Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole"

Transkript

1 Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: Opinion i Oslo: Pb Tøyen, 0608 Oslo Telefon:

2 Prosjektinformasjon UNDERSØKELSENS FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Kartlegge rektorers oppfatning av egen arbeidssituasjon og skolens muligheter til å fylle kravene i skoleloven 30. september 6. oktober 2004 CATI ANTALL INTERVJUER 300 UTVALG OG SVARPROSENT Det er trukket et kvotert utvalg av grunnskoler og videregående skoler. Av dette er det intervjuet 200 rektorer i grunnskolen, og 100 rektorer i den videregående skolen. Hvert av disse utvalgene er landsrepresentative for skolene på sitt nivå i Norge. Det ble totalt brukt 939 telefonnumre. Av det totale utvalget var det i 595 tilfeller ikke svar i løpet av intervjuperioden. Alle telefonnumre ble forsøkt oppringt inntil seks ganger i løpet av intervjuperioden. Vi fikk svarnekt i 44 tilfeller, hvilket innebærer at personen ikke ønsker å være med i undersøkelsen. VEKTING se innledningstekst FEILMARGIN Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 3 7 prosentpoeng for grunnskolerektorene, og +/ prosentpoeng for rektorene i den videregående skolen. Feilmarginene for undergrupper er noe større. OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON OPINIONS KONSULENT Utdanningsforbundet Nina Hulthin Idar Eidset PROSJEKTNUMMER OFFENTLIGGJØRING Offentliggjøring i samråd med Opinion AS. ANNET

3 Sammendrag Av de tre ledelsesfunksjonene administrativ ledelse, personalledelse, og pedagogisk ledelse, mener 62 % av rektorene at sistnevnte er den som ideelt sett må veie tyngst for en rektor. I tillegg svarer 19 % at alle tre må veie like tungt. Av de tre funksjonene er pedagogisk ledelse det flest rektorer i minst grad føler de har mulighet til å ivareta. 28 % oppgir at de i mindre eller ingen grad føler de har mulighet til å ivareta denne oppgaven. Til sammenligning er tilsvarende andeler for personalledelse og administrativ ledelse henholdsvis 10 og 7 %. Rektorene i videregående skoler er noe mer fornøyd med dette enn rektorene i grunnskolen 4 av 10 rektorer synes de i mindre eller ingen grad får støtte fra arbeidsgiver/skoleeier i sin rolle som pedagogisk leder. Det er en klar sammenheng mellom grad av støtte og i hvilken grad man føler man har mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Rektorene er mer fornøyd med støtten de får i forhold til personalledelse og administrativ ledelse. ¼ av rektorene mener sin skole i stor grad greier å nå målet om å gi tilpasset opplæring til alle elever, slik opplæringsloven og læreplanen legger opp til. Hovedvekten av de øvrige (68 %) mener at de i noen grad greier å nå dette målet. De viktigste barrierene for å gi tilpasset opplæring til alle er mangelfulle ressurser og for få lærere. 2/3 av rektorene mener deres skole er svært eller nokså godt rustet til å møte kravende om skolen som en lærende organisasjon for alle. Hovedvekten av disse svarer imidlertid i noen grad. De viktigste forholdene som må styrkes for å bli bedre rustet, er kompetanseutvikling både for lærere og ledere, samt bedre økonomi, og tid til refleksjon over egen praksis. 3 av 10 rektorer mener at frykt for å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen, i stor grad også gjelder for rektorer. Ytterligere 46 % mener dette i noen grad skjer. Hver tredje rektor oppgir at de selv har vært i en slik situasjon.

4 Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge rektorer i grunnskole og videregående skole sin vurdering av egen arbeidssituasjon og skolens muligheter til å ivareta sine oppgaver i forhold til skoleloven. Det er blitt intervjuet 200 rektorer i grunnskolen og 100 rektorer i den videregående skolen. Nedenfor har vi gjengitt svarfordelingene for hvert spørsmål både for grunnskolerektorer og rektorer i den videregående skolen, sammen med en fordeling for begge gruppene samlet. I den samlede svarforedlingen er rektorene vektet ned slik at fordelingen er representativ for populasjonen av rektorer på disse to nivåene. Vurdering av egen arbeidssituasjon i forhold til ulike lederoppgaver I første del av undersøkelsen var vi ute etter å få rektorenes vurdering av ulike lederoppgaver, både i forhold til hva de mener bør vektleggest mest, hvilke muligheter de selv har til å ivareta disse, og i hvilken grad de får støtte fra arbeidsgiver/ skoleeier i forhold til disse oppgavene. 1. Hva mener du ideelt sett bør veie tyngst for en rektor; den administrative ledelsen personalledelsen, eller den pedagogiske ledelsen? Hva bør veie tyngst for en rektor? Den administrative ledelsen 6 % 4 % 4 % Personalledelsen 15 % 15 % 15 % Den pedagogiske ledelsen Alle tre like mye 19 % 2 19 % 6 62 % 62 % av 10 rektorer mener at den pedagogiske ledelsen bør være den viktigste oppgaven for en rektor. Dette gjelder både for rektorer i grunnskolen og den videregående skolen. I tillegg svarer 19 % at alle de tre oppgavene er like viktige. 15 % mener personalledelse bør veie tyngst for en rektor, mens bare 4 % mener at den administrative ledelsen bør

5 veie tyngst. Ser vi dette i forhold til bakgrunssvariabler som skolestørrelse, antall lærere, geografi og kjønn, finner vi bare marginale forskjeller mellom ulike undergrupper. Bildet av at pedagogisk ledelse vektlegges høyest er altså gjennomgående i over hele landet, og på alle typer skoler. Vi fulgte opp videre med spørsmål om hvordan de selv vurderer sine muligheter til å ivareta disse tre lederfunksjonene. 2. I hvilken grad føler du at du har mulighet til å ivareta funksjonene som. a) Pedagogisk leder? I hvilken grad føler at har mulighet til å ivareta funksjonene som pedagogisk leder I stor grad 17 % 19 % 3 I noen grad 58 % 53 % 53 % I mindre grad 9 % 27 % 3 Ingen grad Hver fjerde rektor totalt sett mener at de i stor grad har mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Legger vi til de som svarer at de i noen grad har mulighet til å ivareta denne funksjonen, kan vi si at vel 2/3 av rektorene føler at de i tilfredsstillende grad har mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Det er imidlertid forskjell mellom grunnskolerektorer og rektorer i den videregående skolen. Rektorene i videregående skole føler i større grad at de får ivaretatt denne funksjonen, enn hva tilfelle er for rektorene i grunnskolen. 3 av rektorene i videregående svarer i stor grad på spørsmålet, mens tilsvarende andel blant grunnskolerektorene er 17 %. Tar vi med de som oppgir i noen grad, finner vi at 9 av 10 rektorer i videregående er i stor eller noen grad fornøyd med mulighetene for å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Denne andelen er markert lavere hos grunnskolerektorene (7 av 10). Det betyr at nær hver tredje rektor i grunnskolen føler at de i mindre eller ingen grad har mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. Årsakene til dette kan være mange, men ser vi dette i forhold til et senere spørsmål om i hvilken grad rektorene får nødvendig støtte fra arbeidsgiver/skoleeier i sin rolle som pedagogisk leder, synes det å være en klar sammenheng mellom grad av slik støtte og i hvilken grad man føler mulighet til å ivareta sin funksjon som pedagogisk leder. I grunnskolen svarer nær

6 halvparten av de som får mangelfull støtte i sin rolle som pedagogisk leder at de i mindre grad føler de har mulighet til å ivareta denne funksjonen. Et annet trekk er at skolestørrelse ser ut til å ha en viss betydning. Det er på de største skolene målt i antall elever og lærere at rektorene synes å være mest fornøyd med sine muligheter til å ivareta denne funskjonen. Spesielt gjelder dette i forhold til antall lærere man har ansvaret for. Mens 42 % av rektorene med ansvar for færre enn 10 lærere i mindre føler de får ivaretatt sine oppgaver som pedagogisk leder, er denne andelen 13 % blant rektorer med 30 lærere eller mer. For grunnskolene er det også et spørsmål om hvordan kommunen har organisert sin skolesektor. Om kommunen er organisert som en to-nivåkommune eller tradisjonelt organisert tre-nivåkommune, slår i noen grad ut ved at en større andel rektorerer i to- nivåkommunene er misfornøyd med sine muligheter til å ivareta funksjonen som pedagogisk leder. Mens 38 % av rektorene i to-nivåkommuner svarer i mindre eller ingen grad, svarer 24 % av rektorene i tradisjonelt organiserte kommuner det samme. grad b) Personalleder? I hvilken grad føler at har mulighet til å ivareta funksjonene som personalleder I stor grad 35 % 36 % 47 % I noen grad 45 % 56 % 54 % I mindre grad 7 % 1 1 Ingen grad Når det gjelder mulighetene rektorene føler de har for å ivareta sine funksjoner som personalleder, er bildet mer positivt enn når det gjelder den pedagogiske ledelsen. Det er her bare 1 av 10 som føler at de i mindre grad får mulighet til å ivareta denne funksjonen, og langt flere (36 %) svarer at de i stor grad har mulighet til å ivareta denne oppgaven. Igjen ser vi en gradsforskjell mellom rektorer i videregående skole og grunnskole. Denne forskjellen går imidlertid her mellom andelene som svarer i stor grad og andelene som svarer i noen grad. Mens 47 % av rektorene i videregående skole svarer i stor grad, er denne andelen 35 % blant rektorene i grunnskolen. Derimot er andelen som svarer i noen grad høyere blant grunnskolerektorene enn blant rektorene i videregående skole (56 mot 45 %). Slår vi disse to svaralternativene sammen, er det

7 altså omtrent en like stor andel blant grunnskolerektorer som blant rektorene i videregående skole som føler at en i tilfredsstillende grad har mulighet til å ivareta funksjonen som personalleder. Det er bare mindre forskjeller når vi ser dette i forhold til bakgrunnsvariablene. De samme utslagene vi så når det gjaldt den pedagogiske lederrollen, er tilstede også for personalleder-rollen, men i mindre grad. Den største forskjellen vi finner i så måte, er mellom kommuner som har organisert seg som en to- nivåkommune sammenlignet med tradisjonelt organiserte kommuner. Forskjellen er imidlertid ikke stor. Mens 86 % av grunnskolerektorene i tradisjonelt organiserte kommuner svarer i stor eller noen grad, er denne andelen 76 % blant rektorer i tonivåkommuner. c) Administrativ leder? I hvilken grad føler at har mulighet til å ivareta funksjonene som administrativ leder I stor grad 4 42 % 5 I noen grad 48 % 5 5 I mindre grad 8 % 7 % Ingen grad 2 % Sammenlignet med ivaretakelsen av funksjonen som pedagogisk leder, er rektorene både i grunnskolen og videregående skole langt mer bekvem med ivaretakelsen av administrative oppgavene. 9 av 10 rektorer føler at de i stor eller noen grad har mulighet til å ivareta funksjonen som administrativ leder. Blant rektorene i videregående er disse andelene på 98 %, hvorav 5 svarer i stor grad. Blant grunnskolerektorene svarer 92 % i stor eller noen grad, hvorav 4 i stor grad. Utslagene vi så over i forhold til i hvilken grad man får støtte fra arbeidsgiver i sin rolle som pedagogisk leder, er i mindre grad til stede i forhold til muligheten for å ivareta den administrative ledelsen. Når det gjelder hvordan kommunen har organisert sin skolesektor, finner vi motsatt tendens enn det vi har sett for de to andre lederfunskjonene. Blant rektorer i to-nivåkommuner svarer 48 % at de i stor grad har mulighet til å ivareta sin funksjon som administrativ leder, mens tilsvarende andel blant rektorer i tradisjonelt organiserte kommuner er 3.

8 Vi fulgte opp spørsmål 2 a-c), med å spørre i hvilken grad de syntes de fikk nødvendig støtte fra arbeidsgiver/skoleeier utøvelsen av disse lederfunksjonene eller rollene. 3. I hvilken grad synes du at du får nødvendig støtte fra arbeidsgiver/skoleeier i din rolle som. a) Pedagogisk leder? I hvilken grad synes at en får nødvendig støtte fra arb. giver i sin rolle som pedagogisk leder I stor grad 16 % 16 % 18 % I noen grad 45 % 4 4 I mindre grad 29 % 37 % 36 % Ingen grad 4 % 7 % 7 % 4 % Selv om flertallet av rektorene i undersøkelsen i stor eller noen grad synes de før nødvendig støtte fra arbeidsgiver i sin rolle som pedagogisk leder, er det verdt å merke seg at 43 % av rektorene mener de i mindre eller ingen grad får den støtten som er nødvendig. Dette gjelder i størst grad blant grunnskolerektorene, men også blant rektorene i videregående skole svarer hver tredje rektor dette. Vi har tidligere pekt på sammenhengen mellom å få slik støtte og følelsen av å ha muligheten til å ivareta denne lederfunksjonen. Vi finner også en tendens til at grunnskolerektorer i to-nivåkommuner i noe mindre grad synes de får den nødvendige støttet i denne rollen, enn hva tilfellet er for rektorer i tradisjonelt organiserte kommuner.

9 b) Personalleder? I hvilken grad synes at en får nødvendig støtte fra arb. giver i sin rolle som personalleder I stor grad 18 % 18 % 22 % I noen grad 46 % 53 % 52 % I mindre grad 25 % 28 % 27 % Ingen grad 3 % 2 % 2 % 4 % Oppfattelsen av støtten en får av arbeidsgiver/skoleeier i sin rolle som personalleder, fordeler seg temmelig likt det vi så når det gjaldt rollen som pedagogisk leder. Andelene som i stor eller noen grad synes de får nødvendig støtte er riktignok noe høyere enn for pedagogisk ledelse, men likevel svarer omtrent hver tredje rektor at de i mindre eller ingen grad får den støtten de oppfatter er nødvendig. Denne andelen er omtrent like stor blant rektorer i den videregående skolen som blant rektorer i grunnskolen. Vi finner små eller ingen utslag når vi ser dette i forhold til bakgrunnsvariablene. Det er verdt å merke seg at andelene som svarer i mindre eller ingen grad er like store både blant grunnskolerektorer i to-nivåkommuner og tradisjonelt organiserte kommuner.

10 c) Administrativ leder? I hvilken grad synes at en får nødvendig støtte fra arb. giver i sin rolle som administrativ leder 2 I stor grad 28 % 27 % I noen grad 55 % 56 % 55 % I mindre grad 19 % 16 % 16 % Ingen grad 5 % Rektorene ser ut til å være mest fornøyd med støtten de får i sin rolle som administrativ leder. 8 av 10 rektorer gir uttrykk for at de stor eller noen grad før nødvendig støtte fra arbeidsgiver i sin rolle som administrativ leder. Som for vurderingen av støtten i forbindelse med personalledelse er det i realiteten liten forskjell mellom rektorer i videregående og grunnskoler. Det kan synes som at grunnskolerektorene er litt mer fornøyd med støtten de får, men denne forskjellen er i realiteten svært liten og ikke statistisk signifikant.

11 Skolens evne til å gi tilpasset opplæring til alle elever I opplæringsloven og læreplanen er det et mål at alle skoler skal gi tilpasset opplæring til alle elever. I spørsmål 4 ba vi rektorene gi sin vurdering av i hvilken grad deres skole greier å gi tilpasset opplæring til elevene. 4. Opplæringsloven og læreplanen setter klare mål for norsk skole, bl. a. at man skal gi tilpasset opplæring til alle elever. I hvilken grad mener du din skole greier å gi tilpasset opplæring til alle elever? I hvilken grad mener du din skole greier å gi tilpasset opplæring til alle elever? I stor grad 23 % 24 % 24 % I noen grad 68 % 69 % 68 % I mindre grad 7 % 8 % 7 % Ingen grad 2 % Dersom vi tolker svaret i noen grad til å bety at man ikke greier å gi tilpasset opplæring til alle fullt ut, kan vi si at bare 1/4 av skolene har nådd opplæringslovens mål om dette. Riktignok svarer hovedvekten (68 %) at skolen de leder i noen grad greier å gi tilpasset opplæring til alle. Bare 7 % av rektorene mener de i mindre grad greier å oppfylle dette målet. Det er ingen forskjell mellom videregående og grunnskoler på dette spørsmålet. Det er imidlertid en klar tendens til at størrelse på skolene her er viktig for å nå denne målsettingen. Blant rektorene i skoler med færre enn 100 elever svarer 4 at de i stor grad har nådd dette målet, mens denne andelen er 23 % blant rektorer for skoler med elever. Blant rektorene i skoler som har flere enn 300 elever er det bare 6 % som oppgir at de i stor grad greier å gi tilpasset opplæring til alle elever.

12 Vi fulgte opp de som ikke svarte i stor grad på spørsmålet over, og ba dem angi hva som var den viktigste årsaken til at de ikke fullt ut greier å oppfylle målet om tilpasset opplæring til alle. Vi valgte å stille dette spørsmålet helt åpent, slik at vi noterte ned det som ble nevnt. I utgangspunktet var det meningen at man bare skulle oppgi én årsak. Dette viste seg å være vanskelig for noen. I etterkodingen av svarene nedenfor, har vi valgt å også telle med flere årsaker enn én, dersom respondenten hadde det. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 10. HVIS ALT. 2-4 I SPM 4 5. Hva er i tilfelle den viktigste årsaken til at din skole ikke fullt ut greier å gi tilpasset opplæring til alle elever? Hva er den viktigste årsaken til at din skole ikke fullt ut greier å gi tilpasset opplæring til alle elever? Mangelfulle ressurser For få lærere/ læretimer Kompetansemangel Tidspress/ Arbeidspress Bygnings- og utstyrsmessige årsaker Kompleksiteten i tilpasset opplæring Andre 2 % 7 % 3 % 2 % %5 % %3 % 8 1 % 9 % 8 8 % % 9 % 8 8 % %12 % 19 % 32 % 4 42 % 5 44 % Mangelfulle ressurser og for få lærere, er de to klart viktigste årsakene til at skolene ikke fullt ut klarer å nå målsettingen om tilpasset opplæring til alle. Det siste gjelder i særlig grad i grunnskolen, der 4 av de berørte rektorene peker på at de har for få lærere eller læretimer for å nå dette målet. Til sammenligning svarer 19 % av de berørte rektorene i videregående skole det samme. Blant sistnevnte er mangelfulle ressurser det klart største problemer. Både mangelfulle ressurser og for få lærere er imidlertid to sider av samme sak, og bør å så måte kunne sees sammen. Mangel på kompetanse og tidspress/arbeidspress, blir også nevnt som viktige årsaker av en del, henholdsvis 9 % på hver av disse årsakene. For disse forholdene er det ingen reelle forskjeller mellom grunnskoler og videregående skoler.

13 I stortingsmelding 30 Kultur for læring blir det stilt større krav til skolen som lærende organisasjon, ved at dette skal gjelde skolens personale så vel som elevene. Vi var derfor interessert i å høre hvor godt rustet rektorene vurderte skolene å være til å møte disse kravene. 6. I Stortingsmelding 30 Kultur for læring står det bl. a. at det vil bli stilt større krav til skolen som lærende organisasjon, ikke bare for elevenes læring men også personalets læring. Hvor godt rustet mener du din skole er til å møte disse kravene om en lærende organisasjon for både ansatte og elever? Hvor godt rustet mener du din skole er til å møte kravene om en lærende organisasjon for både ansatte og elever? Svært godt rustet % % 1 Nokså godt rustet 57 % 6 57 % Verken godt eller dårlig rustet Nokså dårlig rustet 4 % 9 % 8 % 19 % 23 % 22 % Svært dårlig rustet 0 0 % % 2 2 % %4 % Som det fremgår av svarfordelingen over mener rektorene at skolen de leder er rimelig godt rustet til å møte kravene om en lærende organisasjon. 2/3 av alle rektorene mener skolen er svært eller nokså godt rustet til denne oppgaven. Ytterligere 22 % oppgir at skolen verken er godt eller dårlig rustet. Det kan være litt vanskelig å tolke hva som ligger i dette svaret. Det er imidlertid rimelig å anta at disse skolene har en vei å gå før de kan møte kravet om en lærende organisasjon, men at oppgaven ikke anses som uoverkommelig. Knapt 1 av 10 rektorer mener deres skole er dårlig rustet til å klare denne oppgaven. Vi ser en svak tendens til at de videregående skolene mener seg litt bedre rustet til å møte dette kravet. Det er også en tendens til at jo større skolen er både med hensyn til elevtall og antall lærere, jo bedre rustet er de. Spesielt ser dette ut til å gjelde på grunnskolenivå. Mens 5 av rektorene på skoler med færre enn 100 elever mener skolen er svært eller nokså godt rustet til oppgaven, er tilsvarende andel blant rektorer for skoler med mer enn 300 elever 86 %.

14 De av rektorene som mente at skolen de leder ikke er svært godt rustet, ble bedt om å angi hvilke av en del forhold de fikk lest opp, som bør styrkes ved skolen for at de skal bli bedre rustet for å møte kravene om skolen som en lærende organisasjon. HVIS ALT. 2-5 I SPM 6 7. Hvilke av følgende forhold bør styrkes for at din skole skal bli bedre rustet til å møte kravene om en lærende organisasjon? FLERE SVAR MULIG HVIS IKKE SVÆRT GODT RUSTET:Hvilke av følgende forhold bør styrkes for at din skole skal bli bedre rustet til å møte kravene om en lærende organisasjon? Kompetanseutvikling for lærere % % 93 % Kompetanseutvikling for ledere 89 % 9 90 Større interesse og oppfølging fra skoleeier 48 % 62 % 6 Større grad av samarbeid ved skolen Tid til refleksjon over egen praksis Bedre økonomi 39 % 43 % 7 72 % 78 % 82 % 82 % 8 8 Rektorer i v.g. Skole (n=88) Rektorer i grunnskolen (n=177) Alle (n=200) Andre forhold 24 % 25 % Hovedinntrykket er at alle de forelagte forholdene ansees som viktige for at skolene bedre skal kunne klare oppgaven med å utvikle skolen som lærende organisasjon. Spesielt er det mange som peker på at kompetanseutvikling både blant lærere og leder på skolen må styrkes. 9 av 10 rektorer peker på ett eller begge disse forholdene. Også tid til refleksjon over egen praksis og bedre økonomi er forhold som blir nevnt av mange (8 av 10). Felles for alle disse forholdene er at de synes tilnærmet like viktige både for rektorer på videregående skoler og grunnskoler. Der det først og fremst er forskjeller mellom videregående og grunnskolene, ser ut til å være når det gjelder samarbeid ved skolen, og større grad av oppfølging fra skoleeier. Mens 7 av rektorene i den videregående skolen peker på at større grad av samarbeid ved skolen er viktig for å bli bedre rustet til oppgaven, er denne andelen nede i 39 % blant rektorene i grunnskolen. Derimot mener 62 % av grunnskolerektorene at større interesse og oppfølging av skoleeier er et viktig forhold å styrke. Til sammenligning svarer 48 % rektorene i videregående at de vurderer dette som like viktig. Blant grunnskolerektorer i tonivåkommuner synes dette siste å være viktig for flere, enn hva tilfellet er blant i tradisjonelt organiserte kommuner (71 mot 56 %). rektorer 25 % av rektorene nevner andre forhold som må bedres. Disse svarene ble notert ned. De forholdene som går igjen i disse svarene er bygnings- og ytstyrsmessige forhold, at man må få bedre tid både til ledelse og samarbeid/kompetanseutvikling, og mer samarbeid mellom skoler.

15 Et tema som har vært belyst i media den siste tiden er at ansatte i offentlig sektor, bl.a. skole- og barnehageansatte, ikke tør uttale seg offentlig om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen, i frykt for at dette bl. a. kan påvirke deres ansettelsesforhold. Med det ansvar en rektor har, var vi i de to siste spørsmålene ute etter å sette søkelys på om dette var et problem også for skoleledere. Vi stilte derfor først et spørsmål om i hvilken grad de trodde at dette var et problem for rektorer generelt, før vi spurte om de selv har vært i en slik situasjon. 8. Mediene har i den senere tid skrevet om at offentlig ansatte ikke tør å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. I hvilken grad tror du dette gjelder for rektorer? Mediene har i den senere tid skrevet om at offentlig ansatte ikke tør stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass. I hvilken grad tror du dette gjelder for rektorer? I stor grad I noen grad 36 % 48 % 46 % I mindre grad 15 % 17 % 33 % Ingen grad 4 % 7 % 6 % 6 % av 10 rektorer mener at frykt for å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen i stor grad gjelder også for rektorer. Ytterligere 46 % mener dette i noen grad gjelder for rektorer. Vi ser imidlertid at det er noe forskjell mellom rektorer i den videregående skolen og rektorer i grunnskolen, ved at flere i grunnskolen mener at dette skjer. En tolkning av dette kan være at rektorer i den videregående skolen oppfatter det slik at de har noe større frihet til å uttale seg om kritikkverdige forhold, enn hva tilfellet er blant rektorene i grunnskolen. En annen tolkning kan være at forholdene i den videregående skolen er noe bedre, og at man dermed har mindre behov for å gå ut offentlig med kritikk. Noen av resultatene tidligere i denne undersøkelsen, kan peke i retning av det siste. Det er ellers lite i bakgrunnsmaterialet som tyder på at der er noen systematiske forskjeller verken i forhold til organiseringen av skolesektoren i kommunen, regionale forskjeller, eller skolestørrelse.

16 9. Har du selv vært i en slik situasjon? Har du selv vært i en slik situasjon (der du ikke tør stå offentlig fram og fortelle om kritikkverdige forhold ved din arbeidsplass) % 63 % 63 % % 34 % % 2 % 2 % Ja Nei Vil ikke si Figuren viser at 1 av 3 rektorer i grunnskole og videregående skole, oppgir at de har vært i en situasjon, der en ikke har våget å stå fram offentlig og fortelle om kritikkverdige forhold ved skolen. Det er her liten forskjell mellom rektorer i videregående skoler og grunnskoler. Vi finner imidlertid at flere mannlige rektorer oppgir at de har vært i en slik situasjon (4), enn tilfelle er for kvinnelige rektorer (28). Videre finner vi bare små eller ingen utslag når vi bryter dette ned på bakgrunnsvariablene.

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar 2004. Konsulent: Idar Eidset

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar 2004. Konsulent: Idar Eidset Utbygging av ark i Lebesby Oppdragsgiver: Lebesby Kommune Dato: 12. februar 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion i Oslo: Pb. 2947 Tøyen,

Detaljer

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Elevtall og pedagogisk kvalitet. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere

Elevtall og pedagogisk kvalitet. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere Elevtall og pedagogisk kvalitet Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere 29. mai 27. juni 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 29. mai 27. juni 2017

Detaljer

Tid å være lærer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Tid å være lærer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Tid å være lærer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole 22.-26. august 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Lærervikarer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

IKT og arbeidsmetoder

IKT og arbeidsmetoder IKT og arbeidsmetoder Medlemsundersøkelse blant lærere på studieforberedende utdanningsprogram 9. 21. mars 2012 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 9.

Detaljer

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd Undersøkelse blant barnehagestyrere 14. 23. mai 2012 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 14. 23. mai 2012 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomsskolen 29. mars 6. april 2011 Oppdragsgiver:

Detaljer

Tid til å være førskolelærer

Tid til å være førskolelærer Tid til å være førskolelærer Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Karakterer på 5. klassetrinn

Karakterer på 5. klassetrinn Karakterer på 5. klassetrinn Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen 20. mars 15. april 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 22. mars 15. april

Detaljer

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 8. 20. juni 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 20.

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Anonymiserte prøver Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19.

Detaljer

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus Undersøkelse blant lærere i byggfag 7. nov. 3. desember 2013 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet Prosjektinformasjon Formål: Å kartlegge kjennskap og kunnskap

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Innbyggerundersøkelse i Molde kommune 11. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Molde kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Yrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet

Yrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet Yrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet Omnibus landsomfattende 04/2004 april Oppdragsgiver: Fafo Dato: 22. april 2004 Konsulent: Gunhild Rui Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune Innbyggerundersøkelse i Nesset kommune 28. sept. 2. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Nesset kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien. Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter

Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien. Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter 15. februar 3. mars 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 5. 9. desember 2016 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 7. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1002

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune Innbyggerundersøkelse i Rauma kommune 5. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Rauma kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember januar 2009

Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember januar 2009 Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Måle bruk

Detaljer

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Foreldres holdning til tilbud i barnehagene Undersøkelse blant foreldre med barn i barnehage August 2011 Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Økonomisk situasjon for skolen

Økonomisk situasjon for skolen Økonomisk situasjon for skolen Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 9. 21. januar 2015 Datainnsamlingsmetode: Formålet

Detaljer

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Åpenhet i Bergen kommune

Åpenhet i Bergen kommune Åpenhet i Bergen kommune Ansatteundersøkelse 10. 31. januar 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 10. 31. januar 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LILLEHAMMER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Åpenhet. Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Åpenhet. Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Åpenh Medlemsundersøkelse blant rektorer og led 9. 21. januar 2015 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 9. 21. januar 2015 Datainnsamlingsmode: Formål med denne delen av undersøkelsen har

Detaljer

DOVRE KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

DOVRE KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for DOVRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Rekruttering av rektorer

Rekruttering av rektorer Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Rekruttering av rektorer Undersøkelse blant norske kommuner og fylker 28. september-8. oktober 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon

Detaljer

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

GRAN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GRAN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GRAN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune Gjennomført for KSNord -Trøndelag Innhold Innledning...2 Bakgrunn...2 Populasjon...2 Utvalg og utvalgsmetode...2

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune Tilhørighet og veivalg for Ås kommune Innbyggerundersøkelse i Ås kommune 28. mai 10. juni 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Ås kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. mai. 10. juni 2015

Detaljer

Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum

Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum Bergen Omnibus 15.-18. september 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Kartlegge kjennskap

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

April Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Grong kommune. Gjennomført for KS Nord-Trøndelag

April Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Grong kommune. Gjennomført for KS Nord-Trøndelag April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Grong kommune Gjennomført for KS Nord-Trøndelag Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode...

Detaljer

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SEL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØNDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GJØVIK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager

Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager Landsomfattende omnibus 8. 10. oktober 2012 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 10. oktober

Detaljer

VESTRE TOTEN KOMMUNE

VESTRE TOTEN KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

April Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Snåsa kommune. Gjennomført for KS Nord-Trøndelag

April Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Snåsa kommune. Gjennomført for KS Nord-Trøndelag April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Snåsa kommune Gjennomført for KS Nord-Trøndelag Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode...

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for RINGEBU KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Namsos kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Namsos kommune 2016 1 Innbyggerundersøkelse kommunereform Namsos kommune 2016 Gjennomført for Namsos kommune 15. mai 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver Målgruppe Kartlegge

Detaljer

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for JEVNAKER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØSTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Veivalg i kommunereformen for Vanylven kommune

Veivalg i kommunereformen for Vanylven kommune Veivalg i kommunereformen for Vanylven kommune Innbyggerundersøkelse i Vanylven kommune 22. okt. 4. nov. Oppdragsgiver: NIVI/ Vanylven kommune Prosjektinformasjon Formål: Undersøkelsen har vært en oppfølging

Detaljer

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Nasjonale prøver. Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen. 19. desember

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Nasjonale prøver. Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen. 19. desember Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Nasjonale prøver Undersøkelse blant rektorer i grunnn 19. desember 2011-5. januar 2012 Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VANG KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stryn, Hornindal og Volda

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stryn, Hornindal og Volda Innbyggerundersøkelse kommunereform Stryn, Hornindal og Volda Gjennomført i mai/juni 2016 13. juni 2016 Nora Clausen Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver Kartlegge holdninger

Detaljer

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006 Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006 Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING 11. - 14. desember 2006 Måle hvilken by som foretrekkes som Norges vinter-ol i 2018

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ETNEDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ETNEDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GAUSDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GAUSDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform: Iveland og Vennesla

Innbyggerundersøkelse kommunereform: Iveland og Vennesla Innbyggerundersøkelse kommunereform: Iveland og Vennesla Gjennomført april 2016 11. mai 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/ kontaktperson Målgruppe Antall

Detaljer

VESTRE SLIDRE KOMMUNE

VESTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VÅGÅ KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Gjennomført april/mai for Trysil kommune 25. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for kommunene Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Kvinesdal,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016 1 Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016 Gjennomført for Ulstein kommune 18. mai. 2016 Nora Clausen Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver Målgruppe Kartlegge holdninger

Detaljer

Medlemsundersøkelse for Norges Museumsforbund

Medlemsundersøkelse for Norges Museumsforbund Medlemsundersøkelse for Norges Museumsforbund Utarbeidet for: ABM media Utarbeidet av: Bente Håvimb April 2011 Synovate 2011 0 Innhold Prosjektinformasjon 2 Sammendrag 4 Resultater Museumsforbundet 7 Bakgrunnsdata

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Røros, Os og Holtålen

Innbyggerundersøkelse kommunereform Røros, Os og Holtålen Innbyggerundersøkelse kommunereform Røros, Os og Holtålen Gjennomført i mai/juni 2016 3. juni 2016 Nora Clausen Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Kartlegge holdninger til kommunereformen

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016 Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016 Gjennomført for Ulstein kommune 24. august 2016 Nora Clausen Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver Målgruppe Kartlegge holdninger

Detaljer

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Legetjenester Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle tilfredshet med legen og legetjenester DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder Telefonomnibus Uke 15-17, 2016 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Barne-,

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant lærere 19. januar 14. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 19. januar 14. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Fræna kommune

Tilhørighet og veivalg for Fræna kommune Tilhørighet og veivalg for e Innbyggerundersøkelse i e 13. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ e Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjnomføring: 13. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Sandøy kommune 2016

Innbyggerundersøkelse Sandøy kommune 2016 1 Innbyggerundersøkelse Sandøy kommune 2016 Gjennomført i april/mai for Sandøy kommune 18. mai. 2016 Nora Clausen Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe

Detaljer

Innbyggarundersøking om kommunereform i Lindås, Radøy og Fedje

Innbyggarundersøking om kommunereform i Lindås, Radøy og Fedje Innbyggarundersøking om kommunereform i Lindås, Radøy og Fedje Gjennomført i april/mai 2016 23. mai 2016 Nora Clausen Kort om undersøkinga Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgjevar Kartleggje

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Elverum kommune

Innbyggerundersøkelse kommunereform Elverum kommune Innbyggerundersøkelse kommunereform Elverum kommune April/mai 2016 29. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Antall respondenter

Detaljer

Undersøkelse om klassestørrelse og lærertetthet i skolen

Undersøkelse om klassestørrelse og lærertetthet i skolen Undersøkelse om klassestørrelse og lærertetthet i skolen Medlemsundersøkelse 28. april 25. mai 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Klassestørrelse og lærertetthet 1. Hvor mange elever har du ansvar

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer