Undersøkelse blant skoleledere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere

Transkript

1 Undersøkelse blant skoleledere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere 8. mai 8. juni

2 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. mai 8. juni 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 878 Kartlegge skolelederes syn og oppfatninger rundt temaene lærertetthet, utfordringen med ukvalifiserte som underviser i skolen, skoleøkonomi og ledernes mulighet og rammevilkår for pedagogisk ledelse. Web-intervju Utvalg: Vekting: Undersøkelsen er gjennomført mot et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere i grunnskole og videregående skole. Undersøkelsen ble sendt ut til et representativt utvalg på 2500 skoleledere. Etter to purringer hadde vi fått inne 878 svar, noe som gir en svarprosent på 35 %. Resultatene er ikke vektet Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-2,0-3,3 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer:

3 HOVEDTALL OPPSUMMERT Denne undersøkelsen ble gjennomført mot et representativt utvalg av skoleledere i Utdanningsforbundets medlemsregister. Vi trakk et bruttoutvalg på 2500, og mottok 878 svar. Disse skolelederne representerer 762 skoler, noe som betyr at i 116 tilfeller fikk vi svar fra flere enn én leder på samme skole. I presentasjonen av resultatene tar vi utgangspunkt i alle de 878 svarene, siden spørsmålene i hovedsak gjelder oppfatninger og holdninger til den enkelte leder. I noen tilfeller er imidlertid spørsmålene av en slik karakter at det er interessant å se dette i forhold til skolene som enhet. I disse tilfellene har vi laget en egen kjøring der skolene er enheten, og vi har da i de tilfellene der vi har fått to eller flere svar fra samme skole, prioritert svarene fra de som oppgir at de er rektor/assisterende rektor i innledende spørsmål. 3

4 Arbeidsmengde og tid til pedagogisk ledelse Vi fulgte så opp med noen spørsmål om hvordan lederne oppfatter sin arbeidssituasjon i forhold til arbeidsmengde, tid til pedagogisk ledelse, og omfang av rapportering og dokumentasjon. Vi var her ute etter å se på hvordan de mener disse forholdene har utviklet seg de siste tre årene. 1. Hvis du ser tilbake på de siste tre årene i jobben din, hvordan vil du si at arbeidsmengden din har utviklet seg? Har den Hvis du ser tilbake på de siste tre årene i jobben din, hvordan vil du si at arbeidsmengden din har utviklet seg? Har den (n=804) Økt mye 39% Økt noe 43% Er omtrent som før 17% Redusert noe Redusert mye Ikke sikker I spørsmålet over var det også mulig å svare at en ikke hadde vært leder så lenge som de siste tre år. Av alle skolelederne var det 8 % som oppga dette. Siden man må ha tre års erfaring for å svare på spørsmålet, presenterer vi svarfordelingen for de som har vært ledere så lenge. Den viser da at 39 % av disse skolelederne mener at arbeidsmengden de siste 3 årene har økt mye, mens ytterligere 43 % mener den har økt noe. Til sammen er det altså 82 % som sier at arbeidsmengden har økt siste tre år. Nedenfor viser vi svarfordelingene brutt ned på hvilken type skole lederne jobber på. 4

5 2. Hvis du ser tilbake på de siste tre årene i jobben din, hvordan vi du si at du tiden du har til pedagogisk ledelse har utviklet seg? Har du fått Hvis du ser tilbake på de siste tre årene i jobben din, hvordan vi du si at du tiden du har til pedagogisk ledelse har utviklet seg? Har du fått (n=804) Mye mer tid Noe mer tid 7% Omtrent som før 29% Noe mindre tid 38% Mye mindre tid 23% Ikke sikker Svarfordelingen tyder på at den økte arbeidsmengden vi så i foregående spørsmål, kan ha gått på bekostning av tiden man har til pedagogisk ledelse. Til sammen oppgir 61 % av de som har vært skoleledere siste tre år at de i løpet av disse årene har fått noe eller mye mindre tid til pedagogisk ledelse. 29 % oppgir imidlertid at dette ikke har endret seg de siste tre årene, mens 8 % har fått mer tid til pedagogisk ledelse. Det er i stor grad samsvar mellom økt arbeidsmengde i foregående spørsmål og mindre tid til pedagogisk ledelse i dette spørsmålet. 5

6 3. Hvis du ser tilbake på de siste tre årene i jobben din, hvordan vil du si at rapporteringsmengden har utviklet seg? Har den Hvis du ser tilbake på de siste tre årene i jobben din, hvordan vil du si at rapporteringsmengden har utviklet seg? Har den (n=804) Økt mye 25% Økt noe 48% Er omtrent som før 25% Redusert noe Redusert mye Ikke sikker 25 % av lederne mener rapporteringsmengden har økt mye de siste tre årene, og ytterligere 48 % mener den har økt noe. Til sammen oppgir altså 73 % at rapporteringsmengden har økt de siste tre årene. 25 % oppgir at mengden er den samme som før, mens bare 1 % har fått redusert rapporteringsmengden. Også her er det i stor grad samsvar mellom de som oppgir å ha fått økt arbeidsmengden totalt og de som oppgir at rapporteringsmengden har økt. Ser vi dette i forhold til om en er rektor eller annen leder, så finner vi her nesten ingen forskjell i svarene. Det ser altså ut til at økt rapporteringsmengde gjelder for alle typer lederroller i skolen. 6

7 Vurdering av påstander I spørsmål 4 presenterte vi lederne for et sett av utsagn eller påstander, som vi ba dem vurdere i hvilken grad de var enige eller uenige i. De tre første påstandene gikk som i de foregående spørsmålene på konsekvenser av arbeidsmengde og tid. 4. Ta standpunkt til følgende utsagn. a) Jeg har ikke tid nok til å bidra til aktivt til kompetanseheving i lærerkollegiet a) Jeg har ikke tid nok til å bidra til aktivt til kompetanseheving i lærerkollegiet (n=878) % % 16% 1 2% Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Ikke sikker/vet ikke Flertallet av skolelederne er enige (helt eller delvis) i at de ikke har tilstrekkelig med tid til å bidra aktivt til kompetanseheving i lærerkollegiet. Til sammen 72 % svarer at de er i hovedsak enig i dette, hvorav 19 % er helt enig og 53 % er delvis enig. Til sammen 26 % er i hovedsak uenig, hvorav 16 % er delvis uenig og 10 % er helt uenig. Også her er det samsvar mellom de som tidligere oppgir at arbeidsmengden har økt, og grad av enighet i påstanden, men vi ser her at også blant de som har oppgitt at arbeidsmengden er den samme som for tre år siden, er det 48 % som er hovedsakelig enig i denne påstanden. Bryter vi det ned på stilling, så er det ikke ærlig forskjell mellom rektorer/assisterende rektorer og andre ledere. Ser vi dette i forhold til hvilket skoletrinn eller skoletype man er ansatt på, så får vi følgende fordeling. Videre ba vi lederne vurdere i hvilken grad de har tilstrekkelig tid til å jobbe med pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid. 7

8 b) Jeg har tilstrekkelig tid til å kunne jobbe godt nok med pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid b) Jeg har tilstrekkelig tid til å kunne jobbe godt nok med pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid (n=878) % 33% 1 5% Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Ikke sikker/vet ikke Flertallet av lederne er hovedsakelig uenige i at de har tilstrekkelig tid til å jobbe med pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid. Til sammen 72 % svarer at de er delvis eller helt uenige i denne påstanden, hvorav 39 % er delvis enige og 33 % er helt enige. Igjen er det godt samsvar de som tidligere oppgir at arbeidsmengden har økt, og grad av enighet i påstanden. Men som i foregående påstand er det også en del blant de som ikke har fått økt sin arbeidsmengde siste tre år som er uenige i at de har tilstrekkelig med tid til denne typen oppgaver (51 %). 8

9 . Den neste påstanden gikk på i hvilken grad praktiske gjøremål som ligger utenfor leders oppgaver stjeler tid som heller skulle vært brukt på kjerneoppgaver som pedagogisk ledelse. c) Praktiske gjøremål som kunne vært utført av støttefunksjoner stjeler mye tid jeg heller skulle ha brukt på pedagogisk ledelse c) Praktiske gjøremål som kunne vært utført av støttefunksjoner stjeler mye tid jeg heller skulle ha brukt på pedagogisk ledelse (n=878) % 39% 2 1 9% 2% Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Ikke sikker/vet ikke Om lag halvparten av lederne er helt enige i at praktiske gjøremål som kunne vært utført av støttefunksjoner stjeler tid som kunne vært brukt på pedagogisk ledelse. I tillegg svarer 39 % at de er delvis enige i dette. Til sammen er altså 87 % av lederne hovedsakelig enige i påstanden. En litt større andel rektorer/assisterende rektorer er helt enig i dette, enn andre ledere, men ser vi helt og delvis enig sammen, er andelen like. 9

10 En del av oppgavene det kan være snakk i påstanden over kan være typiske vaktmestertjenester o.l. For å kartlegge i hvilken grad dette skjer ofte stilte vi følgende påstand: d) Det hender ofte at jeg eller mine lederkolleger selv må utføre typiske vaktmestertjenester som å skifte lyspærer og andre praktiske gjøremål på skolen der jeg jobber d) Det hender ofte at jeg eller mine lederkolleger selv må utføre typiske vaktmestertjenester som å skifte lyspærer og andre praktiske gjøremål på skolen der jeg jobber. (n=878) % 33% 24% 2 15% 1 Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Ikke sikker/vet ikke Det er en del færre ledere, sammenlignet med foregående påstand, som er enige i at dette skjer ofte. Likevel svarer et flertall (61 %) at de er helt eller delvis enige i at det hender ofte at de selv eller andre lederkolleger må utføre typiske vaktmestertjenester og andre praktiske gjøremål på skolen. 39 % er imidlertid uenige i at dette skjer ofte. 10

11 Brutt ned på hvilken skoletype man er ansatt på får vi følgende fordeling. Hvilken type skole er du leder for? Ta standpunkt til følgende utsagn: d) Det hender ofte at jeg eller mine lederkolleger selv må utføre typiske vaktmestertjenester som å skifte lyspærer og andre praktiske gjøremål på skolen der jeg jobber. Er du Sum Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Ikke sikker/vet ikke Barneskole Ungdomsskole Kombinert barne- og ungdomsskole Videregående skole Annen 37% 35% 2 3% 39% 36% 33% % 12% 16% 17% 19% 9% 14% 16% 19% 55% 19% 2% 5% Antall spurte Som vi ser er det for denne påstanden en markant forskjell mellom lederne i videregående skole og i grunnskolen. Mens andelene som er helt eller delvis enige i påstanden i grunnskolen varierer mellom 62 til 73 %, er det bare 23 % som er enige i den blant lederne i videregående skole. Blant lederne på videregående svarer 55 % at de er helt uenige, og ytterligere 19 % delvis uenig, noe som til sammen utgjør 74 % hovedsakelig uenige. At ledere må utføre slike gjøremål ofte er altså hovedsakelig et problem i grunnskolen, og i mye mindre grad i videregående skole. 11