Bruk av lukket hogst i Norge

Transkript

1 Bruk av lukket hogst i Norge Aksel Granhus Forsker, Seksjon Landsskogtakseringen, Norsk institutt for skog og landskap

2 Innholdet i korte trekk Hva sier kilder som Resultatkontrollen og Landsskogtakseringen om dagens anvendelse av lukkede hogster? Kort (!) om hvordan står det til i andre land er de kommet lenger? Hva er «lukkede» hogster?

3 Har vi en entydig definisjon for hva «lukket hogst» er? Hogstfelt i granskog >100 daa Hogstfelt i granskog <1 daa Hogstfelt i granskog 2,5 daa Selektiv hogst - Hogd 65 % av grunnflaten

4 Lukkede vs. åpne hogstformer: Nordamerikanerne skiller mellom flatevise og partielle hogster, men hvor deres partielle hogster ofte kan minne om våre flatehogster, dvs størrelsen kan være opptil flere 10-talls dekar Definisjoner av hogstformer har hos oss opp i gjennom historien blitt innført særlig fra Mellom-Europa og tilpasset norske/nordiske forhold I ulike utenlandske lærebøker i skogskjøtsel defineres hogstformer uten å trekke et skille langs aksen åpen-lukket Også norske forfattere anvender noe ulik terminologi for hogstformer og hvor disse hører hjemme langs aksen åpen lukket hogstform Begrepet lukket og åpen hogstform kan tilnærmet sies å være et særnorsk fenomen

5 Noen eksempler - 1: Etter notat av B H Øyen Børset (1986) Skogskjøtselens teknikk 2: SKI (1993) Foryngelse av barskog: Forberedelseshogster Snauhogst Frøtrestillingshogst Skjermstillingshogst Gruppehogst Kanthogst Bledningshogst Trekker et skille mellom såkalte åpne og lukkede hogster, uten at det er entydig definert hvilke kriterier som er benyttet Men knyttes til bestandsklimaet Plukkhogst, frøtrestilling-skjermstilling, gruppehogst og beltehogst angis som aktuelle metoder i fjellskog Snauhogst (gruppehogst, kanthogst) Frøtrestillingshogst Skjermstillingshogst Bledningshogst Om hogstformer i fjellskog: Store snauflater frarådes, ellers kan alle forannevnte metoder nyttes, dvs. fjellskoghogst

6 Noen eksempler - 2: Larsson (1994) Barskogens vegetasjonstyper: Solbraa (1996) Veien til et bærekraftig skogbruk: Åpne hogstformer: Snauhogst (flatehogst, småflatehogst, stripehogst) Frøtrestillingshogst Lukkete hogstformer: Skjermstillingshogst Bledningshogst Fjellskoghogst Åpne hogstformer: Flatehogst Frøtrestillingshogst Lukkete hogstformer: Bledningshogst Fjellskoghogst Skjermstillingshogst Kanthogst Gruppehogst

7 Noen tilgrensende begrep Gradvise foryngelseshogster Hogster der en etablerer ny foryngelse gjennom stegvis avvirkning av bestandet Kan gi både et tilnærmet ensaldret eller uensaldret bestand, avhengig av hogstføring og tidsperspektiv (lengden på foryngelsesfasen) Selektive foryngelseshogster Hogster som utvikler eller bevarer en flersjiktet skogstruktur, basert på definerte kriterier for trevalg (seleksjon) Uneven-aged management (definisjon IUFRO) A combination of management practices for a stand or a forest, which maintains a range of age classes, by periodically selecting and harvesting individual trees or groups of trees.

8 Et forsøk på system (eller mer forvirring???): Fjellskoghogst Kanthogst? Småflatehogst? Gjennomhogst? Kontus? Plukkhogst?

9 Kilder til informasjon om bruk av hogstformer i Norge (1): Landsskogtakseringen: permanente flater fordelt på alle arealtyper, herav om lag flater i produktiv skog og som oppsøkes hvert 5. år Avvirkning utført siste 5 år registreres mhp hogstform Hogst er en «sjelden» hendelse, skjer kun på ca. 50 flater årlig (ca 0,5 % av det produktive skogarealet) Få avvirkede flater gir usikkert grunnlag for årlige oversikter, må derfor betrakte flere år samlet..

10 Kilder til informasjon om bruk av hogstformer i Norge (2): Resultatkontroll skogbruk/miljø: Ca foryngelsesfelt velges årlig ut til kontroll av foryngelsestiltak og miljøhensyn i forbindelse med avvirkning Utføres av kommunal skogbruksmyndighet på oppdrag fra SLF, blant skogeiere som leverte tømmer for salg 3 år tidligere På feltene registreres hogstform, utført foryngelsestiltak, foryngelsens tilstand i tillegg til sentrale voksestedsparametere + miljøhensyn Grunnlag for årlige oversikter og mer «oppdeling», men mindre robust utvalgsmetode enn den som anvendes i Landsskogtakseringen

11 Landsskogtakseringen : - Arealfordeling hogstformer

12 Resultatkontroll skogbruk/miljø : - Arealfordeling hogstformer Annet = vindfallhogst o.l.

13 Er det noen trend over tid? Kilde: Resultatkontroll skogbruk/miljø

14 Skjer hogstene i gran-, furu- eller barblandingsskog? Om lag halvparten i barblandingsskog Granskog utgjør lavere andel enn på arealer som flatehogges Figur viser totalt gjennomsnitt for perioden Kilde: Resultatkontroll skogbruk/miljø

15 Fordeling på bonitet: Fordeling mot lavere boniteter sammenlignet med arealene som flatehogges Men med unntak av fjellskoghogst så er ca. halvparten av de alternative hogstformene på bonitet 14 og bedre Figur viser totalt gjennomsnitt for perioden

16 Kunne annen hogstform vært anvendt enn den som faktisk blir benyttet? Kontrollørene vurderer stort sett den valgte hogstform som «riktig», også på arealene hvor lukket hogst er anvendt Figur viser totalt gjennomsnitt for perioden X-akse = utført hogst Farger viser «riktig» hogstform

17 Kan data fra Landsskogtakseringen si noe om arealenes egnethet? Bestandsstruktur/diameterfordeling Eks: sjiktning Foryngelsesforhold Eks: fuktighet, vegetasjonstype Stabilitet Eks: kronelengde, avsmalning (H/D) Tilvekstpotensial Eks: kronelengde Slike data er tidligere benyttet til å utvikle en selektiv hogst indeks som kan anvendes til å rangere arealer (dette kommer Kjersti tilbake til)

18 Skandinavia, Baltikum og NV Russland: Svar gitt i en spørreundersøkelse i regi av EFINORD i 2012 (The North European Regional Office of the European Forest Institute) Country Evenaged (%) Conversion to mixed and/or uneven-aged stands? Policy on uneven-aged management? Uneven-aged management, extent Sweden >90 No Encouraged but not enforced Minor extent, may increase Finland >95 Limited extent Now legal Minor extent, may increase as 25% of forest owners have expressed interest Estonia >95 No No Minor extent Latvia 76 On selected sites Mandatory on some sites Mainly practiced on protected and protective forests Lithuania NA No No NA NA = Opplysninger mangler

19 Sveaskog (Sverige): Driver storskala langsiktig utprøving av kontinuitetsskogbruk Skal gi praktiske erfaringer og kunnskap om effekter på virkeproduksjon, biologisk mangfold, og friluftsliv dekar område i Jønköping

20 Noen andre land i vest- og mellom Europa: Svar gitt i en spørreundersøkelse i regi av EFINORD i 2012 (The North European Regional Office of the European Forest Institute) Country Evenaged (%) Conversion to mixed and/or uneven-aged stands? Policy on uneven-aged management? Uneven-aged management, extent Denmark 76 Yes, mainly in state forests Mainly in state forests ha Germany NA Yes, partially Yes NA UK Mainly even-aged for conifers Yes, if the best way to deliver objectives In state forests and on some site types. Increasing Ireland >90 Marginal No national policy NA NA = Opplysninger mangler

21 Bayerns statsskogforvaltning: Angir detaljerte retningslinjer for skjøtsel granskog og blandingsskoger med gran Langvarig foryngelsesfase under skjerm med fokus på å etablere innslag av «underordnede» lauvtre for oppdragende effekt Tynningfase med målrettet oppdragelse av ca. 10 utvalgte framtidsstammer per daa (kvalitet, stabilitet) Hyppige tynninger (!) med moderat uttak, kronetynning i sen fase Avvirkning ihht måldiameter for utvalgte framtidsstammer Overholdelse av medherskende og mindre trær i foryngelsesfasen

22 Oppsummering: Begrenset omfang i Norge og andre skandinaviske land, mer utbredt i enkelte Europeiske land som Danmark, Tyskland og Polen Ikke mulig å se en endring i arealmessig omfang av lukket hogst over tid dvs ingen tydelig «Levende skog» effekt Småflate/kanthogst dominerende hogstform etter de vanlige hogstformene flatehogst og frøtrestillingshogst

23 Takk for meg! Vi sees ved Skog og landskap sin stand for spørsmål og diskusjon i kommende pause skogoglandskap.no