Skogtiltak i klimameldingen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogtiltak i klimameldingen"

Transkript

1 Skogtiltak i klimameldingen Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne SLF samling Telemark september 2012

2 2 Skogtiltak i klimameldingen 4. September 2012

3 NORSKOG: Sett under ett er Klimameldingen god for skogbruket, og det ligger en eim av kruttrøyk mellom linjene. 3

4 Fokus på karbonopptak og substitusjon Fokus på skogen som karbonlager 4

5 Karbonlager Atmosfærisk klimagasseffekt C C C C C C C C Tid

6 Fokus på karbonopptak og substitusjon Fokus på skogen som karbonlager Ca halvparten av de truede Norske artene lever i skog (1838 arter) og for 1400 av disse kan skogbruk være negativt 6

7 FN s klimapanels 4. hovedrapport: I det lange løp vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt. Dette er lagt til grunn for politikk omkring skog i klimameldingen:

8 Om skogtiltak i klimameldingen: I samsvar med norsk holdning i de internasjonale klimaforhandlingene og skogens reelle rolle i binding av karbon i Norge, vil regjeringen føre en aktiv skogpolitikk gjennom tiltak som øker skogens karbonlager. Skogressursene er også en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som erstatning for mer klimabelastende materialer. Skogens rolle som fornybar ressurs styrkes gjennom forskning, verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. 8

9 Ta hensyn til de arter som reelt sett er mest trua og der hensyn virker Politisk styrte tiltak og ikke skogmarkedets omfang må derfor tilpasses vilje til ekstra budsjettmidler 9

10 Avskoging (KP artikkel 3.3) 2010: 1,18 mill tonn CO 2 -ekv Kommunene bør gjennom arealplanleggingen søke å redusere avskogingen. Foreløpige tanker: Bevisstgjøring (kalkulator?, klima og energiplaner?) Kompensering med tilplanting? PBL?

11 Tilplanting 2010: 0,24 mill tonn CO 2 -ekv Regjeringen vil føre en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Foreløpige tanker: Hvilke arealer egner seg? Hvilke arealer skal vi verne mot planting? Dagens miljøkriterier er tilstrekkelige? Bærekraftforskrift og Levende skog Forskrift om utenlandske treslag hvilke treslag er egnet for slik skogreising/treslagsskifte hvor bør det settes begrensninger mht treslagsvalg Bygge på eksisterende virkemidler

12 Skogskjøtsel (artikkel 3.4) 2010: 36,5 mill tonn CO 2 -ekv (levende- og død biomasse og jord) Regjeringen vil opprettholde eller øke karbonlagret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog samt å styrke skogvernet. Foreløpige tanker: Skogfrøverkets foredlingsstrategi, foredlingsavgift, sikre foredlingsarealer Styrke eksisterende virkemidler til å dekke differansen mellom minste lovlige plantetall og tilrådd plantetall Forbud mot hogst av ungskog som i forrige lovverk? Styrke ordningen med frivillig vern

13 Klimaskog Regjeringen vil utrede en ordning med frivillige klimatiltak og samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger. Foreløpige tanker: Utredning basert på pågående prosjekter Karbonlager vs karbonopptak?

14 Bioenergi Regjeringen vil bedre insentivene til uttak av råstoff fra skogen til bioenergi, med særlig vekt på skogsavfall (GROT) slik at blant annet tiltak med kort tilbakebetalingstid for CO 2 prioriteres. Foreløpige tanker: Styrke ordningen med flistilskudd? Bioenergi programmet? Vridning mot GROT? Markedsforhold Viktig pågående forskning nasjonalt og internasjonalt Viktigheten av tilbakebetalingstid?

15 Skoggjødsling Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Foreløpige tanker: Dagens miljøkriterier er tilstrekkelige? Bærekraftforskrift og Levende skog Hvilke arealer kan gjødsles? Hvilke arealer bør ikke gjødsles? Se i sammenheng med tilplantingsstrategi Hva behøves utover dagens virkemidler for å utløse tiltaket?

16 Hva sier forskningen om skog og tidshorisont etter IPCCs 4. hovedrapport? 16

17 Klimakonvensjonens artikkel 2 Det overordnede målet i klimasammenheng er å stabilisere klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren på et nivå som forhindrer farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. I FNs klimapanels modeller tar slik stabilisering år Hva er da relevant tidshorisont for skogens bidrag?

18 IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007 Klimamålet er relatert til stabiliserings konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren. Slik stabilisering har en tidshorisont på år.

19 Kilde: IPCC: Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis Figure TS.31. Calculation of climate change commitment due to past emissions for five different EMICs and an idealised scenario where emissions follow a pathway leading to stabilisation of atmospheric CO 2 at 750 ppm, but before reaching this target, emissions are reduced to zero instantly at year (Left) CO 2 emissions and atmospheric CO 2 concentrations; (centre) surface warming and sea level rise due to thermal expansion; (right) change in total terrestrial and oceanic carbon inventory since the pre-industrial era.

20 Amerikanske KLIF Environmental protection agency Utredning: Carbon Dioxide Accounting for Emissions from Biogenic Sources Ekspertgruppe:Science Advisory Board(SAB) Klimaresponsen er avhengig av de kumulative klimagassutslippene i et hundreårsperspektiv. Klimasystemet ikke er følsomt for temporære svingninger i karbonsyklusen innenfor en kortere tidshorisont. Større arbeid, ikke avsluttet. Foreløpige konklusjoner heller mot å telle bioenergi fra skog som klimanøytralt AC52E

21 Blir tema i FNs klimapanels 5. Hovedrapport ( ): Intensively managed systems: forestry, fiber, and fuel production Interactions among ecosystems; land use, land-use change and forestry; and other human activities Vulnerability of carbon pools, bio-energy implications, and carbon management potentials Competition and opportunities for land-use (energy, food, feed and timber production; housing, nature conservation, biodiversity and other land uses) Environmental and other risks and uncertainties 21

22 Takk for oppmerksomheten! 22

Karbonkretsløpet og fotosyntesen

Karbonkretsløpet og fotosyntesen Karbonkretsløpet og fotosyntesen Fagseminar vitensentrene 24/10 2013 Jon Olav Brunvatne Senior rådgiver Landbruks- og matdepartementet Lysreaksjon Karbonmetabolisme Fotosyntesen er fryktelig komplisert!

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Verdens miljødag 2012

Verdens miljødag 2012 Verdens miljødag 2012 Bakgrunnsnotat om verdens klima og norsk skog 25. april la regjeringen fram stortingsmelding om klimapolitikken. Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

KOMMUNESAMLING I AGDER

KOMMUNESAMLING I AGDER KOMMUNESAMLING I AGDER 20.06.2016 TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Mål: Øke plantetettheten fra 170 til 220 planter per dekar Tilskuddssats 80 % for inntil 50 planter utover innslagspunktet for den enkelte

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL NOTAT TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL Bård Lahn 13.04.2010 Målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader er sentralt i norsk klimapolitikk. Dersom det skal være

Detaljer

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Skog og klima. Petter Nilsen

Skog og klima. Petter Nilsen Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Even Bergseng, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Hvorfor? Klima?! Fokus på tre tiltak Avoided deforestation Reforestation

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016 Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

De første resultater fra KlimaTre

De første resultater fra KlimaTre De første resultater fra KlimaTre GF Treindustrien/Treteknisk Ålesund 2011-05-27 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4

Detaljer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal

Detaljer

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING 11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009 Skogbruk k og klima i kystskogbruket k k t Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Hurtigruteseminar Bodø Tromsø 30.nov. - 1.des.

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier Torleif Terum Statens landbruksforvaltning Bakgrunn Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Kommunekonferanse om dialog og samarbeid innen landbruk og reindrift 14/4-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Bakgrunn Regjeringen vil: Øke

Detaljer

Miljø og landbruk hund og katt eller hånd i hanske (Kommunekonferanse Nordland) Janne Sollie DN-direktør

Miljø og landbruk hund og katt eller hånd i hanske (Kommunekonferanse Nordland) Janne Sollie DN-direktør Miljø og landbruk hund og katt eller hånd i hanske (Kommunekonferanse Nordland) Janne Sollie DN-direktør 11.04.2013 Mulige samarbeids-/konfliktområder Vern (arealvern - verneområder) Truede naturtyper(rødlista)

Detaljer

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015, Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers

Detaljer

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Oslo Vest Rotary, 2. mars 2016 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap 1 Vi redder verden i Paris og på Elverum! 2 Håp i Paris? Jubel

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG CBD har tre mål; (i)bevaring, (ii)bærekraftig bruk og (iii)rettferdig fordeling (genressurser) Økosystembaserte arbeidsprogram Skogsbiomangfold Tverrgående arbeidsprogram

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk

Detaljer

Klimatiltak i landbruket

Klimatiltak i landbruket Klimatiltak i landbruket Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi Loen, 31.oktober 2017 TEMAER: Klima og energi i en global sammenheng Rapporten fra LMDs klimautvalg 2016 Utfordringer

Detaljer

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016 Landbruks- og matdepartementet EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ, Skogforum Honne, 2. november 2016 Torbjørn Tandberg

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Kap. 4 Skogen og klima

Kap. 4 Skogen og klima Kap. 4 Skogen og klima 4.1 Innledning IPCC (FNs klimapanel) har i sin siste rapport (Kilde: IPCC Fourth Assessment Report, 2007) listet opp skogbruk/skognæring som et av sju teknologiske hovedtiltak for

Detaljer

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket 2015 petrofil tomhet og rådvillhet. Det grønne skiftet skal redde oss! Utvikling 1915 Fattigdom og

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Our main conclusions are:

Our main conclusions are: Summary The objective of this report was to review studies of relevance for the Norwegian forest carbon cycle and on that basis, indicate global warming impacts of possible changes in management and utilization

Detaljer

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 La skogen redde verdens klima matproduksjon og Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 Axel Heiberg - Stiftet det norske Skogselskap i 1898 og var formann i 25 år. Axel

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Foreløpig utgave, 13. september Scenarier beskriver et knippe mulige utviklingstrekk i utslipp og arealbruk som påvirker klimaet på jorden. Representative Concentration Pathways (RCP) er den foreløpig

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs TA 2762 2011 Forord Skogen er en viktig råvare for byggematerialer, papirprodukter og energi. Skogen er også et stort karbonlager. I denne rapporten viser vi hvordan karboninnholdet

Detaljer

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver 2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk

Detaljer

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske

Detaljer

Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen

Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen Redusere klimaendringane Internasjonalt 2-gradersmål: Store reduksjonar i klimagassutslepp innan 2050 (50-85% jf. år 2000)

Detaljer

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt

Detaljer

Jostein Byhre Baardsen

Jostein Byhre Baardsen Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Publisert 27. september 2013 De nye utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), er den siste generasjonen av scenarioer som forsyner klimamodeller med data. Disse nye scenariene består

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer