Spydeberg kommune - innsigelse til foreslått detaljregulering for Skjærsaker massedeponi

Transkript

1 Spydeberg kommune Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/931 Vår ref.: 2014/ CHJ Vår dato: Spydeberg kommune - innsigelse til foreslått detaljregulering for Skjærsaker massedeponi Vi viser til deres oversendelse med høring av forslag til detaljregulering for Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune. Formålet med planforslaget er å legge til rette for deponering og mottak av masser. Etterbruk skal være skogbruk. Fylkesmannen i Østfold fremmer innsigelse til foreslått detaljregulering for Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune. Planforslaget innebærer gjenfylling av deler av en ravinedal. Større ravinekomplekser med marin avsatt leire som finnes i Indre Østfold, er meget sjeldne, også internasjonalt. Naturtypen ravinedal er truet i Norge og er satt som sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper Dette betyr at risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er høy. Et vesentlig aspekt for ivaretakelse av naturmangfold er at man har god oversikt over naturverdiene og i arealbruksendringer vurderer ulike alternativer opp mot hverandre. I dette tilfellet har man ikke vurdert andre områder, og vi mener det bør være mulig å dekke behovet for massedeponi uten å gå på bekostning av nasjonale mål. Vi mener det er viktig med en helhetlig arealforvaltning, også når det kommer til masseforvaltning. Vi har videre påpekt at planforslaget har vesentlige mangler. Det er viktig at plandokumenter er av en slik kvalitet at de gir et grunnlag for medvirkning, beslutningstaking og for tolkning av eventuelt vedtatt plan. I forbindelse med varslet oppstart av arbeid med detaljregulering for området hadde vi innspill til saken i vårt brev datert Fylkesmannen er fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet, og skal se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen våre ansvarsområder blir fulgt opp i kommunale planer. Fylkesmannens hovedfokus i høringsprosessen er å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i planleggingen. Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Vurdering Kommunene skal ivareta mange ulike hensyn i planleggingen. Når det utarbeides reguleringsplaner, er det viktig at virkningene av planforslaget med relevante tema er godt nok belyst. Dette er særlig viktig når planforslaget ikke er avklart i overordnet arealplan. Planbeskrivelsen, i dette tilfellet også med konsekvensutredning, skal være et grunnlag for medvirkning, beslutningstaking og for tolkning av eventuelt vedtatt plan. Vi mener utsendt planforslag med tilhørende utredninger har store mangler som blant annet påvirker ovennevnte hensyn. Vi påpekte også ved høring av planprogrammet at dokumentene ikke gjenspeilet kompleksiteten i tiltaket det planlegges for. Det hevdes blant annet i planbeskrivelsen at det er utredet tre alternativer. Disse er omtalt som alternativ 1 (primært forslag), alternativ 2 (redusert deponi) og 0-alternativet. Planforslaget som fremmes er et moderert alternativ 2. Vi kan imidlertid ikke se at det er utredet ulike alternativer. Det er utarbeidet alternative plankart som viser ulik oppfylling og arealbruk i området, men det er ikke gjort noen vurdering av konsekvensene av de ulike alternativene opp mot hverandre. Vi kan heller ikke se at konsekvensutredningen har fulgt opp fastsatt planprograms føringer om metodikk, jf. planprogrammets side 13 og 14. Det er i liten grad tatt hensyn til de påpekningene vi hadde ved høring av planprogrammet før dette ble fastsatt. Dette innebærer at vi også mener planprogrammet er mangelfullt/upresist på en del områder. I kommuneplanens arealdel, vedtatt fremgår det at «For et areal på Skjærsaker (200 daa) er det igangsatt planarbeid etablering av massedeponi i strid med gjeldende kommuneplan og med krav til konsekvensutredning på kommuneplannivå (vår understreking). Arealet er lagt inn med båndleggingssoner for regulering etter PBL i plankartet, jf. H710_16. Dersom planprosessen ikke fullføres, vil båndlegging falle bort ved kommende rullering av kommuneplan.» I kommuneplanens bestemmelser fremgår det blant annet som bestemmelse at «Etablering av deponier og råstoffuttak skal ikke medføre forringelse av vannkvalitet og biologisk mangfold.» Det planlagte deponiet er således ikke avklart i kommuneplanens arealdel, men vil snarere tvert imot være i strid med kommuneplanen da det vil medføre forringelse av biologisk mangfold, kanskje også vannkvalitet. Det er i planforslaget ikke redegjort for en overordnet arealforvaltning, jf. ovennevnte utredning på kommuneplannivå, og argumentert for hvorfor området etter en helhetlig vurdering må anses som godt egnet som deponiområde. Ravinedal og gammelskog I Norsk rødliste for naturtyper 2011 fremgår det at «Ravinedaler finnes i tre typer av miljøer i Norge. Viktigst er ravinedaler i marin leire under marin grense fra siste istid» «De marine leirene har sin hovedutbredelse på Østlandet og i Trøndelag, men finnes i mindre arealer langs hele kysten. Særlig på Østlandet, men også i Trøndelag har ravinearealet i marine leirer blitt betydelig redusert de siste år på grunn av nydyrking og bakkeplanering i jordbruket.» Naturtypen ravinedal er på denne rødlisten kategorisert som sårbar (VU). Dette betyr at risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er vurdert som høy. Det er et nasjonalt mål at «Ingen arter og naturtyper skal utryddast, og at utviklinga til truga og nær truga arter og naturtyper skal betrast.», jf. Prop. 1 S KLD 2017 (Statsbudsjettet

3 Klima og miljødepartementet). Det fremgår også av Meld. St 14 ( ) Natur for livet at «Regjeringen vil derfor bidra til at dagens bruk av naturen er bærekraftig, hindre at arter utryddes og naturtyper forsvinner, og videreføre arbeidet med å bevare et representativt utvalg av norsk natur.» Planforslaget innebærer blant annet at deler av en ravinedal blir gjenfylt. Større ravinekomplekser under marin grense som finnes i Indre Østfold er meget sjeldne, også internasjonalt. I kommunens naturtypekartlegging fremgår det at det er kartlagt én ravinedal, Skjærsaker ravine. Det fremgår at lokaliteten «er verdivurdert først og fremst på grunnlag av lengde (500 m) og dybde (>15 m) samt at den ikke er helt urørt (forekomst av traktorveier, lassbærerspor og noe fyllmasser). Inngrepene er imidlertid relativt begrenset og basert på kriteriene for verdivurdering av ravinedaler vurderes ravinedalen til verdien viktig B.» Det fremgår av rapporten som er utarbeidet for planforslaget at tiltaket samlet sett vil ha middels til stor negativ konsekvens for naturmangfold. Det framlagte modererte planforslaget er ikke utredet, men er et redusert utfyllingsalternativ sammenlignet med det utredete. Det kan således være riktig som det fremgår i planbeskrivelsen at konsekvensen etter metodikken skal være middels negativ, men denne nye vurderingen burde vært begrunnet. Det er verdt å legge merke til at det i rapporten fremgår at det er en registreringsusikkerhet knyttet til påvisning av «rødlistearter». Det fremgår videre at siden naturtypen ravinedal uansett er verdsatt relativt høyt vil for eksempel funn av kun to sårbare arter på Norsk rødliste for arter, eller én truet eller kritisk truet art, medføre at ravinedalen skal få høyeste verdi (A). Vi legger til grunn at det ikke er foretatt en grundigere undersøkelse av artsmangfoldet i ravinen. Man kan derfor ikke utelukke at området kan være levested for truete arter. Vi savner i utredningen en redegjørelse for ravinelandskapet på østsiden av Heliveien. Med unntak av selve fylkesveien ser terrenget i ravinelandskapet fra Glomma og opp til foreslått deponiområde ut til å være forholdsvis intakt. Om øvre del av ravinen fylles igjen vil dette også kunne gi konsekvenser nedstrøms og for den økologiske helheten. Vi savner også en redegjørelse og verdivurdering av Skjærsaker ravine inn i en mer overordnet forvaltning. Vi kan videre ikke se at det er gjort noen helhetlig vurdering av naturmangfoldlovens prinsipper i Manglende kunnskap om eventuelle rødlistearter og mangel på en helhetlig vurdering burde tilsi en sterk vektlegging av føre-var-prinsippet i 9. Med bakgrunn i at tapet av naturtypen har vært stor i nær fortid, og potensielt kan bli betydelig også fremover som følge av tiltak det er vanskeligere å finne alternativ plassering for (for eksempel samferdselsprosjekter), mener vi at hensynet til samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10, tilsier at det aktuelle området ikke bør tillates fylt igjen. Det er viktig for samfunnet å ha muligheter for å håndtere overskuddsmasser, men vi mener dette ikke er formål som bør få overstyre nasjonale mål om å bevare verdifulle og truede naturtyper. Det bør kunne finnes andre områder for plassering av slike masser. I den forbindelse er det også interessant at det rett nord for dette aktuelle planområdet er varslet oppstart av en utvidelse av steinbruddet, hvor det også er tenkt tilbakefylling med rene masser.

4 Store deler av planområdet i planforslaget består av en ravinedal. Vi må derfor påpeke at vi ikke kan forstå hvorfor det flere steder i planbeskrivelsen er skrevet at ravinedalen er sikret/bevart i planforslaget. Det er i beste fall misvisende. I planområdet er det også kartlagt et mindre areal med naturtype gammel granskog. Denne omtales som en naturskogslokalitet med mange store hultrær og mye død ved i et ellers hardt drevet skogområde. Deler av lokaliteten skal også være registrert som MIS-figur (Miljøregistreringer I Skog). Det planlagte tiltaket er ikke i konflikt med selve lokaliteten, men gammelskogen her vil også kunne bidra til ravinedalens artsmangfold i fremtiden og øke dens verdi ytterligere. Vann og vassdrag Skorrebergbekken nedenfor planområdet er registrert som verdifull naturtype og den økologiske tilstanden er registrert som moderat. Vi påpekte i vårt innspill at det blant annet måtte utredes hvordan bekken ville bli påvirket, at det måtte dokumenteres om det finnes bekker internt i planområdet og hvordan grøfter og lignende drenerer mot Skorrebergbekken. I planprogrammet fremgår det at det skal lages kart over vannveier og gis en beskrivelse av planens betydning for utslipp til vann. Vi kan ikke se at dette punktet er fulgt opp i særlig grad. Det ser nå ut til at slike vurderinger er foreslått utsatt til en miljøoppfølging, men vi mener dette er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for planforslaget. Det er således uklart om tiltaket vil føre til at det blir vanskeligere å nå miljømålet om god økologisk tilstand i bekken innen Det er videre vanskelig å følge hvordan man i planbeskrivelsen har kommet frem til at planforslaget får «middels konsekvens for vannressursen» uten at dette er utredet. Videre er det vanskelig å forstå konsekvensvurderingene i planbeskrivelsens punkter om avfallsforskriften og forurensningsforskriften. Ved å legge eksisterende våtdrag/bekker/grøfter i rør og ved å endre areal fra skog til deponi vil man også endre hydrologien i området. Selv om tiltaket ikke medfører økt mengde vann i området, vil det kunne påvirke hastigheten og intensiteten på vannet nedstrøms. Vi mener det også burde vært utredet hvordan tiltaket vil påvirke områdene nedstrøms. Dette innebærer ikke bare en vurdering av tilstrekkelig kapasitet på rørene i tiltaksområdet, men også hvilke effekter tiltaket eventuelt kan få nedstrøms. Med utgangspunkt i dette og i lys av et klimatilpasningsperspektiv mener vi det er viktig å ha kunnskap om overvannshåndteringen og hydrologien i området. Vi mener våtdrag og bekker i prinsippet bør være åpne. Disse skaper variasjon i landskapet, og utgjør viktige leveområder for mange planter og dyr. Bekkene har derfor stor verdi både for biologisk mangfold og for naturopplevelse. Bekkelukking er med på å forsterke forurensningsproblemene i vassdrag fordi den naturlige selvrenseeffekten reduseres. Det er også viktig at bekker og vassdrag holdes åpne for å unngå skader og flom ved store nedbørsmengder, noe som forsterkes av fremtidens behov for klimatilpasning. Bekker i raviner bidrar i tillegg til at ravinene er aktive som økologiske system. Masser og avfall Det gis sprikende informasjon om hva som ønskes deponert i området. I planbeskrivelsen omtales blant annet avfallsforskriften og «kategori 3: deponi for inert avfall». Det påpekes også at det må søkes tillatelse fra Fylkesmannen i Østfold. I reguleringsbestemmelsene fremgår det imidlertid at deponiet kun skal ta imot rene, naturlige stein-, jord- og leirmasser, det vil si masser som kan deponeres uten særskilt tillatelse etter forurensingsloven.

5 Det er et uttalt mål å øke ombruks- og materialgjenvinningsgraden i samfunnet jf. Stortingsmelding 45 ( ) Avfall som ressurs avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Dette gjelder også for bygg- og anleggsnæringen. Lett tilgjengelige deponisteder for rene overskuddsmasser vil kunne motvirke at markedet finner frem til løsninger for gjenbruk av disse massene. Støy Det er vanskelig å få tak i hvorvidt det er utredet støy ved økt veitrafikk som følge av tiltaket. Den støyvurderingen vi har mottatt som gjelder veitrafikk er datert Vi kan ikke se av denne at det er redegjort for om den økte trafikken til og fra Skjærsaker massedeponi vil medføre økt støy ved noen boliger. På side 22 i planbeskrivelsen hevdes det at utredningene viser at det ikke blir økt støybelastning for Spydeberg skole og for boligområdene Grååsen og Vollene. Likevel er det i konsekvensutredningssammenheng satt middels negativ konsekvens på grunn av trafikkstøy. På side 12 fremgår det imidlertid at støynivået ved Grååsen og Vollene vil øke med 2-3 dba, men at dette er en akseptabel økning. En økning av 2-3 dba er ikke nødvendigvis en vesentlig økning, men det er vanskelig å vurdere støyforholdene ved økt trafikk til og fra deponiområdet ut fra mottatt planforslag med vedlegg. Så langt vi kan se vil ikke støy fra selve planområdet utgjøre et vesentlig problem for omgivelsene. Andre forhold Reguleringsbestemmelsene ser ikke ut til å være tilstrekkelig revidert etter at plankartet er endret. Det fremgår blant annet av reguleringsbestemmelse 7 nr. 2 c) at midlertidig lagring skal skje øst for vei V2. Dette vil imidlertid bli på utenfor av planområdet i foreslått plankartet. Vurdering av innsigelse og hensynet til lokaldemokratiet Regjeringen har signalisert sterkere vektlegging av det lokale selvstyret. Det er også fremhevet at viktige interesser skal komme frem så tidlig som mulig med tidlig medvirkning. Vi uttrykte i vårt innspill skepsis til planforslaget. Det er i etterkant gjort en naturtypekartlegging som dokumenterer naturverdiene. Et vesentlig aspekt for ivaretakelse av naturmangfold er at man har god oversikt over naturverdiene og i arealbruksendringer vurderer ulike alternativer opp mot hverandre. I dette tilfellet har man ikke vurdert andre områder, og vi mener det bør være mulig å dekke behovet for massedeponi uten å gå på bekostning av nasjonale mål. Vi mener det er viktig med en helhetlig arealforvaltning, også når det kommer til masseforvaltning. Vi viser i den forbindelse også til prinsippene i naturmangfoldloven Vi legger til en viss grad også vekt på at planforslaget har mangler og at det således kan stilles spørsmålstegn ved om beslutningsgrunnlaget har tilstrekkelig kvalitet. Med hilsen Karsten Butenschøn e.f. miljøverndirektør Carl Henrik Jensen seniorrådgiver

6 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Østfold fylkeskommune e-post e-post