Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Transkript

1 Dravlan - Referanse: Restad J Naturverdier for lokalitet Dravlan, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Snåsa Inventør: JRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: - Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet Dravlan er 1809 daa stort og ligger ca. 2 km nord for Dravlan i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag og går fra Okssjøen i vest mot Svartdalen i øst med Dravlankjølen sentralt i området. Området er kartlagt i forbindelse med vurdering av området for frivillig vern.området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon i mellomboreal vegetasjonssone. Det ligger mellom 250 moh. fra sørvendte og skogkledde bratte lisider i sør på det laveste og opp til Dravlankjølen på 373 moh. som høyeste punkt. Berggrunnen i området består av grønnstein, grønnskifer og er stedvis til dels amfibolittisert. Løsmassene består av torv av varierende tykkelse i myrområdene og ellers i området et humusdekke med varierende tykkelse over berggrunnen med stedvis bart fjell. I vest og øst er det nordvendte og østvendte skogkledde lisider og landskapet er ellers småkupert. Vegetasjonen i området domineres av fattig lyng-, bærlyng- og blåbærskog i tillegg til store områder med fattig myr. I lisidene i sør er det partier med lågurtskog og høgstaudeskog. Her ble det funnet typiske arter som mjødurt, hvitbladtistel, vårerteknapp, blåveis, tyrihjelm, skogstorkenebb, hengeaks, turt, liljekonvall, sumphaukeskjegg og spriketorvmose. Ung barskog dominerer i området med furuskog på kollene og granskog i lisidene og rundt kollene. I mye av den yngre granskogen er det en del bjørk. Over ca. 350 moh. er det skrinn furuskog som dominerer med granskog i et par kløfter.mye av skogen i området har vært hardt påvirket over mange generasjoner. Noen steder er det relativt nye hogstfelt med foryngelse av bjørk og gran og helt i øst er det en nyhogd flate. Det er noen områder med eldre granskog som har innslag av gamle trær, men disse er ensjiktet, har lite død ved og dårlig kontinuitet. Furuskogen over 350 moh. har innslag av eldre furutrær men har lite død ved og det er stubber av furu spredt i området som viser at skogen er ganske sterkt påvirket av hogst. Øst i området går det en kraftgate som strekker seg fra lisidene i sør og helt nord i området. Hele linjetrasseen er ryddet. Det ble gjort få funn av rødlistearter og signalarter som preferer eldre skogsmiljøer. Ett område sørvest i undersøkelsesområdet med gammel og ganske rik granskog ble avgrenset som viktig naturtype. Dette mindre området har innslag av lågurtskog og høgstaudegranskog (som er en rødlistet naturtype (NT)) og har et potensial for forekomst av arter knyttet til død ved.undersøkelsesområdet Dravlan skårer lavt på alle vurderte verdiparametere og vurderes derfor å ikke ha noen spesiell verneverdi (-). Det skårer også lavt på oppfyllelsen av mangler ved skogvernet. Feltarbeid Feltarbeid ble foretatt den Hele området ble undersøkt, men potensielt interessante områder og områder av størst betydning for skogvernet ble prioritert. Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet hele dagen med litt nedbør mot slutten av dagen men været var ikke til hinder for feltarbeidet. Tidspunktet for kartleggingen var godt m.h.t. de fleste organismegrupper men for tidlig for markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet og grunneier. Det på forhånd avgrensede området omfattet et areal på 1809 daa. Tidligere undersøkelser Det er ingen tidligere registrerte naturtyper, MiS-biotoper eller arter i området på artskart og naturbase. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Dravlan. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Okssjøen sør Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 21,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2018 av Joachim Restad, BioFokus i forbindelse med kartlegging av et større område for frivillig vern. Området er ikke kartlagt tidligere og er ikke MiS kartlagt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på et tykkere humusdekke ca. 2 km nord for Dravlan i den sørvendte lisia ca. 300 m sør for Okssjøen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog med utforming gammel høyereliggende barskog. Vegeta-

2 sjonstypen består i hovedsak av bærlyngskog med dominans av gran med innslag av bjørk. Deler av området har lågurt- og høgstaudeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ensjiktet eldre produksjonsskog med noe død ved men med dårlig kontinuitet. Det er spredt med gamle grantrær som trolig er rundt 150 år. Det er noen stubber av gran i lokaliteten som viser at skogen tidligere er påvirket av hogst. Artsmangfold: Det er gjort funn av tre rødlistede arter i lokaliteten. Svartsonekjuke ble funnet på en granlåg, huldrelav ble funnet i rothalsen på en eldre gran og gubbeskjegg ble funnet på en grankvist. I lågurtpartiene ble det funnet blåveis, hengeaks, vårerteknapp, tyrihjelm, turt, liljekonvall og teiebær. I områdene med høgstaudevegetasjon ble det blant annet funnet tyrihjelm, hvitbladtistel og sumphaukeskjegg. Fremmede arter: Ingen påviste. Del av helhetlig landskap:lokaliteten ser ut til å være forholdsvis isolert på lokal skala fra omkringliggene ligende typer. Verdivurdering: Lokaliteten skårer middels på størrelse, middels på tilstand, lavt på rikhet og lavt på artsmangfold. Tilstanden vurderes å trekke verdien opp til viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens kvaliteter er kontinuitetsavhengige og ikke avhengige av skjøtsel. Artsmangfold Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Vurdering og verdisetting Området bærer preg av mye hogstinngrep fra nyere og eldre tid og en kraftgate som krysser området i øst, noe som forringer verneverdien av området i stor grad. Lokaliteten har ikke skåret høyere enn en stjerne på noen av verdiparameterene og verdien av området vurderes derfor som ikke verneverdig (-). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Dravlan. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Okssjøen sør *** * ** - Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering * 0 0 * * * * * * 0 - Mangeloppfyllelse Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Dravlan. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Lav mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Lav mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Lav mangeloppfyllelse

3 Figur: Blå sirkel angir området Dravlan sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes." ingen lav mangeloppfyllelse

4

5 Bilder fra området Dravlan Noen partier har noe rikere skog med litt eldre granskog og noe gammelskogselementer som gamle trær og liggende død ved. Foto: Joachim Restad Deler av området var ganske nylig hogd Foto: Joachim Restad Det var mye hardt påvirket skrinn furuskog på de høyereliggende delene. Det går også en stor høyspent gjennom undersøkelsesområdet. Foto: Joachim Restad file://e:/eksempelbilder/dravlan narin/335.jpg Foto: Joachim Restad