Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Transkript

1 Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

2 Oversikt > Biomasseutbytte ved grothøsting > Har grothøsting effekter for foryngelsen? > Har grothøsting effekter for skogproduksjonen? > Kan gjødsling kompensere for et eventuelt produksjonstap?

3 Biomasseutbytte ved praktisk grothøsting > Vanlig praksis i Norge er at greiner og topper samles i hauger under hogsten, og høstes etter noen måneder. Men: > Ikke all grot havner i en haug > Ikke alle greiner og topper i haugen høstes > En del nåler faller av i løpet av sommerens lagring > Så, hvor stor andel blir i praksis høstet? Foto: Kjersti Holt Hanssen

4 Beregning av biomasseutbytte og næringstap Labanalyser av næringsinnhold Foto: Lars Dalen Veiing av høstet grot Veiing av prøvetrær Beregning av «nålefall» Foto: Kjersti Holt Hanssen

5 % nåler som falt av Hvor mye nåler faller av før høsting? 100 Gaupen + Vindberg Kg hogstavfall pr. grothaug Foto: Kjersti Holt Hanssen I store hauger faller ca 20 % av nålene av i løpet av sommeren (+ litt under transporten)

6 Hvor mye biomasse og N fra greiner og topper ble høstet? Gaupen Vindberg Kg ha -1, tørrstoff Nåler Greiner Totalt Nåler Greiner Totalt Potensiell grotmengde Høstet grot % høstet Kg ha -1, nitrogen N-innholdet i grot N fjernet gjennom høsting % høstet Tallene forutsetter at ca 25 % av nålene faller av under lagring og høsting.

7 Effekter på foryngelsen av grothøsting > Har det effekter på høyde- eller diametertilvekst til den nye generasjonen de første årene? > Har det noe å si for avgang og skader? S (kvist spredt) G-H ( grothaug ) G-U (ingen kvist) Gaupen Juni 2010

8 Relativ høydetilvekst, % Relatvi diametertilvekst, % Tilvekst for plantene på Gaupen etter tre sesonger 220 Høyde 240 Diameter ab a b b a b Vanlig hogst S "Grothaug" G - H Ingen kvist G - U 120 Vanlig hogst S "Grothaug" G - H Ingen kvist G - U Etter tre sesonger var plantene ca 60 cm høye, med en rothalsdiameter på 10 mm Forskjeller i høyde- og diametervekst innenfor «grotruta» I snitt er det litt lavere høydetilvekst etter grothøsting (GH + GU) enn vanlig hogst, men ikke forskjeller i diametertilvekst.

9 Mulige årsaker til forskjeller i vekst > Mer nitrogen tilgjengelig på grunn av nedbryting av nåler og småkvist: ja > Forskjeller i konkurranse med annen vegetasjon: ja > Forskjeller i jordtemperaturer: tja? Smyledekning 2010: G-U G-H S 63% 10% 43% Foto: Kjersti Holt Hanssen Nåler og småkvist på fiberduk, Gaupen sept 2009 Foto: Kjersti Holt Hanssen Fortsatt lett å se hvor grothaugene har ligget. Gaupen, oktober 2011

10 Antall døde planter Avgang etter 3 sesonger, Gaupen Vanlig hogst (S) Grothøsting (G) Snutebiller Drukning Mekanisk Ukjent Ingen forskjell i total avgang mellom behandlingene (ca 15 %), men en forskjell i avgang pga gransnutebiller

11 Cm 2 barkskade pr plante Cm 2 barkskade pr plante Snutebilleskader 5 4 Gaupen a b 5 4 Vindberg 3 2 b Vanlig hogst "Grothaug" Ingen kvist 0 Vanlig hogst "Grothaug" Ingen kvist S G-H G-U S G-H G-U Samlet snutebillegnag på Gaupen (tre sesonger) og Vindberg (to sesonger) Det er mer snutebillegnag i rutene med grothøsting på Gaupen (82 % planter med gnag vs 62 %) På feltet i Vindberg er det mindre snutebilleskader, og ingen forskjeller mellom behandlingene etter to sesonger

12 Heltre : stammehogst Heltre : stammehogst Fører grothøsting til endring i plantenes overlevelse eller tidlige vekst? > Noe større avgang på grunn av snutebillegnag på Gaupen, men ingen forskjeller i total avgang på Gaupen eller Vindberg. Litt redusert høydevekst. Pos Pos Neg Neg Thiffault et al Respons etter heltrehogst vs. stammehogst. Metastudie med felt fra N-Amerika og Europa. Bedre overlevelse etter grothøsting, men på sikt noe redusert høydevekst

13 Effekter på skogproduksjonen etter heltretynning 1. Åtte feltforsøk i Sør-Norge etablert på 70-tallet > 4 gran- og 4 furufelt > To behandlinger: 1) heltretynning (HT) 2) stammetynning (ST) > Måling av tilvekst hvert 5. år > Feltene er fulgt i år Furu Gran

14 Relativ volumtilvekst (%) Relativ volumtilvekst (%) Resultater Takk! Gran Furu Periode etter tynning (år) Periode etter tynning (år) Tilvekst etter heltretynning i prosent av stammetynning, for 5-års perioder og etter 25/20 år. All grot er fjernet i forsøkene. ± konfidensintervall (p = 0,05). Fra Tveite & Hanssen (2013). Tilveksten er redusert med 11 % i granbestandene etter 25 år I furubestandene er det en ikke signifikant reduksjon på 5 % etter 20 år

15 2. Nordisk serie, heltretynning > 22 feltforsøk etablert , 4 felt i Norge > Fem behandlinger med forskjellige kombinasjoner av heltretynning (HT) og vanlig stammetynning (ST) gjødsling > En eller to tynninger/gjødslinger > Effekter etter 10 og 20 år: Helmisaari et al. 2011, For. Ecol. Man. 261 (p ) Logging residue removal after thinning in Nordic boreal forests: long-term impact on tree growth

16 Resultater nordisk serie > Volumtilvekst første tiårsperiode: > gran -5 % etter heltretynning, furu -4 % (ikke signifikant). > Andre tiårsperiode: > Etter annen gangs tynning: gran -13 %, furu -8 % (ikke signifikant). > For furufelt med kun én tynning var det en signifikant nedgang i andre tiårsperiode, og totalt etter 20 år (-5 %). > Det var stor variasjon mellom felt (fra ca -20 til +20 % i første tiårsperiode) > Effekt av mengde høstet grot? > En negativ sammenheng mellom høstet grotmengde og tilvekst for den andre tiårsperioden > Gjødsling kompenserte for grotuttaket > Men gjødslingseffekten varte lenger etter stammetynning

17 Tilvekst i % av stammetynning Eksempel: Furu tynnet + evt gjødslet to ganger % Stammetynning + gjødsling Heltretynning + gjødsling Heltretynning + kompensasjonsgjødsling Stammetynning År siden første tynning/gjødsling 9 Heltretynning Tilvekst målt ved årringanalyser (5 felt). Stammetynning = 100 %. Helmisaari et al Gjødsling kompenserer for næringstapet av grothøstingen Effekten av gjødslingen varte lenger etter stammetynning enn etter heltretynning

18 Oppsummering effekter av heltretynning > Variasjon mellom felt, men i snitt finner vi en negativ effekt på tilveksten til gran på 5-10 % etter år (alle greiner og nåler høstet). > Det er også en negativ trend for furu, men den er mindre tydelig enn hos gran > Ved grothøsting vil i praksis en del greiner og nåler bli liggende igjen. Dette vil moderere veksttapet > Gjødsling kan kompensere for grot-uttaket > Ingen studier har funnet bestemte bestands- eller miljøvariable som forklarer den store variasjonen man finner mellom felt (bonitet, beliggenhet, klima e.l.)

19 Referanser Helmisaari, H.-S. et al Logging residue removal after thinning in Nordic boreal forests: Longterm impact on tree growth. Forest Ecology and Management 261: Thiffault, E. et al Effects of forest biomass harvesting on soil productivity in boreal and temperate forests - A review. Environmental Reviews 19: Tveite, B. and Hanssen, K.H Whole-tree thinnings in stands of Scots pine (Pinus sylvestris) and Norway spruce (Picea abies): Short- and long-term growth results. Forest Ecology and Management 298: