Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015"

Transkript

1 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene da det ikke ble enighet om en særskilt revisjon av kravpunktet om skogreising og treslagskifte. Navnebytte fra Levende Skog-standard til Norsk PEFC Skogstandard. Revisjon av PEFC-standarden (2013-)2015, uten naturvernorganisasjonene, men med Friluftsrådenes Landsforbund. NORGES SKOGEIERFORBUND 1

2 Sertifisering Praktisk talt hele norsk skogbruk sertifisert før sommeren 2001etter LS og ISO Sertifiseringen basert på at skogeierne må forplikte seg til å følge skogstandarden i sin forvaltning av eiendommen for å få solgt tømmer. Sertifisering garanterer ikke mot feil, men innebærer at det blir etablert rutiner som sikrer kontinuerlig forbedring - Egenkontroll - Intern kontroll - Intern revisjon - Ekstern revisjon (uavhengig tredjepart) og avviksbehandling NORGES SKOGEIERFORBUND 2

3 Skogbrukets miljøsertifisering Et stort miljøløft - praktisk talt hele skogbruket miljøsertifisert. Gjennom sertifiseringen er det etablert et system for kontinuerlig forbedring. Sertifiseringen har sikret norsk skogbruk den nødvendige internasjonale markedsadgangen Restriksjonene «koster» norsk skogbruk mill. kr pr. år. Selve sertifiseringen innebærer også betydelige kostnader, anslagsvis mill. kr pr. år NORGES SKOGEIERFORBUND 3 3

4 PEFC-revisjonen Basert på: Erfaringer med gjeldende standard Ny kunnskap Nytt lovverk Internasjonale krav Politikk (forhandlinger consensus) Skogstandarden er bare et av flere dokumenter. Det er hele sertifiseringssystemet som ble revidert. NORGES SKOGEIERFORBUND 4

5 27 kravpunkt Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale Arbeidskraft og sikkerhet Planlegging i skogbruket Skogsveger Friluftsliv Samiske rettigheter Bevaring av skogarealet Genbevaring skogstrær Åpenhet om miljøinformasjon Hogst Avfall og forurensning Livsløpstrær og døde trær Terrengtransport Langsiktig virkesproduksjon Markberedning Treslagsfordeling Bruk av plantevernmidler Gjødsling og næringsbalanse Bruk av utenlandske treslag Skogreising og treslagsskifte Nøkkelbiotoper Hensyn til rovfugler og ugler Hensyn til tiurleik Vannbeskyttelse Myr og sumpskog Brannpåvirket skog Kulturminner og kulturmiljøer NORGES SKOGEIERFORBUND 5

6 Viktige endringer Økt krav til planlegging 5% BVO nøkkelbiotoper Krav om hensyn til rovfugler og ugler Krav om hensyn til tiurleiker Endringer i kravpunktet om skogreising og treslagsskifte Endringer om bruk av utenlandske treslag Økt fokus på vannbeskyttelse (kantsoner mot vann og vassdrag/kryssing av elver/bekker Mer vekt på klima/langsiktig ressursforvaltning/skogproduksjon NORGES SKOGEIERFORBUND 6

7 Krav til planlegging Generelle krav til mål og datagrunnlaget for planlegging i skogbruket. Krav om landskapsplan for teiger over dekar: Synliggjøre og avklare forholdet mellom ulike interesser Hogstkvantum, hogstformer og investeringer skal være tema i planene Krav om kartfesting av 5 % BVO i landksapsplanene NORGES SKOGEIERFORBUND 7

8 5 %BVO - nøkkelbiotoper 5 % BVO synliggjøres i landskapsplanene Dokumenteres ellers bare med fylkesstatistikk ikke rapportering av hogst i spesielle områder Nøkkebiotoper kartfestet på eiendommer større enn 100 dekar, men unntak ved hogst av gran i skogreisingsstrøk. Konsultasjon med miljødatabaser for å avklare behovet for etablering av nøkkelbiotoper (truet art/naturtype og A- biotoper) NORGES SKOGEIERFORBUND 8

9 Skogreisingsstrøk Hogst kan ikke skje før nøkkelbiotoper er kartfestet, men: «Dersom det foreligger plan om områdetakst med miljøregistrering i nær framtid kan det gis dispensasjon til å utføre kartleggingen når det skjer. I slike tilfeller brukes føre-var-rutinen. I skogreisningsstrøk er det ikke krav til kartfesting av nøkkelbiotoper der det bare skal hogges gran eller utenlandske treslag. Kravet om kartfesting av nøkkelbiotoper gjelder før hogst i furuskog og lauvskog på eiendommer med mer enn 100 dekar produktiv, økonomisk drivbar furu- og lauvskog. Der terrengtransport av tømmer fra granskog skal skje gjennom furuskog og lauvskog skal føre-var rutinen brukes.» NORGES SKOGEIERFORBUND 9

10 Rovfugler og ugler Definerer hensynsområder med eldre skog rundt hekkeplasser for rovfugler og ugler Definerer hekkeplasser ut fra tid etter siste hekking Definerer område uten skogbruksforstyrrelse i hekketiden (definert tidsperiode) Eksempel hønsehauk: Hensynsområde 50 meter radius rundt hekkeplass Hekkeplass 5 år etter siste hekking Område uten skogbruksforstyrrelse 200 meter radius rundt hekkeplass, 1. mars til 31. juli NORGES SKOGEIERFORBUND 10

11 Hensyn til tiurleiker Hensynene er knyttet til selve leiken Skjøtsel/hogst kan skje i samarbeid med biolog eller annen kvalifisert person. Mulighet for å «frigjøre» tiurleiker gjennom tilrettelegging for ny leik NORGES SKOGEIERFORBUND 11

12 Skogreising/treslagsskifte Årsaken til bruddet i Levende Skog i Friluftsrådenes Landsforbunds utgangspunkt i forhandlingene var miljøorganisasjonenes ultimatum fra 2010, som bl.a. krevde: - Maksimalt 15% med gran på den enkelte eiendom - Maksimalt bruk av planter med utenlandske treslag pr. år. - Ikke treslagsskifte i gråor-, høgstaude- eller storbregneskog i Nord-Norge Kravene var uakseptable, men det var ikke mulig å oppnå enighet med FL uten å gi noe NORGES SKOGEIERFORBUND 12

13 Resultatet I det overordnete styringsdokumentet: «Bruken av utenlandske treslag og skogreising/treslagsskifte berører svært aktuelle problemstillinger, bl.a. knyttet til klimautfordringen. Betydningen av økt tilvekst, faren for nye skadegjørere og forandrete forutsetninger for økosystemene kan endre forutsetningene for bruk av utenlandske treslag og skogreising/treslagsskifte. Kravpunktene «Bruk av utenlandske treslag» og «Skogreising og treslagsskifte» skal derfor tas opp til særlig vurdering ved neste revisjon med utgangspunkt i ny kunnskap.» NORGES SKOGEIERFORBUND 13

14 Endringer i kravpunktene På øyer og langs fjordarmer i ytre kyststrøk skal det ikke skje skogreising eller treslagsskifte i områder uten innslag av gamle plantinger. Det skal ikke skje treslagsskifte i flommarkskog nord for Saltfjellet. Det skal ikke skje treslagsskifte nord for Saltfjellet i rik og fuktig høgstaudeskog med tilnærmet heldekkende undervegetasjon av høye urter og bregner. Bruk av utenlandske treslag begrenset til sitka, lutz og lerk i kyststrøk fra V-Agder til Troms NORGES SKOGEIERFORBUND 14

15 Vannbeskyttelse Mer aktiv skjøtsel av kantsonen «Hogst og pleie av kantsonen skal skje med sikte på å skape et stabilt, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte langs vann og vassdrag» Kravet langs bekker smalere enn 2 m begrenses til å ta vare på buskvegetasjon og mindre trær. Krav knyttet til kryssing av elver og bekker Krav for å unngå grøfter som leder ut i vassdraget Soner uten markberedning og gjødsling langs vassdrag. NORGES SKOGEIERFORBUND 15

16 Langsiktig virkesproduksjon Minste bestandsalder for flatehogst og frøtrestillingshogster Stort sett er minstealderen satt 5 år lavere enn midten av hogstklasse 4 Unntak f.eks. ved svekket sunnhet. Det er satt krav som gjør at de sertifiserte bedriftene må følge opp plikten til å forynge et areal etter hogst på en mer systematisk måte. NORGES SKOGEIERFORBUND 16

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

Norsk Skogsertifisering

Norsk Skogsertifisering Norsk Skogsertifisering Fagsamling 2014 Løvenskiold Vækerø AS 5. desember Agenda Tid Tema Merknad 10.00 Oppmøte Løvenskiold Vækerø Kort introduksjon om Løvenskiold Vækerø Øyvind Foss 10.10 Erfaringer fra

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem

Detaljer

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Internrevisjon resultatrapport. Revidert eiendom: Stangeskovene Adresse: Postnr. poststed: Ansvarlig person for kvalitetssikringen av miljøeffektene fra eiendommens

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Organisasjon Skogsertifisering Sporbarhet og Logobruk Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk NS SG TON Forord I den store miljøsammenhengen bør produkter som kommer fra den fornybare skogressursen ha det beste utgangspunkt, sammenliknet med konkurrerende

Detaljer

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Organisasjon Skogsertifisering Sporbarhet og Logobruk Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Detaljer

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Organisasjon Skogsertifisering Sporbarhet og Logobruk Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak SKI-veileder 3 SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak OPPSUMMERING Skogshønsene er hensynskrevende! Hensynene må planlegges og tas ved gjennomføring av skogbrukstiltak Storfugl Kyllingbiotoper

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

PEFC Norge Revisjon sammenstilling av høringssvar

PEFC Norge Revisjon sammenstilling av høringssvar 1 PEFC Norge Revisjon sammenstilling av høringssvar Høringsperiode 3.oktober 3.november Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Org. som har kommet med høringssvar... 3 Generelle innspill til sertifiseringssystemet...

Detaljer

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Skogsertifisering hvorfor og hvordan Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Levende Skog standarder for et bærekraftig

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Miljømål Det har ikke vært endringer i miljømålene i 2014. Miljømålene ble vedtatt 04.09.12. Hovedmålene ble videreført året etter:

Miljømål Det har ikke vært endringer i miljømålene i 2014. Miljømålene ble vedtatt 04.09.12. Hovedmålene ble videreført året etter: 1 Miljøpolitikk I forbindelse med innføringen av PEFC sporbarhetssertifikatet høsten 2014 ble det gjort små justeringer i miljøpolitikken. NORTØMMER sin miljøpolitikk, som ble vedtatt av styret, er som

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.3 2013-01-22 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

LANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016.

LANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016. LANDSKAPSPLAN Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016. INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt beskrivelse av eiendommen.... 3 Skogbruk... 4 Utgangspunkt... 4 Ressurser og muligheter... 5 Gammelskogandel med

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.4 2014-02-26 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

Skogbruk og biologisk mangfold

Skogbruk og biologisk mangfold Skogbruk og biologisk mangfold Skogbruk og biologisk mangfold Dette heftet gir en bakgrunn og oversikt over skogbrukets hensyn til biologisk mangfold. Det er lagt vekt på følgende: q Hva er faggrunnlaget

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: Fredag 5.desember 2008 Tilstede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet Harald Tronvik, FRIFO Lise-Berith Lian, Friluftsrådenes Landsforbund Nils Bøhn,

Detaljer

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll Gjennom denne årsrapport offentliggjør AT Skog en oppsummering relatert til overvåking og kontroll. Følgende punkter

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

Rådet for Levende Skog. Konsekvensvurdering av skogreising og treslagsskifte. Faglig grunnlag for revisjon av kravpunkt 18 i Levende Skog Standard

Rådet for Levende Skog. Konsekvensvurdering av skogreising og treslagsskifte. Faglig grunnlag for revisjon av kravpunkt 18 i Levende Skog Standard Rådet for Levende Skog Konsekvensvurdering av skogreising og treslagsskifte Faglig grunnlag for revisjon av kravpunkt 18 i Levende Skog Standard 1 Forord Da Levende Skog-standarden ble revidert i 2006,

Detaljer

Landskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg

Landskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg Landskapsplan for Goplerud gård Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg Innhold 1. Generell beskrivelse av eiendommen. 3 2. Skogbruk 4 3. Miljøverdier. 7 Skogarealer med spesielle verneverdier (HCRV). 9 4.

Detaljer

Grisehogst hvordan påvise og påklage

Grisehogst hvordan påvise og påklage Grisehogst! Grisehogst hvordan påvise og påklage Lover og regler Forskrift om berekraftig skogbruk (FOR 2006-06-07 nr 593 ) er hjemlet i Skogbrukslova (LOV 2005-05-27 nr 31) og Matlova (LOV 2003-12- 19

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen. Sarpsborg kommune Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum Deres ref.: Vår ref.: 13/06941-3 Dato: 25.10.2013 Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Fig. 4.4.1. Norges første Nordlandsbåt bygget i sitka. Sitka er et treslag som binder mye CO2, er sterkt og relativt lett. Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Skogen er en stor fornybar ressurs

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

PEFC N 03. Skogsertifisering. PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 03

PEFC N 03. Skogsertifisering. PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 03 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter

Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter Vår dato: Vår ref: 2010-06-25 B10121/10-131 Deres dato: Deres ref: Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter Vi viser

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 3 Gards- og bruksnr: 309/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 3 Adresse: FREDRIKSTAD SAG 2850 LENA Registreringsår: 2002

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 1 of 6 FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. DATO: FOR-2006-06-07-593 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og ressurspolitikk PUBLISERT: I

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Tilbud på skogbruksplan i Melhus Tilbud på skogbruksplan i Melhus Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Vi anmoder de som har internett om å bestille

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag Utfordringar og alternativ for skognæringa Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1 Formålsparagrafen i skogbrukslova 1.Formålet

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer

PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering

Detaljer

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:

Detaljer

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark www.skogkurs.no Utgave: 2 - august 2013 Grøfting gjennomføres for å øke skogproduksjonen. Trær trenger næring, lys, varme og vann for å vokse bra. I mange områder

Detaljer

Testprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune

Testprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune Testprosjekt for dokumentasjon av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder i Snåsa kommune Av Heidrun Miller Innhold 1 Innledning... 5 2 Snåsa kommune... 5 2.1 Arealfordeling og skogtakst området i Snåsa

Detaljer

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane H i s t o r i a Målene Resultater Lærdom Anbefalinger for 60 000 skogeiere Anbefalinger for politikere

Detaljer

EFFEKTER AV ULIKE MILJØHENSYN PÅ TILGJENGELIG SKOGAREAL OG VOLUM I NORSKE SKOGER

EFFEKTER AV ULIKE MILJØHENSYN PÅ TILGJENGELIG SKOGAREAL OG VOLUM I NORSKE SKOGER Rapport 02/2012 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- EFFEKTER AV ULIKE MILJØHENSYN PÅ TILGJENGELIG SKOGAREAL

Detaljer

Klagenemnda for miljøinformasjon

Klagenemnda for miljøinformasjon Klagenemnda for miljøinformasjon Anmodning om omgjøring av vedtak av 13.01.10 i sak 2009/05 Klager: Innklaget: Stopp trusselen mot allemannsretten! v/ Dag R. Pettersen Bjørnholt 1796 KORNSJØ Glåmdal Tre

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

Hønsehauk i Buskerud

Hønsehauk i Buskerud Hønsehauk i Buskerud Avgang av reir og skogbrukets rolle Resultater fra kartlegging 2000 2007 Thor Erik Jelstad Februar 2008 Innledning De siste årene har det vært betydelig fokus på skogbrukets innvirkning

Detaljer

TØMMERSALG for dummies

TØMMERSALG for dummies TØMMERSALG for dummies Heftet er en enkel innføring og starthjelp i salg av tømmer og hva du som skogeier må være obs på gjennom prosessen. Målgruppa er først og fremst skogeiere som har liten kjennskap

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Norsk Skogsertifisering

Norsk Skogsertifisering Rapport fra periodisk revisjon Systemsertifisering /PEFC 2013.05.06-08 Revisjonsleder Fagrevisor Jan Gjestang Reidar Haugan Versjon/Dato: 01/2013.05.09 Generell oppsummering Hovedinntrykk fra revisjonen

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester

Detaljer

Virkemidler for bærekraftig skogbruk

Virkemidler for bærekraftig skogbruk NORSK SKOGPOLITIKK Skogen i Norge Norge har betydelige skogressurser og utmarksarealer. Skogen har historisk sett vært svært viktig, og den har også framover sentrale funksjoner og oppgaver. Skogressursene

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5 OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519

Detaljer

Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016

Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016 Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016 1 1. Innledning Meld. St. 9 (2011-2012) om landbruks- og matpolitikken vektlegger skogens viktige næringsog klimapolitiske rolle. Regjeringen har

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

Klage på behandling av krav om miljøinformasjon til behandling for. Miljøinformasjonsnemnda.

Klage på behandling av krav om miljøinformasjon til behandling for. Miljøinformasjonsnemnda. Klage på behandling av krav om miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Nemndsvedtak i sak 2006/06. Klager: Norges Naturvernforbund og WWF Norge Innklaget: Ulvig Kiær AS Saksbehandlingen

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes

Detaljer