Bruk av lukket hogst i Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av lukket hogst i Norge"

Transkript

1 Bruk av lukket hogst i Norge Aksel Granhus Forsker, Seksjon Landsskogtakseringen, Norsk institutt for skog og landskap

2 Innholdet i korte trekk Hva sier kilder som Resultatkontrollen og Landsskogtakseringen om dagens anvendelse av lukkede hogster? Kort (!) om hvordan står det til i andre land er de kommet lenger? Hva er «lukkede» hogster?

3 Har vi en entydig definisjon for hva «lukket hogst» er? Hogstfelt i granskog >100 daa Hogstfelt i granskog <1 daa Hogstfelt i granskog 2,5 daa Selektiv hogst - Hogd 65 % av grunnflaten

4 Lukkede vs. åpne hogstformer: Nordamerikanerne skiller mellom flatevise og partielle hogster, men hvor deres partielle hogster ofte kan minne om våre flatehogster, dvs størrelsen kan være opptil flere 10-talls dekar Definisjoner av hogstformer har hos oss opp i gjennom historien blitt innført særlig fra Mellom-Europa og tilpasset norske/nordiske forhold I ulike utenlandske lærebøker i skogskjøtsel defineres hogstformer uten å trekke et skille langs aksen åpen-lukket Også norske forfattere anvender noe ulik terminologi for hogstformer og hvor disse hører hjemme langs aksen åpen lukket hogstform Begrepet lukket og åpen hogstform kan tilnærmet sies å være et særnorsk fenomen

5 Noen eksempler - 1: Etter notat av B H Øyen Børset (1986) Skogskjøtselens teknikk 2: SKI (1993) Foryngelse av barskog: Forberedelseshogster Snauhogst Frøtrestillingshogst Skjermstillingshogst Gruppehogst Kanthogst Bledningshogst Trekker et skille mellom såkalte åpne og lukkede hogster, uten at det er entydig definert hvilke kriterier som er benyttet Men knyttes til bestandsklimaet Plukkhogst, frøtrestilling-skjermstilling, gruppehogst og beltehogst angis som aktuelle metoder i fjellskog Snauhogst (gruppehogst, kanthogst) Frøtrestillingshogst Skjermstillingshogst Bledningshogst Om hogstformer i fjellskog: Store snauflater frarådes, ellers kan alle forannevnte metoder nyttes, dvs. fjellskoghogst

6 Noen eksempler - 2: Larsson (1994) Barskogens vegetasjonstyper: Solbraa (1996) Veien til et bærekraftig skogbruk: Åpne hogstformer: Snauhogst (flatehogst, småflatehogst, stripehogst) Frøtrestillingshogst Lukkete hogstformer: Skjermstillingshogst Bledningshogst Fjellskoghogst Åpne hogstformer: Flatehogst Frøtrestillingshogst Lukkete hogstformer: Bledningshogst Fjellskoghogst Skjermstillingshogst Kanthogst Gruppehogst

7 Noen tilgrensende begrep Gradvise foryngelseshogster Hogster der en etablerer ny foryngelse gjennom stegvis avvirkning av bestandet Kan gi både et tilnærmet ensaldret eller uensaldret bestand, avhengig av hogstføring og tidsperspektiv (lengden på foryngelsesfasen) Selektive foryngelseshogster Hogster som utvikler eller bevarer en flersjiktet skogstruktur, basert på definerte kriterier for trevalg (seleksjon) Uneven-aged management (definisjon IUFRO) A combination of management practices for a stand or a forest, which maintains a range of age classes, by periodically selecting and harvesting individual trees or groups of trees.

8 Et forsøk på system (eller mer forvirring???): Fjellskoghogst Kanthogst? Småflatehogst? Gjennomhogst? Kontus? Plukkhogst?

9 Kilder til informasjon om bruk av hogstformer i Norge (1): Landsskogtakseringen: permanente flater fordelt på alle arealtyper, herav om lag flater i produktiv skog og som oppsøkes hvert 5. år Avvirkning utført siste 5 år registreres mhp hogstform Hogst er en «sjelden» hendelse, skjer kun på ca. 50 flater årlig (ca 0,5 % av det produktive skogarealet) Få avvirkede flater gir usikkert grunnlag for årlige oversikter, må derfor betrakte flere år samlet..

10 Kilder til informasjon om bruk av hogstformer i Norge (2): Resultatkontroll skogbruk/miljø: Ca foryngelsesfelt velges årlig ut til kontroll av foryngelsestiltak og miljøhensyn i forbindelse med avvirkning Utføres av kommunal skogbruksmyndighet på oppdrag fra SLF, blant skogeiere som leverte tømmer for salg 3 år tidligere På feltene registreres hogstform, utført foryngelsestiltak, foryngelsens tilstand i tillegg til sentrale voksestedsparametere + miljøhensyn Grunnlag for årlige oversikter og mer «oppdeling», men mindre robust utvalgsmetode enn den som anvendes i Landsskogtakseringen

11 Landsskogtakseringen : - Arealfordeling hogstformer

12 Resultatkontroll skogbruk/miljø : - Arealfordeling hogstformer Annet = vindfallhogst o.l.

13 Er det noen trend over tid? Kilde: Resultatkontroll skogbruk/miljø

14 Skjer hogstene i gran-, furu- eller barblandingsskog? Om lag halvparten i barblandingsskog Granskog utgjør lavere andel enn på arealer som flatehogges Figur viser totalt gjennomsnitt for perioden Kilde: Resultatkontroll skogbruk/miljø

15 Fordeling på bonitet: Fordeling mot lavere boniteter sammenlignet med arealene som flatehogges Men med unntak av fjellskoghogst så er ca. halvparten av de alternative hogstformene på bonitet 14 og bedre Figur viser totalt gjennomsnitt for perioden

16 Kunne annen hogstform vært anvendt enn den som faktisk blir benyttet? Kontrollørene vurderer stort sett den valgte hogstform som «riktig», også på arealene hvor lukket hogst er anvendt Figur viser totalt gjennomsnitt for perioden X-akse = utført hogst Farger viser «riktig» hogstform

17 Kan data fra Landsskogtakseringen si noe om arealenes egnethet? Bestandsstruktur/diameterfordeling Eks: sjiktning Foryngelsesforhold Eks: fuktighet, vegetasjonstype Stabilitet Eks: kronelengde, avsmalning (H/D) Tilvekstpotensial Eks: kronelengde Slike data er tidligere benyttet til å utvikle en selektiv hogst indeks som kan anvendes til å rangere arealer (dette kommer Kjersti tilbake til)

18 Skandinavia, Baltikum og NV Russland: Svar gitt i en spørreundersøkelse i regi av EFINORD i 2012 (The North European Regional Office of the European Forest Institute) Country Evenaged (%) Conversion to mixed and/or uneven-aged stands? Policy on uneven-aged management? Uneven-aged management, extent Sweden >90 No Encouraged but not enforced Minor extent, may increase Finland >95 Limited extent Now legal Minor extent, may increase as 25% of forest owners have expressed interest Estonia >95 No No Minor extent Latvia 76 On selected sites Mandatory on some sites Mainly practiced on protected and protective forests Lithuania NA No No NA NA = Opplysninger mangler

19 Sveaskog (Sverige): Driver storskala langsiktig utprøving av kontinuitetsskogbruk Skal gi praktiske erfaringer og kunnskap om effekter på virkeproduksjon, biologisk mangfold, og friluftsliv dekar område i Jønköping

20 Noen andre land i vest- og mellom Europa: Svar gitt i en spørreundersøkelse i regi av EFINORD i 2012 (The North European Regional Office of the European Forest Institute) Country Evenaged (%) Conversion to mixed and/or uneven-aged stands? Policy on uneven-aged management? Uneven-aged management, extent Denmark 76 Yes, mainly in state forests Mainly in state forests ha Germany NA Yes, partially Yes NA UK Mainly even-aged for conifers Yes, if the best way to deliver objectives In state forests and on some site types. Increasing Ireland >90 Marginal No national policy NA NA = Opplysninger mangler

21 Bayerns statsskogforvaltning: Angir detaljerte retningslinjer for skjøtsel granskog og blandingsskoger med gran Langvarig foryngelsesfase under skjerm med fokus på å etablere innslag av «underordnede» lauvtre for oppdragende effekt Tynningfase med målrettet oppdragelse av ca. 10 utvalgte framtidsstammer per daa (kvalitet, stabilitet) Hyppige tynninger (!) med moderat uttak, kronetynning i sen fase Avvirkning ihht måldiameter for utvalgte framtidsstammer Overholdelse av medherskende og mindre trær i foryngelsesfasen

22 Oppsummering: Begrenset omfang i Norge og andre skandinaviske land, mer utbredt i enkelte Europeiske land som Danmark, Tyskland og Polen Ikke mulig å se en endring i arealmessig omfang av lukket hogst over tid dvs ingen tydelig «Levende skog» effekt Småflate/kanthogst dominerende hogstform etter de vanlige hogstformene flatehogst og frøtrestillingshogst

23 Takk for meg! Vi sees ved Skog og landskap sin stand for spørsmål og diskusjon i kommende pause skogoglandskap.no

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Adresse: http://skogoglandskap.pdc.no/utskrift.php?seks_id=17173&sid=16467&t=a Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Generelt om lukkede

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

Potensielt areal for selektive hogster i barskog

Potensielt areal for selektive hogster i barskog Potensielt areal for selektive hogster i barskog - en kvantifisering basert på Landsskogtakseringens prøve Nils Lexerød & Tron Eid Institutt for naturforvaltning Norges landbrukshøgskole Boks 5003, N-1432

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) WorwegianAgriculturat Ahortj INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør ra rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

Potensielt areal for selektive hogster i barskog

Potensielt areal for selektive hogster i barskog Potensielt areal for selektive hogster i barskog - en kvantifisering basert på Landsskogtakseringens prøveflater Nils Lexerød & Tron Eid Institutt for naturforvaltning Norges landbrukshøgskole Boks 5003,

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Kjersti Holt Hanssen Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG:

HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG: Rapport 04/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG: Tilstandsbeskrivelse

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 10/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Foryngelse

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 05/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2012

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV I OSLOMARKA

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV I OSLOMARKA Innspill til Markalovarbeidet fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), Østmarkas Venner (ØV) og Lillomarkas Venner (LV), heretter benevnt som ORGANISASJONENE: SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV I OSLOMARKA

Detaljer

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest

Detaljer

Resultatkontroll Skogbruk/Miljø

Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Rapport 2003-2004 Spesialtema: Skogbalanse for 2. halvdel av 1990-tallet NIJOS rapport 4/05 Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Rapport 2003-2004 Spesialtema: Skogbalanse for

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Notat til bystyrets organer Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: 26.09.2017 Fra: Byråden for miljø og samferdsel Vår ref (saksnr): 201703907-7 Arkivkode:

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 08/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Rapport

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Oppdragsrapport 23/21 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Rapport 29

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

TILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG FOR NOEN UTVALGTE MILJØEGENSKAPER

TILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG FOR NOEN UTVALGTE MILJØEGENSKAPER Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- TILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG 1994-2012

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Oppdragsrapport 16/2011 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/ MILJØ Rapport 2010

Detaljer

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Areal høgd og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett

Detaljer

Klimatiltak i skog hva sier forskningen?

Klimatiltak i skog hva sier forskningen? Klimatiltak i skog hva sier forskningen? Gunnhild Søgaard, leder Avd. Skog og klima, NIBIO Konferansen «Klimaendringer og skogbruket» Rakkestad 15. mars 2016 Hovedprinsippet, vern eller bruk? Bærekraftig

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 08/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2013

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RAPPORT 2014

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RAPPORT 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 32, 2015 RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RAPPORT 2014 AKSEL GRANHUS 1, RUNE ERIKSEN 1, SVEIN OLA MOUM 2 Norsk Institutt for Bioøkonomi 1 og Landbruksdirektoratet

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging

Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging Nils Lexerød og Tron Eid Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 142 2016 Aksel Granhus 1, Rune Eriksen 1 og Jan-Erik Ørnelund Nilsen 2 1 NIBIO, 2 Landbruksdirektoratet TITTEL/TITLE Resultatkontroll

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

KONTUS. Sammenligning av driftspris og skader på gjenstående trær og terreng ved selektiv hogst etter prinsippet KONTUS og snauhogst.

KONTUS. Sammenligning av driftspris og skader på gjenstående trær og terreng ved selektiv hogst etter prinsippet KONTUS og snauhogst. Tittel: KONTUS. Sammenligning av driftspris og skader på gjenstående trær og terreng ved selektiv hogst etter prinsippet KONTUS og snauhogst. Forfatter(e): Stig Ole Stener, Merete Furuberg og Stig Nordli

Detaljer

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE 17.02.2017 INNHOLD Regelverk Foryngelsesplikten Reelt beite Indikatorer Kommunens vurdering Eksempel Oppsummering 2 RETTSKILDER Skogbruksloven

Detaljer

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll

FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll Gjennom denne årsrapport offentliggjør AT Skog en oppsummering relatert til overvåking og kontroll. Følgende punkter

Detaljer

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Oppdragsrapport fra Skog og landskap 17/2009 RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2008 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 17/2009 RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2008 ISBN 978-82-311-0097-3

Detaljer

Evaluering av Levende Skog

Evaluering av Levende Skog Tilstand og utvikling i norsk skog vurdert i forhold til enkelte standarder Kåre Hobbelstad, Terje Gobakken, Johan Swärd NIJOS rapport 19/04 Tilstand og utvikling i norsk skog vurdert i forhold til enkelte

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Skogens rolle og skogeierens muligheter Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter

Detaljer

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

ENDRINGER I MIKROKLIMA VED LUKKEDE HOGSTER

ENDRINGER I MIKROKLIMA VED LUKKEDE HOGSTER ENDRINGER I MIKROKLIMA VED LUKKEDE HOGSTER Kjersti Holt Hanssen Norsk institutt for skog og landskap, Ås Lukkede hogster: hogster som i stor grad bevarer bestandets mikroklima. En vanlig definisjon er

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

I. Generelleopplysningerom feltet

I. Generelleopplysningerom feltet VOKSESTEDSINNDELING AV KONTROLLFELTET Et voksestedvil si et skjønnsmessigavgrenset områdeinnenfor kontrollfeltetsom er homogentmed hensyn til eksempelvisbonitet, treslagog foryngelsesmetode.vanligvis er

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale skogaktører. Prosjektet

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk NS SG TON Forord I den store miljøsammenhengen bør produkter som kommer fra den fornybare skogressursen ha det beste utgangspunkt, sammenliknet med konkurrerende

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier Torleif Terum Statens landbruksforvaltning Bakgrunn Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil

Detaljer

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi

Detaljer

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo Sekretariatet for "Strategisk plan for skogbruket i og 2016-2019" ved Fylkesmannen i og fmoapostmottak@fylkesmannen.no, 10. september 15 FNF og FNF /OOFs felles høringsuttalelse til: Strategisk plan for

Detaljer

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Ailin Wigelius Innherred samkommune 2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2005/16325-2 FM-L Elin Willassen Saksnr.: n d ls

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

bledningshogst i fjellskog - en lønnsomhetsanalyse. Selective cutting in mountain forest - a profitability analysis Øyvind Jacobsen

bledningshogst i fjellskog - en lønnsomhetsanalyse. Selective cutting in mountain forest - a profitability analysis Øyvind Jacobsen bledningshogst i fjellskog - en lønnsomhetsanalyse. Selective cutting in mountain forest - a profitability analysis Øyvind Jacobsen Institutt for naturforvaltning Masteroppgave 30 stp. 2009 Forord Denne

Detaljer

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Kontaktkonferanse for skogbruk og skogforskning i Trøndelag

Kontaktkonferanse for skogbruk og skogforskning i Trøndelag Kontaktkonferanse for skogbruk og skogforskning i Trøndelag Stjørdal 30.-31.05.2005 Severin Woxholtt (red.) Severin.Woxholtt@skogforsk.no Skogforsk 2005 2 Forord Kontaktkonferansen mellom skogbruk og skogforskning

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Skogbruksplanlegging og beslutningsstøtteverktøy Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Introduksjon Hva er et beslutningsstøtteverktøy? Prognoseverktøy

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal 13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer