Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Transkript

1 Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad

2 Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i tusenår før vår tid Hafsten 1957 i Moen 1998 Seppä et al J Ecol 97:

3 Men ikke alle innvandrete treslag har kommet helt fram ennå Gran og bøk Klimakstreslag på middels til god skogsmark Skygger ut konkurrentene, skaper andre jordbunnsforhold Deler av Norge hittil uten gran eller bøk Mer lysåpen skog i kyststrøkene Spesielle, særnorske naturtyper: rik edellauvskog, boreal lauvskog, kystfuruskog Rikere og mer unikt artsmangfold

4 Uten granskog: fremdeles rester av unike skogtyper med spesielle arter Kalklindeskog rester på kalkmark høyt mangfold av markboende sopp norsk utvalgt naturtype konkurransesvak overfor gran Kalklindeskog i Asker. Foto: TE Brandrud

5 Mest artsrike grupper av rødlistearter: særlig på kysten og i lavlandet Sopp Lav Insekter NINA Rapport 535 (fordelingen gjelder alle rødlistearter, ikke bare for arter i skog)

6 Størst artsmangfold og flest trua arter knyttet til edellauvskog pr arealenhet Edellauvskog Stort mangfold i treslag Mange habitatspesialister og unike arter Lite areal, sårbart for tap Særlig relikter : kalkindeskog, barlind Artsdatabanken: Rødlista 2010

7 Kyststrøkene gror igjen hva så? 3000 års stadig mer intens arealutnytting reversert siste 50 år Skal naturen gå sin gang, eller skal prosessen styres? produktivt skogareal på kysten øker (mill.daa) % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % årsak til økt skogareal pr 2005 planting av fremmede treslag planting av gran gjengroing Øyen 2008 OR Skog og landskap 01/2008, Øyen et al Viten 01/09

8 Hva er relevant grunnlag for sammenligning av effekter? Opprinnelig lysåpen skog Åpent landskap med lynghei, beitemark, slåttemark Skog under naturlig gjengroing med stedegne treslag? Skogreising, treslagskifte med bartrær

9 Poenget med skogreising og treslagsskifte Øke produksjon av trevirke pr areal og tidsenhet Kapre større andel av sollys og andre ressurser til tømmerstokken Mindre lys, vann og næring til andre planter Gjennom å plante mer effektive (fremmede) treslag plante på de mest egnete (produktive) arealene plante tettere, drive mer intens skjøtsel

10 Fremmede arter: økologisk risiko Fremmede arter: viktig global trussel mot biomangfoldet Lav, men økende effekt i temperert og boreal skog Hva slags arter medfører størst risiko? Negativ påvirkning på økosystemprosesser, naturtyper, arter Negativ påvirkning på genetisk mangfold Vektor for parasitter, sykdommer Naturlig foryngelse og spredning

11 Økologiske effekter av skogreising og treslagsskifte Effektene avhenger av omstendighetene: Treslag, økosystem, omfang, driftsform Endring i dominerende treslag påvirker tresjiktets struktur, vekstform bestandenes arts- og alderssammensetning landskapsmønstre av skogteiger og kantsoner lys og mikroklima vannbalanse og næringssirkulasjon produksjon og nedbryting av organisk materiale jordas sammensetning og surhet erosjon, avrenning tilknyttete skadeorganismer

12 hei bjørk 1979 bjørk 1905 lerk 1990 lerk 1984 lerk 1983 lerk 1966 lerk 1952 hei bjørk moden bjørk moden bjørk moden sitka 1995 sitka 1970 sitka 1961 sitka 1961 vrifuru 1990 vrifuru 1696 vrifuru 1959 Mindre lys og tettere strølag gir færre plantearter antall karplantearter sitka gran bjørk ant. plantearter avhenger både av treslag og bestandsalder Øst-Island Vest-Island Karplanter i tre skogbestand i Dønna (Stabbetorp & Nygaard 2005 NINA Temahefte 33) Karplanter i ulike skogbestand på Island (Elmarsdottir & Magnusson 2007 TemaNord 2007:508)

13 Også granplantefelt kan ha gammelskogsarter Antall lavarter øker med bestandsalder Flest gammelskogspesialister i eldre bestand Men dekningsgrad synker i eldre bestand Etablering avhengig av oseanisk klima & koloniseringskilder Antall lavarter mot bestandsalder år (Hilmo et al Lichenologist 41) Dekning av bladlav

14 Ulike treslag gir ulik jordbunnsfauna spretthaler, ind. pr m meitemark, ind. pr m sitka gran bjørk antall arter av spretthaler Øst-Island Vest-Island sitka gran bjørk unike arter arter i andre skogtyper Undersøkelse av spretthaler i strølag i tre skogbestand i Dønna (Fjellberg et al TemaNord 2007:508) hei bjørk lerk hei bjørkvrifuru sitka Undersøkelse av meitemark i jord i ulike skogbestand på Island (Gudleifsson et al TemaNord 2007:508)

15 Redusert nedbrytingshastighet ved skogreising med bartrær 2,5 relativ nedbrytingstid (bjørk=1) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 bjørk lerk sitka vrifuru Undersøkelse av nedbryting av standard bomullsstriper i ulike skogbestand på Island (Arneberg et al TemaNord 2007:508)

16 Effekter på landskapsnivå: spredning og naturlig foryngelse Treslag med størst spredningspotensial Sitka- & lutzgran: 550km 2 Edelgran: 30km 2 Hemlokk: <2km 2 Lerk: 35km 2 Mindre spredningspotensial Vrifuru: km 2 (Nygaard et al OR NISK 19/99, Øyen et al Viten 01/09) Fremmede treslag 800 km 2 plantet ca 85% i kystfylkene, 3-4% av produktiv skog spredt på mange lokaliteter oftest på god til middels skogsmark etter hvert gamle nok til naturlig foryngelse stort geografisk nedslagsfelt

17 Spredning fra etablerte bestander vil forandre landskapet Spredning og etablering avhengig av etablert lokal bestand tilstrekkelig alder aktiv reproduksjon egnete miljøforhold for etablering Etablert lerk på Tingvoll og modellert tetthet i 2050 (Stabbetorp & Nygård 2005 NINA Temahefte 33)

18 Hva vil skje med sitkagrana? Sitka- og lutzgran: 550km 2, spredt på mange bestand Eldste bestand nå i god reproduksjon Spontan etablering mange steder Særlig på god, middels god kulturmark, forstyrret mark Spredningspotensial hvis tilsvarende som lerk på Tingvoll: 2000km 2?? Dagens utbredelse av sitkagran (Artsdatabanken faktaark 105)

19 Og hva blir landskapseffektene på biomangfoldet? Antall fuglearter avtar med økt andel gran lokalt Artene tolererer andel gran i ulik grad De mest karakteristiske artene minst tolerante Noe gran gir økt, men mindre unikt mangfold på landskapsnivå Gjerde & Sætersdal 1997 Biological Conservation 79 Gjerde et al Biodiversity and Conservation % antall fuglearter andel gran (%) andel plott med forekomst av gråspett 10% 11-30% 31-50% 51-70% >70% andel gran hvitryggspett

20 Skogreising/treslagsskifte: effekter på biomangfold Skogreisingsbestand med bartrær fattigere og mindre distinkt artsmangfold, spesielt arter knyttet til lysåpen skog tykkere strølag og surere jord, forsurer vassdrag men mer organisk materiale pr arealenhet Gamle plantefelt kan gi gode livsmuligheter for arter avhengig av fuktig mikroklima, levende og død ved som substrat men bidrar med granmangfold vi alt har mye av Naturlig foryngelse og spredning fra plantefelt vil endre kystens unike landskapskarakter raskere og mer drastisk enn naturlig gjengroing

21 Men hva blir egentlig konsekvensene? Annet landskap, med mye mer gran Mindre lysåpen skog, med tilhørende arter Mindre unikt landskap, færre spesielle naturtyper og arter Hvis granplantefelt får utvikle seg til riktig gammel skog (hkl 5+) Trolig mer lysåpent, treslagsblanding, mer variert struktur Større artsmangfold enn i yngre plantefelt Men dette vet vi lite om.

22 Kan vi få i pose og sekk ved differensiert landskapsforvaltning? Plantasjer med klimaskog for karbonlagring Kystskogbruket foreslår skogreising på 5000 km 2 Verdifulle naturtyper for å bevare biomangfold i verneområder Opplevelseslandskap for friluftsliv og rekreasjon Men stor spredning og spontan etablering av fremmede treslag utenfor plantasjer Krever massiv innsats for skjøtsel av landskapet