Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse"

Transkript

1 Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

2 Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG OG SVARPROSENT Kartlegge bruk av sykkel, adferd i trafikken og kunnskap om trafikkregler for syklister 23. oktober - 7. november CATI telefonintervju 1110 hvorav 600 syklister og 600 bilister Det er trukket et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år. Utvalget er trukket tilfeldig fra Telenors abonnementsregister. Både fasttelefon og mobiltelefon er benyttet i utvalget (80+) Målsettingen med undersøkelsen var å intervjue minst 600 syklister og en 600 bilister. For å oppnå dette måtte vi totalt intervjue 1110 respondenter. Det ble totalt brukt 6255 telefonnumre. Av det totale utvalget var det i 1908 tilfeller ikke svar i løpet av intervjuperioden. Vi fikk svarnekt i 3237 tilfeller, hvilket innebærer at personen ikke ønsket eller ikke hadde tid til å være med i undersøkelsen i løpet av intervjuperioden. VEKTING Resultatene er vektet i forhold til kjønn- og alderssammensetningen i befolkningen. FEILMARGIN Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1,8 2,9 prosentpoeng for hovedfrekvensene på totalutvalget (1110). Feilmarginenen på de to gruppene syklister og bilster og syklister er +/-2,4-4 prosentpoeng. Feilmarginene for undergrupper er større. OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Vegdirektoratet KONTAKTPERSON Cecilie Waterloo Lindheim NORSK RESPONS Idar Eidset KONSULENT PROSJEKTNUMMER

3 Innhold Innledning... s. 4 Sammendrag.... s. 4 Om utvalget.... s. 5 Bruk av sykkel.s. 10 Oppmerksomhet rundt kampanje.... s. 24 Syklisters synlighet i trafikken s. 26 Kunnskap om påbudt utstyr.s. 36 Hjelm s. 49 Samspill.s. 55 Vedlegg: Spørreskjema s. 70 3

4 Bruk av sykkel, adferd i trafikken og kunnskap om trafikkregler - etterundersøkelse Innledning Denne undersøkelsen er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse vi gjorde i november. Formålet med undersøkelsen i fjor var å kartlegge adferd og kunnskap om trafikkregler blant sykkelbrukere. I mellomtiden har det vært gjennomført en kampanje mot syklister hvor temaet har vært viktigheten av å være synlig i trafikken (Bli sett-kampanjen). Denne undersøkelsen er altså en etterundersøkelse, for å kartlegge i hvilken grad man måle endring i adferd og kunnskap i etterkant av kampanjen, sammenlignet med undersøkelsen i. De samme spørsmålene er stilt denne gangen. I tillegg stilte vi også et par spørsmål om man har lagt merke til kampanjen, og i tilfelle om man har fått med seg budskapet. Sammendrag Underøkelsen kan kort oppsummeres i følgende hovedpunkter: Det er liten endring i andel av befolkningen som kan defineres som sykkelbrukere. 56 % av utvalget har syklet en eller flere ganger siste år. Endringen fra (59%) er ikke statistisk signifikant. Vi finner imidlertid en signifikant nedgang i andelen som oppgir at de sykler om høsten. Mens 29 % av befolkningen oppga at de syklet om høsten i er denne andelen 23 % i 28 % av syklistene har lagt merke til Bli sett-kampanjen. Det er først og fremst gjennom TV og avis man har lagt merke til kampanjen Det er bare små endringer i syklisters adferd når det gjelder å gjøre seg synlig i trafikken. Ingen av endringene er statistisk signifikante. For noen av forholdene vi har spurt om, er der signifikante forskjeller mellom de som har lagt merke til kampanjen, og de som ikke har det. Dette gjelder bruk av lys foran når det er lyst, og bruk av klær i synlige farger. Forskjellene er imidlertid ikke store. Andelen som har lys foran på sykkelen, har ikke endret seg særlig fra til. Det er imidlertid en signifikant endring i retning av at flere nå har blinkende lys, og færre har fast lys foran på sykkelen. Kunnskapen om hva slags utstyr som er påbudt på sykkelen, er også stabil fra til. Den eneste signifikante endringen vi finner, er at andelen som mener reflekser på klær/refleksvest er påbudt, øker fra 12 til 19 %. Vi finner også en signifikant forskjell mellom de som har eller ikke lagt merke til kampanjen, ved et noe flere av de som har lagt merke til kampanjen mener lys foran på sykkelen, er påbudt også når det er lyst. Bruk av hjelm ser ut til å ha bedret seg det siste året. Andelene som aldri bruker hjelm har gått ned fra 41 til 34 %, mens andelen som alltid bruker hjelm har gått nesten tilsvarende opp fra 27 til 33 %. Det er bare marginale endringer i kunnskapen om vikepliktsregler. Både bilister og syklister ser ut til å ha best kunnskap om vikepliktsregler som dreier seg om samspillet mellom syklist og fotgjenger, mens det er mer usikkerhet rundt reglene som dreier seg om samspillet mellom syklister og bilister. Det er også bare små og stort sett ikke signifikante endringer i syklister og bilisters adferd i trafikken. 4

5 Om utvalget Som i fjor har målsettingen vært å intervjue 600 syklister og 600 bilister. De to gruppene er definert på følgende måter: en syklist er en person som i løpet av det siste året har syklet en eller flere ganger, mens en bilist er en person med førerkort som kjører bil. Vi har altså ekskludert de som har førerkort, men som aldri kjører bil. Målgruppen for begge disse har vært personer 18 år eller eldre. Vi måtte intervjue 1110 personer totalt for å fylle opp de to målgruppene. Innledningsvis i undersøkelsen stilte vi spørsmål for å kartlegge og plassere respondentene i de ulike målgruppene. Over de påfølgende sidene har vi laget en oversikt over hvordan utvalget fordeler seg på de to målgruppene og på ulike grupper av sykkelbrukere. 1. Har du førerkort for personbil? Har du førerkort for personbil? % 87 % % 13 % Ja Nei Vi traff litt flere som hadde førerkort for personbil denne gangen enn i. Endringen er såvidt statistisk signifikant. 5

6 For å skille ut de som har førerkort, men som ikke selv kjører bil, fulgte vi opp med et spørsmål om hvor ofte de selv kjører bil, altså som sjåfør. HVIS FØRERKORT FOR PERSONBIL 2. Hvor ofte kjører du selv bil? LES OPP HIS FØRERKORT FOR PERSONBIL: Hvor ofte kjører du selv bil? Hver dag 73 % 72 % Flere ganger i uken 18 % 19 % En gang i uken 2 % 2 % Noen ganger i måneden 2 % 3 % Sjeldnere 2 % 2 % Aldri 3 % Ikke sikker 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Det er så og si ingen endringer fra til når det gjelder hvor ofte man kjører bil. Den eneste endringen som er såvidt statistisk signifikant er andelen som aldri kjører bil, selv om de har førerkort. I svarte 3 % av de med førerkort at de aldri kjørte bil, mens denne andelen kun er i årets undersøkelse. 6

7 Alle de 1110 ble videre stilt spørsmål om bruk av sykkel. 3. Har du i løpet av det siste året syklet en eller flere ganger? Har du i løpet av det siste året syklet en eller flere ganger? % 56 % % 3 Ja Nei Ikke sikker Andelen som oppgir at de har syklet i løpet av det siste året er 56 % ved årets undersøkelse, mot 59 % i. Denne endringen er imidlertid ikke statistisk signifikant, så vi kan ikke ikke konkludere med at dette innebærer en reell nedgang. Dette er variasjoner vi må regne med i utvalgsundersøkelser, når bildet reelt sett er stabilt. Vi finner de samme trekkene som ifjor ved at andelen syklister er noe høyere blant menn enn hos kvinner (62 mot 5), og andelen syklister holder seg over 6 i alle aldersgrupper bortsett fra de over 60, der andelen syklister er 3. 7

8 Basert på de tre innledningsspørsmålene fordeler alle spurte seg på følgende måte. Befolkningens inndeling i forhold til syklister og bilister % % 56 % % Syklister Bilister Verken syklister eller bilister Dette viser at andelen syklister er relativt stabil, mens andelen bilister (med førerkort, og kjører selv) har økt noe fra undersøkelsen i, mens andelen som verken er syklist eller bilist har gått ned fra 10 til 6 %. Begge de to siste endringene er statistisk signifikante. 8

9 Som i glir de to målgruppene i hverandre, ved at en relativt stor andel er både syklister og bilister. For å sikre at utvalget syklister og bilister er mest mulig representativ i forhold til populasjonen syklister og bilister 18 år og eldre, har vi inkludert de bilister som også sykler en eller flere ganger i året, i syklistgruppen. Dette gir følgende fordeling av det totale utvalget. Befolkningens inndeling i forhold til syklister og bilister % 4 38 % % 7 % 6 % Bare syklister Både syklister og bilister Bare bilister Verken syklister eller bilister Vi ser at både gruppen bare syklister og gruppen syklister/bilister går svakt tilbake. Ingen av disse endringene er imidlertid statistisk signifikante, Det er derimot endringene for gruppen bare bilister som øker 30 til 38 %, og for gruppen som verken er bilist eller syklist som går ned fra 10 til 6 %. Vi finner de samme trekkene som i fjor når vi ser på bakgrunnsvariabler som alder og kjønn. Selv om færre kvinner enn menn sykler, er det en større andel kvinner enn menn blant de som bare er syklister. 8 % av kvinnene og 6 % av mennene er bare syklister. Tilsvarende tall var 10 og 7 % i. Derimot er det flere menn som både er syklister og bilister enn vi finner blant kvinnene. 56 % av mennene er både bilister og syklister, mens 42 % av kvinnene tilhører denne gruppen. For menn er dette det samme som i, mens andelen for kvinner har sunket fra 46 % i. De unge er som i fjor overrepresentert i gruppen bare syklister med 26 % (23 % i ). Derimot har denne andelen sunket i de eldre aldersgruppene. Mens andelen bare syklister varierte mellom 4 og 8 % i de øvrige aldersgruppene i, varierer den nå mellom 1 og 4 %. Andelene som både er syklister og bilister er stabile for aldersgruppene 30 år og eldre, mens denne andelen har gått ned fra 45 til 34 % blant de under 30 år. De over 60 år skiller seg ut ved at en større andel er bare bilister. Dette trekket så vi også i, og det blir forsterket i. 55 % av de over 60 år havner i kategorien bare bilister mot 4 i, mens tilsvarende andeler i de øvrige aldersgruppene nå ligger mellom 29 og 34 % mot mellom 25 og 29 % i. 9

10 De resterende spørsmålene, med unntak av bakgrunnsspørsmålene til slutt, ble stilt til syklister og bilister. Dette betyr at vi ikke stilte alle bilistene i totalutvalget de oppfølgende spørsmålene etter at vi hadde oppnådd kvoten på 600 bilister. Utvalget av bilister er imidlertid representativt for alle bilister, ved at intervjuene ble gjennomført etter tilfeldighetsprinsippet gjennom hele undersøkelsen. I den videre gjennomgangen presenteres resultatene fra både før- og etterundersøkelsen. Hovedfokus vil være å se på endringene i sammenlignet med. Bruk av sykkel De som etter innledningsspørsmålene hadde svart at de i løpet av siste år hadde syklet, ble fulgt opp med spørsmål om hvor ofte de sykler. Siden bruk av sykkel i noen grad er avhengig av vær og føre, og dermed årstid, spurte vi om når på året man bruker sykkelen. HVIS JA I SPM 3 4. Hvilke deler av året bruker du sykkelen? LES OPP FLERE SVAR MULIG Hvilke deler av året bruker du sykkelen? Vår 54 % 56 % Sommer 98 % 98 % Høst 4 48 % Vinter 13 % På spørsmål 4 var det naturlig nok mulig å oppgi flere svar, siden man kan bruke sykkelen i løpet av alle årstidene. Tallene er som vi ser stabile (ingen signifikante endringer) for sykkelbruk om våren, sommeren og vinteren. Derimot er det en signifikant nedgang for bruk av sykkel om høsten. Det er vanskelig å peke på klare årsaker til dette, men værforhold kan være en variabel som virker inn på dette. Vi ser bl.a at andelen som sykler om høsten har økt på Vestlandet, som har hatt en bedre høst værmessig i enn året før. 10

11 Ser vi dette på basis av hele befolkningen får vi følgende fordeling på bruk av sykkel i løpet av året. Hvilke deler av året bruker du sykkelen? Andeler av hele befolkningen Vår 3 33 % Sommer 58 % 56 % Høst 23 % 29 % Vinter 6 % 8 % Bruker ikke sykkel 4 44 % P.g.a. at vi fant litt lavere andel sykkelbrukere i årets undersøkelse, medfører dette at det er litt færre som bruker sykkel på den enkelte årstid enn i. Det er imidlertid bare nedgangen i sykkelbruken om høsten som er statistisk signifikant. 11

12 Avhengig av når på året man benytter sykkel, fulgte vi opp med spørsmål om hvor ofte man sykler i løpet av den enkelte årstid. Svarfordelingen på disse spørsmålene presenteres nedenfor. HVIS VÅR 5. Hvor ofte sykler du på våren? LES OPP HVIS SYKLER OM VÅREN: Hvor ofte sykler du om våren? Hver dag 2 Flere ganger i uken 39 % 47 % En gang i uken 18 % 16 % Noen ganger i måneden 15 % Sjeldnere 3 % Figuren viser at de som sykler om våren sykler litt oftere nå enn tilsvarende tall i. Dette gjelder i først og fremst andelen som sykler flere ganger i uken, som øker fra 39 til 47 %. Slår vi sammen de tre øverste kategoriene, finner vi at blant de som sykler om våren svarer 86 % at de sykler minst ukentlig. Tilsvarende tall i var 77 %. 16 % svarer at de sykler sjeldnere enn en gang i uken. Tilsvarende tall i var 23 %. Ser vi dette i forhold til alle syklister, betyr dette at 1 sykler hver dag om våren (mot 1 i ), 25 % flere ganger i uken (mot 22 % i ), 9 % en gang i uken (mot 10 % i ), 8 % noen ganger i måneden (mot 12 % i ) og 2 % sjeldnere (mot i ). 46 % av syklistene har som kjent oppgitt at de ikke sykler om våren (mot 44 % i ). 12

13 Sett i forhold til hele befolkningen får vi følgende fordeling. Hvor ofte sykler du om våren? Andeler av hele befolkningen Hver dag 7 % 6 % Flere ganger i uken 13 % 14 % En gang i uken Noen ganger i måneden 6 % 5 % 7 % 5 % Sjeldnere Aldri 66 % Vi ser at selv om det er litt færre i befolkningen som oppgir at de sykler om våren, holder andelene som sykler ukentlig seg i forhold til i fjor. 13

14 HVIS SOMMER 6. Hvor ofte sykler du på sommeren? LES OPP HVIS SYKLER OM SOMMEREN: Hvor ofte sykler du om sommeren? Hver dag 17 % 17 % Flere ganger i uken 35 % 36 % En gang i uken 19 % 18 % Noen ganger i måneden 22 % Sjeldnere 7 % 9 % Hyppighet av sykling om sommeren er omtrent lik på de to målepunktene. Blant de som sykler om sommeren, svarer 17 % at de sykler hver dag. Ytterligere 54 % oppgir at de sykler ukentlig (minst en eller flere ganger i uken) om sommeren. Det betyr at blant de som sykler om sommeren svarer 7 at de sykler minst ukentlig på denne årstiden. 29 % benytter sykkelen mer tilfeldig om sommeren. Disse tallene var de samme i. Ser vi dette i forhold til alle syklister, betyr dette da at 17 % sykler hver dag om sommeren, 35 %, flere ganger i uken, 18 % en gang i uken, 19 % noen ganger i måneden og 8 % sjeldnere. Bare 2 % sykler som kjent ikke om sommeren. 14

15 Sett i forhold til hele befolkningen får vi følgende fordeling. Hvor ofte sykler du om sommeren? Andeler av hele befolkningen Hver dag 9 % Flere ganger i uken En gang i uken Noen ganger i måneden 1 13 % 1 Sjeldnere 4 % 5 % Aldri 42 % 45 % Også her ser vi at selv om det er noen færre som oppgir at de har syklet siste år, opprettholdes andelene som sykler ukentlig eller mer om sommeren, omtrent på samme nivå som i. Mens 4 av befolkningen syklet ukentlig i, er denne andelen 39 % i. Denne nedgangen er ikke statistisk signifikant. 15

16 HVIS HØST 7. Hvor ofte sykler du på høsten? LES OPP HVIS SYKLER OM HØSTEN: Hvor ofte sykler du om høsten? Hver dag 18 % Flere ganger i uken 4 45 % En gang i uken 19 % 2 Noen ganger i måneden 12 % 19 % Sjeldnere 3 % Som vi så tidligere var det en signifikant nedgang i andelen som sykler om høsten. Figuren over viser imidlertid at blant de som sykler om høsten, blir det syklet hyppigere nå enn i. av syklistene som sykler om høsten, sykler hver dag (mot 18 % i ). Ytterligere 66 % sykler ukentlig (en eller flere ganger i uken) Det betyr at blant de som sykler om høsten svarer 86 % at de sykler minst ukentlig på denne årstiden. Tilsvarende svarte 77 % det samme i. 13 % benytter sykkelen mer tilfeldig om høsten (mot 2 i ). Ser vi dette i forhold til alle syklister, betyr dette at 8 % sykler hver dag om høsten, 18 %, flere ganger i uken, 9 % en gang i uken, 5 % noen ganger i måneden og sjeldnere. 58 % av syklistene har som kjent oppgitt at de ikke sykler om høsten. Av alle syklister er det altså 35 % som sykler ukentlig om høsten, mot 37 % i. 16

17 Sett i forhold til hele befolkningen får vi følgende fordeling. Hvor ofte sykler du om høsten? Andeler av hele befolkningen Hver dag 5 % 5 % Flere ganger i uken 12 % En gang i uken Noen ganger i måneden 6 % 5 % 6 % 3 % Sjeldnere Aldri 7 77 % Vi ser at økt hyppighet i bruk av sykkel, blant de som sykler om høsten, langt på vei veier opp for at det er færre som sykler om høsten, hvis vi ser på andelen som sykler ukentlig. Mens det i var 23 % av hele befolkningen som syklet ukentlig om høsten, er denne andelen i. 17

18 HVIS VINTER 8. Hvor ofte sykler du om vinteren? LES OPP HVIS SYKLER OM VINTEREN: Hvor ofte sykler du om vinteren? Hver dag 26 % 36 % Flere ganger i uken 24 % 26 % En gang i uken 9 % 13 % Noen ganger i måneden 2 Sjeldnere 9 % 15 % Ikke sikker Det er som vi har sett ganske få som bruker sykkel om vinteren. I årets utvalg var det 63 respondenter som svarte bekreftende på dette. Dette gjør at feilmarginene på tallene er relativt store. Dette gjør også at økningen i andelen som sykler hver dag om vinteren fra 26 til 36 %, ikke er statistisk signifikant. Ytterligere 35 % oppgir at de sykler ukentlig (minst en eller flere ganger i uken) om vinteren. I var denne andelen 37 %. Det betyr at blant de som sykler om vinteren svarer 73 % at de sykler minst ukentlig på denne årstiden. Tilsvarende tall i var 63 %. Endringen er imidlertid ikke statistisk signifikant. Ser vi dette i forhold til alle syklister, betyr dette at 4 % sykler hver dag om høsten, 3 %, flere ganger i uken, en gang i uken, 2 % noen ganger i måneden og sjeldnere. av syklistene har som kjent oppgitt at de ikke sykler om vinteren. 18

19 Sett i forhold til hele befolkningen får vi følgende fordeling. Hvor ofte sykler du om vinteren? Andeler av hele befolkningen Hver dag 2 % 2 % Flere ganger i uken 2 % 2 % En gang i uken Noen ganger i måneden 2 % Sjeldnere Aldri 92 % 94 %

20 Alle syklistene ble videre spurt om de sykler når det er mørkt. HVIS SYKLIST 9. Hvor ofte sykler du når det er mørkt? LES OPP Hvor ofte sykler du når det er mørkt? Ofte 8 % Av og til 1 Sjelden 42 % 4 Aldri 39 % 38 % Ikke sikker Det er ingen signifikante endringer i adferden når det gjelder sykling i mørket. Fortsatt svarer de fleste syklistene (79 %) at de sjelden eller aldri bruker sykkelen når det er mørkt. 20

21 Også på dette spørsmålet kan det være interessant å se det i forhold til hele befolkningen. Hvor ofte sykler du når det er mørkt? Andeler av hele befolkningen Ofte 5 % 6 % Av og til 7 % 6 % Sjelden 23 % 25 % Aldri 64 % 66 % Dette viser at 12 % av befolkningen sykler ofte eller av og til i mørke. Dette er det samme som i. 21

22 Til sist i den innledende bolken om sykkelbruk, var vi ute etter å kartlegge i hvilke sammenhenger man benytter sykkel. HVIS SYKLIST 10. I hvilke sammenhenger sykler du? LES OPP FLERE SVAR MULIG I hvilke sammenhenger sykler du? Til og fra jobb/skole 32 % 32 % På tur i fritiden 6 6 Når jeg skal steder/ærend i fritiden 29 % 4 Som trening 3 38 % Det var her mulig å oppgi flere svar, noe som gjør at svarfordelingingen summerer seg til mer enn 10. I forhold til, ser vi et par endringer som er statistisk signifikante. Andelen som bruker sykkel til ulike ærend i fritiden, har gått ned fra 4 til 29 %. Vi ser også en nedgang på andelene som bruker sykling som trening, fra 38 til 3. Andelen som bruker sykkel til og fra jobb og på turer i fritiden, er imidlertid på samme nivå som i. På samme måte finner vi at for nesten alle disse formålene er andelene noe høyere hos kvinnelige syklister enn hos mannlige, noe vi også så i. Den eneste sammenhengen der menn og kvinner er omtrent like er når det gjelder bruk av sykkel til trening. I var dette det eneste formålet der menn hadde en større andel enn kvinner med 43 % mot 32 % av kvinnene. Nå har andelen menn som bruker sykkel til trening gått ned til 3, mens andelen kvinner som svarer dette er omtrent det samme (3) som i. Videre finner vi stort sett de samme trekkene som sist, ved at det spesielt er de unge som bruker sykkel til og fra jobb/skole (39 % i gruppen under 30 år). Sykkelbruk til og fra jobb/skole er også høyere blant syklister i byene enn på landet. 41 % av syklistene i byene svarer at de benytter sykkelen til og fra jobb/skole (39 % i ), mens denne andelen er 25 % i landkommunene (27 % i ). 22

23 Som i de foregående spørsmålene er det mulig å se dette på basis av hele befolkningen. I hvilke sammenhenger sykler du? Andeler av hele befolkningen Til og fra jobb/skole 19 % 18 % På tur i fritiden 36 % 34 % Når jeg skal steder/ærend i fritiden 16 % 24 % Som trening 17 % 22 % Bruker ikke sykkel 4 44 % Dette viser fortsatt at omtrent hver tredje nordmann bruker sykkel på turer i fritiden. 18 % bruker sykkel til arbeids-/skolereiser, mens andelene i befolkningen som bruker den når de skal gjøre ærend eller som trening har sunket til henholdsvis 16 og 17 %. 23

24 Oppmerksomhet rundt kampanje Helt til slutt i undersøkelsen stilte vi to nye spørsmål for å kartlegge i hvilken grad man hadde lagt merke til Bli sett-kampanjen. Kampanjen har hatt som formål å øke syklisters bevissthet rundt det å være synlig i trafikken. Man har hatt som mål at flere skal bruke lys også på dagtid, flere skal bruke klær med mer synlige farger, flere skal bruke lys når det er mørkt, og at flere skal ha påbudt refleksutsyr som rød refleks på pedalene, og rød refleks bak på sykkelen. Kampanjen har brukt ulike kanaler for sin informasjon. Ved siden av annonser i aviser og blader, er det det vært informert gjennom TV og radio, samt plakater i sportsbutikker. 24. Har du i løpet av det siste halve året sett reklame eller fått informasjon som tok opp viktigheten av å gjøre seg synlig på sykkel? HVIS JA: Kan du huske hvor du har sett denne reklamen eller informasjonen? FLERE SVAR MULIG Oppmerksomhet rundt kampanje om viktigheten av å gjøre seg synlig på sykkel Avis TV 6 % 7 % 9 % 9 % Radio Ukepresse Magasin Internett Plakater Sykkelarrangement Sportsbutikker 2 % 2 % 3 % 2 % Syklister Bilister Annet Har lagt merke til, men husker ikke hvor Nei, ikke lagt merke til 5 % 5 % 6 % 6 % 72 % 75 % % av syklistene har lagt merke til en kampanje som dreier seg om synlighet i trafikken. Til sammenligning har 25 % av bilistene lagt merke til kampanjen. Andelen som har lagt merke til kampanjen er noe større blant mannlige syklister enn blant kvinnelige. 3 av de mannlige syklistene oppgir at de har sett reklame eller informasjon om dette, mens 24 % av de kvinnelige syklistene svarer det samme. Det er også et trekk at andelen som har lagt merke til kampanjen ser ut til å øke med alder. Bare 19 % av syklister under 30 år har lagt merke til kampanjen, mens denne andelen øker til 24 % blant syklister i alderen år, 33 % hos syklister år, og 4 blant syklister over 60 år. Den kanalen som ser ut til å ha hatt størst effekt, er TV. 9 % av syklistene oppgir at de har sett reklame eller informasjon om viktigheten av synlighet på TV. Aviser kommer deretter med 6 %. For de øvrige kanalene varierer andelen mellom 1 og 3 %. 6 % av syklistene har lagt merke til kampanjen, men kan ikke huske hvor de har sett den. 24

25 Vi fulgte opp de som hadde lagt merke til kampanjen, med spørsmål om hva de oppfattet var budskapet i kampanjen. Dette var et åpent spørsmål uten faste svaralternativ. Dette betyr at svarene er notert ned utfra slik respondentene beskriver budskapet. Nedenfor har vi forsøkt å gruppere de hyppigst nevnte svarene vi fikk fra syklister (172 respondenter) som har lagt merke til kampanjen. En del har nevnt flere av kategoriene nedenfor, noe som medfører at svarfordelingen summerer seg til mer enn 10. HVIS LAGT MERKE TIL KAMPANJE: Syklistenes oppfatning av budskapet i kampanjen Bli sett/være synlig i trafikken generelt 42 % Bruke refleks 19 % Bruke hjelm 16 % Bruke lys Sikkerhet 8 % Bli sett/være synlig når det er mørkt 5 % Bruke synlige klær 3 % Annet 9 % Husker ikke 32 % Mange av de som har lagt merke til kampanjen har kun oppfattet det mer generelle budskapet om å være mer synlig i trafikken (42 %). I tillegg svarer 5 % omtrent det samme, men da spesifikt knyttet til når det er mørkt. 19 % nevner at kampanjen dreide seg om å bruke refleks. Svært få har skilt mellom refleks på kroppen, og refleks på sykkelen. Bruk av hjelm mener 16 % var hovedbudskapet i kampanjen, mens mener det dreide seg om å bruke lys. 3 % mener hovedbudskapet var å bruke synlige klær når man sykler, mens 8 % oppfattet at dette dreide seg om sikkerhet som syklist. 32 % av syklistene som har lagt merke til kampanjen, husker ikke noe nærmere om hva som var budskapet i kampenjen. Dette betyr ikke at de ikke har fått med seg at det dreier seg om synlighet i trafikken - det har de svart bekreftende på i foregående spørsmål - men de har ikke klart å spesifisere det nøyere når vi ber dem konkretisere det. 25

26 Syklisters synlighet i trafikken I fortsettelsen er det naturlig å se nærmere på om adferden i forhold til synlighet har endret seg noe i forhold til i. Vi legger vekt på å måle statistisk signifikante utslag. Enkelt forklart endringer må være større enn feilmarginene for de enkelte prosentandelene. Det er her viktig å huske på at feilmarginene er størst for prosentandeler rundt 50, og minst når vi nermer oss 0 eller 10. Kravene til statistisk signifikans øker altså jo nærmere man er 5 for et resultat. Som i leste vi opp noen utsagn som vi ba syklistene vurdere i forhold til sin egen adferd. Respondentene ble bedt om å svare på en skala fra 1-6 der 1 betyr aldri og 6 betyr alltid. Svarfordelingene på utsagnene er presentert i stolpediagrammene nedenfor. Vi har forenklet framstillingen ved å slå sammen svarene for de som svarer 1-3 og 4-6 på skalaen. Den første gruppen (1-3) er de som som oftest ikke har den adferden vi spør om, og den andre gruppen (4-6) er de som som oftest har den adferden. I tillegg har vi beregnet en gjennomsnittsscore for hvert enkelt utsagn for å kunne gi en sammenligning av alle utsagnene. Disse scorene presenteres samlet til slutt i denne bolken. HVIS SYKLIST 15. Så skal jeg lese noen utsagn om hvordan man som syklist kan gjøre seg mer synlig i trafikken. På en skala fra 1-6, der 1 betyr aldri og der 6 betyr alltid, hvordan stemmer det enkelte utsagn med din egen adferd som syklist? a) Jeg bruker lys foran på sykkelen når det er lyst Jeg bruker lys foran på sykkelen når det er lyst % % 7 % 2 % 2 % Ikke sikker/ubesvart Som oftest ikke (1-3) Som oftest (4-6) Det er ingen statistisk signifikant endring i adferd, når det gjelder å bruke lys foran på sykkelen når det er lyst. Det store flertallet av syklistene bruker fortsatt som oftest ikke lys på sykkelen når det er lyst (92%). Bare 7 % opplyser at de som oftest bruker lys når det er lyst. Gjennomsnittsscoren på dette utsagnet er 1,5, som er det samme som i. 26

27 Det er interessant å se dette i forhold til om en har lagt merke til kampanjen eller ikke. En mulig kampanjeeffekt kan spores ved at av de som har lagt merke til kampanjen svarer at de som oftest bruker lys foran når det er lyst. Til sammenligning svarer 5 % av de som ikke har lagt merke til kampanjen det samme. Denne forskjellen er statistisk signifikant. b) Jeg bruker lys bak på sykkelen når det er lyst Jeg bruker lys bak på sykkelen når det er lyst % 87 % % Ikke sikker/ubesvart Som oftest ikke (1-3) Som oftest (4-6) Heller ikke når det gjelder å bruke lys bak på sykkelen når det er lyst, har det skjedd noen signifikant endring siden. 87 % bruker som oftest ikke lys bak når det lys, og 1 gjør det som oftest. Der er imidlertid en svak endring fra 4 og opp til 6 på skalaen som gjør at den gjennomsnittlige scoren blir 1,7 i, mot 1,6 i. Denne endringen er imidlertid ikke statistisk signifikant. Ser vi dette i forhold til oppmerksomhet rundt kampanjen, finner vi forsåvidt det samme trekket som i foregående spørsmål. 14 % av de som har lagt merke til kampanjen, svarer at de som oftest bruker lys bak på sykkelen når det er lyst, mens av de som ikke har sett kampanjen sbvarer det samme. Denne forskjellen er imidlertid ikke stor nok til å være statistisk signifikant. 27

28 c) Jeg bruker lys foran på sykkelen når det er mørkt Jeg bruker lys foran på sykkelen når det er mørkt % 74 % % 5 % 7 % Ikke sikker/ubesvart Som oftest ikke (1-3) Som oftest (4-6) Det har ikke skjedd noen endring i andelene som som oftest bruker lys foran på sykkelen når det er mørkt. Fortsatt svarer 74 % bekreftende på dette. Gjennomsnittscoren for utsagnet er som i 4,8. Også her er der en tilsynelatenede svak forskjell mellom de som har lagt merke til kampanjen og de som ikke har det (77 mot 74 %), men heller ikke denne forskjellen er statistisk signifikant. Kvinnelige syklister er generelt flinkere til å bruke lys foran når det er mørkt enn menn. Mens 68 % av mannlige syklister som oftest bruker lys foran i mørket, svarer 82 % av de kvinnelige syklistene det samme. Sammenlignet med for et år siden, betyr det at kvinnene har blitt litt flinkere å bruke lys, mens mennene har blitt litt dårligere. Som i fjor finner vi at det er de yngste (18-30 år) som er minst flinke til å bruke lys foran på sykkelen når det er mørkt. 62 % av dem havner i gruppen som oftest mot 55 % i. Denne forbedringen er imidlertid ikke statistisk signifikant, og litt svakere tall i de eldre aldersgruppene veier også opp for denne forbedringen i de samlede tallene. Blant de syklister (alle aldersgrupper) som sykler ofte i mørke er det 24 % som oppgir at de som oftest ikke bruker lys, mens denne andelen er 28 % blant de som av og til sykler i mørket. Dette er litt bedre enn i, men ikke nok til å være statistisk signifikant. Som i er det syklister som også er bilister som synes å være mest bevisst på å bruke lys når det er mørkt. 77 % av de som både er bilister og syklister bruker som oftest lys når det er mørkt, mens 56 % av de som kun er syklister svarer det samme. 28

29 d) Jeg bruker lys bak på sykkelen når det er mørkt Jeg bruker lys bak på sykkelen når det er mørkt % 64 % % 29 % 5 % 7 % Ikke sikker/ubesvart Som oftest ikke (1-3) Som oftest (4-6) Andelen som bruker lys bak på sykkelen når det er mørkt, er nå 64 % mot 67 % i. Denne nedgangen er innenfor feilmarginene, og dermed ikke statistisk signifikant. Gjennomsnittscoren for utsagnet er 4,4 mot 4,5 i. Heller ikke denne endringen er signifikant. Også her er der en tilsynelatenede svak forskjell mellom de som har lagt merke til kampanjen og de som ikke har det (67 mot 63 %), men heller ikke denne forskjellen er statistisk signifikant. En litt høyere andel av kvinnelige syklister bruker som oftest lys bak på sykkelen i mørket, enn hva tilfellet er med mannlige syklister (70 mot 6). Det samme trekket så vi i. De unge syklistene er fortsatt mindre konsekvente med bruken av lys bak på sykkelen når det er mørkt, enn de eldre syklister. 55 % av syklister under 30 år bruker som oftest lys bak i mørket, mens denne andelen er henholdsvis 65, 68 og 69 % i de påfølgende aldersgruppene. 29

30 e) Jeg sykler med refleks på meg Jeg sykler med refleks på meg % 58 % % 39 % 3 2 % 3 % Ikke sikker/ubesvart Som oftest ikke (1-3) Som oftest (4-6) Heller ikke når det gjelder å sykle med refleks på kroppen måler vi noen statistisk signifikant endring fra. Endringen fra 56 til 58 % som oppgir at de som oftest sykler med refleks på seg er ikke stor nok til at vi kan konkludere med en endring. Ser vi på hvordan svarene fordeler på hele skalaen, ser vi en viss forskyvning på den nedre enden av skalaen mot midten, noe som medfører at gjennomsnittsscoren øker fra 3,8 til 4,0. Endringen er imidlertid ikke stor nok til at den er statistisk signifikant. Selv om 6 av de som har lagt merke til Bli sett-kampanjen svarer som oftest mot 57 % blant de som ikke har lagt merke til kampanjen, er denne forskjellen for liten til å være signifikant. Som i er kvinnene noe mer bevisst på å bruke refleks enn menn. 64 % (samme som i ) av de kvinnelige syklistene bruker som oftest refleks på kroppen, mot 58 % av de mannlige syklistene (52 % i ). Bedringen blant menn er ikke stor nok til å være statistisk signifikant. Det er fortsatt de unge syklistene som synes å være minst flinke til å bruke refleks på kroppen når de sykler. 49 % av de under 30 år bruker som oftest ikke refleks når de sykler, mens henholdsvis 39, 38, og 29 % av syklistene i de påfølgende aldersgruppene svarer det samme. I motsatt ende av skalen er andelene som som oftest bruker refleks 5 blant de unge og henholdsvis 56, 60 og 66 % i de påfølgende aldersgruppene. 30

31 f) Jeg bruker klær i synlige farger Jeg bruker klær i synlige farger % 53 % 44 % 47 % 4 3 Ikke sikker/ubesvart Som oftest ikke (1-3) Som oftest (4-6) Det som kan se ut som en endring til det bedre i forhold til å bruke klær i synlige farger er ikke statistisk signifikant. Heller ikke økningen i gjennomsnittsscoren fra 3,5 til 3,6 tilferdsstiller kravene til statistisk signifikans. Ser vi dette i forhold til om man har lagt merke til kampanjen eller ikke, finner vi imidlertid en signifikant forskjell. 53 % av dem som har lagt merke til kampanjen bruker som oftest klær i synlige farger når de sykler, mot 44 % blant de som ikke har lagt merke til kampanjen. 31

32 g) Jeg bruker ringeklokka for å varsle trafikanter som ikke har sett meg Jeg bruker ringeklokka for å varsle trafikanter som ikke har sett meg % 57 % % 3 Ikke sikker/ubesvart Som oftest ikke (1-3) Som oftest (4-6) Figuren over viser at det heller ikke for bruk av ringeklokke er noen endring fra, når vi slår sammen skalaen til to kategorier. Det at færre svarer aldri nå i forhold til i, gjør at gjennomsnittsscoren på dette utsagnet øker fra 3,9 til 4,0. Denne endringen er imidlertid ikke statistisk signifikant. Det er heller ikke noen signifikant forskjell mellom de som har lagt merke til kampanjen eller ikke for dette utsagnet. Som i er kvinnene klart mer bevisst på å bruke ringeklokke i trafikken enn menn. 7 av de kvinnelige syklistene bruker som oftest ringeklokke for å varsle trafikanter som ikke har sett en, mens denne andelen er 46 % blant mannlige syklister. Det er også en klar tendens i at bevisst bruk av ringeklokke øker jo eldre man er. Blant syklistene over 60 år, svarer 8 at de som oftest bruker ringeklokka for å varsle andre trafikanter, mens denne andelen synker til 62 % blant de mellom år, 5 blant dem mellom år, og 45 % blant de under 30 år. Det samme trekket så vi i. 32

33 Som en oppsummering kan vi presentere gjennomsnittscorene for de 7 utsagnenen om synlighet. Gjennomsnittsscorer på utsagn om synlighet (rangert) Skala 1-6 Jeg bruker lys foran på sykkelen når det er mørkt 4,8 4,8 Jeg bruker lys bak på sykkelen når det er mørkt 4,4 4,5 Jeg sykler med refleks på meg 3,8 4 Jeg bruker ringeklokka for å varsle trafikanter som ikke har sett meg 3,8 3,9 Jeg bruker klær i synlige farger 3,5 3,6 Jeg bruker lys bak på sykkelen når det er lyst 1,6 1,7 Jeg bruker lys foran på sykkelen når det er lyst 1,5 1,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 Dette viser det vi har sett på de foregående sidene, nemlig at adferden blant syklister når det gjelder synlighet, i svært liten grad har endret seg fra til. Ingen av endringene i figuren over er statistisk signifikante. 33

34 16. Har du lys foran på sykkelen? I tilfelle, har du blinkende lys eller fast lys? Har du lys foran på sykkelen? I tilfelle har du blinkende lys eller fast lys? % 6 58 % % 25 % 24 % 1 Blinkende lys Fast lys Nei, har ikke lys Fortsatt oppgir omtrent hver fjerde syklist at de ikke har lys foran på sykkelen i det hele tatt % har en eller annen form for lys på sykkelen. Endringen fra til består først og fremst i at flere nå har blinkende lys i steden for fast lys. Mens det i var 1 som hadde blinkende lys, har denne andelen økt til 19 %, mens andelen med fast lys har sunket fra 64 til 58 %. Begge disse endringene er statistisk signifikante. Vi ser en ganske klar forskjell mellom de som har lagt merke til kampanjen og de som ikke har lagt merke til den. Mens 28 % av de som ikke har lagte merke til kampanjen ikke har noe lys foran på sykkelen sin, er det bare 13 % av de som har lagt merke til kampanjen som svarer det samme. Denne forskjellen er klart signifikant. Et interessant trekk er at det først og fremst er mannlige syklister som har gått over til å bruke blinkende lys. Mens 1 av mennene i svarte at de hadde blinkende lys, har denne andelen økt til 2 i. Blant kvinnelige syklister har andelen økt fra 11 til 15 %. For mennene har dette resultert i at andelen som har fast lys har sunket fra 61 % til 49 %, mens denne andelen for kvinnene er stabil på 67 %. Andelen blant kvinner som ikke har lys har altså sunket fra 22 til 17 %, mens den har økt fra 28 til 3 blant mennene. Ser vi det i forhold til hvor ofte man sykler når det er mørkt, finner vi som i en tendens til at de som ikke har lys i mindre grad sykler i mørket. 47 % av disse sykler aldri når det er mørkt, og ytterligere 37 % gjør det bare sjelden. 1 Som vi ser er det flere som ikke har lys på sykkelen sin enn det er som oppgir at de aldri bruker lys når det er mørkt. Dette kan i utgangspunktet virke som inkonsistent, men kan sannsynligvis forklares med at en del ikke bruker egen sykkel hvis en sykler i mørke. I husstander med flere sykler, kan det være naturlig å benytte en annen sykkel hvis man må ut å sykle i mørket, dersom man ikke har lys på sin egen sykkel. 34

35 I svarte 44 % av syklistene under 30 år at de ikke hadde lys foran på sykkelen sin, mens denne andelen var henholdsvis 24, 18, og 16 % i de påfølgende aldersgruppene. I årets undersøkelse har andelen unge syklister uten lys på sykkelen sunket til 32 %, mens den for de øvrige aldersgruppene er henholdsvis 24, 20 og. Andelen som har blinkende lys har økt tilnærmet likt i alle aldersgrupper, unntatt blant de over 60 år. 17. Har du noe refleksutstyr på sykkelen? I tilfelle, hva slags refleksutstyr har du på sykkelen? LES OPP FLERE SVAR MULIG Hva slags refleksutstyr har du på sykkelen? Eikereflekser 52 % 54 % Reflekser på pedalene 72 % 76 % Rød refleks bak Refleks foran 43 % 5 74 % 77 % Annet 3 % 5 % Ikke noe refleksutstyr 7 % 9 % De fleste syklister (9) har en eller annen form for refleksutsyr på sykkelen. Selv om det nå er 9 % som svarer at de ikke har noe, mot 7 % i, er denne endringen ikke statistisk signifikant. Et gjennomgående trekk er at andelene som har de ulike typene utstyr, ser ut til å ha økt noe siden. Det eneste unntaket gjelder rød refleks bak. Det er imidlertid bare økningen for refleks foran på sykkelen som er statistisk signifikant. Det er liten forskjell mellom de somhar lagt merke til og de som ikke har lagt merke til på dette spørsmålet. Vi finner imidlertid at 82 % av de som har lagt merke til kampanjen svarer at de har refleks på pedalene, mot 74 % blant de som ikke har sett kampanjen. Denne forskjellen er statistisk signifikant. I motsetning til når det gjelder lys foran på sykkelen, er det lite som skiller menn og kvinner når det gjelder hva slags refleksutsyr man har på sykkelen. Ser vi det i forhold til alder, finner vi imidlertid at de unge syklistene (18-30 år) har mindre utstyr enn de som er eldre. Riktignok har 87 % av de unge en eller flere typer refleksutstyr, men de skiller seg ut med lavere andeler på alle utstyrstypene bortsett fra når det gjelder refleks foran på sykkelen. 35

36 Kunnskap om påbudt utstyr På samme måte som i fulgte vi syklistene opp med spørsmål om hva slags utsyr man mente var påbudt eller ikke når en sykler i trafikken. 18. Av følgende, hva er påbudt utstyr når du sykler i trafikken? RANDOMISÉR a) Ringeklokke Er ringeklokke påbudt? % 67 % % 7 % 8 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Ringeklokke er påbudt utstyr på sykkelen. Dette vet 67 % av syklistene. Endringen fra er imidlertid ikke statistisk signifikant. I var der en klar forskjell i kunnskap om dette når vi så på de ulike aldersgruppene. Da var kunnskapen lavest blant de under 30 år med 45 %. Andelene i de påfølgende aldersgruppene var 56 % i aldersgruppen år, 75 % i aldersgruppen år, og 8 i aldersgruppen 60 år og eldre. I årets undersøkelse har kunnskapen om dette økt signifikant til 66 % blant de under 30 år, mens det er marginale forandringer for de øvrige aldersgruppene. 36

37 b) Lys foran på sykkelen når det er mørkt eller dårlig sikt Er lys foran på sykkelen påbudt når det er mørkt eller dårlig sikt? % 7 % 3 % 3 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Lys foran på sykkelen er påbudt å bruke når det er mørkt eller dårlig sikt. Det er ingen endring i kunnskapen om dette påbudet på de to målepunktene, Fortsatt mener av syklistene at dette er påbudt, mens 7 % mener det ikke er påbudt. Likevel svarer 16 % av de som vet at dette er påbudt at de som oftest ikke bruker lys foran når de sykler i mørket. Dette er er like mange som vi fant i. Som i skiller de under 30 år seg ut med lavere kjennskap til dette påbudet. Riktignok har andelen som mener det er påbudt økt fra 72 % til 79 % i denne gruppen, men det er fortsatt noe lavere enn i de andre aldersgruppene, der andelene varierer mellom 91 og 97 %. 37

38 c) Lys foran på sykkelen uansett når man sykler Er lys foran på sykkelen påbudt uansett når man sykler? % 74 % % 8 % 9 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Lys foran på sykkelen uansett når man sykler er ikke påbudt. 74 % mener da også at dette ikke er påbudt. Endringen fra 73 % i er ikke statistisk signifikant. Vi finner imidlertid en signifikant forskjell mellom de som har lagt merke til Bli settkampanjen og de som ikke har det, ved at 24 % av de som har lagt merke til kampanjen mener det er påbudt, mot 15 % blant de som ikke har lagt merke til kampanjen. I årets undersøkelse er det ingen forskjell mellom menn og kvinner på dette spørsmålet. I svarte 77 % av de mannlige syklistene at det var påbudt, mens 68 % av de kvinnelige svarte det samme. I årets undersøkelse er andelen 74 % hos begge. Det er forøvrig ingen særlige endringer i forhold til -undersøkelsen for de andre bakgrunnsvariablene. Fortsatt er det en større andel blant de over 60 som mener dette er påbudt (26%), enn i de øvrige aldersgruppene, og det er også en større andel blant de som bare er syklister som mener dette er påbudt (28 %), enn blant de som både er bilister og syklister (16 %). 38

39 d) Lys bak på sykkelen når det er mørkt eller dårlig sikt Er lys bak på sykkelen påbudt når det er mørkt eller dårlig sikt? % 78 % % 17 % 8 % 5 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Lys bak på sykkelen er påbudt når det er mørkt eller dårlig sikt. Andelen som mener dette er påbudt har gått fra 74 til 78 %. Denne endringen er på grensen til å være signifikant, men er det akkurat ikke. På dette spørsmålet finner vi heller ikke noen forskjell mellom de som har lagt merke til kampanjen eller ikke. Fortsatt er det en litt større andel blant kvinnene som mener dette er påbudt, enn blant mennene (8 mot 75%). Utover dette finner vi ingen signifikante forskjeller i svarene når vi bryter ned på andre variable. 39

40 e) Lys bak på sykkelen uansett når man sykler Er lys bak på sykkelen påbudt uansett når man sykler? % % 9 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Lys bak på sykkelen uansett når man sykler er ikke påbudt. Dette mener da også 7 av syklistene. Endringen fra 72 % i er ikke statistisk signifikant. Vi finner heller ingen signifikant forskjell i kunnskapen om dette i forhold til om man har lagt merke til Bli sett-kampanjen eller ikke. Ser vi dette i forhold til alder finner vi at de under 30 år og de over 60 år i større grad mener dette er påbudt. I begge disse gruppene svarer 26 % at de mener det er påbudt. Det samme trekket så vi i. 40

41 f) Speil Er speil påbudt? % % 4 % 4 % 5 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Speil på sykkelen er ikke påbudt, noe de aller fleste av syklistene synes å være klar over både i og. Den marginale nedgangen fra er ikke statistisk signifikant. Det er små variasjoner mellom kjønnene og aldersgruppene på dette spørsmålet. 41

42 g) Refleks på pedaler Er refleks på pedaler påbudt? % 56 % % 3 13 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Refleks på pedaler er påbudt utstyr. 56 % av syklistene svarer riktig på dette spørsmålet, mens 3 svarer at det ikke er påbudt. Endringen fra er ikke statistisk signifikant. I så vi en forskjell mellom menn og kvinner, som gikk i retning av at kvinner hadde bedre kunnskap om dette enn menn. Denne forskjellen forsterker seg i, ved at flere kvinner nå svarer at refleks på pedaler er påbudt. Mens 58 % av de kvinnelige syklistene svarte riktig i, er det nå 64 % som svarer riktig. Blant mennene er det nå 5 som svarer riktig, mot 53 % i. Ser vi det i forhold til alder, finner vi denne gangen at det er de under 30 år som har høyest andel som vet at dette er påbudt. 66 % av de unge syklistene svarer dette, mens disse andelene varierer mellom 51 og 6 i de øvrige aldersgruppene. Dette trekket så vi også i. Det er ingen signifikant forskjell på dette spørsmålet i forhold til oppmerksomhet rundt kampanjen. 42

43 h) Refleks bak på sykkelen Er refleks bak på sykkelen påbudt? % % 13 % 4 % 6 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Rød refleks bak på sykkelen er påbudt. Som i er 8 av 10 syklister klar over dette. Nedgangen fra 83 til 8 er ikke statistisk signifikant. Som i er det ingen signifikant forskjell mellom mannlige og kvinnelige syklister på dette spørsmålet. Det samme gjelder alder. Selv om 84 % av de som har lagt merke til kampanjen, vet at rød refleks bak på sykkelen er påbudt, sammenlignet med 8 blant de som ikke har lagt merke til kampanjen, er denne forskjellen for liten til å være statistisk signifikant. 43

44 i) Eikerefleks Er eikerefleks påbudt? % 58 % % 26 % 13 % 16 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Eikerefleks er ikke påbudt. Andelen som svarer riktig på dette spørsmålet ved årets undersøkelse er 59 % mot 62 % i. Denne endringen er imidlertid ikke statistisk signifikant. Flere kvinner enn menn mener dette er påbudt (32 mot 22 %). Dette trekket så vi også i. Aldersmessig skiller de under 30 år seg ut ved en klart lavere andel som mener dette ikke er påbudt i årets undersøkelse. Mens 47 % av de unge svarer dette i, er denne andelen 32 % i årets undersøkelse. Tilsvarende svarer 5 av de unge at dette er påbudt utsyr, mot 34 % i. 44

45 j) Hjelm Er hjelm påbudt? % 46 % 54 % % 4 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Hjelm er ikke påbudt. Som i er dette det utstyret det ser ut til at det er størst forvirring rundt, i forhold til hva som er riktig eller galt. Ved årets undersøkelse er syklistene nesten delt på midten når det gjelder andelen som mener det er påbudt og andelen som mener det ikke er påbudt. Selv om det var litt flere som svarte riktig i, er endringen ikke stor nok til at den er statistisk signifikant. Andelen som mener det er påbudt med hjelm er litt høyere hos kvinnelige enn mannlige syklister (49 mot 44 %). Denne forskjellen så vi også i, om enn på at litt lavere nivå (45 mot 39%). I fant vi små forskjeller forskjeller når vi så det i forhold til alder. I år er der imidlertid en klar økning i andelene som mener hjelm er påbudt blant de under 30 år og de over 60 år. Blant de under 30 er det nå 6 som mener hjelm er påbudt, mot 48 % i. Blant de over 60 er det nå 62 % som mener hjelm er påbudt, mot 45 % i. Begge disse endringene er statistisk signifikante. For de øvrige aldersgruppene ligger andelene som mener hjelm er påbudt, stabilt på i underkant av 40 %. 45

46 k) Skjermer Er skjermer påbudt? % % 12 % 5 % 7 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Skjermer er ikke påbudt utstyr på sykkelen, noe de fleste både i og ser ut til å være klar over. Den vesle nedgangen fra 83 til 8 er ikke statistisk signifikant. Bare 12 % mener dette er påbudt utstyr. 46

47 l) Reflekser på klær/refleksvest Er reflekser på klær/refleksvest påbudt? % 8 74 % % 12 % 5 % 7 % Ja, påbudt Nei, ikke påbudt Ikke sikker Refleks på klær eller refleksvest er ikke påbudt når man er ute å sykler. Dette var imidlertid noe av det som ble fokusert på i Bli sett-kampanjen. Flere mener nå at refleks på klær/refleksvest er påbudt utstyr når en sykler. Økningen fra 12 til 19 % er statistisk signifikant. Tilsvarende er nedgangen 83 til 74 % på andelen som mener det ikke er påbudt også statistisk signifikant. Vi finner imidlertid ikke noen klare indikasjoner på at dette skyldes kampanjen direkte. Andelen som mener dette er påbudt er omtrent den samme blant de som ikke har lagt merke til kampanjen som blant de som har gjort det. De fleste (83 %) ser ut til å være klar over dette. Det er ingen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner på dette spørsmålet. Ser vi det i forhold til alder er imidlertid andelene som tror dette er påbudt høyere blant de yngste og de eldste. Dette bildet så vi også i, men det er forsterket i årets undersøkelse. Mens det i begge disse aldersgruppene var 18 % som mente dette var påbudt i, er disse andelen nå 35 % blant de under 30 år, og 26 % blant de over 60 år. Også i gruppen år ser vi en signifikant økning i andelen som mener dette er påbudt (7 til 14 %), mens denne er stabil i aldersgruppen år (1). 47

48 Som en oppsummering av spørsmålene om hva som er påbudt eller ikke har vi i figuren nedenfor framstilt andelene som svarer riktig på de enkelte formene for utstyr vi har spurt om. Andeler som svarer riktig på påbudt utstyr (rangert) Speil (ikke påbudt) Lys foran på sykkelen når det er mørkt eller dårlig sikt (påbudt) Refleks bak på sykkelen (påbudt) 83 % 8 92 % 9 Skjermer (ikke påbudt) Lys bak på sykkelen når det er mørkt eller dårlig sikt (påbudt) Reflekser på klær/refleksvest (ikke påbudt) Lys foran på sykkelen uansett når man sykler (ikke påbudt) Lys bak på sykkelen uansett når man sykler (ikke påbudt) Ringeklokke (påbudt) Eikerefleks (ikke påbudt) Refleks på pedaler (påbudt) Hjelm (ikke påbudt) 83 % 8 74 % 78 % 83 % 74 % 73 % 74 % 72 % 7 63 % 67 % 62 % 58 % 55 % 56 % 54 % Dette viser at det er relativt liten endring fra til, for de aller fleste utstyrstypene. Bare når det gjelder refleks på klærne finner vi en nedgang som er statistisk signifikant. 48

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Førevaluering av sykkelkampanjen

Førevaluering av sykkelkampanjen Førevaluering av sykkelkampanjen 23.01.06 Førundersøkelse Gjennomført av Norsk Respons i 2005 1024 respondenter, hvorav 606 er syklister og 602 er bilister. Utvalget er over 18 år Vi har kartlagt bruk

Detaljer

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar 2004. Konsulent: Idar Eidset

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar 2004. Konsulent: Idar Eidset Utbygging av ark i Lebesby Oppdragsgiver: Lebesby Kommune Dato: 12. februar 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion i Oslo: Pb. 2947 Tøyen,

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Foreldres holdning til tilbud i barnehagene Undersøkelse blant foreldre med barn i barnehage August 2011 Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 5. 9. desember 2016 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 7. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1002

Detaljer

Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum

Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum Bergen Omnibus 15.-18. september 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Kartlegge kjennskap

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Holdning til innføring av bydelsstyrer i Bergen

Holdning til innføring av bydelsstyrer i Bergen Holdning til innføring av bydelsstyrer i Bergen Innbyggerundersøkelse i Bergen 7. 15. desember 2017 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge innbyggerne i Bergen sine holdninger til nærdemokrati og innføring

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Yrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet

Yrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet Yrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet Omnibus landsomfattende 04/2004 april Oppdragsgiver: Fafo Dato: 22. april 2004 Konsulent: Gunhild Rui Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen

Detaljer

Trening og sunn livsstil

Trening og sunn livsstil Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Trening og sunn livsstil Oslo omnibus 11. - 16. mars 2010 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle valg av sunt kosthold og trening DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Tillit til norske institusjoner

Tillit til norske institusjoner Tillit til norske institusjoner Landsomfattende undersøkelse 6. 18. juni 2018 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 18. juni 2018 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Utvalg:

Detaljer

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Legetjenester Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle tilfredshet med legen og legetjenester DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 8. 20. juni 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 20.

Detaljer

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd Undersøkelse blant barnehagestyrere 14. 23. mai 2012 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 14. 23. mai 2012 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:

Detaljer

Pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere

Pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere Pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere 29. mai 27. juni 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge omfanget av pålegg

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Undersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere

Undersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere Undersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er pedagogiske ledere og barnehagelærere 14. 26. februar 2018 1 Prosjektinformasjon Formål:

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006 Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006 Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING 11. - 14. desember 2006 Måle hvilken by som foretrekkes som Norges vinter-ol i 2018

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Elevtall og pedagogisk kvalitet. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere

Elevtall og pedagogisk kvalitet. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere Elevtall og pedagogisk kvalitet Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere 29. mai 27. juni 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 29. mai 27. juni 2017

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Lærervikarer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013

Detaljer

Til itsbarometeret Landsomfattende omnibus juni 2019

Til itsbarometeret Landsomfattende omnibus juni 2019 Tillitsbarometeret Landsomfattende omnibus 7. 26. juni 2019 Prosjektinformasjon Formål: Måle velgernes tillit til norske institusjoner Dato for gjennomføring: 7. 26. juni 2019 Datainnsamlingsmetode: Telefonintervju

Detaljer

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Holdning til sammenslutning av og Vest-Agder fylker Innbyggerundersøkelse 29. april 24. mai 2010 Oppdragsgiver: fylkeskommune og Vest-Agder

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Tid til å være førskolelærer

Tid til å være førskolelærer Tid til å være førskolelærer Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Måling angående trafikkregler blant syklister

Måling angående trafikkregler blant syklister Måling angående trafikkregler blant syklister Kort om undersøkelsen Måling angående trafikkregler blant syklister Bakgrunn for undersøkelsen Statens Vegvesen ønsker å avdekke kjennskap til og holdninger

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember januar 2009

Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember januar 2009 Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Måle bruk

Detaljer

Valg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor

Valg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor Valg av vinterdekk Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn 25. 29. november 2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 25. 29. november 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Undersøkelse i byggenæringen 7. mars 14. april 2012 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Oppdragsgiver: Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund og Norsk Psykologforening

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Vinterdekk og sykkelbruk

Vinterdekk og sykkelbruk Vinterdekk og sykkelbruk Markedsmåling i Kristiansand og omegnskommuner 27. - 30. november 2017 Prosjektinformasjon Formål: Måle trafikanters valg av vinterdekk og bruk av sykkel Dato for gjennomføring:

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Undersøkelse blant skoleledere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere

Undersøkelse blant skoleledere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere Undersøkelse blant skoleledere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere 8. mai 8. juni 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. mai 8. juni 2017 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Undersøkelse blant lærere i byggfag 7. nov. 3. desember 2013 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet Prosjektinformasjon Formål: Å kartlegge kjennskap og kunnskap

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole 22.-26. august 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Røyking og bruk av snus

Røyking og bruk av snus Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Røyking og bruk av snus Landsomfattende omnibus 7. - 9. februar 2011 Oppdragsgiver: Tobakksfritt og Den norske legeforening Prosjektinformasjon

Detaljer

Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien. Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter

Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien. Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter 15. februar 3. mars 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:

Detaljer

Tid å være lærer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Tid å være lærer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Tid å være lærer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010 gjennomført

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Anonymiserte prøver Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19.

Detaljer

Skoleledelse, åpenhet, og karrieremuligheter

Skoleledelse, åpenhet, og karrieremuligheter *** REKTORUNDERSØKELSE I GRUNNSKOLEN 26. SEPT - 9. OKT 2012 *** Skoleledelse, åpenhet, og karrieremuligheter Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 26. september 9. oktober 2012 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl og Marker Samlet presentasjon av de fem kommunene Opinion AS September-oktober 01 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Røykevaner og bruk av snus

Røykevaner og bruk av snus Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Røykevaner og bruk av snus Landsomfattende omnibus 13. - 15. februar 2012 Oppdragsgiver: Tobakksfritt Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen Bergen omnibus 17. 19. desember 2012 Bergen Kommune FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge bergensernes kjennskap

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune Innbyggerundersøkelse i Nesset kommune 28. sept. 2. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Nesset kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Innbyggerundersøkelse i Molde kommune 11. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Molde kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomsskolen 29. mars 6. april 2011 Oppdragsgiver:

Detaljer

BUSKERUDBYEN 2016 HOVEDRESULTAT FRA BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE I ØVRE EIKER MARS 2016

BUSKERUDBYEN 2016 HOVEDRESULTAT FRA BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE I ØVRE EIKER MARS 2016 BUSKERUDBYEN 2016 HOVEDRESULTAT FRA BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE I ØVRE EIKER MARS 2016 PROSJEKTINFORMASJON OPPDRAGSGIVER FORMÅL DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER DATO FOR GJENNOMFØRING KVALITETSSIKRING

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune Tilhørighet og veivalg for Ås kommune Innbyggerundersøkelse i Ås kommune 28. mai 10. juni 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Ås kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. mai. 10. juni 2015

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 16. 31. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 31. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune Innbyggerundersøkelse i Rauma kommune 5. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Rauma kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for kommunene Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Kvinesdal,

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012 En undersøkelse av nordmenns holdninger til transport, drivstoff og livet langs veien. TEMA: Egenmelding bil, sikkerhet og vedlikehold Om undersøkelsen Spørreundersøkelse gjennomført

Detaljer

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/motor Undersøkelsen

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Bergen kommune Seksjon informasjon

Bergen kommune Seksjon informasjon Sentio Research Norge AS Klæbuveien 196 B 7037 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Bergen kommune Seksjon informasjon Dato: 25.11.2009 Deres ref: Richard Taule Vår ref: Robert Ekle

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Falske nyheter. En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet

Falske nyheter. En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet 03.04.2017 Falske nyheter En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet Innledning og metode Undersøkelsen er gjennomført over web og består av et utvalg på 1000 personer i alderen 18-80

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer