PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

Transkript

1 PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

2 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21( ) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette.»

3 RAPPORT M «Etatsgruppen mener tiltaket kan gjennomføres i et omfang på minst dekar per år over en 20-års periode med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier.»

4 3 ÅRIG PILOTFASE 15 MILL. KRONER I 2015 Prop. 1 S ( ) på Klima- og miljødepartementets område. Regjeringen legger opp til en treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer. Formålet med pilotfasen er å høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket. For å sikre god læringseffekt bør innrettingen av pilotfasen tilpasses de utfordringene man kan møte i et fremtidig oppskalert system. I 2015 legger Klima- og miljødepartementet opp til å bruke 15 millioner kroner på dette arbeidet. Anbefalingene fra etatenes rapport M Planting av skog på nye arealer som klimatiltak skal ligge til grunn for implementeringen av tiltaket

5 ORGANISERING

6 SKOGREISINGSPLANENE FRA 1954 OG STATUS I

7 LANDSSKOGTAKSERINGEN AREALREGISTRERING

8 ÅPNE AREALER OG GJENGROINGSAREALER Finnes ingen enhetlig definisjon på gjengroingsmark Mangler systematiske data om arealenes anvendelse lengre tilbake i tid Permanente flater i Landsskogtakseringen ble etablert rundt 1990 Arealer i tidlig gjengroing kan fylle skogdefinisjonen Skog = 10 % kronedekning HKL III???

9 INKLUDERT I BRUTTOLISTA Gjengroingsarealer som fyller skogdefinisjonen Dominert av pionertreslag (lauvskog og blandingsskog lauv/furu) Fravær av aktiv skjøtsel Fravær av MiS-livsmiljø som indikerer lang kontinuitet Arealer i gjengroing som ennå ikke fyller skogdefinisjonen Alle «treløse» utmarksarealer registrert som skogreisingsmark med middels til svært høy bonitet i DMK Fulldyrka mark/ innmarksbeite er inkludert forutsatt at arealet ikke er i hevd (villeng) Kun inkludert arealer som gir økt karbonopptak over et omløp ved treslagsskifte

10 PRODUKSJONSØKNING VED TRESLAGSSKIFTE

11 AREALOMFANG I BRUTTOLISTA 14 % av bruttoarealet vil representere nytt skogareal ved tilplanting Resten er skogarealer som i dag har underoptimal produksjon og mindreverdig virke Villeng min. 5 dekar utgjør 0,32 mill. dekar Kystlynghei høy og svært høy bonitet utgjør 0,21 mill. dekar Snaumark & annet tresatt med høy og svært høy bonitet utgjør 0,32 mill. dekar

12 INFORMASJON OM AREALENE GJENGROINGSAREALER SOM FYLLER SKOGDEFINISJONEN 8,44 MILL. DAA Ca. 1 mill. daa er «lett tilgjengelig» innen hver av gruppene <500 m driftsveilengde <33 % terrenghelning

13 MILJØKRITERIER - AREALVURDERING Om det er delområder der eksisterende lovverk ikke tillater planting Om det forekommer naturtyper og kulturlandskap med høy verdi Utvalgte naturtyper Truede og nær truede arter/naturtyper Helhetlige og utvalgte kulturlandskap Naturtyper med spesiell verdi Rødlistede naturtyper

14 MILJØKRITERIER - AREALVURDERING Risiko for påvirkning av miljøverdier utenfor tiltaksområdet Arealets landskapsmessige verdi, betydning for friluftsliv og landskapsopplevelser Mulig tilpasning og avbøtende tiltak for å unngå vesentlig konflikt med miljøverdier Mål og prinsipper i naturmangfoldloven kap. II

15 TILLEGGSKRITERIER I PILOTFASEN I pilotfasen skal også tilleggskriterier omtalt i Prop. 1 S ( ) benyttes. For å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå vil pilotfasen omfatte: (i) planting av norske treslag (ii) planting på åpne arealer og areal i tidlig gjengroingsfase (iii) planting på areal med høy produksjonsevne og der det er forventet lav negativ endring i albedoeffekten (iv) planting på arealer som ikke er viktige for naturmangfoldet (dvs. ikke planting i bl.a. truede naturtyper, viktige naturtyper etter DN-håndbok 13 og leveområder for rødlistearter), friluftslivsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap

16 FLERTALLET I ENERGI- OG MILJØKOMITEEN SKRIVER Flertallet ønsker å presisere at det er viktig at riktig treslag brukes på det enkelte sted i skogplanting. Flertallet ber derfor regjeringen sikre at tilskuddene til skogplanting over kap post 21 ikke kan benyttes til planting av utenlandske treslag som sitkagran, og gjøre en vurdering av om bruk av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet er forenlig med hensynet til biologisk mangfold. Etatene følger opp Stortingets føringer ved utforming av forslag til opplegg for pilotfasen

17 ALBEDO

18 ALBEDO VED HOGST - HEDMARK

19 ALBEDOEFFEKTEN ENDRING AV REFLEKTERT SOLLYS Lite snø i de mest aktuelle områdene Store deler av arealet er skogkledd i dag Store deler av arealet må rydde/åpnes før planting Vesentlig økt produksjon ved planting av gran

20 SNØDEKKE 1. MARS 2012, 2013 OG

21 SAKSGANG 1. Retningslinjer - Fylkesmannen 2. Planlegging/områdekartlegging - Kommunen 3. Informasjon og rådgivning 4. Melding og godkjenning - Kommunen 5. Utplanting 6. Tilskudd

22 PILOTFYLKER OG ANDRE AVKLARINGER Rogaland Nord-Trøndelag Nordland Norsk gran kvitteres ut ved beskrivelse i veiledningsmateriale Eventuelle tilleggskartlegging av miljøverdier begrenses til arealer der eier har meldt interesse for planting Interesserte skogeiere i andre fylker??

23 VEILEDER TIL PILOTFYLKENE Formålet med pilotfasen Overordnet kartlegging på fylkesnivå Kartlegging aktuelle arealer på kommunenivå Kontakt med grunneier Vurdering av kilmaeffekt, miljøhensyn og næring Planteproduksjon og bestilling Utplanting i pilotfasen Søknad om tilskudd Rapportering og evaluering

24 RESSURSER TIL PILOTFYLKENE Informasjon og veiledning Områdekartlegging Godkjenning av arealer Plantekjøp 100 % tilskudd Utplantingskostnader 100 % tilskudd Garanti til planteprodusenter ved økt produksjonomfang Rapportering/evaluering

25 BUDSJETT Aktivitet 2015 Mill. kroner Sentral administrasjon, herunder - Prosjektledelse, herunder dialogmøter og rapportering, oppfølging og evaluering - Veiledningsmateriale 2016 Mill. kroner 2017 Mill. kroner Fylkesvis administrasjon, herunder - Prosjektledelse og koordinering, herunder rapportering og innspill til veiledningsmateriale - Kartlegging av arealer Plantemateriale og utplanting Garanti til planteprodusenter Totalt

26 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

27 BRUTTOLISTA AREALER 1000 DAA

28 BRUTTOLISTA AREALER 1000 DAA