Allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring ISBN Utgiver: Norges Skogeierforbund/NORSKOG, Oslo

Transkript

1

2 Allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring ISBN Utgiver: Norges Skogeierforbund/NORSKOG, Oslo Ved litteraturhenvisning: Bergsaker, E., Bøhn, N., Sanness, B., Thorsdal, S. & Wedul, K Allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring. Norges Skogeierforbund/NORSKOG, Oslo. Forside: Trond Brudevold, Skogeieren

3 - 3 - Forord Skogbruket er avhengig av at allmennheten har et positivt syn på næringen. Spesielt er det viktig at skogbrukets positive klimabidrag og skogbrukets miljøarbeid blir anerkjent. Det er også viktig at allmennheten har forståelse for at hogst er nødvendig for å skape verdier og produkter vi mennesker er avhengige av. For å kunne målrette næringens informasjonsarbeid mot allmennheten både innholdsmessig og i form, er det behov for å kjenne status når det gjelder allmennhetens syn på næringen. Dette var bakgrunnen for at NORSKOG og Norges Skogeierforbund tok initiativet til en kvantitativ spørreundersøkelse for å kartlegge allmennhetens holdninger til og kunnskaper om skog og skognæring. Det ble etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av Erling Bergsaker, NORSKOG, Berit Sanness, Mjøsen Skog BA, Simon Thorsdal, AT Skog BA og Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund. Prosjektlederansvaret ble lagt til Norges Skogeierforbund v/kåre Wedul. Oppdraget med å gjennomføre den tekniske del av undersøkelsen ble satt bort til Synovate Norge (tidligere Markeds- og Mediainstituttet AS). Skogtiltaksfondet har delfinansiert undersøkelsen med kr Oslo, desember 2009 Erling Bergsaker Nils Bøhn Berit Sanness Simon Thorsdal Kåre Wedul

4 - 4 - Innhold Sammendrag 5 Bakgrunn. 6 Metode.9 Resultater...11 Analyse og konklusjoner...39 Litteratur 46

5 - 5 - Sammendrag Denne undersøkelsen er gjennomført i form av en nettbasert spørreundersøkelse mot et representativt utvalg av landets befolkning eldre enn 15 år i mai Undersøkelsen viser at 7 av 10 har et meget eller ganske positivt inntrykk av skogbruket i Norge. Dette er en nedgang fra undersøkelser i 1997 og Videre mener 2 av 3 av de spurte i 2009 at norske skogeiere driver et bærekraftig skogbruk. Dette er en svak nedgang fra undersøkelsen i Sammenliknet med undersøkelser i 1997 og 1999 er en økende andel (52 prosent) klar over at vi hogger mindre enn den årlige tilveksten i Norge. 70 prosent har tiltro til at skogeierne sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst. Rundt halvparten av befolkningen mener det viktigste miljøhensynet er å ta vare på skoglevende planter og dyr. 27 prosent mener det er viktigst å sørge for at vi høster av naturens overskudd og hogger tilveksten, mens 18 prosent mener det er viktigst å få opp ny skog etter hogst. Kun 5 prosent mener hensynet til friluftsliv er viktigst. 8 av 10 mener at et aktivt skogbruk er bra for miljøet. Om lag halvparten svarer at skogbruket er flinkere til å ta miljøhensyn enn for 20 år siden, og at dagens skogbruk ikke er noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Allikevel mener 4 av 10 at skogbruket må pålegges flere restriksjoner om man skal stanse tapet av biologisk mangfold. Nesten ingen (2 prosent) av de spurte vet at mer enn 90 prosent av norsk skogbruk er miljøsertifisert. Det er også få som vet at det er flere gamle, grove trær og flere lauvtrær i skogen i dag enn for 50 år siden. Om lag halvparten av de spurte er helt uenig i at det skal bygges flere veier i skogen for å øke tilgjengeligheten for turfolk. Spesielt stor er motstanden blant de yngre årsklasser. Over halvparten av de spurte i undersøkelsen mener den viktigste grunnen til å opprettholde skogbruket på dagens nivå, er at skog i vekst binder CO 2 /begrenser drivhuseffekten. Det er en betydelig økning bare på to år. 75 prosent av de spurte vet at skogen binder CO 2, men det er langt flere menn enn kvinner som vet dette. Svært få vet at norske skoger binder mer enn halvparten av utslippene av klimagasser i Norge. Allikevel mener hele 3 av 4 at bioenergi fra skogen er et miljøvennlig alternativ til olje og kull. Undersøkelsen avdekker en viss forvirring blant folk når det gjelder begreper som fornybar ressurs og bioenergi. Det er en økende andel som er klar over at tre og papir kommer fra en fornybar ressurs, men det er fortsatt 20 prosent som tror at plast kommer fra en fornybar ressurs. Folk blander trolig sammen begrepet fornybart med begrepet resirkulerbart. Allmennheten har heller ikke et klart bilde av hvilke energikilder som er bioenergi. Dette må det tas hensyn til i kommunikasjonssammenheng. Kjønnsforskjellene er klare i materialet. -andelen er høyest blant kvinnene. I tillegg har mennene gjennomgående et bedre inntrykk av det norske skogbruket og svarer riktigere på kunnskapsspørsmålene enn kvinnene. -andelen er til dels svært høy i 2009 og tilsier at det forekommer lite robuste holdninger, som kan påvirkes i flere retninger. Det kan også være en indikasjon på at problemstillingenes aktualitet generelt sett oppfattes å være noe lavere nå, sammenliknet med de tidligere undersøkelsene.

6 - 6 - Bakgrunn Skogbruket er en svært synlig næring i den forstand at den drives på arealer som en stor del av befolkningen også bruker til rekreasjon. Skogarealet er videre av stor nasjonal og lokal betydning for biologisk mangfold og CO 2 -binding. For bevaring av skogbrukets handlefrihet er det viktig at allmennheten har et positivt syn på næringen. Spesielt er det viktig at skogbrukets positive klimabidrag og skogbrukets miljøarbeid blir anerkjent. Det er også viktig at allmennheten har forståelse for at hogst er nødvendig for å skape verdier og produkter vi mennesker er avhengige av. Kartlegging av allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring i Norge er ikke av ny dato. Skognæringen mangler imidlertid et oppdatert bilde av situasjonen, med de feilvurderinger det kan medføre når beslutninger skal treffes. Tidligere undersøkelser I gjennomførte Norsk institutt for skog og landskap i samarbeid med NORSKOG prosjektet Skogbruk og friluftsliv i bynære skoger - hvilke ønsker har dagens brukere av utmark? (Gundersen & Christensen 2008). Prosjektet bygget på en web-basert spørreundersøkelse som spesielt fokuserte på problemstillinger omkring skogbruk og friluftsliv. I denne sammenheng er det blant annet lagt vekt på hvordan den voksne urbane befolkningen så på forekomst av død ved og andre viktige biologiske komponenter i skogen, folks preferanser for landskapselementer, hogstformer samt ulike former for tilrettelegging og infrastruktur, inklusive endringer over tid. Undersøkelsen tok utgangspunkt i en rekke fotografier av ulike skogsituasjoner. Det ble stilt spørsmål med utgangspunkt i bildene og i hvilken grad disse viste et skogbilde folk ønsket å se i skogen. Enkelte av bildene var manipulert slik at en konkret kunne sammenlikne folks oppfatning av et skogbilde henholdsvis med og uten tørre trær, gamle vindfall etc. Undersøkelsen viste at store mengder død ved og ferskt dødt trevirke hos de fleste ga lave preferanser, mens derimot mindre mengder død ved i halvåpen skog ga høy preferanse. Undersøkelsen viste videre at det ikke var noen automatisk sammenheng mellom økologisk optimal skog og høy preferanseverdi, og at folks holdninger til et skogbilde i stor grad var avhengige av den informasjon som var gitt. Denne undersøkelsen bekreftet hva tidligere tilsvarende undersøkelser har indikert: at de fleste turfolk foretrekker et skogbilde med få inngrep i form av veier, hogstfelt eller andre tekniske innretninger i skogen. Universitetet for miljø- og biovitenskap publiserte i 2009 en gjennomgang av 55 publiserte kvantitative spørreundersøkelser fra Norge, Sverige og Finland om folks preferanser for skogstruktur (Frivold & Gundersen 2009). Gjennomgangen omfatter undersøkelser fra 1972 og frem til Materialet er svært uensartet med hensyn til målemetoder og overførbarhet, og forfatterne har drøftet sterke og svake sider ved metodene som har vært brukt. Ettersom undersøkelsene i det vesentligste konsentrerte seg om folks preferanser til skogens utseende og ikke folks holdninger til skogbruket, er ikke resultatene direkte sammenlignbare med vår undersøkelse. Det er likevel verdt å merke seg at folk gjennomgående er opptatt av å ha et variert, flersjiktet skogbilde. Det er en preferanse for store trær, og ferske hogstflater oppfattes som negativt. Tett ungskog oppfattes negativt på grunn av fremkommeligheten. Ungskogpleie og tynning øker sikten og tilgjengeligheten, og blir akseptert av turpublikum såfremt det ikke er mye synlig hogstavfall etter inngrepet. Døde trær i skogen blir sett på som negativt avr folk flest, i hvert fall så lenge de ikke har informasjon om nytten av slike elementer for artsmangfoldet.

7 - 7 - På 1990-tallet ble det gjennomført flere holdningsundersøkelser blant forbrukerne i Norge i regi av prosjektet Levende Skog. Både i 1995, 1997 og 1999 ga disse undersøkelsene innsikt i allmennhetens holdninger til norsk skogbruk. Tilsvarende undersøkelser ble også gjennomført blant forbrukerne i norsk skogindustris viktigste eksportmarkeder; Storbritannia, Nederland og Tyskland. Resultatene fra disse undersøkelsene er publisert i rapporten Forbrukernes holdninger til skogbruket og skogindustriens produkter. Sammenstilling av kvantitative og kvalitative undersøkelser gjennomført blant britiske, tyske, hollandske og norske forbrukere (Gill 2003). Etter den tid er det ikke gjennomført egne landsdekkende undersøkelser i Norge som har kartlagt allmennhetens holdninger til og kunnskap om skog og skognæring. Holdninger til skog og skognæring Etter at alle interessegruppene oppnådde enighet om Levende Skogs Standard våren 1998, startet skogeierorganisasjonene umiddelbart arbeidet med å innarbeide Levende Skogs Standard i den praktiske skogbehandlingen. I løpet av få år ble alle skogeierorganisasjonene sertifisert. Det medførte at nær 100% av norsk skogbruk er sertifisert, med en forpliktelse om å følge Levende Skogs Standard. Skognæringen oppfatter at man har tatt et miljøløft i Norge gjennom endringene av skogbehandlingen på 1990-tallet og gjennom ytterligere justeringer i tråd med kravene i Levende Skogs Standard i løpet av de siste ti årene. Spørsmålet er hvilke holdninger allmennheten i Norge har til skogen og skognæringen i Har det vi oppfatter som et miljøløft endret allmennhetens syn på norsk skogbruk? Kunnskap om skog og skognæring Klimautfordringene er i økende grad på dagsordenen i Norge og internasjonalt. Klimatoppmøtet i København i slutten av 2009 har bidratt til at det fokuseres på problemstillingen i Norge. Det er en alminnelig oppfatning blant skogbrukere at skog og skogbruk bidrar positivt i klimasammenheng, men det er uklart i hvilken grad dette er en intern oppfatning eller om det er en alminnelig holdning også utenfor skogbrukerkretser. Kjenner for eksempel allmennheten til at skog binder CO 2? Dersom fotosyntesens nøkkelrolle i liten grad er kjent blant allmennheten i Norge, vil det ha betydning for hvilken argumentasjon som kan brukes for å nå fram til allmennheten med informasjon bl.a. om skogens positive rolle i klimasammenheng. Skogens positive betydning i klimasammenheng er et mulighetsvindu, men feil språkbruk kan bidra til at allmennheten ikke ser sammenhengen. Undersøkelsene på 90-tallet avdekket at allmennheten så ut til å blande sammen begrepet fornybart råstoff med begrepet resirkulerbart råstoff. Dermed ble en viktig miljøkvalitet ved råstoffet fra skogen borte. I 1999 svarte en stor andel av de spurte at materialer fra skogsråstoff kommer fra en fornybar ressurs (papir: 74%, tre: 63%), men samtidig svarte 27% at også plast kommer fra en fornybar ressurs (Gill 2003). Er denne sammenblandingen fortsatt situasjonen, eller har forståelsen av begrepet fornybart råstoff økt hos allmennheten som følge av den seinere tids fokus på dette? Målet for undersøkelsen Målet for undersøkelsen er å klargjøre forståelse, holdninger og kunnskap hos allmennheten på områder som er viktige for skogbrukets rammebetingelser over tid. Dette gjelder spesielt på områdene: skogens og skognæringens betydning i klimasammenheng

8 - 8 - skogbruket som en langsiktig og bærekraftig næring skognæringen som verdiskaper og som produsent av varer folk trenger Kartleggingen skal kunne brukes til å målrette skogbrukets informasjonsarbeid både når det gjelder prioritering av temaer og når det gjelder hvordan informasjonen blir presentert.

9 - 9 - Metode Undersøkelsen er foretatt i et representativt utvalg av befolkningen over 15 år. Tallene er veid i henhold til offentlig statistikk. Totalt er det intervjuet personer, inkl. et tilleggsutvalg fra Oppland og Hedmark. Et tilleggsutvalg i Oppland og Hedmark er blitt trukket for å kunne lage en tilleggsrapport for Innlandet. Som ledd i dette ble det også gjennomført tilleggsintervjuer i byene Lillehammer, Gjøvik, Otta, Hamar og Elverum. Dette tilleggsoppdraget er bestilt av Mjøsen Skog BA på vegne av eierne av skog- og trestrategien i Innlandet. Eierne av dette oppdraget er Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune. Web er benyttet som innsamlingsmetode. Utvalget er trukket fra Synovates e-base bestående av over personer. Det er ca. 60 respondenter pr. fylke med unntak av utvalget for fylkene Oppland og Hedmark. Feltarbeidet er gjennomført i uke 18 og 19 (27. april 10. mai 2009). Bakgrunnsvariablene i undersøkelsen er følgende: Kjønn Alder: år, år, år, 60 år eller mer Utdanning: Ikke universitetsutdanning, Universitetsutdanning, Under utdanning Husstandsinntekt: Under kr, kr, kr, over kr. Personer i husstanden: 1 person, 2 personer, 3 personer, 4 personer, 5 personer eller flere Bosted: Storby, småby, tettsted, på landet Flere av spørsmålene i undersøkelsen er identiske med spørsmål som ble stilt i undersøkelser som ble foretatt i årene i regi av prosjektet Levende Skog (Gill 2003). Dette er gjort for å kunne registrere eventuelle endringer i folks holdninger til skogbruket i løpet av de årene som er gått. Resultatene fra årets undersøkelse sammenliknes med resultatene fra Levende Skogundersøkelsene i 1997 og 1999 der dette er relevant. Undersøkelsene i 1997 og 1999 var også kvantitative undersøkelser, men disse ble gjennomført som omnibusundersøkelser pr. telefon i november/desember i 1997 og Det ble begge år gjort et representativt utvalg på respondenter av befolkningen over 15 år. Undersøkelsen i 1997 ble utført av Markeds- og Mediainstituttet AS, mens undersøkelsen i 1999 ble utført av Norsk Gallup Institutt AS. Bakgrunnsvariabler i 1999 var kjønn, alder, utdanningsnivå, yrkesstatus, inntekt, sivilstand og landsdel. I 1997 ble også følgende benyttet som bakgrunnsvariabler: Interesse for miljøspørsmål, medlem i miljøorganisasjon, tur i skogen siste 3 måneder, sted. For å få en tidsserie vedrørende den viktigste grunnen til å opprettholde skogbruket på dagens nivå, er det også lagt inn et spørsmål fra de undersøkelsene som Norges Bondelag/Norsk Landbrukssamvirke foretar hvert 2. år. Disse kvantitative undersøkelsene gjennomføres av

10 Synovate Norge (tidligere: Markeds og Mediainstituttet AS) som omnibusundersøkelser. Resultatet fra 2007-undersøkelsen (Dalen & Lillebø 2007) er tatt med som sammenlikningsgrunnlag for foreliggende undersøkelse. Dette er siste gang skogbruksspørsmål var med i undersøkelsen til Norges Bondelag/Norsk Landbrukssamvirke.

11 Resultater Spørsmål 1. Hva er ditt generelle inntrykk av skogbruket i Norge? Meget positivt Ganske positivt Litt negativt Meget negativt Figur 1. Prosentvis fordeling av hvilket inntrykk respondentene har av skogbruket i Norge (Kilde for 1997-tall og 1999-tall: Gill 2003).* Figur 1 viser resultatene fra undersøkelsene i 1997, 1999 og 2009 på spørsmålet om respondentens generelle inntrykk av skogbruket i Norge. Summen av Meget positivt og Ganske positivt lå i 1999 på 82%. Resultatet fra undersøkelsen i 2009 viser at det positive inntrykket har gått tilbake med 13 prosentpoeng på 10 år. Samtidig er -prosenten i 2009 høy i forhold til de to tidligere undersøkelsene. Resultatene fra undersøkelsen i 2009 viser at mennene i større grad er positive enn kvinnene. Kjønnsforskjellen er signifikant og sammenfaller med resultatene i 1997 og I 2009 svarer 75% av mennene at de har et meget eller ganske positivt inntrykk av skogbruket i Norge, mens kun 65% av kvinnene svarer dette. I 2009 er det en signifikant større andel av kvinner som svarer (28%) enn menn (13%). Den samme tendensen var tilfelle både i 1997 og Andelen som har et Meget negativt inntrykk er stabilt og svært lavt (1%) for alle undersøkel- * I undersøkelsene fra 1997 og 1999 lå det inne to spørsmål før man kom til spørsmålet: Hva er ditt generelle inntrykk av skogbruket i Norge. Det gjelder spørsmålene: Hvilke to av følgende land mener du er best til å drive hogst og pleie av skogene sine? Hvilke to av følgende land mener du er dårligst til å drive hogst og pleie av skogene sine? I begge tilfeller ble følgende land listet opp (i tilfeldig rekkefølge): Norge, Sverige, Finland, Canada, USA, Brasil, Russland, Tyskland, Holland, England. Dessuten alternativene: Ingen av disse landene, Ubesvart/.

12 sene. Det er også en høy - prosent blant de yngre aldersgruppene (25-27%), mens av de over 60 år svarer bare 9%. Aldersforskjellene er signifikante. Blant respondenter under utdanning er andelen som svarte 32%. Det er signifikant høyere enn for respondenter med eller uten universitetsutdanning. Respondenter med husstandsinntekt under kroner svarer i noe mindre grad enn andre at de er meget eller ganske positive, sammenlignet med de høyere inntektsgruppene. Når det gjelder sentralitet, er det signifikant flere respondenter på landet som er Meget positiv. Blant de som bor på landet er 74% meget eller ganske positive. Signifikant færre svarer Meget positiv i storbyene. Den høyeste andelen respondenter som svarte Litt negativ bor i mindre byer (12%). Forskjellen er signifikant. Spørsmål 2. Hvilket inntrykk har du av norske skogeiere når det gjelder å drive et bærekraftig skogbruk? Meget godt 7 10 Ganske godt Litt dårlig Meget dårlig Figur 2. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av om det drives et bærekraftig skogbruk i Norge (Kilde for 1999-tall: Gill 2003). Dette spørsmålet ble ikke stilt i Summen av de som svarte positivt i 2009 Meget godt og Ganske godt er også her gått noe tilbake i forhold til målingen i 1999 (4 prosentpoeng). -prosenten i 2009 er imidlertid også her relativt høy, og domineres av kvinner (22% mot 10% for menn). Forskjellen er signifikant. Totalt finner vi best inntrykk blant menn, hvor 12% har et meget godt inntrykk. Bare 8% av kvinnene svarer det samme. Denne kjønnsforskjellen er signifikant. Den samme tendensen viste undersøkelsen i Mens det i 1999 ikke var nevneverdige forskjeller mellom aldersgruppene hva angår dette spørsmålet, svarer i % i aldersgruppen år at de har et meget godt inntrykk, mens de øvrige aldersgruppene ligger på 10% eller mindre.

13 Undersøkelsen i 1999 viste heller ingen forskjeller med hensyn til utdanningsnivå, mens undersøkelsen viser at 70% av respondentene uten universitetsutdanning har et meget eller ganske godt inntrykk. Dette ligger høyere enn hos de øvrige utdanningsgruppene. Når det gjelder sentralitet, svarer signifikant flere personer på landet at de har et meget godt inntrykk enn folk i storby. Spørsmål 3. Når du tenker på skogbruket i Norge, hvor mye skog tror du man hogger i forhold til det som vokser opp? Hogsten er mindre enn tilveksten Hogsten er lik tilveksten Hogsten er større enn tilveksten Figur 3. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av forholdet mellom hogst og tilvekst i norske skoger (Kilde for 1997-tall og 1999-tall: Gill 2003). Fakta Den årlige tilveksten i norske skoger er i dag vel 25 mill. kubikkmeter. I 2008 ble det hogd 8,2 mill. kubikkmeter for salg til industrien. I tillegg kommer en vedhogst på 2,8 mill. kubikkmeter. Det vil si at det årlig tas ut ca. 11 mill. kubikkmeter eller rundt prosent av tilveksten. Kilde: Statistisk sentralbyrå 2009 Her har man i alle tre undersøkelsene bevisst unngått å bruke uttrykket tilvekst i selve spørsmålsstillingen ettersom begrepet ikke regnes for å være allment kjent. Det er tydelig at langt flere i dag er klar over at skogbruket hogger mindre enn tilveksten (52% i dag mot 35% i 1999 og 36% i 1997) undersøkelsen viser signifikante kjønnsforskjeller i materialet. 57% av mennene svarer at det hogges mindre enn tilveksten, mens 46% av kvinnen svarer det samme. Motsatt svarer 24% av kvinnene at det hogges mer enn tilveksten, mens kun 16% av mennene svarer dette. Også på dette spørsmålet er -andelen signifikant størst blant kvinnene (11% mot mennenes 6%). Av respondentene over 60 år mener hele 68% at det hogges mindre enn tilveksten, mens 56%

14 tror dette i aldersgruppen år begge signifikant høyere enn de yngste aldersgruppene. I den yngste aldersgruppen (15-24 år) er det kun 30% som svarer at det hogges mindre enn tilveksten, mens hele 38% tror at hogsten er større enn tilveksten. I den eldste aldersgruppen er det kun 6% som tror at hogsten er større enn tilveksten, en signifikant lavere andel enn for respondenter under 40 år. Når det gjelder utdanningsnivå, skiller respondenter med universitetsutdannelse seg klart ut ved at 61% mener det hogges mindre enn tilveksten. Forskjellen er signifikant i forhold til de to andre utdanningskategoriene. Tilsvarende er det 32% av respondentene under utdanning og 23 % av respondentene uten universitetsutdanning som svarer at hogsten er større enn tilveksten. Blant de universitetsutdannede svarer kun 13% av respondentene det samme, en signifikant lavere andel enn for de øvrige utdanningskategoriene. I 1997 trodde en fjerdedel av respondentene at det ble hogd mer enn det vokser til i norske skoger. Blant dem som svarte dette i 1997, hadde kvinner, aldersgruppen år samt ungdomsskoleutdannede respondenter signifikant større andel enn andre. Blant respondenter med husstandsinntekt over kr, svarte hele 73% at hogsten er mindre enn tilveksten, klart høyere enn øvrige inntektsgrupper. Tilsvarende finner man den største andelen (24%) som tror at hogsten er større enn tilveksten blant respondenter med husstandsinntekt under kroner. Av respondentene på landsbygda tror 60% at det hogges mer enn tilveksten, en signifikant høyere andel enn i andre boområder. Spørsmål 4. Hvor godt eller dårlig tror du skogbruket i Norge tar hensyn til plante- og dyrelivet? Meget godt Ganske godt Litt dårlig Meget dårlig Figur 4. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av hvor godt hensyn det tas til plante- og dyrelivet (Kilde for 1997-tall og 1999-tall: Gill 2003).

15 Her er det en tydelig tendens til at befolkningen i løpet av de siste årene har fått en mer kritisk holdning til hvor godt skogbruket tar hensyn til flora og fauna, til tross for næringens innsats når det gjelder Levende Skog og frivillig vern. Samtidig har -andelen økt fra 3 til 10% i samme periode. I 2009 tror 52% (mot 62% i 1999 og 66% i 1997) at skogbruket i Norge tar meget eller ganske godt hensyn til plante- og dyrelivet, noe som er en betydelig nedgang. Det er flest menn (9%) som svarer Meget godt, bare 4% kvinner svarer det samme. Men det er også en ganske stor overvekt av menn (37%) som svarer Litt dårlig, mot 30% blant kvinnene. Forskjellene er signifikante. Summerer man de to alternativene Meget godt og Ganske godt, er det derimot ingen forskjell mellom kjønnene. Ellers er det en tendens til at yngre mennesker er mer negative enn eldre. I aldersgruppene fra 39 år og yngre har omkring 40% et Litt dårlig inntrykk av hvor godt hensyn det tas til planteog dyrelivet. Dette er en signifikant høyere andel enn for høyere aldersgrupper. Blant respondenter under utdanning svarer 45% at de har et Litt dårlig inntrykk, en signifikant høyere andel enn for de øvrige utdanningskategoriene. Respondenter med husstandsinntekt over kroner er signifikant mer positive til hvor godt det tas hensyn til plante- og dyrelivet enn øvrige inntektsgrupper. Hele 67% at disse respondentene har et meget eller ganske godt inntrykk. Når det gjelder sentralitet svarer, 11% av respondentene som bor på landet at skogbruket tar meget godt hensyn til plante- og dyrelivet. Samtidig er det blant disse respondentene man finner den høyeste andelen (7%) som mener skogbruket tar meget dårlig vare på plante- og dyrelivet. -andelen er størst blant respondenter fra storbyen. Forskjellene er signifikante. Spørsmål 5. Etter at man har hogd skog i Norge, hvor ofte tror du at skogeieren sørger for at det kommer opp ny skog? Alltid Nesten alltid Sjelden Aldri Figur 5. Prosentvis fordeling av respondentenes inntrykk av hvor ofte de tror skogeier sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst (Kilde for 1997-tall og 1999-tall: Gill 2003).

16 Fakta Norsk institutt for skog og landskap foretar årlig en resultatkontroll av siste års hogstfelter for å se hva som er gjort for å tilrettelegge arealet for ny skog. I 2008 kom man fram til følgende: - 40% av hogstarealet var tilplantet - 7% av hogstarealet var tilplantet eller naturlig forynget - 33% av hogstarealet var naturlig forynget - 20% av hogstarealet var ikke tilrettelagt for foryngelse Kilde: Norsk institutt for skog og landskap 2009 Her er ikke utslagene så store fra 1997 til Vi finner en stabil oppfatning over tid. Det må imidlertid gjøres oppmerksom på at spørsmålsstillingen i 1997 og 1999 gikk på hvor ofte skogeier plantet etter hogst. Også her er det en høy -prosent i forhold til undersøkelsene i 1997 og Menn har større tro enn kvinner på at skogeierne sørger for gjenveksten etter hogst 74% av mennene svarer Alltid/Nesten alltid mot 66% av kvinnene. Kjønnsforskjellen er signifikant. Denne tendensen så man også i 1997 og Den yngste aldersgruppen (15-24 år) er mest skeptisk 23% svarer Sjelden. Forskjellen er signifikant. I aldersgruppen over 60 år svarer derimot 74% Alltid eller Nesten alltid. Dette samsvarer godt med det man fant ved de tidligere undersøkelsene. De med høyest og lavest husstandsinntekt svarer oftere en de andre at skogeierne Alltid eller Nesten alltid sørger for at det kommer opp ny skog etter hogst. Det er ingen store utslag når det gjelder utdannelse eller sentralitet. -andelen er signifikant størst i storbyen (17%).

17 Spørsmål 6. Hvilke av følgende materialer betrakter du som miljøvennlige? Tre Papir Betong Stål Aluminium Plast 4 4 Ingen av dem Figur 6. Prosentvis fordeling av hvilke materialer respondentene betrakter som miljøvennlig (Kilde for 1999-tall: Gill 2003). Respondentene kunne krysse av for flere materialer. Dette spørsmålet ble ikke stilt i Det er ikke de store forskjellene mellom resultatene i 1999 og Tre og papir har en solid posisjon som miljøvennlige materialer i folks bevissthet. Flest menn (87%) svarer Tre, mens flest kvinner (64%) svarer Papir. Det er ellers betydelige kjønnsforskjeller når det gjelder betong, stål, aluminium og plast. Langt flere menn enn kvinner holder disse materialene for å være miljøvennlige. Dette var tilfelle også i Kjønnsforskjellene er signifikante. Når det gjelder alder, svarer signifikant flest over 60 år både tre (96%) og papir (66%). I denne aldersgruppen svarer også signifikant flest (25%) at betong er et miljøvennlig materiale. Blant de yngre aldersgrupper (15-39 år) er det en noe høyere andel som anser stål og aluminium som miljøvennlige enn eldre aldersgrupper. Aldersgruppen år svarer signifikant oftere enn øvrige aldersgrupper at plast er et miljøvennlig materiale. Respondenter under utdanning svarer signifikant oftere enn andre at stål (25%) er et miljøvennlig materiale. Den høyeste inntektsgruppen (> kroner i husstandsinntekt) svarer signifikant oftere enn andre at stål (18%) og plast (7%) er miljøvennlige materialer. Når det gjelder sentralitet, svarer signifikant flere som bor i tettsted enn andre at papir er et miljøvennlig materiale. Folk som bor i mindre byer svarer signifikant oftere enn andre at stål

18 (17%) og aluminium (15%) er miljøvennlige materialer, mens det er i storbyen det bor flest som svarer på spørsmålet (9%). Spørsmål 7. Hvilke materialer mener du er laget av en fornybar ressurs? Papir Tre Plast Aluminium Stål Betong 7 9 Ingen av dem Figur 7. Prosentvis fordeling av respondentenes mening om hvilke materialer som er laget av en fornybar ressurs (Kilde for 1999-tall: Gill 2003). Her kunne respondentene krysse av for ett eller flere materialer. Dette spørsmålet ble ikke stilt i I 2009 svarer hele 81% at papir kommer fra en fornybar ressurs, mens nesten like mange (78%) svarer at tre kommer fra en fornybar ressurs. Det er en klar trend at langt flere i 2009 enn i 1999 er av den oppfatning av papir og tre lages av en fornybar ressurs. Økningen er spesielt stor for andelen som svarer at tre kommer fra en fornybar ressurs. Det er også en nedgang for konkurrerende materialer. Det er en overvekt av menn som svarer Papir (83%) og Tre (84%). De tilsvarende tallene for kvinner er 79% og 72%. Kjønnsforskjellene er signifikante. I den yngste aldersgruppen (15-24 år) svarer 26% at plast kommer fra en fornybar ressurs. Det er en signifikant høyere svarprosent enn for de andre aldersgruppene. Aluminium og stål skiller seg signifikant ut i aldersgruppen år. Her finner vi flest som mener disse materialene kommer fra fornybare ressurser. Blant de over 60 år finner vi den signifikant høyeste andelen (88%) som svarer at tre kommer fra en fornybar ressurs.

19 Når det gjelder utdanningsnivå, er det respondenter under utdanning som gir papir høyest score. Hele 87% mener papir kommer fra en fornybar ressurs. Samtidig er det også den gruppen som gir stål høyest score (17%). Husstandsinntekten slår lite ut på svarene. Ellers er det en signifikant lavere andel i storbyene enn i de andre boområdene som holder papir og tre for å være laget av en fornybar ressurs. Analysen viser dessuten at respondenter fra storbyen har en signifikant høyere andel (23%) som mener at plast kommer fra en fornybar ressurs. I mindre byer scorer aluminium (19%) signifikant høyere enn i andre boområder. Respondenter som bor i mindre byer og på landet svarer signifikant oftere stål (17-18%) enn resten, mens respondenter som bor på landet i signifikant større grad enn resten svarer at betong (13%) kommer fra en fornybar ressurs. Spørsmål 8. Hvilke produkter oppfatter du som mest miljøvennlige? Papirposer 57 Treleker Bjørkeved Trepanel 42 Tremøbler 37 Pappkasser 34 Sponplater 10 Stearinlys 7 Parkett Gipsplater 6 6 Plastposer 3 Isoporkasser 2 Plastmøbler Plastleker Vinylbelegg Figur 8. Prosentvis fordeling av respondentenes syn på hvilke produkter man finner mest miljøvennlige. Respondentene kunne krysse av for tre produkter. Dette spørsmålet var ikke med i undersøkelsene i 1997/1999. Produktene som får høyest oppslutning i undersøkelsen er alle produsert av råstoff fra skogen. Det gjelder papirposer (57%), treleker (48%), bjørkeved (47%), trepanel (42%), tremøbler

20 (37%) og pappkasser (34%). Produkter fra skogen med lavere score er sponplater (10 %) og parkett (6 %). Det er signifikante kjønnsforskjeller i svarene på hvilke produkter man finner mest miljøvennlige. Flest kvinner svarer papirposer (67%) og treleker (51%), mens det er en overvekt av menn som holder bjørkeved (51%) og trepanel (48%) for å være mest miljøvennlig. Når det gjelder aldersgruppene, er det relativt små forskjeller. Respondenter fra 39 år og yngre skiller seg ut ved at en relativt høy andel svarer sponplater (18%). Forskjellen er signifikant. De yngste (15-24 år) svarer signifikant oftest (11%) at parkett er mest miljøvennlig. Sponplatene scorer tilsvarende høyt blant respondenter under utdanning (21%), signifikant høyere enn gruppene med og uten universitetsutdanning. Sammenlikningen mellom inntektsgrupper gir som resultat at 16% av de med husstandsinntekt mindre enn kr svarer sponplater, en signifikant høyere andel enn hos øvrige inntektsgrupper. Når det gjelder bosted, svarer folk på landet i svært liten grad produkter som ikke kommer fra råstoff fra skogen. Motsatt har respondenter som bor i storby i noe større grad også krysset av for produkter som ikke kommer fra skogen. En andel på 10% av respondentene fra storbyen svarer at stearinlys er et miljøvennlig produkt, en signifikant høyere andel enn for respondenter fra andre bosteder. Spørsmål 9. Hvilket av disse miljøhensynene vil du si er viktigst for deg? Ta vare på planter og dyr som lever i skogen Sørge for at vi høster av naturens overskudd og hogger tilveksten 27 Sørge for at det kommer opp ny skog Ta hensyn til friluftsliv Figur 9. Prosentvis fordeling av hvilke miljøhensyn respondentene mener er viktigst (Kilde for 1997-tall: Gill 2003). Her er bare tatt med resultatet av undersøkelsen i I 1999 kunne respondentene krysse av for mer enn ett svaralternativ, og således er ikke den undersøkelsen direkte sammenlignbar med 1997 og 2009, da man hadde bare ett svaralternativ. I 1997 var ikke Sørge for at vi høster av naturens overskudd og hogger tilveksten noe svaralternativ.

21 I likhet med undersøkelsen i 1997 er det å ta vare på planter og dyr det suverent viktigste miljøhensynet. Hele 48% svarer dette i 2009, og andelen er stabil. Hensynet til friluftsliv har derimot minimal oppslutning. Kun 5 % svarer at hensynet til friluftsliv er viktigst. To av svaralternativene i 2009 dekker produksjonshensyn. I tillegg til Sørge for at vi høster av naturens overskudd og hogger tilveksten gjelder det Sørge for at det kommer opp ny skog etter hogst. Dersom svarene på disse to alternativene summeres opp for 2009, får vi en andel på 45%. Det er signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder det å ta vare på planter og dyr. Hele 51% av kvinnene mener dette er viktigst, mens bare 44 % av mennene mener det samme. Det er derimot ingen signifikant kjønnsforskjell for de øvrige svaralternativene. I alle aldersgrupper er det flest som svarer at det er viktigst å ta vare på planter og dyr som lever i skogen. Spesielt aldersgruppen år svarer dette (56 %). Respondenter fra 40 år og eldre svarer i større grad enn de yngre at det er viktigst å høste av naturens overskudd og hogge tilveksten. Omkring 35% svarer dette. I den yngste aldersgruppen (15-24 år) mener 24% at det viktigste miljøhensynet er å sørge for at det kommer opp ny skog. Det er signifikant flere som svarer dette i den yngste aldersgruppen enn i øvrige aldersgrupper. Når det gjelder utdanning, svarer 58% av respondenter under utdanning at det er viktigst å ta vare på planter og dyr, en signifikant høyere andel enn for de andre utdanningsgruppene. I den laveste inntektsgruppen (husstandsinntekt mindre enn kroner) svarer hele 26 % at det viktigste miljøhensynet er å sørge for at det kommer opp ny skog. Det er en signifikant høyere andel enn for andre inntektsgrupper. Når det gjelder bosted, er det folk som bor i tettsteder som legger signifikant størst vekt på hensynet til planter og dyr. Andelen som svarer at man skal sørge for at vi høster av naturens overskudd og hogger tilveksten, er på 33% i de mindre byene, signifikant høyere enn for andre bosteder. Friluftslivet har høyest score i storbyen (8%), signifikant høyere enn for øvrige bosteder.

22 Spørsmål 10. Hvilke av følgende energikilder mener du er bioenergi? Biodrivstoff 63 Fjernvarme fra søppelforbrenning Trepellets Jordvarme Solenergi Vindkraft Bjørkeved Naturgass 22 Elektrisitet 4 Parafin Figur 10. Prosentvis fordeling av respondentenes mening om hvilke energikilder som er bioenergi. Respondentene kunne krysse av for flere alternativer. Resultatet viser at ikke alle energikildene med skog som råstoff gjenkjennes som bioenergi. Mens biodrivstoff (63%) og trepellets (46%) får relativt høye score, er det kun 33% som svarer at bjørkeved er bioenergi. Analysen viser signifikante kjønnsforskjeller. Flest menn har svart biodrivstoff (66% mot kvinnenes 60%). Likedan har flest menn svart trepellets (57% mot kvinnenes 35%). Også når det gjelder bjørkeved, er det flest menn som svarer dette (44% mot kvinnene 21%). Halvparten av kvinnene betrakter jordvarme og solenergi som bioenergi, mens drøyt 40% av kvinnene betrakter vindkraft som bioenergi. I underkant av 30% av mennene mener det samme. Naturgass scorer signifikant høyere hos kvinner (26%) enn menn (18%). Av respondentene over 60 år svarer 75% biodrivstoff og 54% fjernvarme fra søppelforbrenning, signifikant høyere andeler enn for de andre aldersgruppene. Naturgass scorer høyere hos de yngste aldersgruppene enn resten. Av personer under utdanning svarer 49% solenergi og 42% vindkraft. Dette er signifikant høyere andeler enn for svarene til respondenter med og uten universitetsutdannelse. Også hos respondenter med husstandsinntekt under kroner scorer disse to energitypene høyt hhv. 43% og 39% - signifikant høyere enn i de andre inntektsgruppene. Når det gjelder sentralitet, scorer biodrivstoff høyt og relativt likt i alle boområder. Hos folk på landet finner vi en signifikant høyere andel som svarer trepellets (54%) enn i andre boområder. I tillegg finner vi relativt høye score for fjernvarme fra søppelforbrenning (51%) og jordvarme (43%). På landet er det en signifikant høyere andel som svarer solenergi (45%), bjørkeved

23 (43%) og vindkraft (40%). Respondenter i mindre byer skiller seg ut ved å gi relativt høy score til vindkraft (38%) og naturgass (26%). Spørsmål 11. Hvor stor del av norsk skogbruk tror du er miljøsertifisert? <10% % % % % 5 >90% Figur 11. Prosentvis fordeling av hvor stor del av norsk skogbruk respondentene tror er miljøsertifisert. Fakta I dag er så godt som 100 prosent av vårt produktive skogareal (75 mill. dekar) miljøsertifisert, hovedsakelig i PEFC-systemet (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes). Et mindre skogareal er sertifisert gjennom FSC (Forest Stewardship Council). Kun 2% tror at mer enn 90% av norsk skogbruk er sertifisert. Kilde: PEFC Norge Hele 32% av respondentene svarer at de ikke vet hvor stor del av norsk skogbruk som er miljøsertifisert. Svarene for øvrig fordeler seg noenlunde etter en normalfordelingskurve. Det er signifikante kjønnsforskjeller i svarene. Hele 38 % av kvinnene svarer, mens 25% av mennene svarer det samme.

24 Spørsmål 12. Hvilken av disse grunnene mener du er den viktigste for at man skal kunne opprettholde skogbruket på dagens nivå? Skog i vekst tar opp CO2/begrenser drivhuseffekt Skogbruket gir oss levende bygder og opprettholder bosetting Tømmer er et miljøvennlig råstoff 5 12 Bevare skognaturens variasjon Sikre produksjon av norsk tømmer 17 Hensynet til skogeierne 1 1 Ingen av dem Figur 12. Prosentvis fordeling av hvilke grunner respondentene mener er viktigst for å opprettholde et skogbruk på dagens nivå (Kilde for 2007-tall: Dalen & Lillebø 2007). Respondentene kunne krysse av for ett alternativ. Vi har her et sammenligningsgrunnlag ved de undersøkelsene Norges Bondelag/Norsk Landbrukssamvirke foretar og hvor det samme spørsmålet er stilt (Dalen & Lillebø 2007). Sikre produksjon av norsk tømmer var ikke noe svaralternativ i den foreliggende undersøkelsen, mens Ingen av dem ikke var et svaralternativ i 2007-undersøkelsen til Norges Bondelag/Norsk Landbrukssamvirke. Resultatene viser at det er en klar økning i andelen respondenter som svarer at den viktigste grunnen til at man skal kunne opprettholde skogbruket på dagens nivå, er at skog i vekst tar opp CO 2 /begrenser drivhuseffekten. Halvparten av respondentene (51%) svarer dette i undersøkelsen, mot 22 % i Omkring en femtedel mener skogbruket bør opprettholdes fordi det gir oss levende bygder og opprettholder bosetting. Det er en nedgang i andelen som mener skogbruket bør opprettholdes på dagens nivå for å bevare skognaturens variasjon. Tilnærmet ingen vil opprettholde skogbruket av hensyn til skogeierne. Materialet avdekker signifikante kjønnsforskjeller. Mens 57% av kvinnene svarer at opptak av CO 2 /begrense drivhuseffekt er den viktigste grunnen til å opprettholde skogbruket på dagens nivå, svarer kun 44% av mennene det samme. Mennene legger for øvrig signifikant større vekt på at Tømmer er et miljøvennlig råstoff (15%) og Skogbruket er med på å bevare skognaturens variasjon (13%) enn kvinnene.

25 I aldersgruppen 60 år eller mer svarer 61% at opptak av CO 2 /begrense drivhuseffekt er den viktigste grunnen til å opprettholde skogbruket på dagens nivå, en signifikant høyere andel enn i de andre aldersgruppene. Respondenter som ikke har universitetsutdanning, har signifikant flere (56%) som prioriterer opptak av CO 2 /begrense drivhuseffekt, enn de andre utdanningsgruppene. Ser vi på sentralitet, svarer 25% av respondentene som bor i mindre byer at den viktigste grunnen til å opprettholde skogbruket på dagens nivå er at skogbruket gir oss levende bygder og opprettholder bosettingen. Andelen er her signifikant høyere enn for de andre boområdene. En signifikant høyere andel (15%) av respondentene fra tettstedene legger vekt på at skogbruket er med på å bevare skognaturens variasjon, mens respondenter som bor på landet legger signifikant større vekt på (15%) at tømmer er et miljøvennlig råstoff enn respondenter fra andre boområder. Spørsmål 13. Hvor enig er du i de følgende påstandene? a. Påstand: Det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden. Helt enig 19 Litt enig 17 Litt uenig 19 Helt uenig Fakta Fra 1930 og fram til i dag er Norges totale skogdekte areal økt fra 105 millioner dekar til 120 millioner dekar. I samme tidsrom er det produktive skogarealet økt fra 62 millioner dekar til 72 millioner dekar. Kilde: Levende Skog 1998 Omkring 35 prosent av respondentene er helt eller delvis enig i at det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden. Hele 27 prosent svarer på påstanden. Det er signifikante kjønnsforskjeller. Materialet viser at 22 prosent av mennene er helt enig i påstanden mot bare 16 prosent av kvinnene, mens en høyere andel kvinner (30%) enn menn (22%) svarer. Flest respondenter under 40 år er helt uenig i påstanden. Når det gjelder utdannelse, er 22 prosentav respondentene med universitetsutdannelse helt enig i påstanden, mens bare 8 prosent av de under utdanning mener det samme.

26 Respondenter med husstandsinntekt over kroner skiller seg signifikant ut ved at hele 30 prosent av disse er helt enig i påstanden om at det er større skogareal i Norge i dag enn for 50 år siden. Mens 24 prosent av respondentene som bor på landet er helt enig i påstanden, er kun 16 prosent av de som bor i tettsted helt enig. Forskjellen er signifikant. b. Påstand: Rovdrift på skogen i Norge er ikke et problem Helt enig 17 Litt enig 26 Litt uenig 23 Helt uenig prosent er helt enig eller litt enig i at rovdrift på skogen i Norge ikke er noe problem. Også her er det en sterk overvekt av menn (22%) som er helt enig i påstanden mot bare 11 prosent kvinner. -andelen blant kvinnene er høyest (28 prosent mot 12 prosent blant mennene). Kjønnsforskjellene er signifikante. Mens 24 prosent av aldersgruppen 60 år eller mer er helt enig i påstanden om at rovdrift på skogen i Norge ikke er noe problem, svarer respondenter i de to laveste aldersgruppene dette kun i prosent av tilfellene. Forskjellen er signifikant. I den yngste aldersgruppen (15-24 år) finner vi den høyeste andelen som er helt uenig i påstanden (21%). Når det gjelder utdannelse, sier 19 prosent av de med universitetsutdannelse seg helt enig i påstanden, mens bare 5 prosent av de under utdanning sier det samme. Respondenter med husstandsinntekt over kroner skiller seg ut ved i større enn andre å være helt eller litt enig (52%) i påstanden om at rovdrift på skogen i Norge ikke er noe problem. Flere på landet (21%) er helt enig i påstanden om at rovdrift ikke er noe problem i Norge, enn folk som bor i tettsted (16%). Samtidig er det signifikant flere på landet (18%) som er helt uenig i påstanden enn i storbyen (11%).

27 c. Påstand: Det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden Helt enig 19 Litt enig 33 Litt uenig 12 Helt uenig Fakta Tall fra Landsskogtakseringen viser en sterk økning i antall store trær gjennom hele 1900-tallet. Det har i nyere tid aldri vært flere store trær i norske skoger enn hva det er nå. Særlig har det vært en sterk økning i antall store furutrær, men også for gran og lauvtrær har det vært en økning i denne klassen (>30 cm i brysthøydediameter). Kilde: Larsson & Hylen 2007 Drøyt halvparten av respondentene (52%) er helt eller litt enig i at det er færre gamle, grove trær i dag enn for 50 år siden. Kun 20 prosent er helt eller litt uenig i påstanden. Andelen som svarer er på hele 28 prosent. Det er signifikante kjønnsforskjeller i materialet. 24 prosent av mennene er helt enige i denne påstanden, mens bare 14 prosent av kvinnene mener det samme. Det er 33 prosent kvinner som svarer, mens kun 23 prosent av mennene svarer det samme. I den yngste aldersgruppen (15-24 år) sier 28 prosent seg helt enige i påstanden. Den største andelen som er helt uenig i påstanden (14%), er i aldersgruppen år. Den høyeste -andelen innenfor utdanningskategoriene er hos de under utdanning (39%). Det er en signifikant høyere andel respondenter i tettsteder (60%) som er helt eller litt enig i påstanden enn blant andre boområder. I storbyen er en signifikant høyere andel (32%) som svarer på påstanden enn i andre boområder.

28 d. Påstand: Det er færre lauvtrær i skogen nå enn for 50 år siden Helt enig 9 Litt enig 22 Litt uenig 14 Helt uenig Fakta Tall fra Landsskogtakseringen viser at lauvtrærne har økt i antall i alle diameterklasser over hele landet de siste 50 årene. Spesielt stor har økningen vært i Telemark og Agder-fylkene. Kilde: Larsson & Hylen 2007 Totalt svarer 31 prosent av respondentene at de er helt eller litt enig i påstanden om at det er færre lauvtrær i skogen i dag enn for 50 år siden. -andelen er på hele 31 prosent. Her er det liten forskjell når det gjelder menn og kvinner, men -andelen er signifikant høyest hos kvinnene (34 prosent mot mennenes 27 prosent). 58 prosent av de over 60 år er helt eller litt uenig i påstanden, en signifikant høyere andel enn i aldersgruppen år, der kun 17 prosent svarer dette. -andelen er signifikant høyest hos respondenter under 40 år. -andelen hos de under utdanning er på hele 46 prosent, signifikant høyere enn for de andre utdanningskategoriene. Respondenter med husstandsinntekt over kroner skiller seg signifikant ut ved at omkring 30 prosent av disse er helt uenig i påstanden om at det er færre lauvtrær i dag enn for 50 år siden. De som bor på landet svarer signifikant oftere (38%) enn andre at de er helt uenig i påstanden.

29 e. Påstand: Trær tar opp CO 2 fra lufta for å vokse Helt enig 57 Litt enig 19 Litt uenig 5 Helt uenig Fakta Gjennom fotosyntesen fanger de grønne plantene opp energi fra sollyset. Denne energien brukes sammen med CO 2 og vann for å bygge opp plantene. Karbonet (C) brukes som byggestoff i plantene, mens oksygenet (O 2 ) slippes ut i lufta igjen. Trærne tar opp 3,7 kg CO 2 fra lufta for hvert kg karbon som blir bundet i treet. For hver kubikkmeter tilvekst binder skogen ca. 1,8 tonn CO 2 fra lufta. Mengden varierer noe med treslag. Kilde: Bøhn 2009 Totalt er hele 76 prosent av respondentene helt eller delvis enig i påstanden om at trær tar opp CO 2. for å vokse. -andelen er på 16 prosent. Her er det stor og signifikant forskjell når det gjelder menn og kvinner. Hele 70 prosent av mennene er helt enige i påstanden, mens bare 44 prosent av kvinnene er det. Respondenter over 40 år er i større grad enig i påstanden (60%) enn yngre respondenter. Forskjellene mellom ulike utdanningskategorier er små. Når det gjelder inntekt, sier 69 prosent av respondentene med over kroner i husstandsinntekt seg helt enige i påstanden. For respondenter med husstandsinntekt under kroner er det derimot kun 52 prosent som er helt enig i påstanden. Forskjellen er signifikant. Når det gjelder sentralitet, er 63 prosent av respondentene som bor på landet helt enig i påstanden om at trær tar opp CO 2, en signifikant høyere andel enn for andre bosteder. Samlet er 81 prosent av respondentene som bor på landet helt eller delvis enig i påstanden.

30 f. Påstand: Norske skoger binder mer enn 50% av utslippene av klimagasser i Norge Helt enig 6 Litt enig 17 Litt uenig 14 Helt uenig Fakta Årlig bindes det omtrent millioner tonn CO 2 i norske skoger. Dette tilsvarer ca. 50% av det totale utslippet av klimagasser i Norge. Kilde: Landbruks- og matdepartementet 2009 Materialet viser at kun 23 prosent av de spurte er helt eller litt enig i påstanden om at norske skoger binder mer enn 50 prosent av utslippene av klimagasser i Norge. Over halvparten (54%) svarer på påstanden. Materialet viser signifikante kjønnsforskjeller. Mennene svarer i større grad enn kvinnene at de er helt eller litt uenig i påstanden (28%). Hele 61 prosent av kvinnene svarer, mens 47 prosent av mennene svarer dette. I aldersgruppen 60+ er det 32 prosent som sier seg helt eller litt enig i påstanden, signifikant høyere enn for andre aldersgrupper. Bare 13 prosent av respondenter under utdanning er helt eller litt enig i påstanden, signifikant lavere enn for andre utdanningsgrupper. Av respondenter på landet er 32 prosent helt enig eller litt enig i påstanden om at norske skoger binder mer enn 50 prosent av utslippene av klimagasser i Norge. I storbyen er det 20 prosent som mener det samme. Forskjellen er signifikant.