Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Transkript

1 Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs

2 Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme

3 Foryngelsen

4 Volum ved hogst - skjøttet skog som har jamn og god tretetthet. Normal hogstalder Bonitet Nyttbart hogstvolum ca. pr. dekar (fratrukket naturlig avgang) G m 3 G m 3 G m 3 G m 3 G m 3 G m 3 Kilde: NIBIO

5 Foryngelsen 37 % av foryng.arealet for FÅ planter, 3800 daa årlig UTEN planter Utnytter ikke potensialet i foredlet plantemateriale og temperaturøkning (1-2 bonitetsklasser) Framtidig nedgang i virkesproduksjon Inntekter for skogeier

6 Koner pr. dekar Hogstinntekt fra skogen Areal uten tilplanting = store tap! Verdi ved hovedhogst - gran Utynnet bestand, ett omløp. Driftsnetto kr pr G11 G14 G17 G20 G23 G26 Kilde: NIBIO/Skogkurs Bonitet

7 Foryngelsen 37 % av foryng.arealet for FÅ planter, 3800 daa årlig UTEN planter Utnytter ikke potensialet i foredlet plantemateriale og temperaturøkning (1-2 bonitetsklasser) Framtidig nedgang i virkesproduksjon Inntekter for skogeier Verdiskaping Skogen som klimaløser Omdømmet?

8 Foryngelsen 37 % av foryng.arealet for FÅ planter, 3800 daa årlig UTEN planter daa pr. år uten skogproduksjon: G14 = m 3 (nettoverdi skogeier kr) G17 = m 3 (nettoverdi skogeier kr) Samfunnsverdien/verdiskapingen? ( kroner) Klimabidraget?

9 Ungskogen og mangel på skjøtsel

10

11 Ungskogen og mangel på skjøtsel «aktiviteten er under 50 % av behovet» Økt omløpstid og færre framtidstrær = STORT verditap for skogeier, - og framtidig volumreduksjon Litt tap på høy bonitet = kan tilsvare hele verdien på lav bonitet Lønnsomheten av tiltak er svært høy! 5-8 % realrente 8-11 % bankrente

12 Kilde: NIBIO/Skogkurs

13 Koner pr. dekar Hogstinntekt fra skogen Verdi ved hovedhogst - gran Utynnet bestand, ett omløp. Driftsnetto kr pr 300 Mangelfull ungskogpleie får konsekvenser for framtidig volum og hogstinntekter! G11 G14 G17 G20 G23 G26 Kilde: NIBIO/Skogkurs Bonitet

14 For tidlig hogst

15 For tidlig hogst Hkl 5 representerer bare ca. 70 % av avvirkningsarealet i 2017 (Innherred under 50 %) Fortsatt skogproduksjon på tidlig avvirkede arealer

16 For tidlig hogst STORE verdier går tapt for skogeier verdiskaping/samfunnet klimavirkning

17 Årsaker til verdiøkningen i den eldre skogen Volumet øker svært mye Sagtømmerandelen og gjennomsnitt sagtømmerpris øker (økende lengder og diametre) Driftskostnadene reduseres Større trær og mer volum pr. dekar. Volum pr. drift har også betydning for entreprenøren Det er hva skogeieren TJENER PR. AREAL som teller, ikke kubikkprisen!

18 Kilde: NIBIO Bonitet Volum ved hogst, samt tilvekst pr. dekar siste 20 årene før hogst - skjøttet skog som har jamn og god tretetthet. Nyttbart hogstvolum ca. pr. dekar ved normal hogstalder (fratrukket naturlig avgang) Årlig tilvekst pr. dekar siste 20 årene før hogst G m 3 ca 2,5 m 3 G m 3 ca 2 m 3 G m 3 ca 1,7 m 3 G m 3 ca 1,3 m 3 G m 3 ca 1 m 3 G m 3 ca 0,5 m 3

19 Verdiutviklingen i den eldre skogen - et eksempel fra bonitet G20 Kilde: Kystskogbruket 55 år 65 år 75 år Nyttbart hogstvolum, m Ant. trær/dekar ved hogst (etter normal avgang av trær) /60 % 60/40 % 75/25 % Fordelingen av sagtømmer/massevirke (14/21 m 3 ) (30/20 m 3 ) (49/16 m 3 ) Bruttoverdi, kr/m Utgifter ved hogst, kr/m Driftsnetto inntekt pr. dekar, kr

20 Normal hogstalder - gran Bonitet Minste totalalder (fra spiring) PEFC, minste alder ved hogst G år 40 år G år 45 år G år 50 år G år 60 år G år 70 år G år 80 år Kilde: NIBIO, PEFC

21 For tidlig hogst Kilde: NIBIO/Skogkurs

22 Konsekvenser ved for tidlig hogst Virkesproduksjon, verdiskaping mm CO 2 opptak og karbonlagring Store tap for skogeier (og vet skogeier om tapet?) Hogger bort grunnlaget og økonomien for gode veiløsninger Hogger bort grunnlaget for framtidsvolumet

23 Hvorfor hogges det for tidlig? Tømmerkjøpere konkurrerer om tømmeret? Båten skal fylles? Bedriftens (volum)budsjett skal holdes? (avtaler, bonuser mm.) Skogeierøkonomi eller samfunnsøkonomi eller bedriftsøkonomi? Kort planleggingshorisont? For lite veibygging? Holde entreprenører med arbeid?

24 Skogens virkning på klimaet (fakta) SKOGBRUK ER EN DEL AV KLIMALØSNINGEN 1 m 3 stammevirke lagrer karbon tilsvarende opptak av ca kg CO 2 i hele treets biomasse. 1 m 3 stammevirke tilsvarer CO 2 - utslipp fra ca km fossil bilkjøring.

25 Skogens virkning på klimaet Tapt klimabidrag «uforynget areal» daa pr. år: m 3 = km (mer enn ganger t/r til månen) Manglende ungskogpleie: 20 % mindre produksjon pr. dekar: G14: 9 m 3 (redusert volum gjennom omløpet) = km 20 år for tidlig hogst pr. dekar: G14: 20 m 3 (redusert volum) = km

26 Skogens virkning på klimaet Et aktivt drevet skogbruk, med tiltak til riktig tid på riktig måte gir det beste klimabidraget Kilde: Rapport «Vern eller bruk av skog som klimatiltak» Miljødirektoratet, NIBIO, Landbruksdirektoratet Klimavirkningen blir en viktigere del av skogbruket i framtiden

27 Skogbrukets omdømme Ofte definert som andres (utenforstående) oppfatning Glem ikke framtidas skogeiere og beslutningstakere, som det skal utføres arbeid hos.

28 Skogbrukets omdømme Ansvarligheten i forvaltning av skogarealene? Kan omdømme ha betydning for bruken av offentlige tilskudd og virkemidler? Ivaretar vi klimaansvaret?

29 Takk for oppmerksomheten