Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om boligbygging ved Nenset, Skien. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Transkript

1 Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om boligbygging ved Nenset, Skien Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Stina Lindland Østevik, kartlagt naturtyper innenfor et planområde ved Nenset, langs vestsiden av Skienselva i Skien kommune. Arbeidet er bestilt i forbindelse med reguleringsplan i området Det ble under feltarbeidet avgrenset en gammel boreal løvskog som ny naturtype. Rapporten beskriver naturtypen, samt beskriver trusler og avbøtende tiltak ved utbygging. Nøkkelord Skien Naturtyper Trusler Avbøtende tiltak BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om boligbygging ved Nenset, Skien Forfattere Sigve Reiso Dato 15. juni 2014 Antall sider 8 sider Refereres som Reiso, S Kartlegging av naturtyper i forbindelse med planer om boligbygging ved Nenset, Skien. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Feste Grenland AS Omslag Frodig alm-oreskog Foto: Sigve Reiso. fra Nenset. Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Stina Lindland Østevik, kartlagt naturtyper innenfor et planområde ved Nenset, langs vestsiden av Skienselva i Skien kommune. Fokus har vært skogen i leirskråningen mot elva. Arbeidet er bestilt i forbindelse med reguleringsplan i området (fig 1). Planområdet er ca. 18,5 daa og omfa tter eiendommen 221/1076 som ønskes utviklet til boligområde. Planområdet omfatter i tillegg eiendommene 221/8, 221/334, 221/924 og 221/428. Figur 1: Kart og ortofoto med inntegne t planområde, areal med spesiell fokus i kartleggingen er skravert grønt. Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). For naturtyper der nye faktaark er produsert i forbindelse med revisjon av håndboka, er disse tatt i bruk ved klassifisering og verdisetting av kartlagte naturtyper (Miljødirektoratet 2014 in prep.) Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området. Hele planområdet ble undersø kt, med spesiell fokus på leirskråningen mot elva. Feltarbeid ble gjennomført 14. mai 2014, og det ble brukt ca. ett halvt dagsverk

4 til felt og reise. Tidspunktet for registrering var noe tidlig for å fange opp en stor bredde av karplanter og ettårige sopp, men tilstrekkelig for å dokumentere forskjellige vegetasjonstyper. Konsekvensvurdering inngår ikke i oppdraget, men det blir likevel sagt noe om konsekvenser som grunnlag for å vurder e avbøtende tiltak. Disse vurderingene bygger på erfaringer fra bruk av Vegvesenets håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Generell områdebeskrivelse Hoveddelen av planområdet omfatter bebygd areal eller landbruksareal. Areal med interesse i denne kartleggingen er skogen i skrenten ned mot elva. Se naturtypebeskrivelse under for nærmere informasjon. Naturtyper og naturverdier Det er ikke registrert MIS eller naturtypel okaliteter i området tidligere, trolig som følge av at det ikke er undersøkt. En større naturtype av typen gråor-heggeskog er registrert rett sør for lokaliteten i tils varende brattskrent (Reiso m. fl. 2011). Det er i forbindelse med feltarbeidet avgr enset en naturtypelokalitet, se figur 2, samt fullstendig naturtyp ebeskrivelse nedenfor. Figur 2: Kart som viser avgrenset naturtype (rødt).

5 Nenset NØ Rik boreal løvskog (rik løvskog i lisider) og gammel boreal løvskog (gammel gråorheggeskog), viktig B, areal 4 daa. Innledning Naturtypen er kartlagt av BioFokus ved Sigve Reiso 14. mai 2014, i forbindelse med planer om boligbygging i området. Beliggenhet og naturgrunnlag Avgrenset naturtype ligger langs Skienselvas vestside, ca 5 km sør for Skien sentrum. Tykke marine avsetninger ligge r i lisiden, bergrunnen er skifer og kalkstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Naturtypen er satt til rik boreal løvsko g og gammel boreal løvskog, men ligger tett opp til rik edelløvskog. Gråor-heggeskog med overganger mot alm-oreskog er beste vegetasjonstypebeskrivelse. Gammel gråorskog dominerer arealet, det er også innslag av alm på rygger og en del selje og bjørk, samt enkelte osp og gran i nord. Hegg er vanlig i undersjiktet, samt noe rogn og oppslag av ask. Av busker finnes berberis, rødhyll og alperips. I feltsjiktet står bl.a. kratthumleblom, teiebær, hvitveis, ormetelg og stornesle. Skogen er godt sjiktet og fleraldret, jevnt over middelaldrende, men med innslag av flere gamle og grove trær, spesielt av gråor. Flere gråor ligger på rundt 30 cm i diameter. Det ble også observert en innhul gråor på hele 50 cm i diameter, noe som er svært grovt til gråor å være. I tillegg finnes hegg på 20 cm i diameter. Alm finnes mest som ungskog, med enkelte stammer opp mot 30 cm. Både liggende og stående død ved finnes rikelig i nedre partier, spesielt langs små søkk. Hovedsakelig av gråor, men også en del av selje og hegg. Stående død ved ble sett av selje og bjørk også. En bjørkegadd ble målt til 50 cm i diameter. Det er også stedvis gått ut små ras i lisden. Artsmangfold Ingen spesielt kravfulle arter ble notert, men lokaliteten har uten tvil viktig funksjon for vilt, spesielt spurvefugl og spetter (særlig sett i sammenheng med kantsonene ellers langs Skienselva). Det er bl.a. kjent at dvergspett bruker skogene langs Skienselva (Rune Solvang NOF pers. medd) Bevergnag ble observert sammen med mye rådyrtråkk. Også potensial for krevende insekter og sopp, knyttet til den døde veden i området. Bruk, tilstand og påvirkning Trolig tidligere beitehage som har grodd igjen. En del fyllinger/ryddeavfall i overkant og stedvis mye søppel som bør ryddes. Ryddeavfall kan spre inn fremmede arter. Verdivurdering Eldre velutviklet gråor-heggeskog med innslag av alm og en del død ved av

6 grove dimensjoner. Lite areal og noe negativt preget av søppel og fyllinger. I henhold til faktaark for registrerte naturtyper scorer lokaliteten lavt på areal og lavt/middels på artsmangfold (potensial trekker noe opp), middels på gammelskogselementer og habitat-kvalitet og med det vurdert til en svak B verdi der de velutviklede dødvedelementene og potensialet for artsmangfold av f. eks insekter trekker opp. Skjøtsel og hensyn Fri utvikling. Her bør direkte inngrep som hogst, fyllinger, dumping av hageavfall og søppel unngås for å ivareta og videreutvikle lokaliteten.

7 Figur 4: Miljøbilder fra skogen. Foto: Sigve Reiso. Konsekvenser og avbøtende tiltak Fremtidig ivaretagelse av avgrenset naturtype er avhengig av at skogen får utvikle seg videre, bli gammel og få produsere død ved. Det er planlagt tursti i området. Det anbefales at denne legges i overkant av avgrenset naturtype, dvs. på kanten før hellingen og den eldre skogen starter. Adgang ned til elva/brygge bør skje der skogen er yngre lenger nord. Ungt kratt kan ryddes de første meterne langs sti i kantsonen til naturtypen øverst, men alle eldre trær bør få stå også her. Det bør også gjøres en jobb med å fjerne søppel, gamle fyllinger o.l. Dette kan også ha en preventiv effekt i forhold til ny forsøpling. Det er ofte lavere terskel for å dumpe hageavfall og søppel der det er søppel fra før. Det bør vurderes å sette opp et skilt ang dette. Rydding av turtrase nede i skogen er ikke å anbefale da arealet er bratt med stedvise leirras, i tillegg vil en slik sti kreve rydding av skog (mange trær som vokser liggende i undersjiktet og en del død ved på bakken). Med et allerede marginalt areal på 4 daa, vil enhver hogst eller rydding være negativ. Utfordringen på sikt ved at det bygges boliger rett ved naturtypen, er å forhindre sol/utsiktshogster, og ytterligere forsøp ling og dumping av hageavfall/fyllmasse (med påfølgende spredning av fremmede arter). Dette bør få spesielt fokus i forbindelse med utbyggingsplanen, slik at både utbyggere og boligkjøpere er kjent med problemstillingen på forhånd.

8 Figur 5: Grov innhul gråor fra naturt ypelokaliteten. Foto: Sigve Reiso. Konklusjon Undersøkelsesområdet ved Nenset innehar en viktig naturtype. Utbyggingsplanene slik de foreligger, ha r ingen direkte planlagte inngrep i naturtypen. Det er riktignok vurdert en tursti i området, denne bør legges utenfor avgrenset naturtype. Av indirekte trusler ved boligbygging er det først og fremst sol/utsiktshogster, og ytte rligere forsøpling og dumping av hageavfall/fyllmasse (med påfølgende spredning av fremmede arter) som kan være et problem. Dette bør det informeres om i planprosessen og evt. skiltes for å hindre dumping av hageavfall/forsøpling. Referanser Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Miljødirektoratet 2014 in prep. Faktaark for naturtyper ifb. revisjon av DNhåndbok 13. Reiso, S., Olsen, K.M. og Olberg, S Naturtypekartlegging i Skien BioFokus-rapport ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning.

9 ISSN ISBN BioFokus-notat