Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling med fellesforslag fra utvalget ble enstemmig vedtatt.

Transkript

1

2

3 Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Fellesforslaget fra utvalget: Kontroll Det må utarbeides gode kontrollrutiner for massedeponier. Votering Rådmannens innstilling med fellesforslag fra utvalget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Eidsvoll kommune har følgende kommentarer til forslaget til planprogram: Introduksjon Å skille begrepene deponi og fylling på hvorvidt de er permanente eller midlertidige virker umiddelbart noe fremmed. Viktige utfordringer Det er i dag en unødig tungvint, kostbar og tidkrevende saksbehandling av nye, lovlige massemottak. Igjenfylling av raviner/ødeleggelse av sårbare naturtyper oppleves ikke som noe stort problem i Eidsvoll i dag. Det er krevende å sikre god nok kontroll av massene som kommer til deponering. Det er ikke planene som er for dårlige, det er massene/kontrollen som er for dårlig. Mål Eidsvoll kommune har ingen vesentlig innvendinger til punktet. B (sikre areal for massemottak og lovlig deponering m.m.) passer bra for større deponier av ureine masser, men kan vanskelig gjennomføres fullt ut for f.eks. utfylling til landbruksformål. Tema/avgrensning Et Oslo perspektiv på planen er helt nødvendig, med tanke på Oslo s rolle som en meget stor leverandør (og forbruker) av masser. Oslo bør ikke automatisk gis anledning til å eksportere sine problemer på dette området til naboregionene. Matjord må gjenbrukes til riktig formål (landbruk). Jordvern Krav til ferdigstillelse er viktig. Medvirkning Dette aspektet synes å være godt ivaretatt. Landbruksorganisasjonene må være representert i referansegruppa. Plankart Det er neppe modent for et kart som viser alle aktuelle steder for fylling/deponering pr. dato, kanskje spesielt i forhold til landbruksformål. Det kan være mer aktuelt med et kart som viser områder med spesielle restriksjoner mot fylling.

4 Kontroll Det må utarbeides gode kontrollrutiner for massedeponier.

5 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 8452/2013-L Saksbehandler: Hans Petter Langbakk SAKSFRAMLEGG Regional plan for masseforvaltning - Høring av forslag til planprogram Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Utrykte vedlegg: Regional plan for masseforvaltning - følgebrev. Regional plan for masseforvaltning - Forslag til planprogram. Saken gjelder/sammendrag: Akershus fylkeskommune har sendt forslag til planprogram på høring med frist for uttalelse Med bakgrunn i kommunens møteplan har kommunen fått utsatt fristen til Rådmannens forslag til vedtak Gjerdrum kommune er positiv til utarbeidelse av en regional plan for masseforvaltning. Et Oslo perspektiv på planen er helt nødvendig, med tanke på Oslo s rolle som en meget stor leverandør og forbruker av masser. Oslo bør ikke automatisk gis anledning til å eksportere sine utfordringer på dette området til naboregionene slik situasjonen i stor grad er i dag. Gjerdrum kommune mener regional plan for masseforvaltning ikke bør lage et plankart hvor arealer til framtidig deponering av masser i den enkelte kommunen er avsatt. Dette må være opp til den enkelte kommunen å bestemme som planmyndighet. Gjerdrum kommune oversender forøvrig kommentarer til planprogrammet slik de er oppsummert i saksutredningen. Rådmannen i Gjerdrum Frits Eriksen

6 SAKEN GJELDER Arbeidet med en regional plan for masseforvaltning er en oppfølging av regional planstrategi for Akershus som ble vedtatt våren Hensikten med planprogrammet er å klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Forslaget til planprogram ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus 29. april Utvalget sluttet seg til forslaget, og vedtok å sende det på høring. Forslaget angir: formål og rammer for planarbeidet forslag til avgrensing av tema og innhold i planarbeidet en presentasjon av dagens situasjon, kunnskapsbehov og mulige kartleggings- og utredningstema organisering, opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet framdriften i den regionale planprosessen Fylkeskommunen ber om uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram, men ber særlig om tilbakemeldinger på: forslaget til formål med den regionale planen hva slags ambisjoner skal planen ha for utviklingen av masseforvaltningen i Akershus? forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlaget hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om? forslaget til medvirkningsprosesser hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt? Forhold til gjeldende plandokumenter/vedtak i kommunen Planprogrammet i seg selv har ingen direkte konsekvenser for Gjerdrum kommune, men det er en forventning fra fylkeskommunen at den endelige planen skal legges til grunn for blant annet kommunal planlegging i regionen. I planprogrammet på s 18 står det: «Den endelige regionale planen for masseforvaltning i Akershus vil gi retningslinjer for hvordan arealplanlegging bør følges opp videre i kommunene. Den vil få følger for kommunale planstrategier, kommuneplaner og videre reguleringsplaner.» Økonomiske konsekvenser Det er vanskelig å se noen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Miljømessige konsekvenser Planen forventes å gi positive miljømessige konsekvenser blant annet gjennom økt gjenbruksandel av gjenvinnbare masser, redusert omfang av ulovlige fyllinger/ureine masser i lovlige fyllinger og optimalisering av massetransporten. Saksutredningen er utarbeidet i samarbeid med saksbehandlere i Eidsvoll kommune. VURDERINGER/DRØFTINGER Planprogrammet omhandler masseforvaltning, og dette er et omfattende og komplekst saksområde med mange forskjellige problemstillinger. Det å sikre tilgjengelighet av byggeråstoff som grus og stein er viktig. Flere av kommunene på Øvre Romerike har som kjent store områder med betydelige grusressurser, og har også områder med uttak av stein/pukk.

7 Oslo kommune og omegn har en betydelig mengde gravemasser i forbindelse med sine utbyggingsprosjekter. Oslo kommune har i svært liten grad massemottak for rene masser, og synes det er vanskelig å etablere massemottak i sitt område. Det er et behov for områder avsatt til mottak av rene masser. Noen kommuner på Øvre Romerike har opplevd en betydelig mengde med henvendelser/søknader om å få anlegge massemottak. Det er i dag et inntektspotensial for grunneierne i mottak av masser. Det er knyttet en rekke utfordringer til massemottak i dag. Det være seg problemer med urene masser, støv- og støyproblemer, utglidninger og leirskred utløst av deponering av masser. Det er også problemer med ulovlig deponering av masser, bl.a. ulovlig deponering av alunskifer. Rådmannen har følgende kommentarer til forslaget til planprogram, kommentarene er strukturert i forhold til det forelagte planprogrammet: Introduksjon (side 1) Her er de viktigste begrepene knyttet til forståelsen av planprogrammet opplistet i en oversikt. Å skille begrepene deponi og fylling på hvorvidt de er permanente eller midlertidige virker noe merkelig. Begrepet massemottak er mye brukt i planprogrammet, og dette begrepet er ikke definert her. Forslag til definisjoner av viktige begreper er som følger: o Deponi: Lagring av forurensede masser eller avfall. o Massemottak: Lagring av rene masser. o Fyllinger/utfyllinger: mindre tiltak utløst av andre tiltak som anlegg, bygg, eller landbruk. o Dersom der er snakk om midlertidig lagring/mellomlagring av masser, så er det vanlig i våre kommuner å omtale dette som for eksempel midlertidig lagring av masser. Det er behov for en gjennomgang i planprogrammet hvor begrepene klargjøres. Viktige utfordringer (side 2) Det er noe forskjellig praksis i kommune på Øvre Romerike når et massemottak får en størrelse og et omfang at det kreves regulering. Ansvarlige søkere som har gjennomført prosesser med konsekvensutredninger med tilhørende reguleringsprosess av massemottak har gitt uttrykk for at dette er kostbare og tidkrevende prosesser. Regionale myndigheter kan i enkelte tilfeller oppleves som noe krevende å forholde seg til. Igjenfylling av raviner/ødeleggelse av sårbare naturtyper oppleves som et problem i Gjerdrum kommune i dag. Forslagene blir stanset med hjemmel i plan- og bygningsloven. Konfliktene har blitt mindre etter kommuneplanvedtaket i 2012, hvor massemottak var et tema. Rassikringsprosjekter i raviner er en utfordring for kommunene å ta stilling til. I slike prosjekter skal forhold rundt sikring mot leirras vurderes opp mot bl.a. hensynet til å ivareta ravinelandskapet. Grunneiere ønsker å fylle opp raviner med rene masser, og rapporter med faglige vurderinger beskriver effekten en utfylling har på stabiliteten mot framtidige leirras. Samtidig har man erfaring for at nettopp en utfylling kan utløse leirras. Problemet med ulovlige deponier/massemottak varierer i kommunene på Øvre Romerike i dag. Man får oftest raskt melding i kommunene dersom det kjøres inn masser på et ikke godkjent område. Det antas å være en større utfordring knyttet til oppfølging av deponerte masser i massemottak. Blant annet ulovlig deponering av alunskifer. Ulovlig deponering synes i dag å få små konsekvenser for de ansvarlige. Man har erfaring for at et kost-nytte perspektiv blir lagt til grunn fra regionale myndigheter, og at det skal mye til for at ulovlig

8 deponerte masser kreves fjernet. Samtidig er det krevende å sikre god nok kontroll av massene som kommer til deponering. På side 3 i planprogrammet står det at «det for tiden er for dårlig kvalitet på utfyllingsplanene og tiltak der arealene skal tilbakeføres til dyrka jord og LNF-formål, og..». Rådmannen opplever det heller slik at det ikke er planene som er for dårlige, det er massene/kontrollen som er for dårlig. Mål (side 5) Det er opplistet en rekke mål med regional plan for masseforvaltning. Opplistede mål vurderes som akseptable, og at de kan etterleves i kommunene. Rådmannen har følgende kommentar til målet i punkt B: Sikre arealer for massemottak og lovlig deponering og stimulere til at all plassering av masser og deponering kun skal skje på sikkert og lovlig vis. Rådmannen mener kommuneplaner i den enkelte kommunen i større grad bør avklare egnede arealer til for eksempel massemottak, og at denne regionale planen ikke bør være konkret på arealer i den enkelte kommunen som ønskes avsatt til f.eks massemottak. Areal direkte geografisk plassert binder kommunens mulighet til å benytte lokal kunnskap for egnethet og lokalisering av massemottak. Målet passer bra for større massemottak, men kan vanskelig gjennomføres fullt ut for f.eks. mindre utfyllinger til landbruksformål. Tema/avgrensning (side 6) En stor andel av massene som blir deponert på Øvre Romerike i dag er masser fra Oslo. Et Oslo perspektiv på planen er helt nødvendig, med tanke på Oslo s rolle som en meget stor leverandør (og forbruker) av masser. Oslo bør ikke automatisk gis anledning til å eksportere sine utfordringer på dette området til naboregionene slik situasjonen i stor grad er i dag. Oslo kommune har også egnede områder både til massemottak og masseuttak som de bør utnytte. Matjord må gjenbrukes til landbruksformål. Jordvern (side 10) Erfaringer tilsier at massemottak ikke alltid blir ferdigstilt i rimelig tid. Dette er uheldig. Krav til ferdigstillelse er viktig. Medvirkning (side 11) Dette aspektet synes å være godt ivaretatt. Landbruksorganisasjonene må være representert i referansegruppa. Plankart (side 19) Kommunene er planmyndighet. Viktige avklaringer om framtidige masseuttak og massemottak anses som viktige å avklare i en kommuneplanprosess. Regional plan for masseforvaltning bør ikke lage et plankart hvor arealer til framtidig deponering av masser i den enkelte kommune er avsatt. Dette må være opp til den enkelte kommune å bestemme som planmyndighet. Det kan være mer aktuelt med et kart som viser områder med spesielle restriksjoner mot fylling. KONKLUSJON Rådmannen er positiv til utarbeidelse av en regional plan for masseforvaltning. Et Oslo perspektiv på planen er helt nødvendig, med tanke på Oslo s rolle som en meget stor leverandør (og forbruker) av masser. Oslo bør ikke automatisk gis anledning til å eksportere sine utfordringer på dette området til naboregionene slik situasjonen i stor grad er i dag.

9 Rådmannen mener regional plan for masseforvaltning ikke bør lage et plankart hvor arealer til framtidig deponering av masser i den enkelte kommune er avsatt. Dette må være opp til den enkelte kommune å bestemme som planmyndighet. Rådmannen anbefaler for øvrig at kommentarer til planprogrammet oversendes slik de er oppsummert i saksutredningen. Melding om vedtak sendes: Saksbehandler

10

11

12

13

14

15 Arkivsak: 2012/ Arkiv: L00 Saksbehandler: Sissel Pettersen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Regional plan for masseforvaltning - Høring av forslag til planprogram Rådmannens innstilling: Nes kommune er positiv til utarbeidelse av en regional plan for masseforvaltning. Et Oslo perspektiv på planen er helt nødvendig, med tanke på Oslo s rolle som en meget stor leverandør og forbruker av masser. Oslo bør ikke automatisk gis anledning til å eksportere sine utfordringer på dette området til naboregionene slik situasjonen i stor grad er i dag. Nes kommune mener regional plan for masseforvaltning ikke bør lage et plankart hvor arealer til framtidig deponering av masser i den enkelte kommune er avsatt. Det kan være mer aktuelt med et kart som viser områder med spesielle restriksjoner mot deponering. Nes kommune oversender forøvrig kommentarer til forlag til planprogram slik de er oppsummert i saksutredningen.

16 VEDLEGG: 1. Regional plan for masseforvaltning Høring av forslag til planforslag SAKSOPPLYSNINGER: Akershus fylkeskommune har sendt ovennevnte forslag til planprogram på høring med frist for uttalelse Med bakgrunn i kommunens møteplan har kommunen fått utsatt frist til Arbeidet med en regional plan for masseforvaltning er en oppfølging av regional planstrategi for Akershus som ble vedtatt våren Hensikten med planprogrammet er å klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Forslaget til planprogram ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus 29. april Utvalget sluttet seg til forslaget, og vedtok å sende det på høring. Forslaget angir: formål og rammer for planarbeidet forslag til avgrensing av tema og innhold i planarbeidet en presentasjon av dagens situasjon, kunnskapsbehov og mulige kartleggings- og utredningsteam organisering, opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet framdriften i den regionale planprosessen Fylkeskommunen ber om uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram, men ber særlig om tilbakemeldinger på: forslaget til formål med den regionale planen hva slags ambisjoner skal planen ha for utviklingen av masseforvaltningen i Akershus? forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlaget hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om? forslaget til medvirkningsprosesser hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt? Forhold til gjeldende plandokumenter/vedtak i kommunen: Planprogrammet i seg selv har ingen direkte konsekvenser for Nes kommune, men det er en forventning fra fylkeskommunen at den endelige planen skal legges til grunn for blant annet kommunal planlegging i regionen. I planprogrammet på s 18 står det: «Den endelige regionale planen for masseforvaltning i Akershus vil gi retningslinjer for hvordan arealplanlegging bør følges opp videre i kommunene. Den vil få følger for kommunale planstrategier, kommuneplaner og videre reguleringsplaner.» I henhold til planprogrammet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for Nes, skal masseforvaltning tas opp som eget tema i arealdelen. Framdriftsplanen for regional plan for masseforvaltning er delvis sammenfallende med kommuneplanarbeidet. Rådmannen vil derfor følge med på signaler som fremkommer i forbindelse med planarbeidet slik at kommuneplanens arealdel er i samsvar med regional plan for masseforvaltning der det er hensiktsmessig for Nes. Økonomiske konsekvenser Det er vanskelig å se noen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen.

17 Miljømessige konsekvenser Planen forventes å gi positive miljømessige konsekvenser blant annet gjennom økt gjenbruksandel av gjenvinnbare masser, redusert omfang av ulovlige fyllinger/ureine masser i lovlige fyllinger og optimalisering av massetransporten. Saksutredningen er utarbeidet i samarbeid med saksbehandlere i Eidsvoll kommune og Ullensaker kommune. VURDERING: Planprogrammet omhandler masseforvaltning, og dette er et omfattende og komplekst saksområde med mange forskjellige problemstillinger. Man er opptatt av å sikre tilgjengelighet av byggeråstoff som grus og stein for framtiden. Flere av kommunene på Øvre Romerike har som kjent store områder med betydelige grusressurser og har også områder med uttak av stein/pukk. Oslo kommune og omegn har en betydelig mengde gravemasser i forbindelse med sine utbyggingsprosjekter. Oslo kommune har i svært liten grad massemottak for rene masser, og synes det er vanskelig å etablere massemottak i sitt område. Det er et behov for områder avsatt til mottak av rene masser. Noen kommuner på Øvre Romerike har opplevd en betydelig mengde med henvendelser/søknader om å få anlegge massemottak. Det er i dag et inntektspotensial for grunneierne i mottak av masser. Samtidig opplever man en rekke problemer knyttet til massemottak. Det være seg problemer med urene masser, støv- og støyproblemer, trafikkprobroblemer, utglidninger og leirskred utløst av deponering av masser. Det er også problemer med ulovlig deponering og at det blir lovløse tilstander og vanskelig å kontrollere for kommunene. Rådmannen har følgende kommentarer til forslaget til planprogram, kommentarene er strukturert i forhold til det forelagte planprogrammet. Dersom noe ikke er omtalt er det fordi en ikke har noen kommentarer/merknader. Introduksjon (side 1) Å skille begrepene deponi og fylling på hvorvidt de er permanente eller midlertidige virker noe fremmed. Begrepet massemottak er mye brukt i planprogrammet, og dette begrepet er ikke definert her. Det anbefales å definere et massemottak som et avgrenset område avsatt til mottak av rene masser. Dersom der er snakk om midlertidig lagring/mellomlagring av masser, så er det vanlig i våre kommuner å omtale dette som for eksempel midlertidig lagring av masser. Det er behov for en gjennomgang i planprogrammet hvor begrepene klargjøres. 1.1 Viktige utfordringer (side 2) Det er noe forskjellig praksis i kommunene på Øvre Romerike når et massemottak får krav om regulering. Ansvarlige søkere som har gjennomført prosesser med konsekvensutredninger med tilhørende reguleringsprosess av massemottak har gitt uttrykk for at dette er kostbare og tidkrevende prosesser. Regionale myndigheter kan i enkelte tilfeller oppleves som noe krevende å forholde seg til. Rassikringsprosjekter i raviner er en utfordring for kommunene å ta stilling til. I slike prosjekter skal forhold rundt sikring mot leirras vurderes opp mot bl.a. hensynet til å ivareta ravinelandskapet. Grunneiere ønsker å fylle opp raviner med rene masser, og

18 rapporter med faglige vurderinger beskriver effekten en utfylling har på stabiliteten mot framtidige leirras. Samtidig har man erfaring for at nettopp en utfylling kan utløse leirras. Det er ikke planene som er for dårlige, det er massene/kontrollen som er for dårlig. Det er krevende å sikre god nok kontroll av massene som kommer til deponering. 1.3 Mål (side 5) Opplistede mål vurderes som greie. Kommentar til målet i punkt B: Sikre arealer for massemottak og lovlig deponering og stimulere til at all plassering av masser og deponering kun skal skje på sikkert og lovlig vis. Kommuneplanene i den enkelte kommune bør i større grad avklare egnede arealer til for eksempel massemottak, og at denne omtalte planen ikke bør være konkret på arealer i den enkelte kommune som ønskes avsatt til f.eks massemottak. Målet passer bra for større massemottak, men kan vanskelig gjennomføres fullt ut for f.eks. mindre utfyllinger til landbruksformål. 2.Tema/avgrensning (side 6) En stor andel av massene som blir deponert på Øvre Romerike i dag er masser fra Oslo. Et Oslo perspektiv på planen er helt nødvendig, med tanke på Oslo s rolle som en meget stor leverandør (og forbruker) av masser. Oslo bør ikke automatisk gis anledning til å eksportere sine utfordringer på dette området til naboregionene slik situasjonen i stor grad er i dag. 2.7 Jordvern og matproduksjon (side 10) Matjord må gjenbrukes til landbruksformål. Krav til ferdigstillelse er viktig. 3. Prosess og medvirkning (side 11) Dette aspektet synes å være godt ivaretatt. Landbruksorganisasjonene må være representert i referansegruppa Plankart (side 19) Kommunene er planmyndighet. Viktige avklaringer om framtidige masseuttak og massemottak anses som viktige å avklare i en kommuneplanprosess. Regional plan for masseforvaltning bør ikke lage et plankart hvor arealer til framtidig deponering av masser i den enkelte kommune er avsatt. Det kan være mer aktuelt med et kart som viser områder med spesielle restriksjoner mot deponering. KONKLUSJON: Rådmannen er positiv til utarbeidelse av en regional plan for masseforvaltning. Et Oslo perspektiv på planen er helt nødvendig, med tanke på Oslo s rolle som en meget stor leverandør (og forbruker) av masser. Oslo bør ikke automatisk gis anledning til å eksportere sine utfordringer på dette området til naboregionene slik situasjonen i stor grad er i dag. Rådmannen mener regional plan for masseforvaltning ikke bør lage et plankart hvor arealer til framtidig deponering av masser i den enkelte kommune er avsatt. Det kan være mer aktuelt med et kart som viser områder med spesielle restriksjoner mot deponering. Rådmannen anbefaler for øvrig at kommentarer til planprogrammet oversendes slik de er oppsummert i saksutredningen.

19

20

21

22

23

24

25