Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring.

Transkript

1 1 Meråker kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/788-8 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring. Journalposter i sak 1 I Igangsatt planarbeid for Reguleringsplan grustak Trønder-plan AS Tømmeråsegga 2 U Reguleringsplan Grustak Tømmeråsegga - tillegg Trønder-Plan as til adresseliste 3 U Reguleringsplan for grustaket på Egga, Meråker Nord-Trøndelag Fylkeskommune kommune. Godkjenning av kontrakt for arkeologiske utgravinger 4 I Reguleringsplan for grustak Tømmeråsegga - Statens Vegvesen Region Midt uttalelse 5 I Reguleringsplan for grustak Tømmeråsegga Nord-Trøndelag Fylkeskommune 6 I Meråker - Reguleringsplan Tømmeråsegga Trønderplan grustak 7 I Tømmeråsegga reguleringsplan Trønder-Plan AS 8 S PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring. Vedlegg Planbeskrivelse Plankart Planbestemmelser ROS analyse med geoteknisk vurdering Omlegging av veg - plan og profil Forslag til driftsplan Vedlegg til driftsplan

2 2 Rådmannens forslag til Vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens og 5-2 sendes forslag til reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak ut på offentlig høring. 2. Det tas sikte på å oppheve overlappende deler av gjeldende reguleringsplan for Vaskerigrenda Meråker grustak vedtatt Behandling i Formannskap : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskap : 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens og 5-2 sendes forslag til reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak ut på offentlig høring. 2. Det tas sikte på å oppheve overlappende deler av gjeldende reguleringsplan for Vaskerigrenda Meråker grustak vedtatt

3 3 Saksopplysninger Bakgrunn Tømmeråsegga grustak er per i dag kommunens viktigste grusressurs. NGU sin kartlegging fra 2011 viser at Tømmeråsegga er den største grusressursen i Meråker og også den med best kvalitet. Det er derfor en sak med store samfunnsinteresser å sørge for en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av denne grusressursen. Deler av grusressursen er allerede i dag nedbygd med boliger, idrettsanlegg og utnyttet til offentlige formål (barnehage). Foreslåtte reguleringsplan viser en framtidig arealdisponering av grusressursen. Tidsperspektivet for reguleringsplanen og driftsplanen er fortsatt drift i 6 0 år. Forslaget til reguleringsplan gir en langsiktig og forutsigbar arealutnyttelse knyttet til området. Arealet er per i dag dyrket mark og i driftsplanen ligger det føringer for hvordan arealet skal tilbakeføres til dyrket mark. Reguleringsplanen gir følgelig en midlertidig omdisponering av dyrket mark til grustak, men med klare føringer for å sikre en tilbakeføring av arealet til dyrket mark. Utnyttelsen av grusressursen er i reguleringsplanen planlagt for å redusere driftsulemper i landbruket maksimalt. Planstatus Dagens grustak er regulert til formålet i reguleringsplanen R-16 Vaskerigrenda Meråker sandtak. Reguleringsplanen er fra Det arealet som i reguleringsplanen er avsatt til råstoffutvinning er for det aller meste tatt i bruk til grusutvinning. I 2010 startet kommunen en prosess med en områderegulering av et større areal i samme området. Et av formålene var å avklare areal til utvidelse av grustaket. Det ble meldt formelt oppstart av arbeidet og utarbeidet et planprogram som ble sendt på høring. I etterkant av høringen av forslag til planprogram stoppet prosessen opp. Først og fremst grunnet store utfordringer knyttet til krav om befaring knyttet til kulturminner og varslede krav om sjakting av større jordbruksarealer. Oppstarten av områdereguleringen for Egga regnes som formell oppstart også for dette planforslaget. For arealet som ligger inne i forslag til reguleringsplanen for Tømmeråsegga grustak ble det i 2012 gjennomført sjakting av hele planområdet. Det ble ikke gjort funn av noen kulturminner. Tidsperspektiv og næringsmessig betydning Det legges til grunn et årlig uttak på dagens nivå eller ca m 3 per år. Ut i fra et beregnet totalt uttak på m 3 tilsier dette en driftsperiode på 60 år. Dette innebærer et svært langsiktig perspektiv på reguleringsplanen og vedtak av planen vil skape en langsiktig og forutsigbare tilgang til de ressursene og produktene som produseres i grustaket. Per i dag er det Meråker kommune som driver grustaket og dette understreker en langsiktig og forutsigbar drift av grustaket. En langsiktig og forutsigbar tilgang til ressursene og produktene

4 4 fra grustaket er viktig både for næringslivet i Meråker, kommunal drift av veger med mer og andre nyttige samfunssformål. Driftsplan Det skal vedtas en egen driftsplan for Tømmeråsegga grustak. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som har ansvaret for å godkjenne og vedta en driftsplan. I forbindelse med utarbeidelsen av forslag til reguleringsplan er det også utarbeidet et utkast til driftsplan. Denne er forelagt direktoratet og de har foreløpig ingen spesifikke merknader til driftsplanen. Den formelle prosessen med driftsplan vil starte når reguleringsplanen er vedtatt av kommunestyret. Driftsplanen er et så vidt sentralt dokument at det utarbeidete forslaget vedlegges reguleringsplanen. Dette fordi mange sentrale bestemmelser som angår driften av grustaket vil bli vedtatt gjennom driftsplanen og dermed viktige premisser også for arbeidet med reguleringsplanen. Det samme gjelder for prosedyrer for avslutning av grustaket. Sammen med forslaget til driftsplan legges det også ved tegninger og profiler som er sentrale både for drift, samfunnssikkerhet og avslutning av grustaket. Oppsummering av forhåndsvarsling Oppsummering av forhåndsvarsling er gjennomført av Trønderplan i planbeskrivelsen. Ut over dette vil rådmannen bemerke at det var ingen privatpersoner eller naboer som hadde merknader knyttet til forhåndsvarslingen. I forbindelse med høringen av planprogrammet i 2010 kom det en kritisk merknad fra en enkeltperson (som for øvrig ikke er nabo) knyttet til naturødeleggelse og frykt for økt trafikk, støy og forurensing. Ut over dette er det en nabo som i andre sammenhenger har uttrykt bekymring for konsekvensene for nærmiljøet knyttet til støy, støv, trafikk og forurensing. Vurdering Driftsplanen og bestemmelsene vil ivareta krav til støy, støv og andre mulige forurensingskilder. Vedtatt driftsplan som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning i etterkant av reguleringsplanen vil sikre en miljøvennlig og sikker drift av grustaket. Rådmannen tolker manglende innspill fra naboer dit hen at ulempene ved dagens drift av grustaket er relativt små. En utvidelse av arealet gjennom denne reguleringsplanen vil ikke øke uttaket ved driften av grustaket. Rådmannen legger også til grunn at en ny og mer oppdatert reguleringsplan og driftsplan vil bevisstgjøre dagens drivere i forhold til relevante ulemper for naboer og nærmiljøet. Utover dette vil rådmannen understreke at reguleringsplanen trekker opp et svært langsiktig perspektiv og har som mål og skape en forutsigbar arealbruk knyttet til grusressursen på Tømmeråsegga. Det må likevel kunne påregnes at driften potensielt kan skape mindre ulemper for de nærmeste naboene. Rådmannen understreker at drift av slike anlegg er bestemt

5 5 gjennom forskrift og at det heller ikke legges opp til å øke aktiviteten utover dagens drift ved anlegget. Vurdering etter de generelle prinsipper i naturmangfoldloven Forvaltningsloven 17 sier at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette medfører plikt til også å utrede og vurdere konsekvensene vedtaket får for naturmangfoldet. Naturmangfoldloven gir et felles, grunnleggende system og juridiske virkemidler for hvordan disse vurderingene skal gjennomføres. Begrunnelsen og omfanget av vurderingene etter naturmangfoldlovens 8-12 i vedtaket må tilpasses omfanget av dokumentasjon og forholdene i den enkelte sak. Det betyr blant annet at det er de faktiske naturverdiene i det aktuelle området/arealet som skal legges til grunn ved vurderingene. Kunnskapsgrunnlaget og føre-var prinsippet Det aktuelle arealet er i det alt vesentlig fulldyrka mark. Et mindre areal på i underkant av 10 dekar er skogsmark på middels bonitet. Dette er nylig avvirket. 80 % av dette arealet inngår i planforslaget. Verken driftsplanen eller reguleringsplanen tar stilling til om dette skal tilbakeføres til produktiv skog eller full dyrka mark. I forhold til jordvern er det et potensial for å øke areal med full dyrka mark etter at grustaket avsluttes. I tillegg er det et areal på ca 5 dekar som per i dag er skogsmark på middels bonitet i hogstklasse II. Eksisterende grustak er også inkludert i planforslaget. Ca 24 dekar av dette er allerede tilbakeført fra grustak til fulldyrka mark. Ingen spesifikke naturverdier er kartlagt og registrert innenfor planforslaget. Med bakgrunn i Artskart er det sannsynlig at storspove kan bruke områdene. Egga-området består av et variert landskap med landbruksjord i ulik hevd og bruksformål kombinert med våtmarksområder, skog og bebygd areal. Selve grustaket vil totalt benytte et relativt stort areal men bruken vil skje i etapper og forslaget til reguleringsplan og driftsplan stiller konkrete krav til at arealer skal tilbakeføres til landbruk. Etter rådmannen sin vurdering, er det lite trolig at arealbruk fra storspove skal bli vesentlig negativ berørt av grustaket. Samla belastning Utnyttelsen av planområdet som grustak vil i kortere perioder kunne gi mindre driftsulemper for landbruksdriften. Etter rådmannen sin vurdering, er det vanskelig å se at naturmangfoldinteresser samlet vil kunne bli vesentlig negativt berørt av tiltaket. Miljøforsvarlige teknikker og kostnader ved miljøforringelse Tiltaket kan gi negative konsekvenser knyttet til støy, støv og/eller annen forurensing. Forurensingsforskriftens kapittel 30 setter klare rammer og krav knyttet til drift av anlegget. Det er inkludert både i planbestemmelsene og i driftsplanen at reglene i nevnte forskrift skal

6 6 overholdes. Rådmannen legger dermed til grunn at riktige miljøforsvarlige teknikker blir benyttet og at det blir etablert gode rutiner i driften slik at det ikke blir vesentlige miljøforringelser knyttet til tiltaket. Samlet sett er det rådmannen sin vurdering at tiltaket vil ha mindre konsekvenser for naturmangfoldet. Det mest kritiske kan være i forhold til støy, støv og annen forurensing. Rådmannen legger til grunn at virksomheten ved grustaket etterfølger forurensingsforskriftens kapittel 30 slik at støy, støv og annen forurensing holdes innenfor rammene som forskriften setter. Konklusjon Etter rådmannen sin vurdering, vil gjennomføring av reguleringsplanen for Tømmeråsegga grustak gi en langsiktig avklaring av arealbruken knyttet til den verdifulle grusressursen i området. Deler av grusressursen er tidligere avsatt til idrettsanlegg og offentlig formål (barnehage). Etter rådmannen sin vurdering, er det størst konflikter knyttet til landbruk og muligheter for støy, støv og annen forurensing knyttet til foreslåtte arealbruk. Konflikten knyttet til landbruk og jordvern er midlertidig da det legges opp til fortløpende å restaurere areal tilbake til fulldyrket mark etter at grusuttak for de enkelte delområder er avsluttet. Det ligger også et potensial for å øke areal med dyrka mark med om lag 10 dekar dersom nåværende skogsmark blir restaurert til fulldyrka mark ved avslutning av driften. Rådmannen legger til grunn at virksomheten skal drives i tråd med forurensingsforskriften kap. 30 og at forhold knyttet til støv, støy og annen forurensing reguleres av bestemmelsen i forskriften. Rådmannen innstiller på at forslaget til reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak kan sendes på offentlig høring og legges ut til offentlig ettersyn.