Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere

Transkript

1 Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd Undersøkelse blant barnehagestyrere mai 2012

2 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: mai 2012 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 305 Utvalg: Vekting: Måle eventuelle konsekvenser av overgangen fra øremerkede tilskudd til barnehagene til at tilskuddene inngår i kommunenes rammetilskudd CATI telefonintervju Det er trukket et representativt utvalg av barnehager i Norge. Utvalget er trukket tilfeldig fra bedriftsadatabasen Bizweb. Resultatene er ikke vektet Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/ 3,4 5,5 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer:

3 Hovedtall oppsummert Denne undersøkelsen er gjennomført i perioden mai Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge eventuelle konsekvenser av at de statlige tilskuddene til barnehagene fra 2011 ble overført fra å være øremerket til å inngå i kommunenes rammetilskudd. Det er intervjuet 305 barnehagestyrere i både kommunale (148) og private barnehager (157). Innledningsvis i undersøkelsen var vi interessert i å vite om overgangen til rammefinansiering hadde resultert i endringer i budsjettene for den enkelte barnehage. 1. Hvordan har budsjettsituasjonen vært for barnehagen etter overgangen til rammefinansiering i 2011? Har budsjettene for 2012 økt, er de omtrent som tidligere, eller har det vært kutt i barnehagens budsjetter? Hvordan har budsjedsituasjonen vært for barnehagen eder overgangen Fl rammefinansiering i 2011? (N=305) Økning 5% Ingen endringer 4 Kua 47% 6% Tett på halvparten (47 %) av barnehagestyrerne oppgir at de har opplevd kutt i budsjettene etter overgangen til rammefinansiering. Bare 5 % oppgir at budsjettene har økt, mens 42 % svarer at de ikke har vært noen endringer. Andelen barnehager som har opplevd kutt er noe større blant de private barnehagene enn blant de kommunale. 55 % av barnehagestyrererne i private barnehager har opplevd kutt i budsjettene, mens 39 % av styrerne i kommunale barnehager har opplevd det samme. Likevel er det 9 % av styrerne i private barnehager som har hatt økning i budsjettene, mens bare 1 % av styrerne i kommunale barnehager har hatt dette. I kommunale barnehager har det altså i større grad vært uendret. 3

4 Vi fulgte opp de barnehagene som oppga at de hadde hatt kutt i budsjettene etter overgangen til rammefinansiering, med et spørsmål om disse kuttene hadde gått utover noen av områdene som vi leste opp til dem. Det var her mulig å oppgi fleire områder, noe som gjør at svarfordelingen summerer seg til meir enn 100 %. DERSOM DET HAR VÆRT KUTT: 2. Har kuttene i barnehagens budsjetter gått utover noen av følgende områder? LES OPP 1 8 FLERE SVAR MULIG Har kudene i barnehagens budsjeder gåd utover noen av følgende områder? (N=144) Vikarbruk (mindre penger gl vikarer) Materiell og utstyr (mindre penger gl innkjøp av materiell/utstyr) 68% 73% Eaer og videreutdanning for de ansaae 46% Gruppestørrelse (det har blia flere barn i gruppene) Grunnbemanning (færre voksne i forhold gl antall barn) 30% 29% Styrerressurs Tilbud gl barn med spesielle behov 18% 17% Åpningsgder (reduksjon i åpningsgden) Nei, ingen av delene 3% 7% Det er spesielt to områder som ser ut til å ha blitt skadelidende når budsjettene har blitt kuttet i. Det er penger til vikarbruk, og penger til materiell og utstyr. 73 % av de barnehagene som har opplevd kutt i budsjettene, oppgir at kuttene har gått utover vikarbruk, og 68 % oppgir at det har vært kutt i innkjøp av materiell og utstyr. Også ressurser til etter og videreutdanning ser ut til å være et område som blir nedprioritert ved kutt i budsjettene. Nesten halvparten av barnehagene (46 %) som har hatt kutt i årets budsjett, svarer at dette har gått utover midler til etter og videreutdanning for de ansatte. Områdene gruppestørrelse og grunnbemanning, blir i større grad skjermet ved kutt, men for begge områdene svarer rundt 30 % at kuttene også har gått utover disse områdene. Konsekvensene av kutt i budsjettene er i det store og hele temmelig like mellom private og kommunale barnehager. De to eneste områdene der det er forskjeller, er når det gjelder etter og videreutdanning og tilbudet til barn med spesielle behov. Mens 53 % av de private barnehagene som har opplevd kutt sier at dette har gått utover etter og videreutdanningstilbudet til de ansatte, er denne andelen 35 % i de kommunale barnehagene. Derimot svarer 28 % av de kommunale 4

5 barnehagene at kuttene har gått utover tilbudet til barn med spesielle behov. Blant de private barnehagene er denne andelen 9 %. Vi finner også noen trekk, når vi bryter dette ned på størrelse på barnehagene. At kuttene går ut over vikarbruken, ser ut til å være gjengs blant de fleste barnehagene uavhengig av størrelse, men vi ser et trekk med at jo mindre barnehagene er, jo flere ser ut til å kutte i penger til materiell og utstyr. Det er derimot et trekk at jo større barnehagene er jo mer vanlig ser det ut til være å la kuttene gå ut over gruppestørrelse og grunnbemanningen. 5

6 Kvalitet på det pedagogiske tilbudet I spørsmål 3 var vi ute etter å se om overgangen til rammefinansiering hadde påvirket kvaliteten i det pedagogiske tilbudet. 3. Har overgangen til rammefinansiering fra 2011 påvirket den generelle kvaliteten i det pedagogiske tilbudet til barna i barnehagen din? Har kvaliteten blitt LES OPP 1 5 Har overgangen Fl rammefinansiering fra 2011 påvirket den generelle kvaliteten i det pedagogiske Flbudet Fl barna i barnehagen din? Har kvaliteten blid (N=305) Mye bedre 0% Noe bedre 5% Omtrent som før 71% Noe dårligere 19% Mye dårligere 3% For det store flertallet av barnehagene i undersøkelsen, har overgangen til rammefinansiering ikke påvirket dem generelle kvaliteten i det pedagogiske tilbudet til barna. 71 % av barnehagene oppgir at kvaliteten på dette er omtrent som før. Det er imidlertid flere som svarer at kvaliteten har blitt dårligere (21 %), enn som svarer at den har blitt bedre (5 %). Det er her små forskjeller mellom private og kommunale barnehager. Derimot ser vi en relativt klar tendens til at det først og fremst er blant barnehagene som hatt kutt i budsjettene at kvaliteten på det pedagogiske tilbudet har blitt dårligere. 37 % av barnehagene som har opplevd budsjettkutt svarer at dette tilbudet har blitt noe eller mye dårligere. 6

7 På samme måte som i spørsmål 3, ba vi barnehagestyrerne vurdere om overgangen til rammefinansiering har påvirket kvaliteten på det pedagogiske tilbudet til barn med spesiell behov. 4. Har overgangen til rammefinansiering fra 2011 påvirket kvaliteten i det pedagogiske tilbudet til barn med spesielle behov? Har kvaliteten blitt LES OPP 1 5 Har overgangen Fl rammefinansiering fra 2011 påvirket kvaliteten i det pedagogiske Flbudet Fl barn med spesielle behov? Har kvaliteten blid (N=305) Mye bedre Noe bedre 0% Omtrent som før 73% Noe dårligere 15% Mye dårligere 8% Som figuren viser er svarfordelingen omtrent den samme for kvaliteten på det pedagogiske tilbudet til barn med spesielle behov som for det pedagogiske tilbudet generelt. Også her svarer det store flertall (73 %) at kvaliteten er omtrent som før, mens det er flere (17 %) som svarer kvaliteten har blitt dårligere enn som svarer at den har blitt bedre (2 %) etter overgangen til rammefinansiering. Også her er det bare små forskjeller mellom kommunale og private barnehager. Forskjellene i forhold til om en har opplevd kutt i budsjettene eller ikke, er mindre tydelige enn i foregående spørsmål. 7

8 Bemanningssituasjonen I spørsmålene 5 8 tok vi opp situasjonen rundt bemanning og vikarbruk i barnehagene. 5. Hvordan vurderer du bemanningssituasjonen, dvs. antall ansatte totalt sett i forhold til antall barn i dag sammenlignet med før 2011? Har den blitt LES OPP 1 5 Hvordan vurderer du bemanningssituasjonen, dvs. antall ansade totalt sed i forhold Fl antall barn i dag sammenlignet med før 2011? Har den blid (N=305) Mye bedre Noe bedre 0% Omtrent som før 73% Noe dårligere 21% Mye dårligere 1% 73 % av barnehagestyrerne vurderer bemanningssituasjonen i dag til å være omtrent som før Dette betyr at for flertallet av barnehagene har overgangen til rammefinansiering ikke påvirket bemanningssituasjonen i særlig grad. Derimot er det slik at for de barnehagene som har opplevd endring i bemanningssituasjonen, oppgir de fleste at bemanningssituasjonen har blitt dårligere. Til sammen 23 % av barnehagestyrerne vurderer bemanningssituasjonen som dårligere nå enn før 2011, mens bare 2 % vurderer den som bedre. Det er en relativt klar sammenheng mellom kutt i budsjettene og forverret bemanningssituasjon. 44 % av de barnehagestyrerne som har opplevd kutt i budsjettene, vurderer bemanningssituasjonen som dårligere nå enn før Vi ser også at styrerne i private barnehager i litt større grad vurderer bemanningssituasjonen som dårligere nå (27 %), enn hva tilfellet er blant styrerne i kommunale barnehager (20 %). 8

9 I spørsmålene 6 og 7 ønsket vi å vite mer om dagens praksis for innsetting av vikarer ved fravær på henholdsvis under og over 2 uker. For sammenligningens skyld viser vi resultatene fra disse spørsmålene i samme figur. 6. Hvordan er mulighetene til å sette inn vikar ved fravær under to uker blant ansatte i barnehagen? Er det slik at dere 7. Hvordan er mulighetene til å sette inn vikar ved fravær over to uker blant ansatte i barnehagen? Er det slik at dere LES OPP 1 5 Hvordan er mulighetene Fl å sede inn vikar ved fravær blant ansade i barnehagen? (N=305) 0% 20% 40% 60% 80% 100% Seaer stort sea allgd inn vikarer 25% 71% Seaer oke inn vikarer 2 35% Fravær under 2 uker Seaer av og gl inn vikarer 4% 25% Fravær over 2 uker Seaer sjelden inn vikarer Seaer stort sea aldri inn vikarer 3% 1% 1% 1% 11% Det er som vi ser stor forskjell på praksis i forhold til innsetting av vikarer ved korttids og langtidsfravær blant de ansatte. Ved langtidsfravær (over 2 uker) setter 71 % av barnehagene stort sett alltid inn vikarer. Derimot er det bare 25 % av barnehagene som stort sett alltid setter inn vikarer ved korttidsfravær (under 2 uker). Tar vi med de som svarer at de setter ofte inn vikarer, kan vi si at 93 % av barnehagene setter stort sett alltid eller ofte inn vikarer ved langtidsfravær, og 60 % gjør det samme ved korttidsfravær. 13 % setter sjelden eller aldri inn vikarer ved korttidsfravær. Vi ser også at 3 % av barnehagene sjelden eller aldri setter inn vikarer ved langtidsfravær. Det er bare marginale forskjeller mellom private og kommunale barnehager på disse spørsmålene. Derimot er der en tendens til at de barnehagene som har opplevd kutt i budsjettene er noe mer tilbakeholdne med å sette inn vikarer. Dette gjelder i første rekke vikarbruk ved korttidsfravær, der 21 % oppgir at de sjelden eller aldri setter inn vikarer ved slikt fravær. Ved langtidsfravær er det derimot liten forskjell mellom barnehagene som har opplevd kutt i budsjettene eller ikke. 9

10 I spørsmål 6 og 7 har vi sett på status i dag. I spørsmål 8 ville vi ha en vurdering av situasjonen i dag sammenlignet med før Hvordan er vikarsituasjonen, dvs. muligheten til å sette inn vikar ved sykdom, sammenlignet med før 2011? Er den blitt LES OPP 1 5 Hvordan er vikarsituasjonen, dvs. muligheten Fl å sede inn vikar ved sykdom, sammenlignet med før 2011? Er den blid (N=305) Mye bedre 0% Noe bedre Omtrent som før 65% Noe dårligere 25% Mye dårligere 7% For rundt 2/3 av barnehagene er muligheten for å sette inn vikarer ved sykdom omtrent som før Det er imidlertid også på dette området slik at blant de som har opplevd en endring, så har denne for de fleste vært negativ. 32 % eller 1/3 av barnehagestyrerne oppgir at muligheten for å bruke vikarer har blitt dårligere sammenlignet med før Bare 2 % mener muligheten har blitt bedre. Utviklingen har vært litt mer negativ i de private barnehagene enn i de kommunale. 34 % av styrerne i private barnehager oppgir at mulighetene har blitt dårligere, mens 25 % av styrerne i kommunale barnehager svarer det samme. Som vi så i spørsmål 2, er vikarbruken et av de første områdene barnehagene reduserer når budsjettene kuttes. Dette viser også svarene på dette spørsmålet. 56 % av de barnehagene som har opplevd kutt i budsjettene oppgir at muligheten for å sette inn vikarer ved sykdom er forverret. 10

11 Sykefravær Vi ønsket i spørsmål 9 å kartlegge hvordan utviklingen i sykefraværet har vært siden overgangen til rammefinansiering. 9. Hvordan er sykefraværet blant de ansatte sammenlignet med før 2011? Har sykefraværet LES OPP 1 3 Hvordan er sykefraværet blant de ansade sammenlignet med før 2011? Har sykefraværet (N=305) Økt 21% Gåa ned 16% eller er det omtrent som før 60% 3% 6 av 10 barnehager har ikke hatt noen endring i sykefraværet siden før 2011, mens det er nesten like mange som har hatt en nedgang som økning. Mens 21 % melder om en økning i sykefraværet, er det 16 % som oppgir at sykefraværet har gått ned Vi ser imidlertid en viss sammenheng mellom økt sykefravær og kutt i budsjettene. Blant de barnehagene som har opplevd kutt i budsjettene etter 2011, svarer 27 % at sykefraværet har økt. Blant de barnehagene som ikke har opplevd kutt er det rundt 15 % som har hatt økt sykefravær. 11

12 12