Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Transkript

1 Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder,

2

3

4 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede, kvartære løsmasser, særlig marine leirer. Raviner er natursystemkompleks, og kan derfor inneholde andre (verdifulle) naturtype på natursystemnivå. Naturmangfoldlova 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern,..

5 Vårt internasjonale ansvar Raviner er internasjonalt sjeldne På marine løsmasser finnes de nesten bare i Norge, Sverige, Canada og Alaska Årsak: De krever en nedising med påfølgende landhevning for å dannes

6 Hvor finnes verdifulle raviner i ST?

7 Hva karakteriserer miljøet? - Finkornet leirjord - Næringsrik, frisk mark - Høy luftfuktighet - Stor variasjon (over korte avstander) - (og mange små bekker på rike løsmasser)

8 Variasjon og mønster

9 Raviner er dynamiske miljøer 1. Kan grave seg tilbake med opptil en meter i året 2. Stadige utrasinger i kantene 3. Elva/bekken arbeider seg gjennom/ned i terrenget

10 De har en nesten tropisk frodighet

11 Geologiske naturverdier - Raviner i marine leirer er internasjonalt sjeldne. - Ravinedaler er en truet naturtype (status VU på rødlista). - Ravinedaler er en viktig landskapsform som bidrar til landskapskarakteren i områder dominert av marin leire. - Ravinedalene er viktige naturdokumenter der dagens erosjonsprosesser kan studeres og måles og på den måten bidra til en detaljert forståelse av landskapsutviklingen. - Verdsettes ut fra lengde, dybde, påvirkningsgrad, del av helhetlig landskap

12 Biologiske naturverdier - Regnskog - Rik edellauvskog - Gammel granskog - Gråor-heggeskog - (boreal lauvskog, rik sumpskog, kilder) - Verdifulle kulturmarker (særlig naturbeitemark)

13 Regnskog/gammel barskog

14 Regnskog/gammel barskog

15 Sump- og kildemiljøer

16 Naturbeitemarker

17 Artsmangfold i skogkledte raviner Fugl (høye tettheter, regionalt sjeldne arter) Virvelløse dyr (knyttet til død ved mv) Lav (regnskogslav og andre fuktkrevende arter) Karplanter (østlige/sørøstlige sjeldenheter) Moser (leirjordsmoser, råtevedmoser) Sopp (strønedbrytere i oreskog, beitemarksopp)

18 Artseksempler

19 Trusler mot naturverdiene 1. Elveforbygninger 2. Dumping av løsmasser og forsøpling 3. Vegbygging og fysiske inngrep 4. Hogst 5. Gjengroing 6. (Bakkeplanering)

20 Massedeponi

21 Nedbygging

22 Gjengroing

23 Flatehogst

24 Hva vet vi generelt? Er utbredelsen av raviner kjent? Hvor godt kjenner vi verdifulle naturtyper i ravinene? Hvor godt kjenner vi artsmangfoldet? Hvor godt kjenner vi forvaltningsbehovet?

25 .og hva med Sør-Trøndelag? Klepsland & Laugsand (2013):.de utvalgte undersøkelsesområdene (det vil si areal som utredes i forbindelse med planer om massedeponi) har vesentlig høyere andel areal med høye naturmangfoldverdier enn gjennomsnittslandskapet i regionen. Samtidig observerte de store areal med verdifulle naturtyper i raviner rett utenfor avsatte undersøkelsesområder!

26 Konkrete mangler Trondheim: Byneset (bare deler er kartlagt hittil, her er det mer!). Tiller (våre KU-data er ikke inne, og her er det mer!) Skaun: Buvika (her er det tydelig flere som ikke er kartlagt). Melhus: Rester øst for Melhus. Sjetnan/Mo (tydelig rester av et stort system). Kvål vest Orkanger: Fannrem vest, sørvest og sørøst (til dels store systemer). Monsetgrenda (mye?) Andre kommuner? (kanskje ikke så mye igjen i Malvik. Finnes det noe i Agdenes eller Rissa av betydning?)

27 Hva må gjøres? 1. Få en grov oversikt over utbredelsen av raviner i fylket. 2. Avgrens opprinnelige ravineområder basert på flyfoto og digitale analyser. Del inn i intakte og ødelagte raviner. Naturverdi som ravine vurderes for alle de intakte. 3. Naturtypekartlegg på natursystemnivå innenfor alle intakte raviner (regnskog, gammel lauvskog, naturbeitemark mv).