vi også at det er blant de som har vært lengst ansatt i kommunen det er høyest andel som kjenner reglene. Nær halvparten av de som har vært ansatt i 20 år eller mer i kommunen har kjennskap til reglementet, mens denne andelen synker til 27 % blant de som har vært ansatt kortere enn 5 år. Kjennskapen er større blant ansatte i lederstillinger enn blant mellomledere og øvrige ansatte. 77 % av ansatte i lederstillinger oppgir at de har kjennskap til reglementet, mens 46 % av mellomlederne og 31 % av de øvrige ansatte kjenner det. Dette betyr at selv blant lederne er det 23 % som ikke kjenner til reglementet om meroffentlighet. 13

14 Trygghet i forhold til åpenhet internt og offentlig Etter å ha stilt spørsmålene om arbeidsmiljøet, gikk vi så inn på opplevelsen av hvor åpen man kan være som ansatt i Bergen kommune. I denne delen så vi på åpenhet på fire ulike nivå. Først så vi på åpenhet internt på arbeidsplassen, og så åpenhet i forhold til å kunne uttale seg i media. Dette siste delte vi inn i tre nivåer: å uttale seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass, å uttale seg i media om saker som dreier seg om andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass, og til sist å uttale seg i media som fagperson om saker som gjelder fagfeltet man jobber med. Vi spurte hvor trygg man er på at slik åpenhet ikke vil kunne medføre negative reaksjoner overfor den som uttaler seg. Spørsmålene som ble stilt var følgende: «Alt i alt, hvor trygg er du på at å si sin mening internt i Bergen kommune ikke vil medføre negative reaksjoner overfor den som uttaler seg?» «Alt i alt, hvor trygg er du på at å uttale seg i media om saker som gjelder din arbeidsplass/etat ikke vil medføre negative reaksjoner overfor den som uttaler seg?» «Alt i alt, hvor trygg er du på at å uttale seg i media om saker som gjelder andre områder (enn din arbeidsplass/etat) i Bergen kommune ikke vil medføre negative reaksjoner overfor den som uttaler seg?» «Alt i alt, hvor trygg er du på at å uttale seg i media som fagperson om saker som gjelder ditt fagfelt ikke vil medføre negative reaksjoner overfor den som uttaler seg?» For alle tre spørsmålene knyttet til uttalelser i media, ble det presisert under spørsmålet at vi tenkte her både på uttalelser gitt muntlig eller skriftlig (f.eks. gjennom innlegg i aviser etc.). Svaralternativene var 1: Svært trygg 2: Ganske trygg 3: Mindre trygg 4: Ikke trygg 5: Vet ikke I tabellen nedenfor har vi slått sammen andelene som svarer «svært» og «ganske trygg» og kalt det «trygg», mens andelene som svarer «mindre» og «ikke trygg» har vi slått sammen til «utrygg». Dette betyr da at kategoriene som presenteres nedenfor er noe grovere enn det som ble benyttet i undersøkelsen. 14

15 Trygghet i forhold til å si sin mening internt Nivå 1 Nivå 2 Samlet Trygghet i forhold til at å si sin mening internt ikke vil medføre negative reaksjoner Trygg 75 % 64 % 64 % Utrygg 22 % 30 % 30 % Vet ikke 3 % 6 % 6 % Et klart flertall av de ansatte føler seg trygg på at det å si sin mening internt ikke vil medføre negative reaksjoner. Samlet for alle ansatte oppgir 64 % at de er svært eller ganske trygg på dette. Blant ansatte på nivå 1 er denne andelen 75 %. Dette kan nok i noen grad sees i sammenheng med at man opplever arbeidsmiljøet som åpent. Det er likevel slik at 30 % av de ansatte føler en viss utrygghet omkring dette. Sett i forhold til stillingsnivå, finner vi at tryggheten er størst blant lederne. Der svarer 87 % at de er trygge på at å si sin mening internt ikke vil medføre negative reaksjoner, mens 12 % er mer utrygge for dette. Blant mellomledere og øvrige ansatte er det henholdsvis 68 og 61 % som er trygge for slike reaksjoner, mens henholdsvis 28 og 32 % er utrygge. Trygghet i forhold til å uttale seg i media om egen arbeidsplass Nivå 1 Nivå 2 Samlet Trygghet i forhold til at å uttale seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass ikke vil medføre negative reaksjoner Trygg 33 % 25 % 25 % Utrygg 54 % 56 % 56 % Vet ikke 13 % 19 % 19 % Å uttale seg i media om en sak som gjelder egen arbeidsplass eller etat, gir imidlertid større uro for negative reaksjoner. Samlet sett svarer 56 % at de er mer eller mindre utrygge for at slike uttalelser ikke vil føre til negative reaksjoner. Andelene som er utrygge på dette er omtrent like store blant ansatte på nivå 1 som på nivå 2, selv om noe flere blant ansatte på nivå 1 er trygge på at det ikke vil medføre negative reaksjoner (33 mot 25 %). Ser vi dette i forhold til kjønn, finner vi at menn i større grad er trygge på dette enn kvinner (32 mot 23 %). Derimot er det omtrent en like stor andel blant menn som kvinner som er utrygg (57 og 56 %). Her må bemerkes at det er flere kvinner enn menn som svarer «vet ikke». Ser vi dette i forhold til stillingsnivå finner vi at lederne er betydelig tryggere på at dette ikke medfører reaksjoner enn mellomledere og øvrige ansatte. Dette skyldes naturlig nok at det gjerne kreves av lederne at de skal uttale seg i media (i reglementet for meroffentlighet står det at en del ledere har en plikt til å uttale seg på vegne av etaten). 59 % av dem er da også trygge på dette, men også blant lederne er det 33 % som er noe utrygge for at slike uttalelser kan medføre negative reaksjoner. Blant mellomlederne er det 59 % som er utrygge, mens 58 % blant øvrige ansatte svarer det samme. 15

16 Vi har ikke gått inn på hvilke negative reaksjoner man venter seg. Dette kan være alt fra saklig imøtegåelse av argumenter til mer alvorlige konsekvenser. Det er også slik at i forhold som gjelder arbeidsplassen er det gjerne forventet at ledelsen uttaler seg i media, og at ansatte således ikke ser det som naturlig at de skal uttale seg. Å bryte med denne forventningen, kan nok for mange oppfattes som en kilde til usikkerhet og uttrygghet. Trygghet i forhold til å uttale seg i media om andre områder i Bergen kommune Nivå 1 Nivå 2 Samlet Trygghet i forhold til at å uttale seg i media om saker som gjelder andre områder i Bergen kommune ikke vil medføre negative reaksjoner Trygg 41 % 33 % 34 % Utrygg 47 % 45 % 45 % Vet ikke 12 % 21 % 21 % Å uttale seg i media om saker som gjelder andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass eller etat, dreier seg gjerne i første rekke å uttale seg om saker som privatperson, eller i kraft av verv i lag, organisasjoner og interessegrupper, men kan i noen tilfeller også gjelde som ansatt i Bergen kommune. Også her er man nokså urolig for negative reaksjoner. 45 % av alle ansatte er mer eller mindre utrygge for at å uttale seg om en sak som gjelder andre områder i Bergen kommune, ikke vil medføre negative reaksjoner. Dette gjelder både ansatte på nivå 1 og % av alle ansatte er mer trygge for at dette ikke vil medføre negative reaksjoner. Ser vi dette i forhold til kjønn, finner vi samme trekk som for saker som gjelder egen arbeidsplass. En noe større andel menn er trygge enn kvinner, selv om en like stor prosentandel av mennene som kvinnene er utrygge, noe som er et resultat av at flere kvinner enn menn svarer «vet ikke». Sett i forhold til stillingsnivå, finner vi at lederne er tryggere enn mellomledere og øvrige ansatte. 50 % av lederne er trygge på at de ikke vil få negative reaksjoner ved slike uttalelser, men 43 % av dem er utrygge på dette. Blant mellomlederne og øvrige ansatte svarer 33 % at de er trygge på at det ikke vil medføre negative reaksjoner, mens henholdsvis 48 og 45 % er mer utrygge. Trygghet i forhold til å uttale seg i media som fagperson Nivå 1 Nivå 2 Samlet Trygghet i forhold til at å uttale seg i media som fagperson om saker som gjelder sitt fagfelt ikke vil medføre negative reaksjoner Trygg 46 % 46 % 46 % Utrygg 40 % 37 % 37 % Vet ikke 13 % 17 % 17 % Å uttale seg i media som fagperson om saker som gjelder sitt fagfelt, kan dreie seg både om uttalelser i kraft av sin stilling i kommunen, men også i kraft av sin profesjonstittel eller utdanning. Det kan således like gjerne være å skrive en kronikk/artikkel i en avis/tidsskrift i kraft av sin profesjon 16

17 eller utdanning. Likevel er det 37 % av de ansatte som er utrygge for at dette ikke vil kunne medføre negative reaksjoner. På nivå 1 er det 40 % som er utrygge. 46 % er imidlertid trygge på at dette går greit. Ansatte med lederstillinger er her i stor grad trygge på at å uttale seg som fagperson ikke vil medføre negative reaksjoner. 80 % av lederne svarer dette, mens bare 14 % er utrygge. Derimot er andelene som er trygge på dette mindre blant mellomledere og øvrige ansatte (henholdsvis 49 og 43 %). 38 % av mellomlederne og 37 % av de øvrige ansatte er imidlertid utrygge på at slike uttalelser ikke vil medføre negative reaksjoner. Vi har altså sett at det er en ganske stor utrygghet i forhold til å uttale seg i media både om saker som gjelder egen arbeidsplass, andre områder i Bergen kommune, og som fagperson. Derimot ser det ut til å være større trygghet når det gjelder å si sin mening internt. At det er såpass stor grad av utrygghet er i seg selv et problem. Det er imidlertid viktig å finne ut om denne utryggheten bygger på erfaringer (egne og andres), eller om den bygger på usikkerhet om hva man kan forvente i slike situasjoner. Dersom det siste er tilfellet, kan bl.a. bedre intern kommunikasjon være med på å rydde opp i eventuelle misforståelser angående disse områdene. Vi kommer litt senere til å se på hvilke erfaringer som er gjort i forhold til uttalelser i media på de ulike nivåene vi har vært igjennom. Men først vil vi presentere noen påstander som kan bidra til å belyse nærmere hvilke oppfatninger og holdninger de ansatte har omkring åpenhet på arbeidsplassen. Bør ansatte kunne uttale seg i media om fagfeltet en jobber med? I dette påstandsbatteriet innledet vi med to påstander som omhandlet det å uttale seg i media om fagfeltet en jobber med, altså uttalelser som fagperson. Nivå 1 Nivå 2 Samlet a) Det er viktig at ansatte i Bergen kommune kan uttale seg i media om saker som har med fagfeltet en jobber med Enig 74 % 76 % 75 % Verken enig eller uenig/vet ikke 19 % 19 % 19 % Uenig 7 % 5 % 5 % b) Dersom ansatte i Bergen kommune på eget initiativ uttaler seg i media om saker som har med fagfeltet en jobber med, bør dette skje som privatperson og ikke som representant for Bergen kommune Enig 61 % 63 % 62 % Verken enig eller uenig/vet ikke 23 % 27 % 27 % Uenig 16 % 10 % 10 % 3/4 eller 75 % av ansatte i Bergen kommune er enig i at ansatte i Bergen kommune skal kunne uttale seg i media om fagfeltet en jobber med. Det er svært få (5 %) som er uenig i dette, mens 19 % er verken enig eller uenig eller svarer vet ikke, noe som er et uttrykk for at de ikke klarer å ta et standpunkt på spørsmålet. Svarfordelingen er omtrent lik på nivå 1 som på nivå 2. 17

18 Spørsmålet er så hvor grensen bør gå i forhold til å bruke sin stilling som representant for Bergen kommune, når en uttaler seg på eget initiativ som fagperson. 62 % av alle ansatte er enig i at dersom ansatte i Bergen kommune på eget initiativ uttaler seg i media om saker som har med fagfeltet en jobber med, bør dette skje som privatperson og ikke som representant for Bergen kommune. Det er få som er uenig i dette (10 %), mens det er 27 % som ikke tar stilling til om de er enig eller uenig i påstanden. Det er også her bare små forskjeller mellom ansatte på nivå 1 og nivå 2. Blir deltakelse i den offentlige debatten verdsatt av politisk og administrativ ledelse? Vi stilte to påstander som gikk på om en opplever at politisk og administrativ ledelse verdsetter at ansatte deltar i den offentlige debatten. Nivå 1 Nivå 2 Samlet c) Politisk ledelse i Bergen kommune verdsetter at ansatte deltar i den offentlige debatten Enig 17 % 18 % 18 % Verken enig eller uenig/vet ikke 50 % 59 % 59 % Uenig 33 % 23 % 23 % g) Den administrative ledelsen på min arbeidsplass verdsetter at ansatte deltar i den offentlige debatten Enig 20 % 17 % 17 % Verken enig eller uenig/vet ikke 54 % 64 % 63 % Uenig 26 % 20 % 20 % Det ser ut til å være stor grad av usikkerhet både knyttet til om den politiske ledelsen og den administrative ledelsen på arbeidsplassen verdsetter at ansatte deltar i den offentlige debatten. Det er som vi ser få som er enige i påstandene (henholdsvis 18 og 17 %), men samtidig er det nesten like få (23 og 20 %) som er uenige i at de to verdsetter slik deltakelse. Hovedvekten av de ansatte er verken enig eller uenig eller svarer vet ikke (henholdsvis 59 og 63 %). Dette kan tolkes på den ene siden tolkes som en usikkerhet knyttet til at det for mange ikke er så aktuelt å delta i den offentlige debatten, og at man dermed ikke har tenkt så mye over det. En annen tolkning kan være at en ikke opplever at politisk og administrativ ledelse har gitt tydelige signal på om de verdsetter at man deltar i den offentlige debatten, eller ikke. Uansett hva som er bakgrunnen for disse tallene, så kan en slik usikkerhet være med å forklare en del av den utryggheten vi så innledningsvis i dette kapittelet. Vi finner små forskjeller mellom menn og kvinner i vurderingene av disse påstandene. Det samme gjelder når vi bryter det ned på alder. Vi finner heller ikke store forskjeller når vi ser det i forhold til stillingsnivå. Det er nesten like stor grad av usikkerhet blant de med lederstillinger som blant mellomledere og øvrige ansatte, selv om en litt høyere andel blant lederne er enige i de to påstandene. 18

19 Finnes der uskrevne regler for hva man kan ytre i media? Bergen kommune har som vi har sett et eget reglement for de ansatte om meroffentlighet. Dette er de skrevne reglene om hvordan ansatte skal forholde seg bl.a. til media. I tillegg er det mange ansatte som er pålagt taushetsplikt for deler av det de jobber med. Vi var i den neste påstanden ute etter å kartlegge om man i tillegg opplever at der er uskrevne regler som begrenser hva ansatte kan ytre i media. Dette er ting det kan være vanskelig å sette fingeren på, siden de gjerne ikke er direkte uttalt, men indirekte forventninger den enkelte ansatte kan føle på. Nivå 1 Nivå 2 Samlet d) Jeg føler det er uskrevne regler som begrenser hva ansatte kan ytre i media Enig 66 % 58 % 58 % Verken enig eller uenig/vet ikke 23 % 36 % 36 % Uenig 11 % 6 % 6 % 58 % av alle ansatte oppgir at de er enige i at de føler det er uskrevne regler som begrenser hva ansatte kan ytre i media. Det er få som er uenig i dette (6 %), mens en relativt stor andel svarer verken enig eller uenig eller vet ikke. Andelen som er enig er noe høyere på nivå 1 enn på nivå 2, med henholdsvis 66 og 58 %. Det er imidlertid også litt flere på nivå 1 som er uenig i påstanden (11 %). Følelsen av at der er uskrevne regler, finner vi på alle de tre stillingsnivåene. Både for ansatte med lederstillinger, mellomleder og øvrige ansatte ligger andelene som er enig i påstanden mellom 54 og 59 %. Har ansatte latt være å ytre seg i media av hensyn til sin arbeidsplass? Hensynet til sin egen arbeidsplass kan legge begrensninger på om en velger å ytre seg offentlig om en sak. Dette kan være grunnet i alt fra skrevne eller uskrevne regler på arbeidsplassen, til selvpålagte begrensninger grunnet i at en ikke ønsker negativ oppmerksomhet, eller grunnet i lojalitet til arbeidsplassen. Nivå 1 Nivå 2 Samlet e) Det har hendt at jeg har ønsket å ytre meg offentlig om en sak, men jeg har latt være av hensyn til min arbeidsplass Enig 27 % 33 % 33 % Verken enig eller uenig/vet ikke 32 % 35 % 34 % Uenig 41 % 32 % 33 % 33 % sier seg enig i at det har hendt at de har ønsket å ytre seg offentlig om en sak, men latt det være av hensyn til sin arbeidsplass. 33 % er uenig i påstanden, mens 34 % er verken enig eller uenig eller svarer vet ikke. Det er kanskje litt overraskende at så mange svarer verken enig eller uenig, siden dette i og for seg er et ja/nei-spørsmål, men noe av det kan kanskje forklares ved at man har latt være å ytre seg først og fremst av andre årsaker. 19

20 Frykt for reaksjoner fra den administrative ledelsen Den siste påstanden vi presenterer her gjelder om en frykter for reaksjoner fra den administrative ledelsen, dersom en ytrer seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass. Nivå 1 Nivå 2 Samlet f) Jeg frykter reaksjoner fra den administrative ledelsen dersom jeg ytrer meg i media om saker som gjelder min arbeidsplass Enig 31 % 39 % 39 % Verken enig eller uenig/vet ikke 38 % 41 % 41 % Uenig 32 % 20 % 20 % 39 % av de ansatte sier seg enig i at de frykter reaksjoner fra den administrative ledelsen dersom de ytrer seg i media om en sak som gjelder egen arbeidsplass. 20 % er uenige i dette, mens 41 % svarer verken enig eller uenig eller vet ikke på denne påstanden. Det er altså en viss frykt for reaksjoner samtidig som mange er usikre på om en kan frykte reaksjoner eller ikke. Dette er sånn sett med på å bekrefte bildet av at det er en usikkerhet og utrygghet i forhold til i hvilken grad man kan eller bør uttale seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass. Bryter vi dette ned på hvilket stillingsnivå man er på, finner vi at ansatte i lederstillinger i mindre grad frykter slike reaksjoner enn ansatte på mellomledernivå og øvrige ansatte. Mens 20 % av ansatte i lederstillinger er enig i påstanden, er denne andelen 38 % blant mellomlederne og 41 % blant de øvrige ansatte. Blant lederne er det 46 % som er uenig i påstanden. Det er liten forskjell mellom de som kjenner til kommunens reglement for meroffentlighet eller ikke. Det er altså bred enighet om at det er viktig at ansatte i Bergen kommune kan uttale seg i media om saker som har med fagfeltet man jobber med å gjøre. Samtidig mener flertallet at dersom man på eget initiativ uttaler seg som fagperson, bør dette skje som privatperson og ikke som representant for Bergen kommune. Det er imidlertid en betydelig grad av usikkerhet i hvilken grad politisk og administrativ ledelse verdsetter at ansatte deltar i den offentlige debatten. Det er også en utbredt holdning at det er uskrevne regler som begrenser hva ansatte kan ytre i media. Der er således også en frykt for reaksjoner fra den administrative ledelse dersom man ytrer seg i media om arbeidsplassen, hos 4 av 10 ansatte. Utfra det vi har sett i dette materialet, virker det som det er en viss utrygghet og usikkerhet i forhold til ansattes muligheter for åpenhet i media. Spørsmålet er da i hvilken grad dette bygger på erfaringer med slik åpenhet. I det neste kapittelet tar vi opp dette. 20

21 Erfaring med åpenhet I den neste delen av undersøkelsen gikk vi mer konkret inn på hvilke erfaringer man selv har gjort seg i forhold til å uttale seg i media. Vi stilte tre sett av likelydende spørsmål for hvert av de tre nivåene vi har presentert tidligere: å uttale seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass, å uttale seg i media om saker som dreier seg om andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass, og til sist å uttale seg i media som fagperson om saker som gjelder fagfeltet man jobber med. Uttalelse i media om egen arbeidsplass Vi begynte med å spørre om en i løpet av de siste 2 årene har uttalt seg i media om en sak som gjelder din arbeidsplass eller etat. 8 % av de ansatte i Bergen kommune har i løpet av de to siste årene uttalt seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass. Blant ansatte på nivå 1 er det 19 % som har uttalt seg, mens 8 % av ansatte på nivå 2 har uttalt seg. Ikke overraskende er andelene som har uttalt seg høyere blant ansatte i lederstillinger. 38 % av ansatte i lederstillinger har uttalt seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass, mens denne andelen er 14 % blant mellomlederne og 5 % blant øvrige ansatte. Det er imidlertid flere som har vurdert om en skulle ha uttalt seg, uten at en har gjort det. 28 % av alle ansatte oppgir at de har vurdert om en burde/skulle uttale seg om en sak som gjelder egen arbeidsplass. Denne andelen er lavere (16 %) blant ansatte på nivå 1 enn på nivå 2 (29 %). I og med at 19 % på nivå 1 har uttalt seg, indikerer dette at det er vanligere at ansatte på nivå 1 uttaler seg eller blir bedt om å uttale seg om ulike saker. 21

22 Viktigste grunner for å uttale seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass/etat Vi fulgte opp de som har uttalt seg om saker som gjelder egen arbeidsplass, med spørsmål om hva som var de viktigste grunnene til at en valgte å uttale seg. Det var her mulig å oppgi flere svar, noe som gjør at svarfordelingene summerer seg til mer enn 100 %. Det er her viktig å ta med at det relativt få som har fått dette spørsmålet. På nivå 1 har 55 svart på dette spørsmålet, mens 103 har svart på det fra nivå 2. Dette gjør at feilmarginene er vesentlig større for disse svarene enn for svarene i de tidligere spørsmålene. Til tross for større feilmarginer kan vi trekke fram noen hovedtendenser i disse svarene. Det er to grunner som oppgis som viktigere enn andre. Samlet oppgir 35 % at de ble oppfordret eller opplevde en forventning fra egen leder om å uttale seg. Dette er mer vanlig blant ansatte på nivå 1 der 49 % oppgir dette som en av de viktigste grunnene, enn på nivå 2 der 34 % oppgir dette som grunn. Hensynet til brukerne er også nevnt av mange med 39 %. Dette er i første rekke en av de viktigste grunnene for ansatte på nivå % av ansatte på nivå 2 oppgir dette som en av de viktigste grunnene, mens 27 % på nivå 1 peker på dette. 22

23 Reaksjoner på uttalelser i media om egen arbeidsplass Vi fulgte opp de som har uttalt seg om saker som gjelder egen arbeidsplass med spørsmål om hvilke reaksjoner man fikk på at man uttalte seg. Spørsmålet vi stilte var: «Fikk du positive eller negative reaksjoner fra følgende nivå på at du uttalte deg om en sak som gjelder din arbeidsplass/etat?». Dersom man hadde uttalt seg flere ganger, ba vi respondenten svare utfra den siste gangen. Nivå 1 Nivå 2 Samlet Reaksjoner på uttalelse i media om egen arbeidsplass/etat fra politisk ledelse Overveiende positive reaksjoner 38 % 11 % 13 % Overveiende negative reaksjoner 0 % 6 % 5 % Ingen reaksjoner 56 % 79 % 77 % Ikke sikker 5 % 5 % 5 % Reaksjoner på uttalelse i media om egen arbeidsplass/etat fra administrativ ledelse Overveiende positive reaksjoner 62 % 60 % 60 % Overveiende negative reaksjoner 4 % 4 % 4 % Ingen reaksjoner 27 % 26 % 26 % Ikke sikker 7 % 10 % 10 % Reaksjoner på uttalelse i media om egen arbeidsplass/etat fra kolleger Overveiende positive reaksjoner 75 % 80 % 79 % Overveiende negative reaksjoner 2 % 0 % 0 % Ingen reaksjoner 22 % 13 % 13 % Ikke sikker 2 % 8 % 7 % Det varierer en del i hvilken grad en får reaksjoner fra de ulike nivåene vi spurte om. Det er som vi ser få som har fått noen reaksjoner fra politisk ledelse, mens det er vanligere å få reaksjoner fra administrativ ledelse og egne kolleger. Samlet sett er det 77 % som ikke har fått noen reaksjoner fra politisk ledelse, mens denne andelen er 26 % fra administrativ ledelse, og 13 % fra kolleger. Det er i midlertid flere på nivå 1 som har fått reaksjoner fra politisk ledelse enn på nivå 2. Det er et fellestrekk for de som har fått reaksjoner at de i overveiende grad har vært positive. Dette gjelder reaksjoner både fra politisk ledelse, og ikke minst fra administrativ ledelse og kolleger. Det er svært få som har fått overveiende negative reaksjoner. Dette gjelder fra alle de tre nivåene vi har spurt om. Det ser altså ut som at de som har konkret erfaring med å uttale seg i media om saker som gjelder egen arbeidsplass, i liten grad har blitt møtt med negative reaksjoner fra verken politisk eller administrativ ledelse eller egne kolleger. 23

24 Viktigste årsaker til ikke å uttale seg om egen arbeidsplass Vi fulgte også opp de som har vurdert om de burde/skulle uttale seg om saker som gjelder egen arbeidsplass, om hva som var de viktigste årsakene til at de ikke gjorde dette. Også her var det mulig å oppgi flere grunner, noe som gjør at svarfordelingen summerer seg til mer enn 100 %. Det var 47 som svarte på spørsmålet fra nivå 1 og 374 som svarte fra nivå 2. Det betyr at det er relativt store feilmarginer for resultatene fra nivå 1, noe som gjør at en skal være litt forsiktig med å trekke noen klare konklusjoner på dette nivået. Svarene fra ansatte på nivå 2 baserer seg derimot på såpass mange at en kan tolke resultatene med større grad av sikkerhet. Det er i hovedsak tre grunner som er særlig viktige for at en ikke uttaler seg. 51 % oppgir at de frykter for konsekvensene for egen del. 45 % oppgir taushetsplikt som en viktig grunn, mens 42 % peker på lojalitet til arbeidsplassen som en viktig grunn. Det er som vi ser ikke så mange som opplever en forventning fra politisk ledelse om at en ikke skal uttale seg (15 %), selv om denne synes å være viktigere for ansatte på nivå 1 (36 %). Derimot svarer 30 % at de lar være å uttale seg pga. av at de opplever en forventning om ikke å gjøre det fra sin egen leder. Det er heller ikke uvanlig at en legger begrensninger på seg selv utfra at en ikke vil stikke seg fram. 32 % svarer dette. Vi ser også at 25 % lar det være pga. at man ikke stoler på media. 24

25 Uttalelse i media om andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass Vi stilte så de samme spørsmålene i forhold til uttalelser som gjelder saker på andre områder i Bergen kommune enn det som gjelder egen arbeidsplass/etat. Det er som vi ser færre som har uttalt seg i media om saker som gjelder andre områder i Bergen kommune, enn hva tilfellet var for saker som gjelder egen arbeidsplass. Bare 4 % svarer at de har gjort dette. Det er også færre som har vurdert om de burde/skulle uttalt seg, men latt være (16 %). Dette gjelder både nivå 1 og 2. 25

26 Viktigste årsaker til å uttale seg i media om andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass Vi fulgte opp de som svarte at de har uttalt seg om saker på andre områder i Bergen kommune, med spørsmål om hva som var de viktigste grunnene til at de uttalte seg. Her er det få som har fått spørsmålet. Totalt har 69 svart på dette spørsmålet. På nivå 1 var antallet så lavt, at vi har valgt her kun å presentere resultatene på overordnet nivå, altså for alle ansatte samlet. Likevel gjør det lave antall respondenter på spørsmålet at resultatene nedenfor er beheftet med store feilmarginer. Det er to årsaker som ser ut til å være viktigere enn andre. Det er først og fremst hensynet til eget verdigrunnlag, som 43 % svarer, og hensynet til brukerne, som 34 % svarer. Det er som vi ser svært få som oppgir at de ble oppfordret til det av egen leder, kolleger, eller politisk ledelse. 26

27 Reaksjoner på uttalelser i media om andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass Vi fulgte opp de som har uttalt seg om saker som gjelder andre områder i Bergen kommune med spørsmål om hvilke reaksjoner man fikk på at man uttalte seg. Spørsmålet vi stilte var: «Fikk du positive eller negative reaksjoner fra følgende nivå på at du uttalte deg om en sak som gjelder andre områder (enn din arbeidsplass/etat) i Bergen kommune?». Dersom man hadde uttalt seg flere ganger, ba vi respondenten svare utfra den siste gangen. Også her presenterer vi kun resultatene samlet og ikke nedbrutt på nivå. Samlet Reaksjoner på uttalelse i media om en sak som gjelder andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass/etat fra politisk ledelse Overveiende positive reaksjoner 15 % Overveiende negative reaksjoner 7 % Ingen reaksjoner 61 % Ikke sikker 17 % Reaksjoner på uttalelse i media om en sak som gjelder andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass/etat fra administrativ ledelse Overveiende positive reaksjoner 30 % Overveiende negative reaksjoner 2 % Ingen reaksjoner 52 % Ikke sikker 16 % Reaksjoner på uttalelse i media om en sak som gjelder andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass/etat fra kolleger Overveiende positive reaksjoner 59 % Overveiende negative reaksjoner 0 % Ingen reaksjoner 28 % Ikke sikker 13 % Svarene på dette spørsmålet viser de samme trekkene som vi så når det gjaldt å uttale seg om en sak som gjelder egen arbeidsplass. Forskjellen her er at flere oppgir at de ikke har fått reaksjoner. Dette gjelder i første rekke fra administrativ ledelse og kolleger. Dette skyldes sannsynligvis at en har uttalt seg som privatperson eller i kraft av verv i lag/organisasjoner. Hovedtrekket for de som har fått reaksjoner er imidlertid at de i overveiende grad har fått positive reaksjoner på at en uttalte seg. Det er svært få som har opplevd å få overveiende negative reaksjoner på at de uttalte seg om slike saker. 27

28 Viktigste årsaker til ikke å uttale seg i media om andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass Vi fulgte også opp de som har vurdert om de burde/skulle uttale seg om saker som gjelder andre områder i Bergen kommune enn egen arbeidsplass, om hva som var de viktigste årsakene til at de ikke gjorde dette. Også her var det mulig å oppgi flere grunner, noe som gjør at svarfordelingen summerer seg til mer enn 100 %. Det var 43 som svarte på spørsmålet fra nivå 1 og 204 som svarte fra nivå 2. Det betyr at det er relativt store feilmarginer for resultatene fra nivå 1, noe som gjør at en skal være litt forsiktig med å trekke noen klare konklusjoner på dette nivået. Svarene fra ansatte på nivå 2 baserer seg derimot på såpass mange at en kan tolke resultatene med noe større grad av sikkerhet. Vi ser at mye de samme grunnene som i spørsmålet om saker som gjelder egen arbeidsplass, er de viktigste grunnene for ikke å uttale seg om saker som gjelder andre områder i Bergen kommune. Frykt for konsekvenser for egen del med 31 %, og lojalitet til egen arbeidsplass og taushetsplikt, begge med 28 %, er tre av de viktigste årsakene. Felles for alle disse årsakene er imidlertid at det er klart lavere andeler som oppgir disse som årsaker. Den grunnen som ligger på samme nivået som i foregående spørsmål, er derimot begrensninger man legger på seg selv med 34 %. Vi ser videre en tendens til at frykt for konsekvenser for egen del og en opplevd forventning om ikke å uttale seg fra egen leder, blir nevnt av flere på nivå 1. Vi vil imidlertid minne om at disse andelene er beheftet med store feilmarginer, noe som gjør at vi må være forsiktige med å konkludere med at forskjellene er så store. 28

29 Uttalelse i media som fagperson om saker som gjelder ens fagfelt Til slutt i spørsmålene om egen erfaring med å uttale seg i media, tok vi opp uttalelser som fagperson om saker som gjelder vedkommende sitt fagfelt. 9 % av ansatte i Bergen kommune har de siste 2 årene uttalt seg i media som fagperson om en sak på sitt fagfelt. Som nevnt tidligere kan dette dreie seg både om uttalelser i kraft av sin stilling i kommunen, men også i kraft av sin profesjonstittel eller utdanning. Det kan således like gjerne være å skrive en kronikk/artikkel i en avis/tidsskrift i kraft av sin profesjon eller utdanning. Dette er klart vanligere blant ansatte på nivå 1 enn 2. På nivå 1 har 31 % uttalt seg i media som fagperson, mens 9 % av ansatte på nivå 2 har gjort det samme. 35 % av ansatte i lederstillinger har uttalt seg på denne måte, mens tilsvarende andel blant mellomlederne er 16 %. 6 % av øvrige ansatte har uttalt seg i media som fagpersoner. Det er videre 18 % som har vurdert om en burde/skulle uttalt seg som fagperson i media. men som ikke har gjort det. På nivå 1 er denne andelen 12 %, noe som betyr at det er langt flere som har uttalt seg på dette nivået, enn som har vurdert det, men latt det være. For ansatte på nivå 2 er dette forholdet omvendt. 29

30 Viktigste årsaker til å uttale seg som fagperson om saker som gjelder ens fagfelt Vi fulgte også her opp med spørsmål til de som har uttalt seg, om hva som var de viktigste grunnene til dette. Som tidligere var det mulig å oppgi flere grunner. Det var 88 som svarte på dette spørsmålet fra nivå 1 og 113 som svarte fra nivå 2. Dette gjør at feilmarginene er relativt store, noe som gjør at en skal være litt forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner av resultatene nedenfor. De som har valgt å uttale seg som fagperson oppgir to hovedgrunner til dette. Det ene er at en gjør det av hensyn til brukere (45 %). Dette er en særlig viktig grunn for ansatte på nivå 2. Den andre hovedårsaken er at en har blitt oppfordret av eller at det er forventet av egen leder at en uttaler seg (36 %). Dette gjelder i nesten like stor grad blant ansatte på nivå 2 som på nivå 1. 30

31 Reaksjoner på uttalelser i media som fagperson om saker som gjelder eget fagfelt Vi fulgte opp de som har uttalt seg som fagperson om saker som gjelder sitt fagfelt, med spørsmål om hvilke reaksjoner man fikk på at en uttalte seg. Spørsmålet vi stilte var: «Fikk du positive eller negative reaksjoner fra følgende nivå på at du uttalte deg om en sak som gjelder ditt fagfelt?». Dersom man hadde uttalt seg flere ganger, ba vi respondenten svare utfra den siste gangen. Også her presenterer vi kun resultatene samlet og ikke nedbrutt på nivå. Nivå 1 Nivå 2 Samlet Reaksjoner på uttalelse i media som fagperson om en sak som gjelder ditt fagfelt fra politisk ledelse Overveiende positive reaksjoner 29 % 12 % 13 % Overveiende negative reaksjoner 1 % 4 % 3 % Ingen reaksjoner 65 % 76 % 75 % Ikke sikker 4 % 9 % 8 % Reaksjoner på uttalelse i media som fagperson om en sak som gjelder ditt fagfelt fra administrativ ledelse Overveiende positive reaksjoner 58 % 58 % 58 % Overveiende negative reaksjoner 2 % 4 % 3 % Ingen reaksjoner 37 % 30 % 31 % Ikke sikker 2 % 9 % 8 % Reaksjoner på uttalelse i media som fagperson om en sak som gjelder ditt fagfelt fra kolleger Overveiende positive reaksjoner 69 % 73 % 73 % Overveiende negative reaksjoner 1 % 1 % 1 % Ingen reaksjoner 29 % 21 % 22 % Ikke sikker 1 % 4 % 4 % Svarene på spørsmålet om reaksjoner på uttalelser som fagperson, skiller seg lite fra uttalelser man gir om saker som gjelder egen arbeidsplass. Det er først og fremst fra administrativ ledelse og kolleger man får reaksjoner, og disse er i stor grad positive. Svært få har fått overveiende negative reaksjoner på at de har uttalt seg som fagperson. Færre får reaksjoner fra politisk ledelse, men også her er reaksjonene som kommer overveiende positive. 31

32 Viktigste årsak til ikke å uttale seg som fagperson om saker som gjelder eget fagfelt Vi fulgte også opp de som har vurdert om de burde/skulle uttale seg som fagperson, om hva som var de viktigste årsakene til at de ikke gjorde dette. Også her var det mulig å oppgi flere grunner, noe som gjør at svarfordelingen summerer seg til mer enn 100 %. Det var 34 som svarte på spørsmålet fra nivå 1 og 242 som svarte fra nivå 2. Det betyr at det er relativt store feilmarginer for resultatene fra nivå 1, noe som gjør at en skal være litt forsiktig med å trekke noen klare konklusjoner på dette nivået. Svarene fra ansatte på nivå 2 og samlet for alle ansatte baserer seg derimot på såpass mange at en kan tolke resultatene med noe større grad av sikkerhet. Vi ser at det er mye de samme grunnene som tidligere, som er de viktigste grunnene for ikke å uttale seg som fagperson om saker som gjelder sitt eget fagfelt selv om en har vurdert det. Frykt for konsekvenser for egen del, lojalitet til egen arbeidsplass, og taushetsplikt, blir alle nevnt som viktigste årsaker for % av de ansatte. 30 % oppgir at dette skyldes begrensninger en legger på seg selv. Vi merker oss at ansatte på nivå 1 som har latt være å uttale seg, ser ut til i større grad enn ansatte på nivå 2 å begrunne dette med opplevde forventninger fra egne ledere eller politisk ledelse. Det samme gjelder i forhold til lojalitet til egen arbeidsplass. Vi vil imidlertid minne om at disse andelene er beheftet med store feilmarginer, noe som gjør at vi må være forsiktige med å konkludere med at forskjellene er så store. 32

33 Skal en oppsummere hvilke konkrete erfaringer ansatte har med å uttale seg i media, kan en si at ansatte på nivå 1 uttaler seg i større grad enn ansatte på nivå 2. Det er også et generelt trekk for alle de tre områdene av typer uttalelser vi har spurt om, at menn i større grad uttaler seg enn kvinner, noe som for så vidt ikke har vært kommentert tidligere. Det er flere som har vurdert å uttale seg, men latt det være, enn som har uttalt seg. Dette gjelder i hovedsak ansatte på nivå 2. De som har uttalt seg oppgir i første rekke at de har gjort det på oppfordring av eller forventning fra egen leder, og/eller av hensyn til brukerne. De som har vurdert men latt være å uttale seg, oppgir i første rekke frykt for konsekvenser for egen del, lojalitet til arbeidsplassen, og/eller taushetsplikt som årsaker til ikke å uttale seg. Selv om en del frykter konsekvenser for egen del ved å uttale seg i media, er det lite som tyder på at de som har uttalt seg har opplevd negative reaksjoner på at en har uttalt seg. Dette gjelder både fra politisk ledelse, administrativ ledelse, og fra kolleger. I den grad man har fått reaksjoner på dette, har de vært overveiende positive. Det at en ikke har fått negative reaksjoner betyr imidlertid ikke nødvendigvis at en er trygg på at å uttale seg ikke kan gi negative reaksjoner for den som uttaler seg. Hvis vi ser disse spørsmålene opp mot spørsmålene tidligere i undersøkelsen om hvor trygg man følte seg på at å uttale seg i media ikke ville medføre negative reaksjoner for den som uttaler seg, finner vi en klar tendens til at de som har uttalt seg om saker på de tre nivåene vi spurte om i større grad er trygg for at dette ikke får negative konsekvenser. Men likevel er det mellom 32 og 44 % også blant de som har uttalt seg som gir uttrykk for at de er noe utrygge for dette. Høyest er denne utryggheten i forhold til å uttale seg om saker på egen arbeidsplass, og lavest når det gjelder uttalelser som fagperson. Dette har videre sammenheng med hva slags reaksjoner man fikk når man uttalte seg. Det er da slik at de som er utrygge i forhold til å uttale seg, er i første rekke de som har fått negative eller ingen reaksjoner. Mangel på reaksjoner kan altså være med på å opprettholde en eventuell utrygghet man måtte ha for å uttale seg. 33

34 Varsling Vi avsluttet undersøkelsen med noen spørsmål om varsling. Det vi her gikk inn på var hva man vil gjøre dersom en oppdager eller blir vitne til ulike kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Hvordan den enkelte håndterer slike situasjoner, kan være med å si noe om hvor åpen man kan være internt. Vi gikk altså ikke inn på om en har opplevd kritikkverdige forhold eller ikke. Følgende spørsmål ble stilt: «Dersom du hadde oppdaget eller vært vitne til ulike former for det du mener er kritikkverdige forhold på din arbeidsplass, hva ville du da ha gjort? a) Forhold som går ut over arbeidsplassens / kommunens økonomi? b) Forhold som går ut over meg selv c) Forhold som går ut over mine kolleger d) Forhold som går ut over brukere e) Forhold på egen arbeidsplass som går ut over Bergen kommunes omdømme» Nedenfor går vi igjennom svarene på de enkelte punktene. Det var mulig å krysse av på flere svar, med unntak av de siste to alternativene, ville sannsynligvis ikke gjort noe med det og ikke sikker, som ikke lar seg kombinere med andre svaralternativer. Først spurte vi etter hva de ville gjort dersom det gjaldt forhold som går utover arbeidsplassens eller kommunens økonomi. 34

35 Som figuren viser ville de fleste sagt fra til sin nærmeste leder, 83 % av alle ansatte svarer at de ville tatt dette opp med sin nærmeste leder. 93 % av de ansatte på nivå 1 og 83 % på nivå 2 ville gjort dette. Mange ville også sagt fra til tillitsvalgt/ verneombud og/eller HMS-ansvarlig (49 %). Dette gjelder i første rekke ansatte på nivå 2 der 50 % ville tatt det opp med tillitsvalgt/ verneombud og/eller HMS-ansvarlig. Tilsvarende andel blant ansatte på nivå 1 er 23 %. 28 % ville tatt forholdet opp med kolleger, mens 6 % vill gått til Arbeidstilsynet med det. Politikere og media er det svært få som ville gått til (1 %). Samtlige av de som sitter i en lederstilling ville snakket med sin nærmeste leder, mens det blant mellomledere og ansatte er henholdsvis 93 % og 80 % som ville gjort det. Vi merker oss også at det er svært få som ikke ville gjort noe med det, og heller ikke mange som er usikker på hva de ville gjort. Dette kan bety at man har en klar oppfatning om hva man bør gjøre. At så mange vil gå til sin nærmeste leder kan også tyde på at det er trygghet til å ta opp slike ting med sin leder. Dette så vi for øvrig også i påstandene som gjaldt arbeidsmiljøet innledningsvis i undersøkelsen. Vi fulgte så opp med hva man ville gjøre hvis man opplevde kritikkverdige forhold som gikk utover en selv. Mønsteret fra forrige figur gjentar seg også på dette spørsmålet. Igjen er det flest som ville sagt fra til nærmeste leder. Av alle som deltok i undersøkelsen oppgir 83 % dette. Andelen blant ansatte på nivå 1, er noe høyere med 86 %. 59 % ville varslet til tillitsvalgt/verneombud/hms-ansvarlig. Det er særlig blant ansatte på nivå 2 vi ser dette. Blant ansatte på nivå 2 ser vi også at 37 % ville gått til tillitsvalg/verneombud/hms-ansvarlig. Hver fjerde blant de ansatte i kommunen ville drøftet problemstillingen med sine kolleger. 35

36 På samme måten spurte vi om hva en ville gjort dersom en oppdaget eller var vitne til kritikkverdige forhold som gikk utover kolleger. Tendensen vi har sett på de foregående spørsmålene ser vi også her. De ansatte følger tjenesteveien dersom de ønsker å varsle om forhold som går utover kolleger. Først og fremst er det nærmeste leder de ansatte vil gå til. 83 % svarer dette samlet sett, og andelen er den samme blant ansatte på nivå 2. Blant de ansatte på nivå 1 er andelen 89 %. Over 60 % ville sagt fra til tillitsvalgt/verneombud/hms-ansvarlig. Flest av disse finner vi på nivå 2. En fjerdedel ville sagt fra til personalansvarlig. Også når det gjelder stillingsnivå ser vi tendensen fra tidligere. 93 % av de med lederstilling ville sagt fra til nærmeste leder, 91 % av mellomlederne og 80 % av de som har stillingsnivå ansatt. Går vi videre til de som ville sagt fra til kolleger er tallene henholdsvis 13 %, 18 % og 29 % for de samme stillingsnivåene. 36

37 Deretter spurte vi hva de ansatte i Bergen kommune ville gjort dersom de oppdaget forhold som går utover brukerne: Figuren viser at 90 % ville sagt fra til nærmeste leder. 35 % ville sagt fra til tillitsvalgt/verneombud/hms-ansvarlig. Her er andelen noe høyere blant ansatte på nivå 2 enn på nivå 1 der 16 % ville sagt fra til tillitsvalgt/verneombud/hms-ansvarlig. Det er også en drøy tredjedel som ville sagt fra til kolleger om kritikkverdige forhold som går utover brukerne. Nedbrytningene på stillingsnivå viser at nesten samtlige av de med lederstilling ville gått til nærmeste sjef. Blant mellomlederne ville 95 % sagt fra til nærmeste leder og 88 % av de på stillingsnivå ansatt ville gjort det samme. 37

38 Til sist spurte vi hva ansatte i Bergen kommune ville gjort dersom de var vitne til forhold på egen arbeidsplass som går utover kommunens omdømme. Dette er det første av forholdene der vi ser at det er en viss andel som svarer at man sannsynligvis ikke ville gjort noe med det eller at man er usikker på hva man ville gjort. Det er i og for seg ikke mange, men til sammen 15 % av de spurte svarer ett av disse alternativene. Usikkerheten kan gjerne ligge i at man finner det litt uklart hva som legges i kommunens omdømme. Ser vi på de som svarer de andre alternativene ville de fleste gått til nærmeste leder. Nesten 9 av 10 blant de ansatte på nivå 1 og 77 % av de på nivå 2 ville gjort dette. Omtrent en tredjedel ville varslet til tillitsvalgt/verneombud/hms-ansvarlig. Igjen ser vi at andelen her er noe lavere blant ansatte på nivå 1 (13 %) enn på nivå 2 (30 %). En fjerdedel ville sagt fra til kolleger, av disse er 24 % på nivå 2 og 36 % på nivå 1. Omtrent alle ansatte i lederstillinger ville varslet om dette til sin nærmeste leder, mens 89 % av mellomlederne og 74 % av øvrige ansatte ville gjort det samme. Ingen av lederne ville latt være å gjøre noe, men denne andelen er 4 % blant mellomlederne og 6 % blant øvrige ansatte. I tillegg kommer de som er usikre som er 5 % blant mellomlederne og 12 % blant øvrige ansatte. 38

39 Skal vi oppsummere svarene på disse spørsmålene om varsling er hovedtrekket at de aller fleste oppgir at de vil gå tjenestevei dersom de oppdager eller blir vitne til det de mener er kritikkverdige forhold. Dette ser vi ved at mellom 80 og 90 % vil ta det opp med sin nærmeste leder. Det er også mange, særlig på nivå 2, som vil ta det opp med tillitsvalgt/verneombud/hms-ansvarlig, i tillegg til at en del vil ta det med personalansvarlig. Det er også svært få som ikke ville gjort noe i forhold til slike saker. Dette bør sees på som en styrke for organisasjonen. En kan altså få inntrykk av at det er fastlagt kjøreregler for hvordan slike saker bør håndteres, og at dette er kommunisert til de ansatte på alle nivåer. At så mange vil gå med slike saker direkte til sin nærmeste leder kan også vitne om at det er god tillit og godt forhold mellom ansatte og ledelse på arbeidsplassen, noe som også kom til uttrykk i spørsmålene om arbeidsmiljøet. Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke har gått videre med spørsmål om hva man ville gjort dersom førstegangs varsling ikke fører frem. Varsling har gjerne ulike stadier. Dersom ting ikke blir tatt alvorlig eller gjort noe med ved førstegangs varsling, vil en gjerne agere på en annen måte videre. 39

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Lærervikarer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Tid til å være førskolelærer

Tid til å være førskolelærer Tid til å være førskolelærer Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Tid å være lærer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Tid å være lærer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Tid å være lærer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

IKT og arbeidsmetoder

IKT og arbeidsmetoder IKT og arbeidsmetoder Medlemsundersøkelse blant lærere på studieforberedende utdanningsprogram 9. 21. mars 2012 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 9.

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole 22.-26. august 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Anonymiserte prøver Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19.

Detaljer

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomsskolen 29. mars 6. april 2011 Oppdragsgiver:

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Innbyggerundersøkelse i Molde kommune 11. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Molde kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune Innbyggerundersøkelse i Nesset kommune 28. sept. 2. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Nesset kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Karakterer på 5. klassetrinn

Karakterer på 5. klassetrinn Karakterer på 5. klassetrinn Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen 20. mars 15. april 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 22. mars 15. april

Detaljer

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar 2004. Konsulent: Idar Eidset

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar 2004. Konsulent: Idar Eidset Utbygging av ark i Lebesby Oppdragsgiver: Lebesby Kommune Dato: 12. februar 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion i Oslo: Pb. 2947 Tøyen,

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd Undersøkelse blant barnehagestyrere 14. 23. mai 2012 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 14. 23. mai 2012 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Økonomisk situasjon for skolen

Økonomisk situasjon for skolen Økonomisk situasjon for skolen Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 9. 21. januar 2015 Datainnsamlingsmetode: Formålet

Detaljer

Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum

Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum Bergen Omnibus 15.-18. september 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Kartlegge kjennskap

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune Innbyggerundersøkelse i Rauma kommune 5. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Rauma kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 8. 20. juni 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 20.

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune Tilhørighet og veivalg for Ås kommune Innbyggerundersøkelse i Ås kommune 28. mai 10. juni 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Ås kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. mai. 10. juni 2015

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

Åpenhet. Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Åpenhet. Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Åpenh Medlemsundersøkelse blant rektorer og led 9. 21. januar 2015 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 9. 21. januar 2015 Datainnsamlingsmode: Formål med denne delen av undersøkelsen har

Detaljer

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Undersøkelse blant lærere i byggfag 7. nov. 3. desember 2013 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet Prosjektinformasjon Formål: Å kartlegge kjennskap og kunnskap

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 5. 9. desember 2016 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 7. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1002

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Foreldres holdning til tilbud i barnehagene Undersøkelse blant foreldre med barn i barnehage August 2011 Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember januar 2009

Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember januar 2009 Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Måle bruk

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Holdning til karakterer i barneskolen

Holdning til karakterer i barneskolen Holdning til karakterer i barneskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i barneskolen 1. 10. juni 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Hovedtall oppsummert I forbindelse med at det har kommet ulike forslag

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen Bergen omnibus 17. 19. desember 2012 Bergen Kommune FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge bergensernes kjennskap

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Undersøkelse i byggenæringen 7. mars 14. april 2012 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Bruk av engelsk i industri og byggeog anleggsvirksomhet. TNS jwn:

Bruk av engelsk i industri og byggeog anleggsvirksomhet. TNS jwn: Innhold 1 Hovedfunn 3 2 Metode og utvalg 6 3 4 Tillitsvalgte og ledere om bruk av engelsk i industri og bygge- og 5 Vedlegg 31 25 Tillitsvalgte: bruk av engelsk i industri og bygge- og 11 2 1 Hovedfunn

Detaljer

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Legetjenester Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle tilfredshet med legen og legetjenester DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Holdning til sammenslutning av og Vest-Agder fylker Innbyggerundersøkelse 29. april 24. mai 2010 Oppdragsgiver: fylkeskommune og Vest-Agder

Detaljer

Veivalg i kommunereformen for Vanylven kommune

Veivalg i kommunereformen for Vanylven kommune Veivalg i kommunereformen for Vanylven kommune Innbyggerundersøkelse i Vanylven kommune 22. okt. 4. nov. Oppdragsgiver: NIVI/ Vanylven kommune Prosjektinformasjon Formål: Undersøkelsen har vært en oppfølging

Detaljer

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Undersøkelse blant næringslivsledere november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Undersøkelse blant næringslivsledere november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Undersøkelse blant næringslivsledere november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager

Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager Landsomfattende omnibus 8. 10. oktober 2012 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 10. oktober

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant lærere 19. januar 14. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 19. januar 14. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant journalister 4. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 4. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder Telefonomnibus Uke 15-17, 2016 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Barne-,

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Røykevaner og bruk av snus

Røykevaner og bruk av snus Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Røykevaner og bruk av snus Landsomfattende omnibus 13. - 15. februar 2012 Oppdragsgiver: Tobakksfritt Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant lektorer 8. 23. februar Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 23. februar Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 705 Utvalg: Måle medievaner

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Medarbeiderundersøkelsen 2010 Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Populasjonen 2591 av 4132 deltok i undersøkelsen 1344 kvinner, 1247 menn 2259 medarbeidere (87%), 332 ledere (13%) Svarprosent:

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Trening og sunn livsstil

Trening og sunn livsstil Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Trening og sunn livsstil Oslo omnibus 11. - 16. mars 2010 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle valg av sunt kosthold og trening DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015 Karrieretopp Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 15 Holdninger til alder og karriere De fleste foretrekker erfaring Flertallet foretrekker erfaring Dersom man må velge, er det 64 prosent

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.01.2016 Tidspunkt: 09:00 Administrasjonsutvalget Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter

Detaljer

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010 gjennomført

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Nasjonale prøver. Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen. 19. desember

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Nasjonale prøver. Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen. 19. desember Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Nasjonale prøver Undersøkelse blant rektorer i grunnn 19. desember 2011-5. januar 2012 Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Forbrukerrådet mottar et betydelig

Detaljer