Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap"

Transkript

1 Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

2 Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding

3 Føresettnader for analyser Auka vekst kan sjåast som bonitetsheving Produksjonsmodellane er gyldige for dette materialet Modellar for virkeskvaltitet kan overførast Biomasse modellar kan brukast til å modellere verknad på CO2 binding og lagring

4 Døme G17 10% auke i H40 10 prosentpoeng auke i overleving frå 85 til 90 % Utgangstettleik 19 Planting 2 meter forband 2500 per hektar

5 Stor effekt på optimalt plantetal Noverdi (NOK ha -1 ) Bestandsfrø Foredla Max NPV: 2370 Max NPV: Plantetal Pris 2007, 2,5% rente, utan skogfond

6 Større volum på kortare tid V3 (m 3 ha -1 ) Bestandsfrø Foredla ,35 1, Årleg hogstvolum (m 3 ) 0 Volum per hektar Netto hogstkvantum 0

7 Større netto og mykje større noverdi % 58% Netto hogstinntekt Noverdi Netto hogstinntekt (1000 NOK) NPV (1000 NOK Ha-1)

8 Dersom prod.modellane held: Redusert avgang og auka vekst gjev 15-20% større volum og ca 5 år kortare omløpstid Tilsvarande auke i løpande hogstinntekter Noverdien aukar mykje meir fordi omløpstida vert redusert Skogareala får større verdi

9 Skogbasert industri Problem: Manglar generelle modellar for å koble kvalitetsdøming i av trea i avkomforsøka til kvaliteten av trelasta Lite skilnad i verdi på ulike kvalitetar no, men det kan endre seg når den gamle skogen tek slutt Meir råstoff av god kvalitet er grunnlag for vekst

10 Foredling gjev større høgde automatisk vinst i andel C30? Andel C30 (%) Foredla Bestandsfrø Oppland G17 Hkl V Planter per ha Modell Øvrum (2008: Modelling the effect of timber length, stand and tree properties on grade yield of Norway spruce..)

11 Tilgangen på kvalitetsvirke påvirka både av avl og skjøtsel Volum C30 relativt til G17 hkl V i Oppland (%) Foredla Bestandsfrø Planter per ha

12 Dersom modellen kan overførast: Auka høgde (H40) gjev litt auke i kvaliteten ca 1% poeng Redusert avgang betyr ca 1-2 % poeng Låg utgangstettleik kan eta opp vinsten Låg utgangstettleik vil krevje intens avl på kvalitet for å kompensere for låge tretal Kombinasjonen av tettare planting og foredling vil gjeva større volum av C24 og C30

13 Kvalitet - bestandsstabilitet Rette og sterke stammer er meir stabile mot snøbrekk og vindfelling Slengete, svake stammer aukar sjansen for snøbrekk, rotvelt og kalamitetar Kan vera ein genetisk vinst i å avle for kvalitet som ikkje kjem fram i pristabellane Stabile bestand har potensiale for lengre omløpstid auka opsjonsverdi

14 Kvalitet - bestandsstabilitet Om ovanfor nemnde tilhøve mellom stabilitet og kvalitet er rette kan kvalitet vera eit nesten tidlaust avlsmål på linje med vekst

15 CO 2 binding Skogen bindar >50% av utsleppa i Noreg Har dette verdi bør det få konsekvensar for skogskjøtselen Plantemateriale Plantetal Tynning Omløpstid Planteforedling vert langt meir lønsamt

16 Foredling gjev stor auke i noverdien av CO 2 bindinga NPV av CO 2 binding (NOK ha -1 ) Foredla Bestandsfrø Planter per ha Kvotepris 160 NOK, rente 4%, omløpstid år

17 Foredling: Meir lønsam CO 2 fangst på middels bonitet - G NPV av CO 2 binding (NOK ha -1 ) Foredla Bestandsfrø Planter per ha

18 Foredling rimeleg CO 2 fangst på middels bonitet G14 Kostnad av CO 2 binding (NOK per tonn) Foredla Bestandsfrø Planter per ha

19 Monaleg auke i potensiell binding på midlare bonitet G14 CO 2 binding landsbasis (mill tonn) Foredla Bestandsfrø Planter per ha CO 2 binding i gjennomsnitt over heile omløpet når omløpstida er ca 140 år All grandominert G14 totalt 7,3 mill dekar

20 Potensielt stor auke i bunde CO 2 på lang sikt CO 2 bunde i granskog (mill tonn) CO 2 bunde i biomasse på landsbasis. All grandomiert skog G11-G23. 3 og 4 prosent rente. Tal over søyler er plantetal. Omløpstid år 57 63

21 Dersom CO2 binding har verdi Med foredla materiale og 3% rente lønsamt å plante >= G11 Plantetal G11 = 1100 G14 > 2500 G17 > 4000 Samfunnsmessig lønsamt å plante så tett at kvaliteten neppe blir eit problem

22 Dersom CO2 binding har verdi Noverdi av auka CO 2 binding (millionar NOK) % rente 4% rente 3% rente % 10% 15% 168 Foredlings vinst

23 Same korleis me vrir og vender Planteforedling gjer skogproduksjonen monaleg meir lønsam for skogeigaren Industrien får større ressursbase frå same tømmerfangstområde Rimeleg CO2 fangst og lagring for samfunnet

24 Treng meir kunnskap Samband mellom registrering i unge forsøk og verdi av ferdig produkt Finst det universelle kvalitetseigeinskapar? Kor mykje betyr rote for verditap og CO2 tap? Svar krev samarbeide mellom fleire

25 Hugse på: FoU innan planteforedling og skogproduksjon er næringsretta Heile verdikjeda må takast med i vurderingane

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen Kva slag skog gjev høg tømmer verdi? Her er teoretisk maksimal sagtømmerandel

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme

Detaljer

Plantetetthet - produksjon, kvalitet og karbonbinding. Harald H Kvaalen NIBIO

Plantetetthet - produksjon, kvalitet og karbonbinding. Harald H Kvaalen NIBIO Plantetetthet - produksjon, kvalitet og karbonbinding Harald H Kvaalen NIBIO Plantetettleiken påverkar Tilvekst Avgang Stabilitet mot vind og snøbrekk Kvaliteten Karbonbinding Etableringskostnadane Skogeigars

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Skogplanteforedling og skogskjøtsel Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

Skogstell for verdiproduksjon

Skogstell for verdiproduksjon Skogstell for verdiproduksjon i eit klima i endring Foto: Viken Skog Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker

Detaljer

Skogbruk og klima. Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar

Skogbruk og klima. Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar Skogbruk og klima Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar Tema Skogens biofysiske effekter Karbon jord Skogproduksjon Karbonlagring i skog Materialbruk og substitusjon Skog og albedo Albedo er den fraksjonen

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 19. februar 2015 Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Vi viser til vedtak

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter

Detaljer

Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap

Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi. Harald H Kvaalen Skog og landskap Forynging av skog med foredla plantematerial. Produksjon, kvalitet, økonomi Harald H Kvaalen Skog og landskap Kvifor plante skog? Trevirke er ein ekstremt allsidig fornybar ressurs Stadig nye avanserte

Detaljer

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING 11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak

Detaljer

Fylkeskommunen og inntektssystemet

Fylkeskommunen og inntektssystemet Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014 Lånegjelda, utvikling 2010-14 Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå 2010-14 Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 1 of 6 FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. DATO: FOR-2006-06-07-593 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og ressurspolitikk PUBLISERT: I

Detaljer

Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap

Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap Kvifor overhalde skog? Utsetje hogst i påvente av høgare prisar Føreset

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO Fokus: Kjapt overblikk på skogressursane i regionen, basert på det siste omdrevet i Landsskogtakseringa (2014-18)

Detaljer

Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs

Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs 1 Celina fakta Utvikla av Graminor, kryssa på Balsgård i 1986, alt frå frø til sort er utført på Njøs Poda opp til forsøk på

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding v/stein Bomo fylkesskogmeister 06.03.2014 1 Kystskogmeldinga 2015 Byggjer på Kystskogmeldinga 2008, erfaringar og resultat frå oppfølgingsarbeidet

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019 SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019 Landsskogtakseringen i dag LANDSSKOGTAKSERINGEN Systematisk utvalgskartlegging av Norges skogressurser Omfatter alle trær i

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040

Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Innhold Genetisk variasjon i foryngelsesmaterialene og i foredlingspopulasjonen gjennom generasjoner... 2 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet!...

Detaljer

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018 Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017

Detaljer

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Even Bergseng, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Hvorfor? Klima?! Fokus på tre tiltak Avoided deforestation Reforestation

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring Budsjettutvalet 15.11.2010 Til stades: Odd Arne Kroken, Anne-Lise Marstein, Magny Hilde, Beate Stø, Torbjørg Graffer Myrhaug. Frå administrasjonen: Egil Haug og Karl Viggo Waldersløw, referent. 1. Kommentarar

Detaljer

Håndbok V127 Gangfeltkriterier

Håndbok V127 Gangfeltkriterier Håndbok V127 Gangfeltkriterier Kva føringar ligg til grunn? Tore Bergundhaugen, senioringeniør Trafikksikkerheitsseksjonen, Region vest 06.02.2015 Fagdag om gangfelt Nullvisjonen Nullvisjonen byggjer på

Detaljer

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Side 1 av 5 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per. 31.august 2014 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga.

Detaljer

Oslo, 7. april 1992. møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71.

Oslo, 7. april 1992. møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71. Oslo, 7. april 1992 R E F E R A T møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71. Desse var med på møtet: Jon Sand Liv Oddny Hauen Kjell Kristoffersen Jon H. Sæther

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS (KAA)

Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS (KAA) Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS (KAA) Risikostrategi 2013 Grimstad 14. desember 2012 Bjørgulv Sverdrup Lund, styreleiar OVERORDNA MÅLSETTING Konsesjonskraftfondet skal vere ein leiande nasjonal

Detaljer

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Rammevilkår for VA sektoren Bergen 24.04.2015 Agenda 1. Geografi og topografi 2. Historikk 3. Vassvegane på Vangsnes 4. Erverv 5. Erfaringar

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Vår ref.: Dag Loftesnes/Heidi Helle Deres ref.: Dato: 11. september 2015

Vår ref.: Dag Loftesnes/Heidi Helle Deres ref.: Dato: 11. september 2015 Sogndal kommune Tenesteeining Plan Postboks 153 6851 SOGNDAL Vår ref.: Dag Loftesnes/Heidi Helle Deres ref.: Dato: 11. september 2015 SØKNADAR FOR BRÅTANE BUSTADFELT Bråtane Sogn as er endeleg i full gang

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Bakgrunn Styret i Destinasjon Voss, i fellesmøte med Voss Reiselivsråd 28.09.2011, gjorde slik vedtak om å gjennomføre

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE.

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. Utarbeida 29.04.14 av Willy Wøllo, Solem Arkitektur AS Det er ønske om etablering av 6 bustadtomter

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/ Sonja Tangen, V70 &

Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/ Sonja Tangen, V70 & VÅGÅ KOMMUNE NÆRINGSSEKTOREN Melding om vedtak Det Kongelige Landbruks-og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/00987-3 Sonja Tangen, 61 29 36 60

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer