Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Transkript

1 Anonymiserte prøver Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

2 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: juni 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: Utvalg: Vekting: Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge lærere i ungdomsskolen og videregående skole sine holdninger til bruk av anonymiserte prøver Web-intervju 941 totalt for undersøkelsen, hvorav 428 som jobber i ungdomsskole og 513 som jobber i videregående skole Det er trukket et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer som underviser i ungdomsskolen og videregående skole. Totalt 3200 ble trukket på denne måten. Vi fikk svar fra 941 lærere, noe som gir en svarprosent på 29 %. Resultatene er ikke vektet da fordelingen mellom ansatte i ungdomsskole og videregående er tilnærmet lik det den er i den samlede medlemsmassen til Utdanningsforbundet. Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-2-4 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer:

3 Hovedtall oppsummert I forbindelse med at det diskuteres om å innføre forsøk med anonymisering av en viss andel av prøvene i ungdomsskolen og videregående skole, ønsket Utdanningsforbundet å gjennomføre en medlemsundersøkelse blant sine medlemmer, for å kartlegge deres holdning til forslaget. Utvalget består av 428 (45 %) lærere på ungdomstrinnet og 513 (55 %)lærere i videregående skole. Av lærerne på ungdomstrinnet underviser: 38 % i norsk/samisk 35 % i språkfag 41 % i realfag 49 % i samfunnsfag 40 % i praktiske og estetiske fag 15 % i valgfag 9 % i andre fag Av lærerne i videregående skole underviser 54 % i studieforberedende fag, mens 46 % underviser i yrkesfag. Blant de som underviser på studieforberedende underviser: 80 % i fellesfag 25 % i felles programfag 44 % i valgfrie programfag 6 % i andre fag Blant de som underviser på yrkesfag underviser: 36 % i fellesfag 67 % i felles programfag 12 % i valgfrie programfag 58 % i prosjekt til fordypning 6 % i andre fag 3

4 «Trynefaktor» 2. Elevorganisasjonen hevder at elevene blir utsatt for «trynefaktor» når de får karakterer på prøver og innleveringsoppgaver. I hvilken grad er du enig eller uenig i denne kritikken fra elevene? Et klart flertall av lærerne er uenig i elevorganisasjonens beskyldning om at elevene blir utsatt for «trynefaktor» når de får karakterer på prøver og innleveringsoppgaver. 63 % er helt uenig og 23 % er delvis uenig. Bare 8 % er helt eller delvis enig i dette. 4

5 Forsøk med anonymiserte prøver 3. Det er tatt til orde for å innføre nasjonale forsøk med anonymisering av en viss andel av prøvene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I hvilken grad er du enig eller uenig i innføring av dette forsøket? Lærerne er relativt delt i synet på om en bør innføre forsøk med anonymiserte prøver. 39 % er helt eller delvis enig, mens 52 % er helt eller delvis uenig. Flertallet er altså mest uenig i slike forsøk. Det er som vi ser liten forskjell mellom lærerne på ungdomsskolen og lærerne på videregående skole. Det er imidlertid større forskjeller mellom lærerne på studieforberedende og yrkesfag. Blant førstnevnte svarer 33 % at de er helt eller delvis enige i dette, mens 46 % av lærerne på yrkesfag er enige i en slik innføring. Det er også interessant å merke seg at lærerne på Vestlandet skiller seg ut med større motstand mot en slik innføring, enn i resten av landet. På Vestlandet svarer 61 % at de er uenige i forslaget, mens tilsvarende andel ligger i underkant av 50 % for resten av landet. 5

6 Forekomst av anonymiserte prøver i dag 4. Hender det at lærerne på skolen der du jobber bruker anonymiserte prøver for å skape trygghet for at elevene ikke utsettes for urettferdig bedømming? Til sammen 40 % av lærerne oppgir at anonymiserte prøver blir i større eller mindre grad benyttet i dag. 19 % svarer at dette skjer ofte eller av og til, mens 21 % oppgir at det skjer en sjelden gang. Det er nesten ingen forskjell mellom ungdomskolelærere og lærerne på videregående på andelen som benytter anonymiserte prøver i dag. Derimot er der en viss forskjell mellom lærerne på studieforberedende og yrkesfag. På studieforberedende oppgir 22 % at dette skjer ofte eller av og til, mens tilsvarende andel på yrkesfag er 16 %. 6

7 Påstander Vi stilte i spørsmål 5 et sett av påstander både om karaktersetting generelt og om anonymiserte prøver. 5. I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander? a) Jeg legger mye arbeid i å sette rettferdige karakterer på prøvene jeg vurderer. Et overveldende flertall på 94 % av lærerne oppgir at de legger mye arbeid i å sette rettferdige karakterer på prøvene. Så å si ingen er uenige i dette. 7

8 b) Vurderingsarbeidet er blant de største utfordringene mine som lærer. Et flertall av lærerne er også enige i at vurderingsarbeidet er blant de største utfordringene de har som lærere. 49 % svarer at de er helt enige, mens ytterligere 36 % er delvis enige i denne påstanden. til sammen er altså 85 % enige i dette. Mannlige lærere finner dette i noen grad lettere enn kvinnelige lærere. Dette ser vi først og fremst ved at 42 % av mannlige lærere svarer at de er helt enige i påstanden, mens tilsvarende andel blant kvinnelige lærere er 52 %. Blant lærerne på ungdomsskolen er der også en tendens til at lærere i realfag og praktiske og estetiske fag finner dette arbeidet noe lettere. 8

9 c) Min erfaring er at elevene stort sett får de samme karakterene som ellers selv om prøvene rettes anonymt. De aller fleste er helt eller delvis enig i at elevene stort sett får samme karakterer når prøver blir rettet anonymt. Til sammen 69 % er enige i dette. Nesten ingen er uenige, men en relativt stor andel på 29 % svarer «ikke sikker» på denne påsanden. 9

10 d) Jeg har stort påtrykk fra mine elever om å bruke flere anonymiserte prøver i fagene mine. 86 % av lærerne er helt uenig i at det er noe stort påtrykk fra elevene om å bruke flere anonymiserte prøver. Ytterligere 6 % er delvis uenig, noe som gjøre at til sammen 92 % er mest uenige i dette. 10

11 e) Elevene mine stoler ikke alltid på at jeg setter riktig karakter på prøvene deres. Et flertall (64 %) av lærerne er også helt uenige i at elevene ikke alltid stoler på at karakterene de gir er riktige. Ytterligere 17 % er delvis uenige i dette. Til sammen er altså 81 % mest uenige i dette. 10 % er imidlertid enige i dette. Andelene som er enige i at dette skjer, finner vi først og fremst i ungdomskolen (13 %) og på studieforberedende (12 %). Blant lærerne på yrkesfag er det bare 4 % som er enige i påstanden. 11

12 f) Anonymiserte prøver gjør det vanskeligere å gi elevene gode tilbakemeldinger. Flertallet av lærerne er enige i at anonymiserte prøver gjør det vanskeligere å gi elevene gode tilbakemeldinger. 40 % er helt enige i denne påstanden, mens ytterligere 28 % er delvis enige. Til sammen er altså 68 % mest enig i denne påstanden. Til sammen 24 % er helt eller delvis uenige i dette. Det er lærerne på ungdomsskolen og på studieforberedende som i størst grad er enige i denne påstanden, med henholdsvis 71 og 72 %. Blant lærerne på yrkesfag er denne andelen sunket til 57 %, mens andelen som er uenige er 31 %. 12

13 g) Det er lærerne selv som må bestemme om en skal bruke anonyme prøver, og ikke politikerne Det er bred enighet om at det er lærerne selv som må bestemme om en skal bruke anonymiserte prøver, ikke politikerne. 65 % er helt enig i dette, mens ytterligere 18 % er delvis enig. Til sammen er altså 83 % mest enige i denne påstanden. I lys av at de var mest imot innføring av forsøk med anonymiserte prøver i spørsmål 3, samtidig som de var blant de som benytter disse mest i spørsmål 4, er det kanskje ikke overraskende at det er blant lærerne på Vestlandet vi finner den største andelen som er enige i at det er lærerne selv som må bestemme dette, med 89 %. 13

14 h) Kollegiet på skolen har jobbet med å utvikle god vurderingskompetanse /vurderingspraksis i de ulike fagene. De fleste er enige i at kollegiet på skolen har jobbet med å utvikle god vurderingskompetanse og vurderingspraksis i de ulike fagene. Til sammen 91 % er helt eller delvis enige i dette. 14

15 i) Alt i alt synes jeg skolen min har en god vurderingspraksis som bidrar til å fremme elevenes læring. 93 % er også helt eller delvis enige i at skolen de jobber på har en god vurderingspraksis som bidrar til å fremme elevenes læring. 15

16 j) Elevene deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling Et flertall av lærerne (79 %) er enige i at elevene deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og faglig utvikling. Rett nok er hovedvekten av de som er enige i dette bare delvis enig (56 %). Til sammen 18 % er uenige i dette. 16

17 k) Jeg diskuterer ofte vurderingskriterier med elevene. Et klart flertall av lærerne diskuterer vurderingskriteriene med elevene. 41 % svarer at de er helt enige i denne påstanden, mens ytterligere 44 % er delvis enige. Til sammen 85 % er altså helt eller delvis enige i denne påstanden. En litt høyere andel som er enige finner vi i ungdomskolen og blant lærerne på yrkesfag. 17

18 Om karaktersetting 6. Har det hendt at en elev mener du har gitt en urettferdig dårlig karakter på en prøve? I tilfelle, hvor ofte ber du da en annen lærer vurdere oppgaven? Dette spørsmålet var todelt; først om det har hendt at elever har ment læreren har gitt en urettferdig dårlig karakter, og i tilfelle hvor ofte men da ber andre lærere vurdere oppgaven. 18 % oppgir at dette ikke har skjedd, hvorav 16 % i ungdomsskolen og 21 % i videregående skole. Til sammen 82 % har altså opplevd at elever mener de har fått en urettferdig dårlig karakter. 40 % oppgir at de i slike tilfeller alltid eller ofte lar en annen lærer vurdere oppgaven, mens 36 gjør dette av og til eller en sjelden gang. 6 % lar ikke en annen lærer gi en slik vurdering. Det er i første rekke på ungdomsskolen og på studieforberedende at det oftest forekommer at man lar andre lærere gi en slik vurdering (henholdsvis 43 og 47 % svarer alltid eller som oftest). På yrkesfag ser det derimot ut til at det er færre elever som mener de får urettferdige karakterer, Her svarer 29 % av lærerne at dette ikke har skjedd. Det er således også bare 26 % av dem som alltid eller som oftest lar andre lærere gjøre en ny vurdering av oppgaven. 18

19 7. Hender det at du bytter prøvebunker med andre lærere for å sikre at karakterene som settes blir mest mulig korrekt? I tilfelle gjør du dette Bytting av prøvebunker forekommer for 63 % av lærerne, men som regel bare av og til eller en sjelden gang (50 %). For 37 % av lærerne gjøres ikke dette. Dette forekommer litt oftere i ungdomsskolen, og det er her også flest som svarer at det skjer alltid eller som ofte (16 %). 19

20 8. Hender det at du søker råd hos en kollega, dersom du er i tvil om en karakter? I tilfelle hvor ofte søker du råd i slike tilfeller Så å si alle lærerne søker i større eller mindre grad råd hos kolleger når de er i tvil om karaktersetting. 52 % gjør dette alltid eller ofte i slike situasjoner, mens 47 % lar det være med av og til eller en sjelden gang. Å søke råd hos kolleger ser ut til å være mer utbredt blant lærerne på ungdomsskolen, der 59 % svarer at de gjør dette alltid eller ofte. Også blant lærerne på studieforberedende svarer over halvparten (53 %) at de gjør dette alltid eller ofte, mens dette skjer noe sjeldnere på yrkesfag med 36 % (alltid eller ofte). 20

21 Vedlegg: Spørreskjema 1. Jobber du i ungdomsskolen eller i videregående skole? Hvis du underviser begge steder, kryss av der du underviser mest. 1: Ungdomsskolen 2: Videregående skole 3: Ingen av disse = Avslutt HVIS UNGDOMSKOLEN 1b. Hvilke fag underviser du i? Du kan sette flere kryss 1: Norsk/samisk 2: Språkfag (engelsk, fremmedspråk) 3: Realfag (matematikk, naturfag) 4: Samfunnsfag / RLE 5: Praktiske og estetiske fag (musikk, mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk) 6: Valgfag 7: Annet HVIS VIDEREGÅENDE SKOLE 1c. Underviser du på studieforberedende fag eller yrkesfag? Hvis du underviser begge steder, kryss av der du underviser mest. 1: Studieforberedende 2: Yrkesfag HVIS STUDIEFORBEREDENDE 1d. Hvilke fag underviser du i? Du kan sette flere kryss 1: Fellesfag 2: Felles programfag 3: Valgfrie programfag 4: Annet HVIS YRKESFAG 1d. Hvilke fag underviser du i? Du kan sette flere kryss 1: Fellesfag 2: Felles programfag 3: Valgfrie programfag 4: Prosjekt til fordypning 5: Annet 21

22 ALLE 2. Elevorganisasjonen hevder at elevene blir utsatt for «trynefaktor» når de får karakterer på prøver og innleveringsoppgaver. I hvilken grad er du enig eller uenig i denne kritikken fra elevene? 3. Det er tatt til orde for å innføre nasjonale forsøk med anonymisering av en viss andel av prøvene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I hvilken grad er du enig eller uenig i innføring av dette forsøket? 4. Hender det at lærerne på skolen der du jobber bruker anonymiserte prøver for å skape trygghet for at elevene ikke utsettes for urettferdig bedømming? 1: Ja, ofte 2: Ja, av og til 3: Ja, en sjelden gang 4: Nei 5. I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander? a) Jeg legger mye arbeid i å sette rettferdige karakterer på prøvene jeg vurderer. b) Vurderingsarbeidet er blant de største utfordringene mine som lærer. 22

23 c) Min erfaring er at elevene stort sett får de samme karakterene som ellers selv om prøvene rettes anonymt. d) Jeg har stort påtrykk fra mine elever om å bruke flere anonymiserte prøver i fagene mine. e) Elevene mine stoler ikke alltid på at jeg setter riktig karakter på prøvene deres. f) Anonymiserte prøver gjør det vanskeligere å gi elevene gode tilbakemeldinger. g) Det er lærerne selv som må bestemme om en skal bruke anonyme prøver, og ikke politikerne 23

24 h) Kollegiet på skolen har jobbet med å utvikle god vurderingskompetanse /vurderingspraksis i de ulike fagene. i) Alt i alt synes jeg skolen min har en god vurderingspraksis som bidrar til å fremme elevenes læring. j) Elevene deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling k) Jeg diskuterer ofte vurderingskriterier med elevene. 6. Har det hendt at en elev mener du har gitt en urettferdig dårlig karakter på en prøve? I tilfelle, hvor ofte ber du da en annen lærer vurdere oppgaven? 1: Omtrent alltid 2: Ofte 3: Av og til 4: En sjelden gang 5: Aldri 6: Nei, det har ikke hendt 24

25 7. Hender det at du bytter prøvebunker med andre lærere for å sikre at karakterene som settes blir mest mulig korrekt? I tilfelle gjør du dette 1: Omtrent alltid 2: Ofte 3: Av og til 4: En sjelden gang 5: Nei, det hender ikke 8. Hender det at du søker råd hos en kollega, dersom du er i tvil om en karakter? I tilfelle hvor ofte søker du råd i slike tilfeller 1: Omtrent alltid 2: Ofte 3: Av og til 4: En sjelden gang 5: Aldri 6: Nei, det har ikke hendt 25