Rakkestad kommune - foreslått områderegulering for Rakkestad sentrum og områderegulering for Bergenhus Høring/offentlig ettersyn Innsigelse

Transkript

1 Rakkestad kommune, Teknisk, miljø og landbruk Postboks RAKKESTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 11/ Vår ref.: 2011/ CHJ Vår dato: Rakkestad kommune - foreslått områderegulering for Rakkestad sentrum og områderegulering for Bergenhus Høring/offentlig ettersyn Innsigelse Vi viser til deres brev datert vedrørende utlegging av forslag til områderegulering for Rakkestad sentrum og områderegulering for Bergenhus til offentlig ettersyn. Disse har felles planbeskrivelse og planprogram. Vi skriver derfor en uttalelse til disse to planene. Vi viser også til e-post hvor vår anmodning om utsatt høringsfrist til imøtekommes. Formålet med områderegulering for Rakkestad sentrum er å skape et livligere og triveligere sentrum i samsvar med nasjonale føringer for god areal- og transportplanlegging. Bokvalitet, trafikksikkerhet og godt utemiljø har stått sentralt i arbeidet. Formålet med områderegulering Bergenhus er å legge til rette for en god framtidig trafikkavvikling i Bergenhuskrysset samt å videreutvikle næringsområdene i Bergenhus i samsvar med ønsket sentrumsutvikling. I forbindelse med høring av forslag til planprogram hadde vi innspill til dette i vårt brev datert Vi har også hatt innspill til tidligere varslet oppstart av arbeid med områderegulering for Bergenhus i vårt brev datert Vår primære oppgave i denne sammenheng er å se til at den nasjonale areal- og miljøpolitikken gjøres kjent og blir ivaretatt i den lokale planleggingen. Vurdering Vi vil innledningsvis bemerke at vi mener alle relevante plandokumenter bør oversendes høringsinstansene når reguleringsplanene sendes til uttalelse. Som et minimum bør de kunne lastes ned ved kunngjøring av planforslaget på kommunens nettside. Planbeskrivelsen viser til 9 vedlegg som ikke er oversendt eller tilgjengelig i kunngjøringen på kommunens nettside. Noen av disse har vi fått oversendt tidligere gjennom vår deltakelse i referansegruppa, men de bør være lett tilgjengelig for alle. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 2 Vi fikk heller ikke oversendt vedtatt planprogram da dette ble vedtatt og har heller ikke kunnet finne dette kunngjort på kommunens nettside. Dette har vi imidlertid fått oversendt etter forespørsel Vi har, som en del av planprosessen, deltatt i Referansegruppe offentlige etater og planene har vært presentert og diskutert i regionalt planmøte. Begrensning av handelsvirksomhet og støybestemmelsene har vært blant temaene som ble diskutert i regionalt planmøte, jf. referat fra møtet. Kommunene har som planmyndighet også ansvaret for å ivareta samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen har et generelt ansvar på samfunnssikkerhetsområdet og arbeider for at kommunene følger opp samfunnssikkerhet i planleggingen. Fylkesmannen er gitt innsigelsesmyndighet for å sikre dette. Vi savner en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for de to planene som er lagt ut til offentlig ettersyn. Det er et lovkrav at det skal gjennomføres en ROS-analyse i alle reguleringsplaner for utbygging. Der dette mangler er det grunnlag for innsigelse, jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse. Vi ser det som positivt at kommunen så tydelig signaliserer at det skal satses på sentrumsområdet i kommunen. Dette er i samsvar med nasjonale føringer for lokal planlegging. Det er imidlertid viktig at dette følges opp med juridiske virkemidler og at det sikres tilstrekkelig kvalitet i fortettingen av sentrum. Reguleringsplanene er på enkelte tema svært omfattende, grundig beskrevet og regulert, mens andre tema er vagt beskrevet og regulert. Det burde i planbeskrivelsen ha vært en systematisk gjennomgang av virkningene av planene, for eksempel systematisert etter planformål. Etter å ha gjennomgått planforslagene mener vi det bør vurderes om det bør stilles krav om detaljregulering i flere områder før ytterligere utbygging tillates. Det kan være komplisert å planlegge slike områder, og det er mange hensyn som skal vurderes og ivaretas. Ofte mangler man i denne fasen også kunnskap som bør gi føringer for et byggeprosjekt. Det kan være utfordrende å finne gode løsninger for alle disse hensynene i en overordnet plan. Når det ikke stilles krav om detaljregulering uteblir også medvirkningsprosessene i de fremtidige utbyggingsprosjektene. En detaljregulering som følger opp føringene i en områderegulering bør kunne behandles forholdsvis effektivt og kan også behandles parallelt med byggesaken, jf. plan- og bygningsloven Sentrumsplanen åpner blant annet for en forholdsvis omfattende boligbygging, men sikrer etter vår mening ikke gode bokvaliteter. Det er heller ikke mye fokus på dette i planbeskrivelsen. Vi mener dette er særlig utfordrende i områdene som foreslås regulert til bolig/forretning(/kontor) og sentrumsformål, da det er i disse områdene utnyttelsesgraden er høyest. Det er et nasjonalt mål at støyplagen skal reduseres med 10 % innen 2020 sammenlignet med Forebygging gjennom riktig arealbruk er sannsynligvis det mest kostnadseffektive tiltaket for å hindre støyplager. Opplevelsen av å bli forstyrret under hvile og avkobling bidrar til mistrivsel og redusert velvære, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy. Det er viktig forebyggende folkehelsearbeid å planlegge for gode bomiljøer. Reguleringsbestemmelse i sentrumsplanen og i Bergenhusplanen er veldig uklar. T-1442/2012 er en retningslinje for støy i arealplanlegging, og egner seg ikke som en generell reguleringsbestemmelse for byggesaker. Den inneholder også retningslinjer for

3 3 avvik. Med de foreslåtte reguleringsbestemmelsene kan det bli vanskelig å oppnå et juridisk grunnlag for å ivareta intensjonen med bestemmelsene. Planlegging av støyfølsom bebyggelse langs de mest trafikkerte veiene er ikke tilfredsstillende ivaretatt i reguleringsplanene. Det er trolig behov for et bedre beslutningsgrunnlag, med støyutredninger, før man vedtar planene. Det er gjort noen støyberegninger i vurderingen av omdirigering av tungtrafikken i sentrum og denne viser at fasadene langs Storgata vil ha støy over L den 65 db (rød støysone) med dagens trafikksituasjon. Slike områder er i følge den nasjonale retningslinjen ikke egnet til støyfølsomme bruksformål. Det kan vurderes avvik fra grenseverdiene, men det må da som et minimum stilles konkrete krav til bebyggelsen. Dersom det skal lages områdereguleringer hvor man kan tillate boligbygging uten detaljregulering er det viktig at områdereguleringen har bestemmelser som sikrer bokvalitet. Det må lages bestemmelser som sikrer akseptable støyforhold for boenhetene i de støyutsatte områdene. Dette kan for eksempel være krav til støyskjerming av uteplasser, krav om at alle boenheter skal ha en stille side og at rom med støyfølsomme bruksformål skal ha vindu mot stille side, jf. T-1442/2012. Vi kan heller ikke se at det er stilt krav om minimumsareal til uteopphold pr. boenhet i disse områdene. Det er viktig for kvaliteten av boligutbyggingen at det stilles krav til utearealer. Vi minner også om rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen og rundskriv T-2/08. Vi mener en vesentlig del av utearealet bør være på bakkenivå. Vi mener balkonger, takterrasser osv. bør være et supplement, og ikke en erstatning for utearealer på bakkenivå. For sentrumsområdet er det i følge planbeskrivelsen regulert inn 679 parkeringsplasser i tillegg til egendekning på egen grunn for en del eiendommer. Samlet sett er det store arealer som planlegges benyttet til parkeringformål. Vi finner det betenkelig at så store arealer beliggende sentralt i sentrum reguleres til parkeringformål. Det bør vurderes om en større andel av parkeringsdekningen, dersom den skal opprettholdes så høy som foreslått, i stedet kan legges til parkeringshus eller parkeringskjellere. Arealene i sentrum bør benyttes til andre samfunnsnyttige formål som bebyggelse, park, lekeplass eller lignende. Når det gjelder fremtidig utvikling av forretningsvirksomhet i Bergenhusområdet ser vi det som viktig at intensjonene om å styrke sentrum følges opp i denne reguleringsplanen. Det er også viktig å følge opp de nasjonale og regionale føringene for handelsvirksomhet. Ut fra plandokumentene er det vanskelig å vurdere om det legges til rette for noen særlig utvidelse av eksisterende forretninger i områdene F1-2. Det burde vært tydeliggjort hva slags virkninger planforslaget vil ha for forretningsvirksomhet i dette området. I regulert område for næringsbebyggelse (N1-9) i Bergenhusområdet er det i bestemmelsene åpnet for plasskrevende virksomhet som bil-/landbruksmaskinsalg og byggevaresalg. I tillegg åpnes det for mindre utsalg i tilknytning til verksted/lett produksjon. Det er ikke angitt noen maksimalgrense for eventuelle forretninger, verken hver for seg eller samlet. Bergenhusområdet har allerede flere forretninger og overstiger trolig 3000 m 2 i dag. Vi mener en åpning for etablering av ytterligere forretninger med plasskrevende varer i dette området er i strid med rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre og fylkesplanens retningslinjer. Vi fremmer innsigelse til områderegulering for Bergenhusområdet for manglende bestemmelser om handelsvirksomhet. Vi mener det må redegjøres for hvor mye areal med forretninger som finnes i Bergenhusområdet i dag og deretter må det settes grenser for hvor mye forretningsareal som

4 4 tillates utvidet eller nyetablert. Med bakgrunn i nasjonale og regionale føringer mener vi det ikke bør åpnes for særlig mer forretningsareal i dette området. Område N1 i Rakkestad sentrum er et forholdsvis stort område og foreslås regulert til næring. Det er imidlertid i bestemmelsene også åpnet for handel med plasskrevende varegrupper, mens det er forbudt med kjøpesenter. Dette kan gi motstridende signaler til detaljreguleringen det er stilt krav om. Det bør avklares hvor stor andel av dette området som kan benyttes til handelsvirksomhet med plasskrevende varer. I denne vurderingen bør det gjøres en vurdering av resterende del av sentrumsområdet. Større handelsvirksomheter kan i vesentlig grad påvirke sentrumsutviklingen. Vi vil også påpeke at reguleringsformålet næringsbebyggelse skal omfatte industri-, håndtverks- og lagervirksomhet m.m. Forretning hører ikke hjemme under formålet næringsbebyggelse og forretninger skal reguleres til eget formål. Det ser for øvrig ut til at det er valgt feil farge i plankartet på disse områdene i planen for Bergenhusområdet, jf. nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. I planbeskrivelsen nevnes flere større trær som viktige innslag i Rakkestad sentrum for blant annet landskap, lokalklima og biologisk mangfold. Det beskrives noen flotte eiketrær i sentrum. Vi er usikre på om disse er av en slik størrelse at de omfattes av Forskrift 13. mai 2011 om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Hule eiker er i denne forskriften utpekt som utvalgt naturtype. Den utvalgte naturtypen gjelder eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Dersom det finnes eik av denne størrelsen i planområdet skal det tas særskilt hensyn til disse i planleggingen. Slike eiker må vurderes beskyttet gjennom reguleringsplanen(e), jf. naturmangfoldloven 53 annet ledd. Dersom planen ikke tar stilling til dette trer kravet inn på byggesaksnivå, jf. byggteknisk forskrift 9-4 og byggesaksforskriften 1-4, 5-4 h) og 6-5. Det bør tilstrebes en avklaring av dette på reguleringsplannivå. Reguleringsbestemmelsene om byggehøyder bør kvalitetssikres, jf. veileder Grad av utnytting. Høyder bør styres med gesims-/mønehøyder, bruksareal osv., ikke etasjeantall. Tilsvarende gjelder beregning av % BYA uten markparkering, jf. bestemmelse (Bergenhus). Areal til parkeringsplasser skal være med i % BYA. Intensjonen med bestemmelsen må løses på en annen måte. Konklusjon Vi fremmer innsigelse til foreslått områderegulering for Rakkestad sentrum og områderegulering for Bergenhus på grunn av manglende risiko- og sårbarhetsanalyse. Vi fremmer også innsigelse til foreslått områderegulering for Bergenhus på grunn av manglende begrensning av fremtidig handelsvirksomhet, da dette er i strid med rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre og Fylkesplan for Østfold. Vi vil videre sterkt anbefale at planene gjennomgås for å sikre bedre støyforhold og utearealer for nye boliger. Forholdet til utvalgte naturtyper (hule eiker) bør avklares. De resterende forhold vi har påpekt i vår vurdering er å anse som faglige råd. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Kjersti Gram Andersen e.f. Espen Pålsrud miljøverndirektør fylkesberedskapssjef

5 5 Saksbehandler: Carl Henrik Jensen Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg