Skogens rolle og skogeierens muligheter

Transkript

1 Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016

2 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter Gjødsling Plantetetthet Hogsttidspunkt Foto: Gunnhild Søgaard

3 «De mest kostnadseffektive tiltakene i skog er påskoging, bærekraftig skogbruk og redusert avskoging» IPCC, 2014: Climate Change 2014: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Core Writing Team, R.K. Pachauri and L.A. Meyer (eds.)]. IPCC, Geneva, Switzerland, 151 pp 3

4 Hva innebærer et bærekraftig skogbruk? «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes,» Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi Vern eller bruk av skog som klimatiltak. M-519 Foto: Widerøes Flyveselskap A/S stripehogst i Åstadalen

5 Hva innebærer et bærekraftig skogbruk? «, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» Jord Død ved Levende biomasse Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi Vern eller bruk av skog som klimatiltak. M-519 Foto (fra venstre): John Y. Larsson, Gunnhild Søgaard, Dan Aamlid

6 Skogeierens muligheter? Tilskudd til gjødsling og planting Økt lønnsomhet og økt volumproduksjon Større klimanytte

7 Standard for utplantingstall vs tilskudd Bonitet Plantestandard Innlandet Intervall for plantetall som utløser tilskudd Det er altså innenfor det som i utgangspunktet er lønnsomt! Skogbrukets kursinstitutt (SKI) Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet. Landbruksdirektoratet Tettere planting. 7

8 Utvikling i stående volum med alder Planteavstandsforsøk Plantet 1958 Vardal, Gjøvik Kvaalen, H Ny standard for ungskogpleie er den gamle kunnskapen forelda? (foredrag Honne ) Data fra: Feltnr: 0927 Vardal prestegårdsskog - Gjøvik, Oppland. Hoh: 480 m. Bestandets etableringsår:

9 Foryngelsessituasjonen Om lag 10 % av avvirkningsarealet er ikke tilrettelagt for foryngelse etter hogst 24 % av plantet areal har færre planter enn anbefalt (gult) eller tillatt (rødt) Tall fra Resultatkontroll skog/miljø for Granhus, A Foryngelsessituasjonen i Hedmark og Oppland. Foredrag 5. april 2016, Elverum 9

10 Kvalitetsproduksjon Økende tetthet gir: Mindre avsmaling Slankere trær med høyere densitet Mindre kvistdiameter og mindre variasjon omkring middelet Se f.eks. Vadla (2006), Braastad og Tveite (2000) 10

11 Økt mulighet for utvalg av kvalitetstrær gjennom ungskogpleie og tynning M Trær med høstskudd har stor sannsynlighet for å danne flere topper Uten høstskudd Søgaard, G., Fløistad, I. S., Granhus, A., Hanssen, K.H., Kvaalen, H., Skrøppa T. & Steffenrem, A Lammas shoots in Norway spruce occurrence, genetics and climate effects 11

12 Treantall etter avstandsregulering Plantefelt med gran Etablert i 1953 Avstandsregulert i 1971 til plantetallene vist i figur Treantall før regulering ca 3000 Boniteten økte fra 14,9 i 1976 til 17,2 i 1999 Braastad, H. & Tveite, B Ungskogpleie i granbestand. Effekten på tilvekst, diameterfordeling, kronehøyde og kvisttykkelse. Rapport fra skogforskningen 11/00: 24 s. 12

13 Lokal tilpasning En lavere plantetetthet enn den generelle anbefalingen kan være å anbefale i stormutsatte områder, og i områder med mye råte Eid, T. & Øyen, B.-H Models for prediction of mortality in even-aged forest. Scandinavian Journal of Forest Research 18: Illustrasjon: Lønnum, E Kartlegging av risikofaktorer i produksjonsskog med fokus på å begrense stormskader 13

14 Gjødsling av skog I utgangspunktet lønnsomt når riktig utført Tilskudd øker lønnsomheten Vil gi et økt ressursgrunnlag på eiendommen Primært økning i volum sagtømmer som gir høy substitusjonsverdi Skogkurs: Foto: Mjøsen skog

15 Gjødsling av skog Nitrogen på fastmark Engangs gjødsling med 15 kg N/daa noen år før sluttavvirkning Årlig tilvekstøkning fra 0,1 til 0,2 m 3 /daa over en periode på 6-8 år Foto: Skogkurs/B.H. Bjørnstad Nilsen, P. (2001). Fertilization experiments on forest mineral soils: A review of the Norwegian results. Scandinavian Journal of Forest Research 16:

16 Aktuelle arealer Se etter bestand med: Reaksjonsmuligheter (gode kroner, N-begrenset ) God (passe) tetthet God kvalitet/verditilvekstpotensial Norsk PEFC Skogstandard: Blokkebær-, bærlyng-, blåbær, storbregne- og småbregnskog (BBB+SS) Torvmark med allerede etablert foryngelse Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak egnede arealer og miljøkriterier. M s. Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N

17 Tilgangen på aktuelt areal vil øke Areal med aktuelle skogtyper (BBB + SS) Tall basert på Landsskogtakseringen Granhus, A Hva er potensialer for økt skogproduksjon gjennom intensiv skogkultur og gjødsling? Foredrag på Østerdalskonferansen 17

18 Riktig hogsttidspunkt i et klimaperspektiv ÅMTmaks Søgaard, G., Granhus, A., Gizachew B., Clarke, N., Andreassen, K., Eriksen R En vurdering av utvalgte skogtiltak - innspill på veien mot Lavutslippssamfunnet Oppdragsrapport fra Skog og landskap, 02/2015.

19 Betydning i klimasammenheng I dag avvirkes om lag 29 % før h.kl. V. Totaleffekten av dagens praksis, sammenliknet med om all skog får stå til 75 % av ÅMT maks, er over 1 Mt CO 2 for hvert år vi har en slik praksis Til sammenlikning er årlig netto opptak i skog om lag 30 Mt CO 2 Søgaard, G., Granhus, A., Gizachew B., Clarke, N., Andreassen, K., Eriksen R En vurdering av utvalgte skogtiltak - innspill på veien mot Lavutslippssamfunnet Oppdragsrapport fra Skog og landskap, 02/2015.

20 Oppsummert - Bærekraftig skogbruk i overensstemmelse med gjeldende lover, regler og frivillige sertifiseringsordninger er et klimanyttig skogbruk - Mer aktiv forvaltning, med bl.a. tettere planting, riktig ungskogpleie, gjødsling og hogst til riktig tid, vil forsterke klimanytten og kan øke lønnsomheten

21 Takk for oppmerksomheten! Takk til gode kolleger ved Divisjon Skog og utmark for verdifulle bidrag og gode faglige diskusjoner!