Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og /10 innlandsfiskenemnd HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG Bakgrunn: Direktoratet for naturforvaltning(dn) sender med dette på høring forslag til forskrift for utsetting av utenlandske treslag. Bakgrunnen er Kapitel IV om fremmede organismer i Lov om forvaltning av naturens mangfold. (naturmangfoldloven) som ble vedtatt 19. juni Loven legger opp til en samlet regulering av fremmede organismer. Loven krever at det utarbeides forskrifter om fremmede organismer, herunder utenlandske treslag, jf lovens 30 første ledd, bokstav a. Saken gjelder: Fremmede organismer er en voksende utfordring i Norge. Innførsel og utsettelse av fremmede organismer kan gjøre stor skade på naturmangfoldet. Å hindre spredning av fremmede organismer som utgjør en risiko for naturmangfoldet er derfor et viktig bidrag til å stanse tap av naturmangfoldet. Innførsel og utsetting av fremmede organismer reguleres i dag av flere regelverk og behandles derfor ulikt ut fra hvilket regelverk som benyttes. Innførsel og utsetting av utenlandske treslag reguleres pr. dags dato av Landbruks- og matdepartementets regelverk og krever godkjenning av den enkelte kommune. Forskriften har som hovedhensikt å hindre uønsket sprening av utenlandske treslag i dagens skogbruk samt juletre- og pyntegrøntproduksjon. Vurdering: I høringsutkastet til ny forskrift er det lagt opp til at skal det plantes utenlandske treslag skal det søkes om dette minst 2 måneder får utsetting. Unntaket er stedegne svenske og finske provenienser av norske treslag. Når det gjelder norsk gran har denne innvandret til Norge fra øst og fra sør. Forskningen (Skog og Landskap) har vist at det genetiske materialet er det samme. På denne bakgrunnen skulle det ikke være noe i veien for fortsatt nytte de proveniensene vi nytter i dag. Når det gjelder utenlandske treslag som er nyttet i skogbruket og da særlig her på vestlandet er det sitkagran, lutzgran og lerk. Utnyttelse av utenlandske treslag utgjør i følge Institutt for skog og landskap bare 1 % av det produktive skogarealet i landet. Når det gjelder bruken av utenlandske treslag har bruken av disse falt betydelig, og dette skyldes at skogreisningen de siste år har gått sterkt tilbake. Flere av de utenlandske treslagene har betydning for framtidig ressursoppbygging og ikke minst i klimasammenheng, forbinding av CO2. Det er vel kjent at barskog bindet opp betydelig mer CO2 enn lauvskog. I dag foreligger det mange forskrifter og et regelverk som regulerer nytten av utenlandske treslag til skogbruksformål, juletre- og pyntegrøntproduksjon. Her kan nevnes: Forskrift om bærekraftig skogbruk. Forskrift om skogfrø og skogplanter. Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Forskrift om skogfond. Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Side 1 av 2

2 I dag er det en forvaltningspraksis som etter de flestes mening fungerer bra. Ved de nye forskriftene legger man opp til å fjerne myndigheten fra kommunene, der vi i dag har et skogoppsyn som har gode lokalkunnskaper, til et organ som sitter et helt annet sted i landet uten denne kjennskapen. Det er meget viktig med en lokal forankring, gode lokalkunnskaper og kompetanse i den videre forvaltning av skogen i kommunene. Skogproduksjon er en langsiktig produksjon som det ikke høstes goder av før etter 1 til 2 generasjoner. Derfor er det viktig at man kan planlegge på lang sikt og med de treslagene som man har erfaringer med gir en brukbar økonomi. Når det gjelder planteforsyningen er denne i dag fra planteskoler som har kjøpt godkjent frø fra Skogfrøverket eller godkjent direkte importert frø av godkjente provenienser. Dersom skogeierne må søke hver gang de skal plante utenlandske tresalg blir det vanskelig for planteskolene å ha forutsigbart plantemengde. Planteskolene bør ha signaler minst ett og helst to år på hva de bør plante av de forskjellige proveniensene og den mengden de kan regne med å få levert. Forslaget til forskriften slik den foreligger i dag legger opp til at det blir vanskeligere og mer uforutsigbar for skogeierne å planlegge sin skogplanting på sikt. Skogproduksjon er, som tidligere nevnt, en langsiktig produksjon og for grunneier kan dette medføre at de lar være å plante. Etter å ha plantet utenlandske trelag av diverse sorter og provenienser i år, har vi i dag en god kjennskap til faren for spredning av dette materiale. Slik det foreligger i dag er det ikke stor fare for tap av naturmangfoldet. Dersom det er marktyper som ikke bør plantes til, eks. kystlynghei og lignende, bør dette komme med i en revidering av eksisterende forskrift. Forslag til: VEDTAK: Sandnes landbruks- vilt og innlandsfiskenemnd kan ikke se at det er nødvendig med en ny forskrift for utsetting av utenlandske treslag. Dagens forvaltningssystem fungerer bra med de forskrifter og regler som foreligger. RÅDMANNEN I SANDNES, Per-Harald Nilsson kommunaldirektør Daniela Dobbert landbrukssjef Vedlegg Høring av forslag til forskrift om utsetting av utenlandske treslag Side 2 av 2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18