Skolelederes ytringsfrihet

Transkript

1 Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

2 FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes inntrykk av egen mulighet til å delta i det offentlige rom om saker som gjelder skolen september 2008 DATAINNSAMLINGSMETODE CATI telefonintervju ANTALL INTERVJUER 300 UTVALG OG SVARPROSENT Utvalget er trukket fra Utdanningsforbundets medlemslister over skoleledere i grunnskolen og den n. Det ble totalt benyttet 748 nummer. 285 svarte ikke i løpet av intervjuperioden, og 163 nektet å delta. Totalt antall intervju var 300 Utvalget er kvotert med 200 fra grunnskolen og 100 fra. Dette er gjort for å sikre et faglig akseptabelt utvalg av skoleledere i. I rapporten presenteres resultatene fra ledere i grunnskolen og hver for seg. Vi har også vektet materialet slik at vi kan presentere en samlet svarfordeling for skoleledere i begge skoletyper. I rapporten presenteres resultatene for skoledere i grunnskolen, i videregående, og for begge skoletypene samlet. VEKTING FEILMARGIN OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON RESPONS KONSULENT Resultatene for alle skoleledere er vektet etter forholdet mellom antall grunnskoler og r Resultatene for ledere på grunnskolen må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 4 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling og +/- 6,7 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling for hovedfrekvensene. For skoleledere på r er de same feilmarginene mellom +/- 5,3 og +/- 8,8 prosentpoeng. Feilmarginene for hele utvalget er mellom +/- 3,2 og +/- 5,3 prosentpoeng. Utdanningsforbundet Nina Hulthin Idar Eidset PROSJEKTNUMMER

3 Oppsummering av hovedtall Undersøkelsen er gjennomført blant medlemmer av Utdanningsforbundet som er skoleledere i grunnskolen og. Nedenfor gjengis svarfordelingene brutt ned på om en er skoleleder i grunnskole eller. Vi presenterer også en vektet svarfordeling for alle skoleledere uavhengig av skoletype. For nedbrytninger på bakgrunnsvariabler henviser vi til tabellvedlegget bak i rapporten. Disse nedbrytningene gjelder for alle skoleledere (vektet). 1. Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene når det gjelder dine muligheter til offentlig å engasjere deg i debatten om prioriteringer innen skolesektoren i din kommune/fylke? Har de LES OPP 1-3 Blitt dårligere 23% 8% 21% Omtrent som før 59% 82% 62% Blitt bedre 11% 4% 10% Ikke sikker/ubesvart 7% 6% 7% Ser vi alle skolelederne samlet ser vi at rundt 1/5 mener mulighetene til å engasjere seg offentlig i debatten om prioriteringer innen skolesektoren, har blitt dårligere. 62 % mener det ikke har vært noen endring mens. 10 % mener mulighetene har blitt bedre. Det er imidlertid en merkbar forskjell mellom skoleledere i grunnskolen kontra videregående. videregående mener i det alt vesentligste at mulighetene ikke har endret seg de siste årene. 82 % svarer dette, mens bare 8 % mener mulighetene har blitt dårligere. Blant lederene i grunnskolen svarer 59 % at det er ingen endring, mens 23 % mener mulighetene har blitt dårligere.

4 2. Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder dine muligheter til offentlig å komme med kritiske kommentarer til prioriteringer gjort av kommunenes/fylkets øverste administrative og/eller politiske ledelse? Har de LES OPP 1-3 Blitt dårligere 33% 27% 32% Omtrent som før 54% 64% 56% Blitt bedre 7% 4% 7% Ikke sikker/ubesvart 6% 5% 6% Sammenlignet med foregående spørsmål, er det noen flere som mener det har blitt dårligere muligheter til offentlig å kritisere prioriteringer gjort av kommune og fylke. 32 % mener dette har blitt dårligere, mens 56 % svarer at det ikke har vært noen endring. 7 % mener det har blitt bedre. Det er her mindre forskjell mellom ledere i og grunnskole, men også på dette spørsmålet er det en litt større andel i grunnskolen som mener muligheten har blitt dårligere (33 %), enn hva tilfellet er blant ledere i den n (27 %).

5 3. Hvordan vil du karakterisere utviklingen de siste årene, når det gjelder kravene til lojalitet fra skoleledere overfor kommunens/fylkets øverste administrative og politiske ledelse? Har det LES OPP 1-3 Blitt strengere krav 59% 52% 58% Omtrent som før 34% 39% 35% Blitt mindre strenge krav 3% 4% 3% Ikke sikker/ubesvart 4% 5% 4% Flertallet både blant ledere i grunnskolen og videregående, mener det blir stilt strengere krav til lojalitetet for skoleledere overfor kommunens/fylkets administrative og politiske ledelse de siste årene. sett svarer 58 % av lederne dette, mens 35 % mener dette ikke har endret seg. Bare 3 % mener kravene har blitt mindre strenge. Det er bare mindre forskjeller i oppfatningen av dette når vi ser ledere i grunnskolen og videregående hver for seg. Igjen er det imidlertid en liten tendens til at andelen som mener det har blitt strengere er høyere blant grunnskolelederne.

6 4. Hvor bør, etter ditt syn, en skoleleders lojalitet først og fremst ligge? LES OPP 1-5 ETT SVAR MULIG Hos elever/foreldre 60% 38% 57% Hos kommunens/fylkets administrative ledelse Hos kommunens/fylkets politiske ledelse 14% 25% 16% 6% 10% 7% Hos lærere 8% 7% 8% Andre 4% 3% 4% Ikke sikker/ubesvart 7% 16% 9% Flertallet av lederne mener at en skoleleders lojalitet i første rekke bør ligge hos elever og foreldre. sett svarer 57 % av lederne dette. Kommunens eller fylkets administrative ledelse kommer deretter med 16 %, mens bare 7 % mener lojaliteten først og fremst bør ligge hos politisk ledelse. Det er imidlertid en viss forskjell mellom lederne i grunnskolen og lederne i videregående. Mens 60 % av lederne i grunnskolen mener lojaliteten først og fremst bør ligge hos elever og foreldre, er denne andelen nede i 38 % blant lederne i den n. 25 % av lederne i videregående mener lojaliteten bør ligge mot kommunens/fylkets administrative ledelse, mens 14 % av grunnskolelederne mener dette.

7 5. Slik du ser det, hvor mener dine overordende at din lojalitet først og fremst bør ligge? LES OPP 1-5 ETT SVAR MULIG Hos elever/foreldre 19% 12% 18% Hos kommunens/fylkets administrative ledelse Hos kommunens/fylkets politiske ledelse 57% 62% 57% 13% 14% 13% Hos lærere 2% 2% 2% Andre 2% 2% Ikke sikker/ubesvart 7% 10% 7% Bildet snus når vi ber dem vurdere hvor deres overordnede mener en skoleleders lojalitet bør ligge. 57 % av skolelederne mener at deres overordnede forventer at deres lojalitet først og fremst skal ligge hos kommunen/fylkets administrative ledelse. Bare 18 % mener de forventer den skal ligge hos elever og foreldre. Andelen som mener det er forventet at lojaliteten bør ligge hos administrativ ledelse, er litt større blant lederne i.

8 6. Fra tid til annen blir det hevdet at offentlig ansatte ikke tør stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. I hvilken grad tror du dette gjelder for rektorer? LES OPP 1-4 I stor grad 33% 33% 33% I noen grad 48% 44% 47% I mindre grad 14% 15% 15% Ingen grad 3% 5% 3% Ikke sikker/ubesvart 2% 2% 2% 1/3 av lederne både i grunnskolen og, mener at frykt for å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold, i stor grad også gjelder rektorer. Tar vi med de som svarer at dette gjelder i noen grad, kan vi si at 80 % mener at dette også gjelder for rektorer. Dette spørsmålet ble også stilt i en undersøkelse utført av Opinion i Da svarte 30 % at dette gjelder i stor grad også for rektorer, mens 46 % svarte i noen grad. Til sammen svarte altså 76 % at dette også gjelder for rektorer. 7. Opplever du, eller har du opplevd at kravet til lojalitet overfor arbeidsgiver har gjort at du har vegret deg for å delta i den offentlige debatten? Ja 38% 31% 37% Nei 60% 67% 61% Ikke sikker/ubesvart 2% 2% 2% 37 % av skolelederne oppgir at de selv opplever eller har opplevd at kravet til lojalitet har gjort at en har vegret seg for å delta i den offentlige debatten. Andelen er litt høyere blant skoleledere i grunnskolen enn blant ledere i.

9 8. Har du selv opplevd reaksjoner fra ledelsen på grunn av uttalelser eller kommentarer du har gitt offentlig? Ja 17% 11% 16% Nei 82% 89% 83% Vil ikke si 0% 0% 0% Ikke sikker/ubesvart 1% 0% 1% Totalt 16 % av skoleledere har opplevd reaksjoner fra ledelse på grunn av uttalelser eller kommentarer de har gitt offentlig. 83 % har ikke opplevd slike reaksjoner. Igjen ser vi en liten forskjell mellom ledere i grunnskolen og videregående, i retning av at flere i grunnskolen har fått slike reaksjoner enn ledere i videregående (17 % mot 11 %). 9. Hvordan ser du selv som leder på at lærere engasjerer seg i den offentlige debatt, med synspunkter på forholdene ved sin skole? Er du LES OPP 1-5 Svært positiv 28% 33% 29% Ganske positiv 39% 36% 38% Verken positiv eller negativ 22% 22% 22% Ganske negativ 6% 5% 6% Svært negativ 1% 1% Ikke sikker/ubesvart 3% 3% 3% Det er få skoleledere som selv er negative til at lærerne engasjerer seg i den offentlige debatt om skolen. Bare 7 % oppgir at de er svært eller ganske negative til dette. 22 % er verken positiv eller negativ, mens 67 % oppgir at de i hovedsak er positive (svært eller ganske) til slikt engasjement. Det er her liten forskjell mellom ledere i grunnskolen og ledere i den n.

10 10. Hvordan vil du beskrive mulighetene for å ta opp saker internt i skoleetaten og å komme med kritiske innspill til den administrative ledelsen i etaten? LES OPP 1-5 Svært gode 23% 15% 22% Ganske gode 48% 44% 48% Verken gode eller dårlige 16% 26% 17% Ganske dårlige 8% 7% 8% Svært dårlige 3% 3% 3% Ikke sikker/ubesvart 1% 4% 2% Flertallet av skolelederne beskriver mulighetene for å ta opp saker internt i skoleetaten som gode. 70 % oppgir at mulighetene er svært eller ganske gode. Det er imidlertid noe forskjell mellom ledere i grunnskolen og ledere i den n på dette spørsmålet. Mens til sammen 71 % av lederne i grunnskolen mener mulighetene er gode, svarer 59 % av lederne i den n det samme. Andelene som svarer at mulighetene er dårlige (svært eller ganske) er imidlertid like store mellom de to ledergruppene. Lederne i havner altså i noe større grad i kategorien verken eller.

11 11. Har din kommune/fylkeskommune noe internt reglement som omhandler ansattes adgang til å snakke med media? Ja 51% 51% 51% Nei 35% 34% 35% Ikke sikker/ubesvart 14% 15% 14% Omtrent halvparten av skolelederne oppgir at det finnes interne reglement for ansattes adgang til å snakke med media. Det er her ingen forskjell mellom ledere i videregående og ledere i grunnskolen. 12. Mange skoler og/eller skoleeiere (kommuner-fylkeskommuner) har egne kriseberedskapsplaner. Er der en slik plan eller strategi for din skole? Ja 93% 91% 92% Nei 4% 5% 5% Ikke sikker/ubesvart 3% 4% 3% De aller fleste skolelederne oppgir at det finnes en kriseberedskapsplan for skolen de jobber på. 92 % svarer ja på spørsmålet. Forskjellene på skoletype er ikke statistisk signifikant. Hvis JA 13. Inngår mediehåndtering som en del av planene som gjelder for din skole? Ja 73% 76% 73% Nei 22% 17% 21% Ikke sikker/ubesvart 5% 8% 6% Antall spurte Omtrent ¾ av de som har kriseberedskapsplaner på skolen sin, oppgir at mediehåndtering er en del av denne planen.

12 14. Har noen i skoleledelsen blitt tilbudt eller fått trening i hvordan en bør håndtere media? Ja, har fått tilbud uten å benytte det 12% 10% 12% Ja, har fått trening 24% 34% 25% Nei 53% 42% 52% Ikke sikker/ubesvart 11% 13% 11% 52 % av skolelederne oppgir at ingen i skoleledelsen har fått tilbud om eller fått trening i mediehåndtering. 37 % har fått tilbud om slik trening, men bare 25 % har benyttet seg av dette tilbudet. 12 % har altså fått tilbud, men ikke benyttet seg av det. Her er det en viss forskjell mellom grunnskole og. 44 % av lederne i oppgir at de har fått tilbud om slik trening, hvorav 34 % har benyttet seg av tilbudet. Blant lederne i grunnskolen oppgir 36 % at de har fått tilbudet, og 24 % at de har benyttet seg av det. HVIS NEI 15. Mener du at ledelsen på skolen din burde fått slik trening i å håndtere media? Ja 90% 74% 88% Nei 6% 17% 7% Ikke sikker/ubesvart 5% 10% 5% Antall spurte Av de som svarte at ledelsen på skolen ikke har blitt tilbudt trening i mediehåndtering, svarer 88 % at de burde hatt slik trening. Andelen er noe lavere blant ledere i enn blant lederne i grunnskolen, men her er antall spurte såpass få at feilmarginene er store. Forskjellen er bare så vidt statistisk signifikant.