Rakkestad kommune - innsigelse til foreslått detaljregulering for Murtnes masseuttak

Transkript

1 Rakkestad kommune Postboks RAKKESTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 09/1155 Vår ref.: 2014/ CHJ Vår dato: Rakkestad kommune - innsigelse til foreslått detaljregulering for Murtnes masseuttak Vi viser til deres oversendelse datert med høring av forslag til detaljregulering for Murtnes masseuttak i Rakkestad kommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til foreslått detaljregulering for Murtnes masseuttak. Planforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel og vi mener det ikke er dokumentert behov for enda et slikt uttak i området. Nye masseuttaksområder bør løses gjennom kommuneplanprosessen. Lokaliseringen med nærhet til «fjellaområdet» og Linnekleppen er i vesentlig konflikt med regionale friluftsinteresser. Vi mener også friluftsverdienee og støyforholdene er mangelfullt utredet. Gjennomført støyvurdering antyder imidlertid at støyen vil bli hørbar i et stort område og således påvirke friluftsverdiene negativt. Fravær av støy er en vesentlig verdi for folk som går tur i naturen, jf. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) og Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv -Natur som kilde til helse og livskvalitet. Vi mener også det er mangler planprogram. Dette er knyttet ved foreslått detaljregulering, som ikke følger opp vedtatt til avrenning og landskap. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for masseuttak/pukkverk i området. I forbindelse med varslet oppstart av arbeid med detaljregulering av området hadde vi innspill til saken, i vårt brev datert I innspillet varslet vi om at vi kunne fremme innsigelse til et planforslag som det legges opp til her. Vi anbefalte også at planarbeidet ble stanset, slik at det ikke ble brukt ressurser på å fremme et så konfliktfullt planforslag. Saken har vært drøftet i regionalt planmøte Fylkesmannen er fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet, og skal se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen våre ansvarsområder blir fulgt opp i kommunale planer. Fylkesmannens hovedfokus i høringsprosessen er å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesserr i planleggingen. Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Vurdering Planforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel. Vi ser det som viktig at pukkverk og lignende tiltak håndteres på linje med andre inngrep og utbyggingsformål i fylket. Det bør således ikke være kurant å planlegge i strid med overordnet arealplan for å tilrettelegge for slike virksomheter. For å sikre en mest mulig bærekraftig arealforvaltning er det viktig at man planlegger langsiktig og med et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, herunder at man kan avveie alternativer opp mot hverandre. Planområdet ligger i en del av fylket hvor det i lang tid har vært arbeidet for å sikre natur- og friluftsinteressene. De større, høyereliggende utmarksområdene i indre, og særlig i østre deler av fylket, fra Kornsjø i sør og videre nordover gjennom Ankerfjella, Vestfjella, Trømborgfjella og Rødenesfjella, er sentrale i denne sammenheng. I Østfold kalles disse utmarkene ofte for «fjellaområdene». Dette er fylkets relative «villmarksnatur». På fylkesnivået har det fra lang tid tilbake vært en gjennomgående målsetting å unngå oppsplitting og tyngre tekniske inngrep i disse områdene. Dette er gjentatte ganger klart kommet til uttrykk blant annet ved Fylkesmannens uttalelser til kommuneplanene i de aktuelle kommunene (Halden, Aremark, Rakkestad, Marker, Eidsberg, Trøgstad og Rømskog). Det regionale fokuset på å bevare kvalitetene for natur og friluftsliv er videreført frem til i dag, jf. Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 og den regionale planen Vindkraft i Østfold. Også mange av kommuneplanene vektlegger disse forholdene og gir arealene beskyttelse mot tekniske inngrep utover stedbunden næring, noe også kommuneplanens arealdel i Rakkestad illustrerer. Allerede i 1967 gjorde fylkestinget følgende vedtak: «Utbyggingsavdelingen anmodes om å utarbeide forslag til plan over friluftsområder som reserveres». En samlet plan for Østfold fylke ble behandlet av fylkesfriluftsnemnda i Friluftsplanen for Østfold ga en oversikt over de naturressurser i fylket som har interesse for friluftsliv, naturvern og turisme. En kategori i planen er «Primærområder for friluftsliv lokalisert til skog». Det heter i planen at «disse områdene er med på å danne hovedstrukturen for friluftsplanen for Østfold og bør være frie for store tekniske anlegg, hyttebygging og andre større inngrep.» Dette omfatter bl.a. skog- og fjellstrekningene i Halden, Aremark, Rakkestad, Marker, Eidsberg og Trøgstad kommuner og at «det er det eneste større sammenhengende naturområde med preg av villmark i Østfold». Videre at «Området egner seg godt til lengre flerdagsturer sommer og vinter». I Fylkesmannen i Østfolds rapport 1 fra 1993 Østfoldlandskap av regional betydning er også fjellaområdene omtalt. Landskapstypen omfatter høyereliggende, lavproduktive barskogområder med en mosaikk av sjøer, tjern og myrer. Mange av fjellaområdene er viktige tur- og utfartsområder. De utgjør fylkets relative «villmarkspotensiale», og har naturkvaliteter av regional betydning. Stikkord er stillhet, uberørthet, gammel barskog og sårbart fugleliv. Det heter videre at «I fjellaområdene vil miljøvernavdelingen generelt motsette seg alle inngrep som kan utradere naturkvalitetene og ødelegge mulighetene for uforstyrret naturopplevelse. Dette gjelder i første rekke ekskluderende anlegg/virksomheter som flyplasser, skyte- og motorbaner, pukkverk, fyllplasser, trafikkårer og andre utbyggingsformål. Det bør heller ikke tillates en gradvis utarming i form av nye kraftlinjer og ytterligere hyttebygging». Planområdet ligger også nær (ca. 2 km) Linnekleppen, som er et svært populært og regionalt viktig turmål. Å legge til rette for en støyende virksomhet som et pukkverk som kan påvirke dette området mener vi er strategisk feil og i konflikt med vesentlige regionale hensyn.

3 Regjeringen har nylig fremlagt melding til Stortinget; Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet. I denne fremgår det at en god og helhetlig arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å ivareta arealer som er verdifulle for friluftsliv. Det fremgår også av nasjonale forventninger til kommunal planlegging, vedtatt , at kommunene skal identifisere viktige verdier av blant annet naturmangfold og friluftsliv, og ivareta disse i kommunale planer. Det fremgår også at samlede virkninger skal synliggjøres og tas hensyn til. Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det er for oss uklart hva som har skjedd av saksbehandling i området frem til i dag. Det fremgår av historikkoversikten i planprogrammet at det blant annet er gitt en tillatelse i 2012 som grunnlag for drift ut I og med at området i kommuneplanens arealdel er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) legger vi til grunn at tiltaket var avhengig av dispensasjon. Vi kan ikke se at en slik dispensasjonssøknad er sendt oss for uttalelse før vedtak er fattet. Vi viser i den forbindelse til vårt rundskriv hvor det blant annet fremgår at vi skal ha oversendt alle dispensasjonssøknader som berører områder avsatt til LNF-formål. Vi mener det er beklagelig at vårt innspill til planprogrammet om å redegjøre for alternative lokaliseringer ikke er innarbeidet i fastsatt planprogram. Reguleringsplanen er i strid med kommuneplanens arealdel og vi påpekte derfor i vårt innspill at vurderingene først måtte løftes til et «kommuneplannivå» og at det måtte redegjøres for hvilke negative og positive virkninger dette uttaksstedet har sammenlignet med andre alternativer. Da ville man fått et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere om dette området bør prioriteres videre eller ikke. Det er også viktig å se slike uttak i et regionalt perspektiv. Fylkeskommunen er i ferd med å utarbeide en fagrapport om råstoffuttak og masser, som vil bidra med en oversikt og legge grunnlag for en mer helhetlig plan for mineralforvaltningen. Dette er et viktig arbeid, slik at planleggingen kan optimaliseres og at man kan redusere konflikten med blant annet miljø- og friluftsinteresser. I kommuneplanens arealdel ble det lagt inn et nytt område til pukkverk (Stensrudåsen pukkverk), rett sør for Degernes. Dette er også forholdsvis nylig regulert. Det er også flere andre uttaksområder i kommunen. I Aremark kommune ligger Strømsmosen fjelltak, ca. 1 km fra kommunegrensa til Rakkestad. Den videre planleggingen bør ses i sammenheng med etablerte og allerede planavklarte uttaksområder og behovet for flere bør vurderes nærmere. Den type råstoff det her planlegges å ta ut har heller ikke en eksklusivitet som tilsier at det er spesielt vanskelig å finne mindre konfliktfulle uttaksområder. Detaljregulering skal fortrinnsvis brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og skal innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven Planlegging i strid med overordnet plan, som i dette tilfellet, kan blant annet medføre krav om konsekvensutredning, og er en mindre effektiv måte å drive arealplanlegging på. Vi påpekte allerede i vårt innspill at planarbeidet burde avsluttes for å ikke bruke ressurser på å fremme et så konfliktfullt planforslag. Vi mener deler av planprosessen virker uryddig, og da særlig håndteringen av planprogrammet. Det er vanskelig å se hvordan uttalelser til foreslått planprogram har påvirket hva som skal utredes og hvordan det skal utredes. Ved å sammenligne fastsatt planprogram med høringsforslaget ser vi at det etter høring er innarbeidet tekst som, etter vår mening, hører mer hjemme i en planbeskrivelse/konsekvensutredning. Det ser også ut til

4 at mye av utredningene er gjort før kommunestyret har fastsatt planprogrammet. Dette gir i så fall uheldige signaler om forståelsen av planprogrammets rolle i planprosessen. I forslaget til planprogram sto det under 6.8 at det ikke var behov for utredninger om friluftsliv. Vi påpekte i vårt innspill at «konsekvensene for friluftsliv må utredes, for eksempel etter metodikk fra DN-håndbok Friluftsliv i konsekvensutredninger og Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Det må utredes hvordan tiltaket vil påvirke de store sammenhengende skog- og fjellaområdene som i lang tid har vært prioritert med tanke på friluftsliv og naturopplevelse i Østfold. Konflikten med Linnekleppen og den symbolog turverdien dette området har for mange må også utredes.» I rapporten «vurdering av konsekvenser for friluftsliv» (sist revidert i januar 2015) fremgår det blant annet at «Vurderingen er utarbeidet med tanke på at den kan legges inn som et selvstendig punkt i en helhetlig konsekvensutredning etter metode beskrevet i planprogrammet». I planprogrammet fastsatt står det imidlertid ikke noe om metode, men snarere om hva som allerede er utført. Vi etterspør da hvilken metode som er brukt for å vurdere friluftsverdiene i området. I Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet er det gjengitt resultater fra en undersøkelse om viktige grunner til å «gå tur». De viser at i tillegg til trim og bedre fysisk form er det mange besvarelser som går i retning av ønske om stillhet, og å komme seg bort fra støy og mas. Dette samsvarer lite med vurderingene som er gjort i rapporten «vurdering av konsekvenser for friluftsliv» om at støyen har liten negativ konsekvens for friluftslivet. Mange av utmarksområdene i Østfold er støypåvirket som følge av ulike større tekniske inngrep og virksomheter. Større sammenhengende friluftsområder med fravær av støy vil trolig få en langt større verdi i fremtiden etter hvert som befolkningstettheten i Østfold og Osloregionen øker. Vi ser det derfor som viktig å hegne om de større sammenhengende skogområdene og de viktige utfartsområdene i fylket. I et slikt perspektiv er det aktuelle planforslaget uheldig. Som det fremgår av retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) er all hørbar støy i visse naturområder i utgangspunktet uønsket. Det fremgår videre at «kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder» «skal ha full verdi», jf. pkt. 2.3 Vi mener den «forenklede generelle støyvurderingen» ikke er tilfredsstillende for utredning av støy i en slik detaljregulering. Støyvurderingen synliggjør ikke hvor stort område som blir støyutsatt ved eventuell drift i planområdet, eller hva slags støynivå som boliger i området vil bli utsatt for. Vi mener man i slike saker også må beregne hvilke maksimale støynivåer områdene rundt blir utsatt for når det er drift i anlegget og ikke bare beregne gjennomsnittsstøy (L den). Det beskrives i rapporten at man må 2,4 km unna for å redusere lydnivået med 18 db i forhold til de beregnede verdiene i rapportens tabell 2, men at det også da kan være mulig å høre noe aktivitet fra uttaket. Linnekleppen ligger eksempelvis ca. 2 km fra planområdet. Dette viser at et slikt pukkverk vil kunne påvirke et stort område. Vi kan heller ikke se at foreslått tidsbegrensning fra april til august er avgjørende, da mye av friluftslivet drives utenom denne perioden, både vår, høst og vinter. Vi minner også om at kommunen og Fylkesmannen i Østfold allerede har mottatt klager fra beboere i området som har klaget på støy fra dette anlegget og som bor ca. 2 km fra uttaksområdet. Dette viser at støy kan være plagsomt, selv på lengre avstand.

5 Vi savner i utredningen, og i kommunens behandling, et mer langsiktig blikk på utviklingen og arealforvaltningen. Kommunen er som planmyndighet også forvalter av regionale interesser. Det benyttes i utredningen blant annet som argument at det finnes andre støykilder i området fra tidligere og at det dermed ikke får særlig konsekvenser for friluftslivet med et pukkverk i området. Av hensyn til friluftsliv og naturopplevelse er det viktig at ikke ytterligere støybelastning påføres området og slik forsterker en negativ påvirkning. På sikt bør det være et mål, om mulig å redusere samlet støybelastning på slike utmarksområder. I deler av konsekvensutredningen vurderes eksisterende situasjon med drift som i dag, til tross for at det under 0-alternativet innebærer at masseuttaket avsluttes og området istandsettes. Vi mener dette gir et feilaktig utgangspunkt dersom dette er brukt for å vurdere konsekvensene av planforslaget. Det beskrives at etterbruken skal være «byggetomt for driftsbygning tilknyttet eksisterende landbruksdrift på eiendommen Murtnes». Uttaksområdet er på 24 dekar. Vi antar det ikke er behov for en så stor byggetomt til driftsbygning på eiendommen. Vi er også bekymret for at dersom man nå legger til rette med regulering av dette uttak kan det bli vanskelig å begrense eventuelle senere ønsker om å utvide anlegget. Mangelfull oppfølging av fastsatt planprogram Konsekvensutredningen skal gjennomføres blant annet på bakgrunn av fastsatt planprogram. Det ser ut til at konsekvensutredningen ikke har fulgt opp kommunestyrets vedtatte planprogram. Vi kan ikke se at det i plandokumentene er dokumentert tiltakets visuelle konsekvenser, jf. planprogrammets punkt 5.2; «Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets visuelle konsekvenser i nærvirkning og fjernvirkning». For å dokumentere tiltaks visuelle virkning utarbeides det vanligvis fotomontasjer eller illustrasjoner som viser hvordan tiltaket vil se ut i landskapet. I vedtatt planprogram fremgår det under punkt 5.6 Avrenning/grunnvann at konsekvenser for grunnvann skal vurderes, at det er behov for å avdekke sannsynlighet/risiko for påvirkning fra uttaksområdet til resipient, at avbøtende tiltak skal drøftes og at behov for sedimentasjonsdam skal utredes. Vi kan ikke se at konsekvensutredningen besvarer dette punktet. Vi savner også en redegjørelse for eventuelle bekker og grøfter som drenerer vannet i området, jf. vårt innspill Det er viktig at hydrologien i området kartlegges og at man finner ut hvor mye vann som vil renne gjennom uttaksområdet, at man vurderer løsninger for avrenningen og hvilken konsekvens det får for resipient. I foreslått detaljregulering er dette ikke besvart, men utsatt til senere vurderinger. Vi vil avslutnings bemerke at vi ikke fikk informasjon om fastsatt planprogram, da dette ble vedtatt av kommunestyret. Vi ser av dokumentene i saken at planprogrammet ble fastsatt I tidligere forskrift om konsekvensutredninger fremgår det at de som har uttalt seg til planprogrammet skal få tilsendt kopi av fastsatt planprogram, jf. daværende forskrift om konsekvensutredninger 7. I den nye forskriften (fra ) fremgår det at de som har uttalt seg skal gjøres kjent med fastsatt planprogram, jf. forskrift om konsekvensutredning av planer 6. Hensyn til lokaldemokratiet Regjeringen har signalisert sterkere vektlegging av det lokale selvstyret. Det er også fremhevet at viktige interesser skal komme frem så tidlig som mulig med tidlig medvirkning. Vi påpekte allerede i vårt innspill konfliktnivået i saken og anbefalte at

6 planprosessen ble stanset. Vi har også signalisert dette gjennom regionalt planmøte Vi har således gjennom tidlig medvirkning gitt uttrykk for konfliktnivået i saken. Vi ser det som viktig å ivareta regionalt verdifulle friluftsområder og utfartspunkter. Dette er et område som har en bruk og verdi for langt flere enn kommunens innbyggere. Planforslaget er heller ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel. Med hilsen Karsten Butenschøn e.f. miljøverndirektør Carl Henrik Jensen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Østfold fylkeskommune Statens vegvesen Region Øst e-post e-post